Når noen i familien ligger for døden, og jeg er alene med barn

[AnonymBruker]

Min mor er veldig syk, og vi vet at det ikke er så lenge igjen. Jeg bor i en by uten annen familie med barn i barneskolen. Jeg vet jeg kan bli ringt når som helst på døgnet om det nærmer seg. Hvordan løse dette praktisk? Tar jeg barnet fri fra skole og sender til besteforeldre i en annen by? Jeg vet ikke om jeg får barnevakt hit, eller om barnet i det hele tatt klarer å fungere på skolen da. Jeg vet at det kan ta noen dager når det først nærmer seg. 

Dette er veldig vondt og jeg sliter veldig med hele situasjonen, min mor er langt unna pensjonsalder og har svært langtkommen kreft. Ingen forventet død av alderdom. Skulle hatt minst 20-30 år til med henne..  Jeg forsøker å forberede praktiske ting best mulig, men akkurat dette vet jeg ikke helt hvordan jeg best løser. Det kan jo skje fort, det kan jo hende hun bare ikke våkner en dag, det kan hende hun havner i koma. Jeg vil gjerne være der for min mor, men hvordan skal jeg samtidig ta vare på barn? (En time reisevei til der mor ligger) 

Far til barnet jobber fullt, så jeg kan ikke be han komme hit. Vet heller ikke hvordan barnet vil takle dette, sliter allerede på skolen som følge av mange bekymringer og meg som har vært ganske ute av meg den siste tiden. 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[AnonymBruker]

Anbefaler at du tar kontakt med barnevernet dersom barnet ikke har vennereller andre  det kan være hos noen døgn i terminalfasen. Har du pratet med lærer elller skolehelsesøster for å prøve å finne løsninger der? 

De fleste kreftpasienter sovner bare gradvis mer og mer inn, uten at vi kan forutsi at dette blir forløpet i din situasjon. 

Anonymkode: 04dbb...f68

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med foreldrene til en av barnets beste venner, om du stoler på noen av dem? Kanskje de hadde hatt anledning til å ha barnet noen dager om du må reise? 

Anonymkode: be294...95c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler at du tar kontakt med barnevernet dersom barnet ikke har vennereller andre  det kan være hos noen døgn i terminalfasen. Har du pratet med lærer elller skolehelsesøster for å prøve å finne løsninger der? 

De fleste kreftpasienter sovner bare gradvis mer og mer inn, uten at vi kan forutsi at dette blir forløpet i din situasjon. 

Anonymkode: 04dbb...f68

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke med foreldrene til en av barnets beste venner, om du stoler på noen av dem? Kanskje de hadde hatt anledning til å ha barnet noen dager om du må reise? 

Anonymkode: be294...95c

Takk for svar til dere begge. Svarer felles: Vi flyttet hit for få måneder siden nettopp for å komme nærmere i denne avsluttende fasen. Som vi trodde skulle gå over et par år. Så ble det en akutt forverring nå i sommer, som vi ikke var forberedt på. 

Barnet har slitt litt med å finne nye venner etter flytting, veldig forståelig siden det har skjedd svært mye på kort tid og ingenting har blitt som planlagt. Jeg skal kontakte lærer igjen i morgen, helsesøster kontaktet vi ganske snart etter skolestart, og hun har hatt jevnlige samtaler med barnet (da med vekt på flytting, og mistrivsel, ikke "krisen" familien er oppi mtp min mor, selv om helsesøster vet om det). 

Men mener dere det er forsvarlig/vanlig å sende barnet på skolen i denne tiden? Jeg vet ikke hva som er vanlig i slike situasjoner. Barnet er 12 år gammelt. 

Jeg føler selv at jeg ikke klarer å gi nok til barnet nå, verdens verste følelse. Men barnet er generelt litt nervøs/sjenert av seg og trives ikke med fremmede, er redd det blir verre å være hos noen h*n kjenner bare litt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med noe, føler jeg svikter både som mor, datter og søster nå (har søsken i tenårene)... 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[AnonymBruker]

Med "denne tiden" mener jeg altså når det nærmer seg, ikke nå når vi fortsatt venter på den forverringen. 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[AnonymBruker]

Det er definitivt rett å senfe barnet på skolen. De trenger normalitet. informer lærer om hva som skjer og hvordan hun har det. 

Ville sendt barnet til de andre besteforeldrene når du må dra til din mor. 

Anonymkode: e2c67...528

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er definitivt rett å senfe barnet på skolen. De trenger normalitet. informer lærer om hva som skjer og hvordan hun har det. 

Ville sendt barnet til de andre besteforeldrene når du må dra til din mor. 

Anonymkode: e2c67...528

Takk for svar! Barnet er på skolen som vanlig nå, jeg tenkte når jeg blir tilkalt, men da anbefaler du å sende til besteforeldre og dermed fri fra skolen? Jeg vet at besteforeldrene kan komme på noen timers varsel for å hente, og jeg har barnevakt klart om det skjer nattetid (venner vi har kjent i flere år), som kan være her til noen andre dukker opp. Føler litt på at jeg da overlater barnets sorg til besteforeldrene, men det er kanskje det beste for alle parter..? 

Hva om det tar mange dager? Får helt vondt av å snakke om sånne ting nå, men vet jo at det er lettere å slippe praktiske avgjørelser når det først skjer.. 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[Lou Salome]

Hvorfor kan ikke faren stille opp? Han må ta velferdspermisjon for å ta seg av eget barn. Eventuelt må barnet dra til far, og få permisjon fra skolen eller undervisning hos ham hvis det er snakk om mange dager. Bor far der dere bodde før? Da kan barnet sikkert gå i sin gamle klasse de dagene det gjelder hvis det er mange. Snakk med skolene og finn en ordning.

[Mousj]

Du må gjøre det som er mest praktisk for deg og barnet, og det høres ut som at besteforeldrene er den beste løsningen. Ikke tenk på at barnet får fraværsdager fra skolen. Skolen gir barnet fri, det er ikke noe problem i en slik situasjon, barnet er i trygge hender og du trenger å få lov til å være deg selv i den fryktelig triste fasen. Barn sørger på en annen måte enn voksne, og terminalfasen ved kreft er tøff for alle,og for besteforeldrene er det sikkert godt å kunne få være tilstede for barnebarnet.  Jeg føler virkelig med deg, og du virker som en god mor som vil ta hensyn til alle.

[Tatja]

Du må snakke med barnet ditt, hvis du ikke allerede har gjort det, så du er sikker på at hun skjønner hvor viktig det nå er for deg å bruke tid på moren din nå. Den tiden får du ikke igjen. Barnet vil forstå, og kan evt også si hva hun selv tenker og ønsker. Hun tåler å settes i annen rekke for en kort periode nå. Ikke bekymre deg for mye, barnet vil finne ro etter hvert, akk. nå er det moren din det gjelder. Får inntrykk av at barnet ikke er helt lite...

[AnonymBruker]

Prat med barnet ditt- når det er så stor som 12 år så fortjener det å bli forklart hva som nå skjer med bestemor- og eventuelt valget om å få være med på det som skal skje. Kanskje noen på sykehuset der din mor er kan være behjelpelig med det? Så allierer du deg med naboer/venner tilfelle akutt greie- og gi beskjed til far og besteforeldre at de må holde seg klare til å steppe inn.

For selv om det er din mor- så er det også ditt barns bestemor.. mine barn var med hele veien av eget ønske når vi var gjennom det samme med min far noen år tilbake.. de er veldig glad for at det den dag i dag.

Klemmer

Anonymkode: 169fc...f25

[AnonymBruker]

Hva ønsker barnet oppi dette? Barn har rett til å bli hørt når de er 12 år gsmle. 

Anonymkode: 04dbb...f68

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! 

3 timer siden, Lou Salome skrev:

Hvorfor kan ikke faren stille opp? Han må ta velferdspermisjon for å ta seg av eget barn. Eventuelt må barnet dra til far, og få permisjon fra skolen eller undervisning hos ham hvis det er snakk om mange dager. Bor far der dere bodde før? Da kan barnet sikkert gå i sin gamle klasse de dagene det gjelder hvis det er mange. Snakk med skolene og finn en ordning.

At far kan ta permisjon har jeg ikke tenkt over. Far bor ikke der vi bodde før nei, dessverre. Far bor der farmor og farfar holder til. Og jeg tror nok kanskje besteforeldrene er bedre å snakke med i en sånn situasjon enn far. Men hvis krise vet jeg at far kommer hit og blir et par dager om vi trenger det. 

3 timer siden, Mousj skrev:

Du må gjøre det som er mest praktisk for deg og barnet, og det høres ut som at besteforeldrene er den beste løsningen. Ikke tenk på at barnet får fraværsdager fra skolen. Skolen gir barnet fri, det er ikke noe problem i en slik situasjon, barnet er i trygge hender og du trenger å få lov til å være deg selv i den fryktelig triste fasen. Barn sørger på en annen måte enn voksne, og terminalfasen ved kreft er tøff for alle,og for besteforeldrene er det sikkert godt å kunne få være tilstede for barnebarnet.  Jeg føler virkelig med deg, og du virker som en god mor som vil ta hensyn til alle.

Tusen takk for fint svar! Jeg syns det er veldig vanskelig, det er jo en liten krise for hele familien dette her, og jeg føler ikke jeg strekker til på noe vis. 

2 timer siden, Tatja skrev:

Du må snakke med barnet ditt, hvis du ikke allerede har gjort det, så du er sikker på at hun skjønner hvor viktig det nå er for deg å bruke tid på moren din nå. Den tiden får du ikke igjen. Barnet vil forstå, og kan evt også si hva hun selv tenker og ønsker. Hun tåler å settes i annen rekke for en kort periode nå. Ikke bekymre deg for mye, barnet vil finne ro etter hvert, akk. nå er det moren din det gjelder. Får inntrykk av at barnet ikke er helt lite...

Barnet vet en del, men har selv ønsket å ikke få vite detaljer. Angående at jeg må bruke tid der kan jeg nok snakke mer om, tror jeg møter forståelse for det. Er bare så bekymret siden vi flyttet rett før, og at det skal få noen varige virkninger med manglende vennskap etc.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Prat med barnet ditt- når det er så stor som 12 år så fortjener det å bli forklart hva som nå skjer med bestemor- og eventuelt valget om å få være med på det som skal skje. Kanskje noen på sykehuset der din mor er kan være behjelpelig med det? Så allierer du deg med naboer/venner tilfelle akutt greie- og gi beskjed til far og besteforeldre at de må holde seg klare til å steppe inn.

For selv om det er din mor- så er det også ditt barns bestemor.. mine barn var med hele veien av eget ønske når vi var gjennom det samme med min far noen år tilbake.. de er veldig glad for at det den dag i dag.

Klemmer

Anonymkode: 169fc...f25

Barnet har selv sagt at det ikke vil ha detaljer og ikke vil høre når mormor har det vondt. Det er spredning til hjernen her, så min mor er ikke seg selv lenger, og det er ubehagelig for oss alle, og da spesielt barnet å oppleve mormor på denne måten. Aggresjon, personlighetsforandringer og humørsvingninger er noe også vi voksne synes er forferdelig vanskelig å takle. 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[tussi680]

Tror jeg ville sendt barna til besteforeldrene.

[Sulosi]

Jeg ville fått besteforeldrene til å komme hjem til dere. Da kan barnet gå på skolen og når det blir for mye kan besteforeldrene sende barnet til deg der du er en dag eller to. Kanskje barnet vil si farvel når sykdommen er kommet så langt at din mor begynner å sove og hun ikke oppfører seg så rart lengre. Om far vil ta permisjon er det og greitt. 

[AnonymBruker]

Ta med barnet. Forklar barnet situasjonen, hun er tross alt 12 år. Store muligheter for at hun vil sette stor pris, i ettertid, på at hun fikk være med å dele de siste timene med mormor.

Anonymkode: 5daf6...134

[LittleBabyBlue]

Snakk med far og besteforeldrene og overlat alt det praktiske til dem. De klarer fint å finne en løsning sammen, så kan du få fokusert på sorgen og eventuelt på den hjelpen dine søsken trenger. 

[Ulrikke]

Datteren min er snart 11, og jeg vet at hun hadde slitt med å bli "sendt vekk" i en tilsvarende situasjon. Men så leste jeg at hun hadde endret personlighet, og da er det klart at det stiller seg litt annerledes...

Da må du nesten snakke med henne og høre hvordan hun vil gjøre det. Finn ut først hva du ønsker, og så kan hun være med på å finne løsninger på hvordan dere skal løse det du skal.... Evt kan hun kanskje bli fraktet dit hvis mormor feks ligger i et slags koma og ikke kan vise den aggressive siden, for å ha fått lov til å være der? Datteren min takler ting mye bedre hvis hun får være med på alt som skjer, men de er selvfølgelig forskjellige!

Håper dere klarer å løse dette på en så ok måte som mulig! Det høres ikke noe greit ut i det hele tatt!

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta med barnet. Forklar barnet situasjonen, hun er tross alt 12 år. Store muligheter for at hun vil sette stor pris, i ettertid, på at hun fikk være med å dele de siste timene med mormor.

Anonymkode: 5daf6...134

Barnet har ikke ønsket å reise særlig på besøk etter det ble forverring, da hen synes det er ubehagelig å være i nærheten av mormor.. 

3 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Snakk med far og besteforeldrene og overlat alt det praktiske til dem. De klarer fint å finne en løsning sammen, så kan du få fokusert på sorgen og eventuelt på den hjelpen dine søsken trenger. 

Takk, det er det som frister mest, men så får jeg samtidig dårlig samvittighet for at jeg tenker slik. Synes det er vondt nok å se mor slik, bare det føles som altfor mye. 

2 timer siden, Ulrikke skrev:

Datteren min er snart 11, og jeg vet at hun hadde slitt med å bli "sendt vekk" i en tilsvarende situasjon. Men så leste jeg at hun hadde endret personlighet, og da er det klart at det stiller seg litt annerledes...

Da må du nesten snakke med henne og høre hvordan hun vil gjøre det. Finn ut først hva du ønsker, og så kan hun være med på å finne løsninger på hvordan dere skal løse det du skal.... Evt kan hun kanskje bli fraktet dit hvis mormor feks ligger i et slags koma og ikke kan vise den aggressive siden, for å ha fått lov til å være der? Datteren min takler ting mye bedre hvis hun får være med på alt som skjer, men de er selvfølgelig forskjellige!

Håper dere klarer å løse dette på en så ok måte som mulig! Det høres ikke noe greit ut i det hele tatt!

Ja, jeg har tenkt på det, at det evt blir ved koma. Barnet vil helst ikke snakke om sånne ting, og hver gang vi har hatt en samtale går det en dag eller to før humøret er noenlunde normalt igjen. Så jeg kvier meg for å ta opp ting, da jeg vet det går så veldig inn på barnet. 

 

Tusen takk igjen for svar alle sammen. Jeg tok også kontakt med kreftsykepleieren og spurte om råd idag, hun sa vel egentlig det samme som dere skriver og som jeg har tenkt, sørg for at noen kan komme på kort varsel og ta det derfra etter hvordan mors form er. 

Anonymkode: ca7c3...ee5

[Rotemor]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke med foreldrene til en av barnets beste venner, om du stoler på noen av dem? Kanskje de hadde hatt anledning til å ha barnet noen dager om du må reise? 

Anonymkode: be294...95c

Nettopp.

Man må bruke nettverket til seg selv og barna i sluke situasjoner. 

Man er helt nødt til å etablere egne nettverk! Livet består av mange ubehagelige overraskelser og vi må kunne ty til hverandre som medmennesker.