Hvordan fungerer Grunnloven? Spørsmål til jurister.

[Summers]

I forrige uke leverte Greenpeace og Natur og Ungdom sitt lenge varslede søksmål mot den norske stat. Bakgrunnen er 23. konsesjonsrunde, der 13 oljeselskaper får tillatelse til å lete etter olje i Barentshavet.

Miljøorganisasjonene mener oljelisensene strider mot Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen understreker statens forpliktelse til å verne om naturen og miljøet, også for fremtidige generasjoner.

Søksmålet reiser prinsipielle problemer om forholdet mellom den dømmende og lovgivende makt. Oljeleting er åpenbart en politisk beslutning, og 23. konsesjonsrunde er bredt forankret i Stortinget. Dette kan man like eller mislike. Er det mange nok som misliker en beslutning sterkt nok, kan man avsette politikerne ved hjelp av valg.

Skulle derimot søksmålet vinne frem, vil retten ha avgjort et politisk spørsmål ved å overprøve Stortingets vedtak. Dommere kan som kjent ikke avsettes gjennom folkestyret.

I Norge er det tradisjon for å være skeptisk til å flytte politiske spørsmål vekk fra den politiske arena. 

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Domstolene-skal-ikke-styre-klimapolitikken-607507b.html

Men hva er poenget med Grunnloven om Staten ikke skal være bundet av den? 

Edit: Jeg er ikke jurist.

Endret 26. oktober 2016 av Summers

[Kelsier]

Problemet er når Grunnloven motsier seg selv og hvorvidt den gjør det i dette tilfellet. Staten er jo bundet av hele Grunnloven og dette med rangering av de ulike reglene innad i Grunnloven har vært et usikkert spørsmål. Er det miljøparagrafen eller maktfordelingsstrukturen som skalde gjelde sterkest?

Det blir interessant å se hva som skjer med denne saken fremover, det er hvertfall sikkert. 

[AnonymBruker]

Det er for syns skyld, og for at de skal kunne ha en unnskyldning for å si nei til ting de ikke har lyst til å gjøre, som f.eks. å gi en liten fjellknaus til Finland. Paragraf 112 er sannsynligvis resultat av politisk kreativitet der alle ville gi inntrykk av å være miljøvennlige, men ingen ikke ville gjøre noe som faktisk betydde noe.

Anonymkode: 20540...b5d

[Summers]

9 minutter siden, Kelsier skrev:

Problemet er når Grunnloven motsier seg selv og hvorvidt den gjør det i dette tilfellet. Staten er jo bundet av hele Grunnloven og dette med rangering av de ulike reglene innad i Grunnloven har vært et usikkert spørsmål. Er det miljøparagrafen eller maktfordelingsstrukturen som skalde gjelde sterkest?

Det blir interessant å se hva som skjer med denne saken fremover, det er hvertfall sikkert. 

Må presisere at jeg ikke er jurist.

Jeg forstår at Grunnloven kan motsi seg selv, men er det et argument mot at det skal prøves for domstolen?  Vil ikke det bare påvirke hvilket resultat domstolen kommer til?  

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er for syns skyld, og for at de skal kunne ha en unnskyldning for å si nei til ting de ikke har lyst til å gjøre, som f.eks. å gi en liten fjellknaus til Finland. Paragraf 112 er sannsynligvis resultat av politisk kreativitet der alle ville gi inntrykk av å være miljøvennlige, men ingen ikke ville gjøre noe som faktisk betydde noe.

Anonymkode: 20540...b5d

Ja, kan jo være at Grunnloven bare er det som et symbol.  Men jeg har funnet noe som heter "lex superior" som rangerer lovene hvor Grunnloven trumfer lover som trumfer forskrifter. Om Grunnloven bare er et symbol så burde vel Grunnloven der gå ned i rang? For staten er vel forpliktet til å følge ordinære lover og forskrifter? 

Lex superior (latin, «høyere lov») er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lex_superior

[Kelsier]

13 timer siden, Summers skrev:

Må presisere at jeg ikke er jurist.

Jeg forstår at Grunnloven kan motsi seg selv, men er det et argument mot at det skal prøves for domstolen?  Vil ikke det bare påvirke hvilket resultat domstolen kommer til?  

Ja, kan jo være at Grunnloven bare er det som et symbol.  Men jeg har funnet noe som heter "lex superior" som rangerer lovene hvor Grunnloven trumfer lover som trumfer forskrifter. Om Grunnloven bare er et symbol så burde vel Grunnloven der gå ned i rang? For staten er vel forpliktet til å følge ordinære lover og forskrifter? 

Lex superior (latin, «høyere lov») er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lex_superior

2

Nei, det er ikke et argument mot at det skal prøves, men problemstillingen her knytter seg til om dette er et rettslig spørsmål i det hele tatt, eller om det primært er en politisk prioritering. Ved prøvingen av saken vil man skille på det formelle spørsmålet om domstolene har kompetanse, som er et spørsmål domstolene kan og kommer til å avgjøre selv, og det materielle spørsmålet om det foreligger brudd på miljøparagrafen og konsekvenser av dette.

Slik jeg oppfatter det mener Aftenposten ikke at saken ikke skal komme for domstolene i det hele tatt, men at domstolene bør avgjøre at de ikke har kompetanse til å prøve saken materielt, fordi det er en politisk sak hvor domstolene ikke har anledning til å overprøve Stortinget.  Fra et juridisk standpunkt er dette en vel så interessant avgjørelse. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kelsier skrev:

...

Unnskyld for at jeg spør, er du juridisk utdannet, @Kelsier? Bare lurer.

Anonymkode: 5699b...f86

[Kelsier]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld for at jeg spør, er du juridisk utdannet, @Kelsier? Bare lurer.

Anonymkode: 5699b...f86

 

 

Ja, det er jeg  

[Summers]

8 timer siden, Kelsier skrev:

Nei, det er ikke et argument mot at det skal prøves, men problemstillingen her knytter seg til om dette er et rettslig spørsmål i det hele tatt, eller om det primært er en politisk prioritering. Ved prøvingen av saken vil man skille på det formelle spørsmålet om domstolene har kompetanse, som er et spørsmål domstolene kan og kommer til å avgjøre selv, og det materielle spørsmålet om det foreligger brudd på miljøparagrafen og konsekvenser av dette.

Slik jeg oppfatter det mener Aftenposten ikke at saken ikke skal komme for domstolene i det hele tatt, men at domstolene bør avgjøre at de ikke har kompetanse til å prøve saken materielt, fordi det er en politisk sak hvor domstolene ikke har anledning til å overprøve Stortinget.  Fra et juridisk standpunkt er dette en vel så interessant avgjørelse. 

Tusen takk!