AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #1 Skrevet 26. oktober 2016 Jeg har nylig begynt hos en dyktig psykolog pga. Angst og depresjoner som følge av store traumer. Det er mange symptomer i bildet og det vil nok ta tid å jobbe seg til et sted der jeg kan leve og fungere med minnene. Jeg har vært heldig som har kommet til denne behandleren. Men så er det et problem.... Jeg et bestandig tidlig ute (5-10min). Mens jeg sitter på venterommet og det nærmer seg til klokken er slagen, så øker pulsen min. Magen vrir seg, jeg ser at jeg skjelver. Og som oftest er jeg alene (privat drift) mens jeg sitter der. Så blir jeg hentet og psykologen som er forferdelig god på å lese meg, merker at jeg har angst. Og vi bruker lang tid på å finne ut hva det handler om, roe meg ned. Problemet mitt er ikke noe konkret spørsmål, jeg må få det ut fordi det gjør til at jeg blir forferdelig sint på meg selv der og da og lenge i etterkant. Jeg klarer ikke å kontrollere dette, men tenker at jeg blr kunne det. Jeg blir nok redd av mange grunner, for det er ikke enkle ting vi snakker om bak døren. Psykologen min er heldigvis så forståelsesfull og tålmodig. Jeg legger bare et enormt press på meg selv. Jeg har riktignok ikke gått dit lenge i det hele tatt, men er oppgitt over meg selv fordi jeg er slik jeg er..... Anonymkode: 301a8...b9b
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #2 Skrevet 26. oktober 2016 Kan du prøve å komme akkurat når timen begynner? Anonymkode: 0d35b...c5f
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #3 Skrevet 26. oktober 2016 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan du prøve å komme akkurat når timen begynner? Anonymkode: 0d35b...c5f Ja, jeg kan det. Men jeg kommer likevel til å være utenfor bygget omtrent ti minutter før. Jeg må kjøre et lite stykke, og må beregne god tid. Problemet mitt er ikke at jeg sitter på venterommet for lenge, for jeg har forsøkt å bli sittende i bilen til det er to minutter igjen, gå inn og etasjene opp slik at det er 1 minutt igjen. Det handler mer om angsten som bygger seg opp like før jeg innser at jeg skal inn og prate. Kanskje det hjelper seg med tiden.. Anonymkode: 301a8...b9b
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #4 Skrevet 26. oktober 2016 Prøv å lure tankene dine inn på noe annet. Når du ser for deg psykologrommet du skal inn i, se for deg at du sitter i stolen. ikke tenk på at du skal prate eller tenk på psykologen i det hele tatt. bare se for deg at du sitter i den myke stolen. Jeg ser for emg slike ting og jeg kvitt angst som jeg hadde mye av. Det tar tid å venne seg til å prøve å få tankene til å gli over på noe som ikke er skummelt ved det du skal. Om jeg skal på busen, så tenker jeg at jeg sitter i sete. Jeg tenker ikker på hvor stressende det er å kjøpe billett for eks. Det krever litt prøving og feiling før man finner ut hvilke tanker som funker for en. Du kan tenke enten på at du sitter hjemme med en kopp kakao etter psykologtimen, du kan se for deg at psykologen sier noe oppmuntrende, at du sitter i bilen på vei hjem eller andre ting som ikke handler om akkurat det du syns er mest stressende ved å gå til psykolog Anonymkode: 9f131...093 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #5 Skrevet 26. oktober 2016 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Prøv å lure tankene dine inn på noe annet. Når du ser for deg psykologrommet du skal inn i, se for deg at du sitter i stolen. ikke tenk på at du skal prate eller tenk på psykologen i det hele tatt. bare se for deg at du sitter i den myke stolen. Jeg ser for emg slike ting og jeg kvitt angst som jeg hadde mye av. Det tar tid å venne seg til å prøve å få tankene til å gli over på noe som ikke er skummelt ved det du skal. Om jeg skal på busen, så tenker jeg at jeg sitter i sete. Jeg tenker ikker på hvor stressende det er å kjøpe billett for eks. Det krever litt prøving og feiling før man finner ut hvilke tanker som funker for en. Du kan tenke enten på at du sitter hjemme med en kopp kakao etter psykologtimen, du kan se for deg at psykologen sier noe oppmuntrende, at du sitter i bilen på vei hjem eller andre ting som ikke handler om akkurat det du syns er mest stressende ved å gå til psykolog Anonymkode: 9f131...093 Tusen takk! Det du skriver får meg til å ville forsøke det. Og det er vel som du sier, at det trolig vil ta tid før en tilegner seg slike strategier. Dette er helt nytt for meg.. Anonymkode: 301a8...b9b
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #6 Skrevet 26. oktober 2016 Jeg hadde det sånn den første tiden jeg gikk til psykolog. Første gangen fikk jeg angstanfall, og måtte gå på do, på et kjøpesenter rett ved for å roe meg. Og da jeg skulle gå derfra og til psykologen, var bena fullstendig gele, og jeg klarte nesten ikke å gå. For hver gang ble det lettere. Nå blir jeg bare litt stresset før. Anonymkode: dc420...b7e 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #7 Skrevet 26. oktober 2016 Hold deg i bevegelse ute og gå litt rundt i nabolaget i stedet for å sitte i ro og vente å bli nervøs. Så går du inn til tiden. Anonymkode: 69423...b63 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #8 Skrevet 26. oktober 2016 Jeg har det på akkurat samme måte, og har hatt det sånn i alle år. Det blir bedre etterhvert som du blir tryggere på psykologen. Det er en slags prestasjonsangst, eller kanskje bare angst for det å åpne seg og være sårbar. Jeg må innrømme at Sobril har hjulpet meg, så jeg ikke skjelver og kaster opp, sånn at det er til å holde ut. Etterhvert så trenger jeg mindre av Sobril, da jeg er tryggere på psykiateren. Det er viktig å snakke om sånne ting også. Anonymkode: 89d51...986 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #9 Skrevet 26. oktober 2016 Part of the process Anonymkode: 6267a...8af
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #10 Skrevet 26. oktober 2016 TS her Takk for svar og innspill. Kanskje jeg skal forsøke å stå ute litt lenger, ved bilen neste gang. Og ja, det handler nok mye om redselen for å åpne seg. Jeg er ikke vandt med det... Anonymkode: 301a8...b9b
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2016 #11 Skrevet 26. oktober 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har nylig begynt hos en dyktig psykolog pga. Angst og depresjoner som følge av store traumer. Det er mange symptomer i bildet og det vil nok ta tid å jobbe seg til et sted der jeg kan leve og fungere med minnene. Jeg har vært heldig som har kommet til denne behandleren. Men så er det et problem.... Jeg et bestandig tidlig ute (5-10min). Mens jeg sitter på venterommet og det nærmer seg til klokken er slagen, så øker pulsen min. Magen vrir seg, jeg ser at jeg skjelver. Og som oftest er jeg alene (privat drift) mens jeg sitter der. Så blir jeg hentet og psykologen som er forferdelig god på å lese meg, merker at jeg har angst. Og vi bruker lang tid på å finne ut hva det handler om, roe meg ned. Problemet mitt er ikke noe konkret spørsmål, jeg må få det ut fordi det gjør til at jeg blir forferdelig sint på meg selv der og da og lenge i etterkant. Jeg klarer ikke å kontrollere dette, men tenker at jeg blr kunne det. Jeg blir nok redd av mange grunner, for det er ikke enkle ting vi snakker om bak døren. Psykologen min er heldigvis så forståelsesfull og tålmodig. Jeg legger bare et enormt press på meg selv. Jeg har riktignok ikke gått dit lenge i det hele tatt, men er oppgitt over meg selv fordi jeg er slik jeg er..... Anonymkode: 301a8...b9b Skulle gjerne vært der og holdt deg i hånda Du er flink som gjør dette. Stå på! Anonymkode: eb10e...2a0
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2016 #12 Skrevet 29. oktober 2016 På 26.10.2016 den 21.46, AnonymBruker skrev: Skulle gjerne vært der og holdt deg i hånda Du er flink som gjør dette. Stå på! Anonymkode: eb10e...2a0 Takk ❤️ Anonymkode: 301a8...b9b
Hactar Skrevet 29. oktober 2016 #13 Skrevet 29. oktober 2016 Ikke bli sint på deg selv for dette. Denne angsten er en bekreftelse på at jobben du gjør hos psykologen er krevende og at du virkelig tar tak i vanskelige ting. Du kunne unngått akkurat denne angstsituasjonen dersom du forsøkte å rømme fra problemene dine, men du velger å være modig og stiller til behandling igjen og igjen. Du skal ikke være oppgitt over deg selv. Du skal gi deg selv et gedigent klapp på skulderen for å konfrontere angsten. 2
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2016 #14 Skrevet 29. oktober 2016 Gå på do og ta "jumping jacks":) Lykke til! Anonymkode: 82a19...f61
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2016 #15 Skrevet 29. oktober 2016 4 timer siden, Hactar skrev: Ikke bli sint på deg selv for dette. Denne angsten er en bekreftelse på at jobben du gjør hos psykologen er krevende og at du virkelig tar tak i vanskelige ting. Du kunne unngått akkurat denne angstsituasjonen dersom du forsøkte å rømme fra problemene dine, men du velger å være modig og stiller til behandling igjen og igjen. Du skal ikke være oppgitt over deg selv. Du skal gi deg selv et gedigent klapp på skulderen for å konfrontere angsten. Takk snille du. Jeg har tatt skjermbilde av det du skiver for å lese det igjen og igjen. Til jeg en dag kanskje tror på det..:) Anonymkode: 301a8...b9b
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2016 #16 Skrevet 29. oktober 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Gå på do og ta "jumping jacks":) Lykke til! Anonymkode: 82a19...f61 Hadde tatt seg ut... Takk! Anonymkode: 301a8...b9b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå