BekjentS barn autist?

[Fiorella]

Har stor mistanke om at noen vi kjenner godt har et autistisk barn.. barnet går i samme barnehage som mine, og vi er noe sammen på fritiden.. Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og har sett endel tegn. Barnet er nok innunder kategorien 'høytfungerende'. 

Men jeg klarer ikke å si det til foreldrene.. På en måte burde jeg si det så gutten kan få hjelp tidlig! men tenk om det bare er jeg som overanalyserer? flere enn meg har snakket om dette barnet uten at jeg har nevnt at det oppfører seg annerledes, men i bhg ser det ikke ut som de har kontaktet bup, da hadde jeg nok hørt det fra foreldrene ettersom vi snakker endel sammen om bhg og div. 

Foreldrene er veldig opptatt av sine jobber og sitt liv så han har mye Barnepass og har vært veldig mye syk, det er derfor han henger etter med språk og har så 'mye rart for seg' som de sier. . 

Lurer bare på hva jeg bør gjøre? føler meg skikkelig slem mot barnet som jo fortjener hjelp, men hvordan kan jeg hjelpe uten å være en frekk bedreviter ovenfor foreldrene?

[AnonymBruker]

Dersom du jobber med barn som har autisme vet du vel at det heter 'å ha autisme', ikke 'å være autist'?

Anonymkode: df2f9...32b

[Fiorella]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du jobber med barn som har autisme vet du vel at det heter 'å ha autisme', ikke 'å være autist'?

Anonymkode: df2f9...32b

Beklager

[AnonymBruker]

Jobber du med barn med autisme også?

Anonymkode: 20d9b...5ad

[AnonymBruker]

Det er jo ikke viktig å få hjelp tidlig.

La det gå sin gang.

Anonymkode: 970a9...e82

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber du med barn med autisme også?

Anonymkode: 20d9b...5ad

Mange som har psykisk utviklinghemming har også autisme, så man bør nok vite litt om autisme generelt for å jobbe med det.

Anonymkode: df2f9...32b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke viktig å få hjelp tidlig.

La det gå sin gang.

Anonymkode: 970a9...e82

Tenderer mot å være enig med deg. Litt mye styr å skulle påpeke alle potensielle diagnoser bare fordi man jobber med det.

Anonymkode: df2f9...32b

[Missy1]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke viktig å få hjelp tidlig.

La det gå sin gang.

Anonymkode: 970a9...e82

Bor du under en stein i skogen eller? 

Om et barn har autisme så er det EKSTREMT VIKTIG åfå hjelp tidlig. 

Min gutt fikk diagnosen da han var 2år og uten det arbeidet vi har gjort siden den tid så hadde han mest sannsynlig ikke hatt utvikling i det heletatt til nå. Han er nå 6år gammel med en kognitiv alder på ca 1,5år.  Den utviklingen han har hatt er takket være mye trening- ingenting er selvlært for han. Så du kan prøve å forestille deg hvor hans kognitive alder ville vært på skalaen om han ikke hadde fått hjelp tidlig. 

Du burde skamme deg for å komme med slike uttalelser. Om du ikke har kunnskap om autisme så la være å uttale deg. Sånne uttalelser kan  ødelegge fremtiden til folk. 

Til TS: har du prøvd å ta det opp veldig forsiktig? På en måte "hinte" til forskjelllene mellom barnet og andre på samme alder. Evt fortelle BHG om dine bekymringer (selvom de ikke kan diskutere andre barn med deg så kanskje de tar det til seg og gjør noe?)

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Missy1 skrev:

Bor du under en stein i skogen eller? 

Om et barn har autisme så er det EKSTREMT VIKTIG åfå hjelp tidlig. 

Min gutt fikk diagnosen da han var 2år og uten det arbeidet vi har gjort siden den tid så hadde han mest sannsynlig ikke hatt utvikling i det heletatt til nå. Han er nå 6år gammel med en kognitiv alder på ca 1,5år.  Den utviklingen han har hatt er takket være mye trening- ingenting er selvlært for han. Så du kan prøve å forestille deg hvor hans kognitive alder ville vært på skalaen om han ikke hadde fått hjelp tidlig. 

Du burde skamme deg for å komme med slike uttalelser. Om du ikke har kunnskap om autisme så la være å uttale deg. Sånne uttalelser kan  ødelegge fremtiden til folk. 

Til TS: har du prøvd å ta det opp veldig forsiktig? På en måte "hinte" til forskjelllene mellom barnet og andre på samme alder. Evt fortelle BHG om dine bekymringer (selvom de ikke kan diskutere andre barn med deg så kanskje de tar det til seg og gjør noe?)

 

Hvordan/når oppdaget dere at han hadde autistiske trekk? Stoppet utviklingen opp da han var halvannet år, eller var det andre tegn før det? Ellers helt enig, det er viktig å få hjelp tidlig!

Anonymkode: a6ed2...6b4

[Missy1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan/når oppdaget dere at han hadde autistiske trekk? Stoppet utviklingen opp da han var halvannet år, eller var det andre tegn før det? Ellers helt enig, det er viktig å få hjelp tidlig!

Anonymkode: a6ed2...6b4

Jeg har alltid følt at han var annerledes. Men trodde egentlig at jeg bare var hysterisk hønemor for det var sånn jeg følte andre så på meg. 

Som baby likte han ikke å bli bært og holdt. Ville helst ligge for seg selv. Når han var urolig hjalp det ikke å bysse og kose med han, men når jeg la han for seg selv så roet han seg. Dette har jeg ikke reagert på før i senere tid, for den gangen visste jeg ikke hva autisme var i det heletatt. 

Han var en veldig urolig baby. Han var mye syk og utilpass. Veldig urolig og veldig motorisk fra tidlig alder. Begynte å rulle rundt da han var 3-4mnd gammel (har ikke noe med autisme å gjøre det sikkert, men forklarer litt hvorfor jeg opplevde han som krevende. 

Da han var rundt 10mnd gammel følte jeg han var ekstremt krevende i forhold til andre babyer. Han begynte i BHG litt før han ble 1 år og den overgangen gikk veldig bra. Men det gikk bra fordi han ikke brydde seg om at vi gikk fra han. Han var fornøyd så lenge noen var der og gav han det han trengte. Ingen reagerte på dette (noe jeg syns er rart).

han begynte ikke å leke sånn som andre barn gjør. Han brydde seg ikke om andre barn eller voksne. Rettet ingen oppmerksomhet mot hva andre gjorde. Når vi var ute var han mest opptatt av å løpe avgårde og interessert i å ta på hjulene til parkerte biler. Inne lekte han ikke, men han likte å kaste kjele-lokk på gulvet og se de snurre, likte å se på vaskemaskinen sentrifugere også likte han å holde lekebiler oppned og snurre hjulene på de. 

Etterhvert gikk han over til å trille bilene på gulvet mens han lå flatt og så på hjulene. Altså han lå flatt på magen og trillet lekebil frem og tilbake mens han så på hjulene. 

Han hadde ingen utvikling utenom det motoriske. Begynte ikke å snakke eller gjøre forsøk på å snakke. Virket ikke som han forstod hvem vi (mamma og pappa) var og brydde seg ikke om kontakt med oss eller andre. Hvis han slo seg så søkte han ikke trøst og han hadde vanskelig for å ta imot trøst. 

Han har vært god grovmotorisk hele veien, men slitt finmotorisk. Når han skulle spise så plukket han bare opp brødbitene og klemte på de så maten tøyt ut mellom fingrene (tenker meg det var sensorisk stimuli for han) 

vi slet mye med at han "selvskadet", men på den tiden var det ganske mildt i forhold til hva det er nå. Han dunket hodet i gulv/vegg. 

Han slet med å sove- sov veldig urolig og skrek mye om nettene (1-2 ganger i timen gjennom hele natta)

Jeg følte noe var galt, men fikk bare beskjed om å ikke sammenligne. "Alle barn er forskjellige" ble jeg fortalt. 

Da han var 1,5år gammel hadde jeg en foreldresamtale i BHG der de forteller meg at de var såå bekymret for utviklingen hans. De mente han måtte bytte BHG for å få hjelp. Jeg fikk da vite at personalet hadde diskutert dette seg imellom bak min rygg i 4mnd før de nevnte noe for meg. 

Jeg leste om autisme etter dette møtet og kjente igjen veldig mye. Tok meg meg utskrifter om diagnosen til BHG og sa at jeg kjente han igjen i diagnosen men da mente de jeg var hysterisk 

Jeg tok selv kontakt med ppt (BHG avventet veldig) også ba jeg legen om utredning. Legen mente sånt ikke kunne utredes så tidlig også sendte han meg på dør. Jeg følte at jeg kanskje var hysterisk og la tanken litt bort. Etter rundt 1mnd klarte jeg ikke mer. Jeg var så sliten og følte vi måtte ha hjelp. Jeg kontaktet barnevernet og "meldte meg selv" for å be om avlastning. 

Heldigvis for meg fikk jeg en flott saksbehandler som tok bekymringene mine på alvor. Hun undersøkte for meg og fant ut at man kunne utrede i så ung alder. Hun fikk barnevernsleder til å sende henvisning og etter ca 1mnd kom vi inn til utredning. Selve utredningen tok en knapp mnd (han er klassisk autisme) og han fikk diagnosen et par uker før han ble 2 år gammel

fra han fikk diagnosen til nå har vi jobbet hardt hjemme og i BHG. Med et tett samarbeid og mange timer trening har hans utvikling gått fra å være ca null til at han nå er på linje med et barn på 1,5år. På noen områder er han lengre bak enn barn på 1,5år og noen områder er han sterkere enn barn på 1,5år. Han har nå mye verbalt språk (god uttale og mange ord) men mye av det er ren imitasjon og språkforståelsen hans er veldig dårlig. Men det går fremover. 

Han har blitt utredet for psykisk utviklingshemming dette året og fått diagnosen moderat pu. Det er veldig vanlig med pu som tilleggsdiagnose når barnet har barneautisme. 

[Fiorella]

12 timer siden, Missy1 skrev:

Bor du under en stein i skogen eller? 

Om et barn har autisme så er det EKSTREMT VIKTIG åfå hjelp tidlig. 

Min gutt fikk diagnosen da han var 2år og uten det arbeidet vi har gjort siden den tid så hadde han mest sannsynlig ikke hatt utvikling i det heletatt til nå. Han er nå 6år gammel med en kognitiv alder på ca 1,5år.  Den utviklingen han har hatt er takket være mye trening- ingenting er selvlært for han. Så du kan prøve å forestille deg hvor hans kognitive alder ville vært på skalaen om han ikke hadde fått hjelp tidlig. 

Du burde skamme deg for å komme med slike uttalelser. Om du ikke har kunnskap om autisme så la være å uttale deg. Sånne uttalelser kan  ødelegge fremtiden til folk. 

Til TS: har du prøvd å ta det opp veldig forsiktig? På en måte "hinte" til forskjelllene mellom barnet og andre på samme alder. Evt fortelle BHG om dine bekymringer (selvom de ikke kan diskutere andre barn med deg så kanskje de tar det til seg og gjør noe?)

 

De er jo ganske sikre på at han er litt annerledes fordi han har vært endel syk.. Så vet ikke helt hvordan jeg kan få sagt noe, har hintet litt men.  Så ja, vurderer å bare nevne det for bhg, for å ihvertfall ha gjort NOE.  Tenker mye på dette barnet...

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal si noe til foreldrene. Dersom barnet går i en kompetent barnehage har de nok observert barnet og utfordringene. Det skal de drøfte med foreldrene og sende henvisning til PPT. 

Jeg jobber selv som spesialpedagog i førstelinjetjenesten, og vi nevner aldri evt diagnose for foreldrene uansett hvor stor mistanke vi har, før en evt diagnose er satt, eller PPT, BUP eller habiliteringstjenesten har sagt noe om sine mistanker.  Det vil jeg fraråde deg på det sterkeste å si hva du tenker.  Foreldre med barn med utfordringer får en sorgreaksjon, og du kan risikere at de blir skikkelig sinte på deg. 

Anonymkode: 070b9...2f2

[AnonymBruker]

Når dere snakker om barnet, kan du finne en anledning der det går an å si noe som 'Dere har ikke vurdert utredning, sånn for å forsikre dere om at det bare er pga sykdom? Jeg tror ikke jeg hadde greid å slå meg til ro med det før jeg var sikker.' Uten å si noe om autisme eller andre diagnoser som kan forårsake 'annerledes' atferd. 

Nei, jeg vet ikke. Det er et vanskelig minefelt det der, å se noe hos andres barn som vekker bekymring og som gjør at man tenker 'jeg ville i alle fall fått sikkerhet'.

Anonymkode: 6f313...9d9