Når barnet blir hobbyen

[AnonymBruker]

Jeg ser rundt meg at hos veldig mange venninner og bekjente blir baby og barn en hobby. Da tenker jeg på disse som er helfrelst på tøybleier, bæresjal osv osv, og bruker mye tid på diverse forum, fbgrupper og mammagrupper og diskuterer, kjøper, selger og skal prøve alle typene. For meg som står utenfor virker det nesten som en mani, der man må prøve alt, og klarer ikke slå seg til ro med noe. Ser litt det samme med de som har barnevogndilla, man skal gjerne ha en sju-åtte ulike modeller før ungen klarer å gå tur selv. 

Det jeg lurer på er hvordan dette går når ungen blir eldre? Så akkurat en som var lei seg fordi ungen på nesten fire år ikke ville bruke sjal lenger. Det samme gjelder også for de som har dilla på barnevogner, ungen får jo nesten ikke lov å gå selv. Andre som har observert det samme? Gikk det over? Eller blir barna deres store babyer fordi mamma har baby som hobby?

Anonymkode: 4ce2e...1df

[Lou Salome]

Jeg tror det bare fortsetter. Det er utrolig mye å ta tak i for dem som gidder og interesserer seg for slik: Innredning av barnerom og de riktige lekene og stolene. Barnas klær er et uuttømmelig interessefelt, de trenger andre sko og ulltøy og ikke minst hva er den beste solkremen? Og utedresser, senere sportsutstyr, sykler. Mat: der kan man holde på i årevis. Hva i matpakken, og økologisk, sunt, hjemmelaget, gluten- karbo- laktose- eller tilsetningsstoff-fritt. Barnehagens tilbud og opplegg og pedagogikk (og mat og soverutiner). Skolens. Barnas sosiale liv. Fritidsaktiviteter. FAU, og skolens opplegg rundt tøy i garderoben, matservering på SFO, bursdagsfeiringer og vennskapsgrupper, det er nok å ta tak i.
I grunnen bra at det finnes slike folk, hvem skulle ellers sittet i FAU eller korpsstyret?