Hvordan håndtere venninne som "tar rommet"

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne som alltid setter seg selv i fokos. Vi har vært venninner lenge og har opplevd mye sammen, hun er smart og morsom, og jeg har ikke lyst til å bryte vennskapet. Det er veldig gøy å være én til én med henne.

Men når vi er flere (vi er flere som er sånn delvis "en gjeng"), så "tar hun rommet". Hun snakker høyest, og sørger for å være i sentrum hele tiden. For eksempel kan en person snakke om hvor vanskelig det var på jobb sist uke, så "kupper" hun samtalen ved å dreie det over på seg selv og sine erfaringer (som uansett hva, ALLTID overgår alle andres. Jobbet du ti timer overtid sist uke kan du være sikker på at hun  jobbet femten).

Det er flere ganger jeg har latt være å invitere henne til middagsselskaper og fester (da har jeg ikke invitert noen fra den "gjengen" vi er i, men kun "mine venner"), fordi jeg ikke syntes det er noen vits å arrangsjere noe når det kun er hun som sitter og snakker om sin egen fortreffelighet i timevis.

Er det noen som har noen tips til hvordan håndtere dette?

Anonymkode: ba25e...590

[AnonymBruker]

Neste gang hun "kupper" samtalen, vent tålmodig, og vend fokus tilbake til den som fortalte først: "ja, du snakket jo om hvordan du jobbet ovetid..*Oppfølgingsspørsmål*". Kanskje er hun ikke selv klar over hva hun gjør.

Anonymkode: 5f459...524

[Gjest Black Amethyst]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neste gang hun "kupper" samtalen, vent tålmodig, og vend fokus tilbake til den som fortalte først: "ja, du snakket jo om hvordan du jobbet ovetid..*Oppfølgingsspørsmål*". Kanskje er hun ikke selv klar over hva hun gjør.

Anonymkode: 5f459...524

Det blir jo slemt synes jeg. Da er det heller bedre å si i fra til henne om å vente på sin tur etter at den andre personen har fått snakket ferdig. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Black Amethyst skrev:

Det blir jo slemt synes jeg. Da er det heller bedre å si i fra til henne om å vente på sin tur etter at den andre personen har fått snakket ferdig. 

 

Jeg synes ditt forslag høres mer "slemt" ut.. Det blir som å irettesette noen, mens AB sitt forslag er en mer diskret måte å få noen til å forstå at de avbryter. Kanskje hun begynner å tenke over at hun snakker over alle andre. 

 

Anonymkode: 9186a...ab2

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en prat med henne og vært helt ærlig på en fin måte.

Hun må få anledning til å komme i forsvar, forklare eller endre tonen noe om hun selv ønsker. 

Anonymkode: 7bbe5...f42

[Gjest Black Amethyst]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg synes ditt forslag høres mer "slemt" ut.. Det blir som å irettesette noen, mens AB sitt forslag er en mer diskret måte å få noen til å forstå at de avbryter. Kanskje hun begynner å tenke over at hun snakker over alle andre. 

 

Anonymkode: 9186a...ab2

Rette tonefall har mye å si, det trenger ikke å bli sagt på en fæl måte. Å ignorere en person eller å fryse henne ut er typisk mobbe signaler for å få den andre til å føle seg utstøtt. Det blir på samme måtte som en jentegjeng som lager gruppeklikk mellom seg og stenger ute den andre person. 

Da kan ts heller ta en prat med henne alene om dette, det er iallefall mer privat og vil ikke gjøre at noen føler seg dårlig behandlet. Gode venner burde da kunne si i fra til hverandre om de gjør noe feil, dette trenger ikke alltid bli sett på som angrep. God kommunikasjon virker som noe som er svært sjeldent å ha mye av mellom vennskap nå til dags. 

 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Black Amethyst skrev:

 

Jeg anbefaler ikke å fryse ut eller ignorere noen, men å la den venninnen som avbryter få snakke ut for så å gå tilbake til den som ble avbrutt og la henne/han fortsette. Da forstår hun forhåpentligvis at person nr 1 ikke var ferdig å snakke. Mulig dette blir for utydelig, de avbryter kanskje fordi de ikke klarer å lese slike situasjoner og finne ut av sosiale koder.. ?

Uansett enig med deg i at å snakke med henne èn til èn vil være det beste. 

Anonymkode: 9186a...ab2

[AnonymBruker]

Dette handler utelukkende om dårlig selvtillit. Det er et vemdig typisk trekk hos dem,.evnt de som også er deprimerte. Det er vanlig å ha fokus på dette i terapi for det er et veldig vanlig problem. Det er jo et forsøk på å gjøre seg selv spennende når man kjenner seg mindreverdig, men som får motsatt effekt.  

Har ikke forslag til løsning, men tenkte denne informajonen kunne være nyttig når du vurderer hva du skal gjøre. En person med lavt selvbilde vil umiddelbart oppfatte en slik tilbakemelding som veldig kritisk, i og med at de allerede er skjøre, og det vil fort bli grobunn til konflikt. 

Anonymkode: a5f08...de4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler utelukkende om dårlig selvtillit. Det er et vemdig typisk trekk hos dem,.evnt de som også er deprimerte. Det er vanlig å ha fokus på dette i terapi for det er et veldig vanlig problem. Det er jo et forsøk på å gjøre seg selv spennende når man kjenner seg mindreverdig, men som får motsatt effekt.  

Har ikke forslag til løsning, men tenkte denne informajonen kunne være nyttig når du vurderer hva du skal gjøre. En person med lavt selvbilde vil umiddelbart oppfatte en slik tilbakemelding som veldig kritisk, i og med at de allerede er skjøre, og det vil fort bli grobunn til konflikt. 

Anonymkode: a5f08...de4

Takk for svar.

Mye av informasjonen hun kommer med når hun "kupper samtalen" og/ellet "tar rommet" skurrer veldig. Hun tilpasser hun utdanning, jobb, familie og historier etter hva som passer best. Så langt har jeg talt minst fire ulike masteroppgaver... hele utdanningsløpet hennes gir ikke mening, så jeg tror egentlig hun aldri fullførte master i det hele tatt. En historie hun fortalte i en middag med A, B, C og meg til stede, endrer seg veldig når vi noen uker senere er med D, E og F.

Ofte forteller hun om hendelser og erfaringer som gjør henne "unik og spesiell". For eksempel en medarbeidersamtale hvor en av de hun er sjef for begynte å gråte og legge ut om hvordan venninnen min er den mest forståelsesfulle sjefen han noensinne har hatt. Eller om hvordan hun som eneste i en gruppe gjorde et eller annet bra/viktig/imponerende.

Jeg kjenner henne godt nok til at jeg ikke har noen tro på at jeg vil komme noen vei med konfrontasjon. Hun vil ta dette svært negativt. Hun fikk uplanlagt barn veldig tidlig og fikk derfor ikke levd ut det livet hun ønsket (ta en kul utdannelse i utlandet, reise jorda rundt og jobbe internationalt), så det er mulig det er der det ligger...

Kan også legge til at hun rakker veldig ned på kjærestene sine. Hun omtaler dem som veldig enkle, kjedelige og late. Men når jeg møter dem, møter jeg helt andre menn enn det hun har beskrevet. De er bereiste, intelligente og har mye spennende og lærerikt å fortelle. Ofte trives jeg bedre med dem en henne.

Vi har samme omgangskrets, så jeg kan ikke unngå henne, med mindre jeg ønsker å gå glipp av alle sosiale sammenkomster.

TS

Anonymkode: ba25e...590

[AnonymBruker]

Trøst deg med at du er garantert ikke den eneste som reagerer på hennes oppførsel. Kjente ei som henne før og til slutt var det ingen i gjengen som orket å være med henne. Hun skulle toppe alt hele tiden, enten det var positive eller negative ting. Hun måtte alltid dreie samtalen over på seg og sine heltemodige prestasjoner eller what ever samtalen handlet om. Hun er blant annet gründer i en bedrift som fikk millionoverskudd et par mnd etter oppstart, kjører bmw til en million kroner, samboeren eier og driver byens beste resturant (han er kokk der), blitt skutt på åpen gate, hatt kreft, hatt hjerteinnfarkt, eier en stor villa (som merkelig nok alltid er under oppussing), har to master-utdanninger. Når sannheten er at hun har fagbrev som servitør og jobber som vikar på sykehjem. 

Prøv rådene til de som har skrevet over her med å henvende deg til den som først hadde ordet og fortsett der venninnen din begynte å avbryte. Hadde gjort dette hver gang. Om hun hadde avbrutt meg hadde jeg bare fortsatt å prate om mitt og bedt henne vente. Da holder hun kanskje kjeft om hun ikke er vant til å bli snakket over. Husker en gang hun jeg forteller om over her avbrøyt min mor, men mamma bare fortsatte å prate. Venninnen ble veldig flau og overrasket.

Anonymkode: e62f0...dad

[AnonymBruker]

Hun venninnen din høres ut som en jeg har i studiegjengen min. Forfrrdelig slitsomt menneske å omgås med, og hun har egentlig bare sugd seg til meg og min gjeng fordi ingen andre gidder å henge med henne. Jeg kommer til å kutte henne helt ut når studiet er over, som ikke er så lenge til. Gleder meg stort. 

Anonymkode: 79343...a22

[Halogen]

Har også ei sånn ei i omgangskretsen, en gang hun begynte med den egobablingen sin sa jeg bare "jaa hva er det du IKKE har opplevd?". Litt slemt kanskje, men hun skjerpa seg litt etter det. Det beste rådet er vel allerede gitt, bare fortsett å snakk om hun avbryter/vent til hun er ferdig å snakke å deretter henvend deg til personen hun avbrøyt  

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, det kjennes bedre når jeg leser at flere har slike venner

Jeg har merket meg at kjæresten hennes åpenbart syntes det er ubehagelig. Når hun begynner himler han med øynene, sukker litt og er liksom oppgitt i kroppsspråket. Ikke sånn høylytt og tydelig, men tydelig nok til at vi som sitter rett ved siden av merker det (venninnen min merker ikke dette, da hun er alt for opptatt med seg)

TS

Anonymkode: ba25e...590

[helloAdele]

Åh jeg har en sånn venn. Skjønne hva du mener at hun kan få alt til å dreie seg om henne, hvis noen skal fortelle noe kan hun avbryte for å fortelle noe om seg selv, veldig høylytt, osv.

Jeg har vel egentlig bare akseptert at det er sånn hun er, og hennes positive sider, som at hun er utrolig morsom, gal og spennende som veier opp for dette i massevis. Det er bare å være litt høylytt selv kanskje og av og til må vi si ting som: "ro deg ned", "kan du snakke litt lavere, naboene kommer til å klage", "kan vi bare høre på hva jeg skulle si først", og lignende. Hun tar seg ikke nær av sånne ting i det hele tatt. (Men det skal sies at hun det ikke tar lang tid før hun fortsetter på samme måte igjen )

Irriterte meg mye over dette i starten, men som sagt nå har jeg akseptert at det er sånn hun er og veldig glad for å ha henne som venninne. Men vet at andre venner irriterer seg mer over dette.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Mye av informasjonen hun kommer med når hun "kupper samtalen" og/ellet "tar rommet" skurrer veldig. Hun tilpasser hun utdanning, jobb, familie og historier etter hva som passer best. Så langt har jeg talt minst fire ulike masteroppgaver... hele utdanningsløpet hennes gir ikke mening, så jeg tror egentlig hun aldri fullførte master i det hele tatt. En historie hun fortalte i en middag med A, B, C og meg til stede, endrer seg veldig når vi noen uker senere er med D, E og F.

Ofte forteller hun om hendelser og erfaringer som gjør henne "unik og spesiell". For eksempel en medarbeidersamtale hvor en av de hun er sjef for begynte å gråte og legge ut om hvordan venninnen min er den mest forståelsesfulle sjefen han noensinne har hatt. Eller om hvordan hun som eneste i en gruppe gjorde et eller annet bra/viktig/imponerende.

Jeg kjenner henne godt nok til at jeg ikke har noen tro på at jeg vil komme noen vei med konfrontasjon. Hun vil ta dette svært negativt. Hun fikk uplanlagt barn veldig tidlig og fikk derfor ikke levd ut det livet hun ønsket (ta en kul utdannelse i utlandet, reise jorda rundt og jobbe internationalt), så det er mulig det er der det ligger...

Kan også legge til at hun rakker veldig ned på kjærestene sine. Hun omtaler dem som veldig enkle, kjedelige og late. Men når jeg møter dem, møter jeg helt andre menn enn det hun har beskrevet. De er bereiste, intelligente og har mye spennende og lærerikt å fortelle. Ofte trives jeg bedre med dem en henne.

Vi har samme omgangskrets, så jeg kan ikke unngå henne, med mindre jeg ønsker å gå glipp av alle sosiale sammenkomster.

TS

Anonymkode: ba25e...590

Vet du, et sånt menneske er jeg neimen ikke sikker på om jeg hadde ønsket som venninne. Folk som "tilpasser" sannheten (dvs. de lyver jo) etter situasjonen viser ingen integritet, de står jo ikke for det de mener. Når du har "tatt" henne i løgn flere ganger så kan du jo ikke lenger stole på om det hun forteller er sant. 

Om hun faktisk er sjef og situasjonen hun forteller om ansattsamtalen er reell (dvs. det ikke bare er en av løgnene hennes) så er det i så fall et grovt overtramp å videreformidle innholdet i slike samtaler til utenforstående. Det er nok en karakterbrist. 

Det siste indikasjonen på at man er et type menneske man ønsker å unngå skriver du i nest siste avsnitt. Folk som ofte lyver om, og rakker ned på andre, særlig de man er i en mer intim relasjon med, bør man ikke ha nære vennskap med. Du vet jo aldri om de lyver om deg i andre sammenhenger.

At man ikke får levd det livet man vil er ingen unnskyldning for å rakke ned på andre uten grunn og bli en lystløstløgner. Synd for henne at hun valgte å få barn så tidlig slik at hun gikk av andre drømmer, men det må hun ta ansvar for selv. Jeg kan heller ikke leve det livet jeg vil for tiden, men sånn er livet. Jeg går da ikke å rakker ned på folk jeg kjenner av den grunn. 

 

Anonymkode: f6cf5...db4

[AnonymBruker]

Har ei slik venninne. Vi i gjengen vet hvordan hun er, så vi lar henne prate ferdig, og så vender vi oss tilbake til den som ble avbrutt. Hun hadde blitt svært såra om vi sa noe til henne, så vi biter det i oss og vender heller oppmerksomheten tilbake der den var når hun har fortalt livshistorien sin for ørtende gang. 

Anonymkode: fc60e...bbe

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ei slik venninne. Vi i gjengen vet hvordan hun er, så vi lar henne prate ferdig, og så vender vi oss tilbake til den som ble avbrutt. Hun hadde blitt svært såra om vi sa noe til henne, så vi biter det i oss og vender heller oppmerksomheten tilbake der den var når hun har fortalt livshistorien sin for ørtende gang. 

Anonymkode: fc60e...bbe

Jeg hadde blitt svært såret av å bli avbrutt for ørtende gang. Man trenger jo ikke be henne holde den jævla kjeften sin heller  

Anonymkode: e62f0...dad

[AnonymBruker]

Bare en tanke jeg fikk: kan det være at denne venninnen føler at hun stiller for dårlig i gjengen deres, at det ligger en uuttalt forventning blant dere om at man bør ta en "kul utdannelse i utlandet", "jobbe internasjonalt" og så videre, og at hun derfor blir stresset og selvbevisst (som igjen fører til at hun begynner å kave og skryter på seg ting for å kompensere)? Har dere et avslappet miljø hvor alle blir verdsatt uavhengig av studiebakgrunn og graden av belesthet og når de fikk barn, og hvor alle får like mye positiv oppmerksomhet på de tingene de gjør i livet, selv om de varierer veldig fra den ene personen til den andre? 

Skjønner godt at det er slitsomt med en venninne som stjeler rommet hele tiden, kjenner meg igjen i frustrasjonen da jeg selv er litt sjenert og ikke klarer å henge med i det samtaletempoet som de veldig utadvendte og selvsentrerte har. Typisk får jeg sagt tre ord av en setning og så blir jeg avbrutt og noen andre tar ordet. Men samtidig så går det jo an å vurdere om det kan finnes noen bakenforliggende årsaker til at denne venninnen oppfører seg som hun gjør. Hvis hun føler på en usagt konsensus blant dere andre om at hun ikke har mestret livet godt nok eller tatt de riktige valgene etter deres standard (uplanlagt barn, manglende masteroppgave osv) så kan jo dette ha noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: 91df3...d88

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare en tanke jeg fikk: kan det være at denne venninnen føler at hun stiller for dårlig i gjengen deres, at det ligger en uuttalt forventning blant dere om at man bør ta en "kul utdannelse i utlandet", "jobbe internasjonalt" og så videre, og at hun derfor blir stresset og selvbevisst (som igjen fører til at hun begynner å kave og skryter på seg ting for å kompensere)? Har dere et avslappet miljø hvor alle blir verdsatt uavhengig av studiebakgrunn og graden av belesthet og når de fikk barn, og hvor alle får like mye positiv oppmerksomhet på de tingene de gjør i livet, selv om de varierer veldig fra den ene personen til den andre? 

Skjønner godt at det er slitsomt med en venninne som stjeler rommet hele tiden, kjenner meg igjen i frustrasjonen da jeg selv er litt sjenert og ikke klarer å henge med i det samtaletempoet som de veldig utadvendte og selvsentrerte har. Typisk får jeg sagt tre ord av en setning og så blir jeg avbrutt og noen andre tar ordet. Men samtidig så går det jo an å vurdere om det kan finnes noen bakenforliggende årsaker til at denne venninnen oppfører seg som hun gjør. Hvis hun føler på en usagt konsensus blant dere andre om at hun ikke har mestret livet godt nok eller tatt de riktige valgene etter deres standard (uplanlagt barn, manglende masteroppgave osv) så kan jo dette ha noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: 91df3...d88

Vi har et veldig avslappet miljø, altså. Under halvparten har master (de aller fleste har en veldig traust og trygg bachelor fra høyskole). De færreste har bodd og studert i utlandet og folk har HELT VANLIGE, kjempekjedelige 8-16 kontorjobber. Faktisk er én uten arbeidsledig, og jeg har ikke en gang fullført bachelor. Vi er veldig avslappet (opplever jeg, som har minst utdanning). 

Man kan diskutere om jeg burde fortsette å være venninne med henne når hun er slik. Men om jeg ønsker å kunne være med de andre vennenne mine så må jeg kunne forholde meg til henne.

Jeg er i utgangspunktet veldig stille av meg og det ligger overhodet ikke i min natur å måtte "sloss" om ordet. Derfor opplever nok jeg dette som ekstra plagsomt og slitsomt.

TS

Anonymkode: ba25e...590

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et veldig avslappet miljø, altså. Under halvparten har master (de aller fleste har en veldig traust og trygg bachelor fra høyskole). De færreste har bodd og studert i utlandet og folk har HELT VANLIGE, kjempekjedelige 8-16 kontorjobber. Faktisk er én uten arbeidsledig, og jeg har ikke en gang fullført bachelor. Vi er veldig avslappet (opplever jeg, som har minst utdanning). 

Man kan diskutere om jeg burde fortsette å være venninne med henne når hun er slik. Men om jeg ønsker å kunne være med de andre vennenne mine så må jeg kunne forholde meg til henne.

Jeg er i utgangspunktet veldig stille av meg og det ligger overhodet ikke i min natur å måtte "sloss" om ordet. Derfor opplever nok jeg dette som ekstra plagsomt og slitsomt.

TS

Anonymkode: ba25e...590

Nå skriver jeg at vi er veldig avslappet mth. utdanning og jobb. Men samtidig er vi unge, barnløse (med unntak av nevnt venninne) bosatt i Oslo. Vi bruker byen og kulturtilbudet veldig mye og ofte. Venninnen som er alenemor har selvfølgelig ikke anledning til å delta like aktivt som vi gjør. 

Og det er ikke slik at vi BARE snakket om ting hun ikke har/skal delta på. Men når 5 av 6 har vært på en festival, eller skal på en utstilling til helgen, så kan vi ikke la være å snakke om det fordi 1 av 6 ikke har/skal delta. 

TS

Anonymkode: ba25e...590