Skal slik mennesker få belære andre?

[AnonymBruker]

Jeg snakker bare av vår egen erfaring, og jeg gidder ikke skjule eller gjøre om noe på denne historien.
Hvis man har en bekjent som er helt på kjøret som råder en med hvor man skal jobbe, hva man skal jobbe med som aldri har jobbet selv (kun sittet og ruset seg) så vil jo ikke dette bli tatt så veldig godt i mot.
Personene kan ingenting annet enn livet om dop, rus og helvette - også skal de gi folk råd om livet? Nei takk.

Det er provoserende. De dytter noen foran seg fordi de ikke klarer å håndtere livet, ta vare på barna sine, vennene sine eller noe selv. Og da skal man være skadelidende for et bedritent liv dem har valgt selv? Aldri i verden.

Skal mennesker som aldri har gjort et arbeidsslag fortelle meg hvordan arbeidslivet fungerer? Nei.
Skal rusmisbrukere rådføre folk om økonomi? Nei.
Skal mannfolk som slår rådføre folk om hvordan kjærlighetsforhold fungerer? Nei, helst ikke.

Det høres litt kynisk ut, men dette er snakk om personer som har brukt hele sine voksne liv til og ikke tilegne sånne kunnskaper og hvem er da dem til å belære?
Jeg dømmer ikke dem, men jeg skal ikke sitte på sin høye hest å fortelle hva som er best for folk. De vet jo ikke sitt eget beste til tider - dem må da vitterlig meg ha nok med å klare å ha hodet over vannet selv.

Men jeg merker jo at de som kritiserer andre mennesker på den måten er vel ikke akkurat dem som er mest fornøyde her i livet.

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

Jaha, og hvorfor omgås du sånne mennesker da?

Anonymkode: 96790...09b

[Gjest Catalina Culès]

Belærende mennesker holder jeg meg langt unna, orker de ikke.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jaha, og hvorfor omgås du sånne mennesker da?

Anonymkode: 96790...09b

Det var ikke det jeg spør om.

Hadde det vært en person som hadde lang eller en god arbeiderfaring så hadde jeg tatt i mot rådene, eller en person som veiledet noen i riktig retning når det gjelder valg av venner for eksempel - altså, en person som tar de såkalte "rette valgene" og ikke valg som er dømt til å gå nedenom og hjem for de selv og de rundt dem til tider også. Hvis det var noen med en livserfaring som klarte å fullføre noe her i livet, og ikke bare ta en del av andres liv for en periode og presentere den gode delen som sitt eget. Snakk om å være ego. Ingen omgikk de - og ingen sa seg enig, men nå står jo disse personene og har enetale med seg selv igjen.

Hvis det var mennesker som var der når ting gikk dårlig så hadde jeg tatt i mot rådene, men jeg tar ikke i mot råd om livet selv i fra folk som ikke har vært tilstede i det på mange år, og ikke lar jeg meg belære av dem heller. Det blir å ta den gode delen som jeg selv har skapt for meg selv og mine og grabbe til seg som en grådig person for deretter å kritisere det. Og ingen tillot noen av dem å gjøre det en gang. Snakk om å være frekk.

Den delen vil du ha, men ikke den... Her håndplukker man situasjoner og mennesker og ikke minst: meninger når det passer en selv.

 

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

Hvis du gjør noe bra. La oss si du lager en kjempe fin statu. Etter 20 år å søledammen så kommer jeg og belærer deg - du gjør en drital jobb, ingenting du gjør er riktig, du er skrudd i hodet og forresten: den statuen der den er min.

Nei - det er ikke sånn det fungerer.

Anonymkode: 99c20...23f

[Honey Dew]

Javel og du har disse menneskene rundt deg fordi?

Du må jo tåle at andre kommer med råd som er godt ment, selv om du ikke synes om dem. Selv om de ruser seg, er de ikke automatisk onde og late mennesker. De har bare kommet litt skjevt ut og for det du vet, kan de sitte på endel kunnskaper og drømmer, som de nå forsøker å føre over på andre.

Vis dem litt forståelse og ikke rakk ned på folk som mener det godt.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke det jeg spør om.

Anonymkode: 99c20...23f

Hva er det du spør om, da? 

Anonymkode: a3812...1ee

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Honey Dew skrev:

Javel og du har disse menneskene rundt deg fordi?

Du må jo tåle at andre kommer med råd som er godt ment, selv om du ikke synes om dem. Selv om de ruser seg, er de ikke automatisk onde og late mennesker. De har bare kommet litt skjevt ut og for det du vet, kan de sitte på endel kunnskaper og drømmer, som de nå forsøker å føre over på andre.

Vis dem litt forståelse og ikke rakk ned på folk som mener det godt.

Jeg tror ikke du forstår hva jeg mener.
Hvis menneskene jeg refererer til har gått livets harde skole for eksempel, så må de gjerne lære meg om hvordan jeg skal overleve i 20 kuldegrader, om hva slags klær som passer best i en sånn situasjon, hva som defineres som en slags jobb i en sånn situasjon (det å gå ute i kulden er litt av en jobb det), hvor/hvem/hva man burde henvende seg om i den situasjonen også videre . Det jeg mener er at hvis et menneske i kanskje 15 år kun har jaktet på å få stoff og har levd bokstavelig talt på sparebluss hele livet så er det begrenset med hva de har klart å erverve seg av informasjon om samfunnet. Det er synd men sant. Disse menneskene har gjort tre ting i lviet sitt, de har sovet, fått tak i stoff, og holdt på å dø uttallige ganger.

Et sånt menneske som man personlig ikke har noe i mot (men det mener jo personene at man har altså - man har veldig mye i mot dem) så er det begrenset med hvor langt samtalen deres går, og hva den handler om. Det er ikke bare jeg som mener det - de sier jo de som for eksempel driver med ruspolitikk at der ser man en grunn til at de kan få tilbakefall. De klarer ikke å omgåes "normale" mennesker (hva enn det er for tiden) - og det er synd, men jeg vil ikke og orker ikke å bli belært av en som bokstavelig talt ikke vet hva han eller hun snakker om. De har ikke snøring på de tingene de belærer andre mennesker om. Man skulle tro at det å berge sitt eget liv (som man nå har lært om hvordan gjøres i den situasjonen) er nok i seg selv for disse. Tro meg, de er ganske tøffe i trynet altså.

Det er ikke det at jeg dømmer en som er narkoman, men i følge narkomanen så gjør jeg det. Han mener at jeg dømmer narkomane hele tiden - og da er jeg jo like langt. Hva skal jeg gjøre liksom? Bli med personen på hva han mener er det riktige her i livet? Skal jeg gjøre som han; å bli stoffmisbruker og virkelig lære meg hva livet er og hva en jobb er sett i fra hans perspektiv? Det får være grenser for empati. 

 

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du forstår hva jeg mener.
Hvis menneskene jeg refererer til har gått livets harde skole for eksempel, så må de gjerne lære meg om hvordan jeg skal overleve i 20 kuldegrader, om hva slags klær som passer best i en sånn situasjon, hva som defineres som en slags jobb i en sånn situasjon (det å gå ute i kulden er litt av en jobb det), hvor/hvem/hva man burde henvende seg om i den situasjonen også videre . Det jeg mener er at hvis et menneske i kanskje 15 år kun har jaktet på å få stoff og har levd bokstavelig talt på sparebluss hele livet så er det begrenset med hva de har klart å erverve seg av informasjon om samfunnet. Det er synd men sant. Disse menneskene har gjort tre ting i lviet sitt, de har sovet, fått tak i stoff, og holdt på å dø uttallige ganger.

Et sånt menneske som man personlig ikke har noe i mot (men det mener jo personene at man har altså - man har veldig mye i mot dem) så er det begrenset med hvor langt samtalen deres går, og hva den handler om. Det er ikke bare jeg som mener det - de sier jo de som for eksempel driver med ruspolitikk at der ser man en grunn til at de kan få tilbakefall. De klarer ikke å omgåes "normale" mennesker (hva enn det er for tiden) - og det er synd, men jeg vil ikke og orker ikke å bli belært av en som bokstavelig talt ikke vet hva han eller hun snakker om. De har ikke snøring på de tingene de belærer andre mennesker om. Man skulle tro at det å berge sitt eget liv (som man nå har lært om hvordan gjøres i den situasjonen) er nok i seg selv for disse. Tro meg, de er ganske tøffe i trynet altså.

Det er ikke det at jeg dømmer en som er narkoman, men i følge narkomanen så gjør jeg det. Han mener at jeg dømmer narkomane hele tiden - og da er jeg jo like langt. Hva skal jeg gjøre liksom? Bli med personen på hva han mener er det riktige her i livet? Skal jeg gjøre som han; å bli stoffmisbruker og virkelig lære meg hva livet er og hva en jobb er sett i fra hans perspektiv? Det får være grenser for empati. 

 

Anonymkode: 99c20...23f

Ja vel og hva så? Hva er det du vil ha svar på?

Anonymkode: a3812...1ee

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vel og hva så? Hva er det du vil ha svar på?

Anonymkode: a3812...1ee

Det står i hovedinnlegget.

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vel og hva så? Hva er det du vil ha svar på?

Anonymkode: a3812...1ee

Nå ble det en dobbelt-sitering her, men la gå - hva så? Hvorfor er det hva så?

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du forstår hva jeg mener.
Hvis menneskene jeg refererer til har gått livets harde skole for eksempel, så må de gjerne lære meg om hvordan jeg skal overleve i 20 kuldegrader, om hva slags klær som passer best i en sånn situasjon, hva som defineres som en slags jobb i en sånn situasjon (det å gå ute i kulden er litt av en jobb det), hvor/hvem/hva man burde henvende seg om i den situasjonen også videre . Det jeg mener er at hvis et menneske i kanskje 15 år kun har jaktet på å få stoff og har levd bokstavelig talt på sparebluss hele livet så er det begrenset med hva de har klart å erverve seg av informasjon om samfunnet. Det er synd men sant. Disse menneskene har gjort tre ting i lviet sitt, de har sovet, fått tak i stoff, og holdt på å dø uttallige ganger.

Et sånt menneske som man personlig ikke har noe i mot (men det mener jo personene at man har altså - man har veldig mye i mot dem) så er det begrenset med hvor langt samtalen deres går, og hva den handler om. Det er ikke bare jeg som mener det - de sier jo de som for eksempel driver med ruspolitikk at der ser man en grunn til at de kan få tilbakefall. De klarer ikke å omgåes "normale" mennesker (hva enn det er for tiden) - og det er synd, men jeg vil ikke og orker ikke å bli belært av en som bokstavelig talt ikke vet hva han eller hun snakker om. De har ikke snøring på de tingene de belærer andre mennesker om. Man skulle tro at det å berge sitt eget liv (som man nå har lært om hvordan gjøres i den situasjonen) er nok i seg selv for disse. Tro meg, de er ganske tøffe i trynet altså.

Det er ikke det at jeg dømmer en som er narkoman, men i følge narkomanen så gjør jeg det. Han mener at jeg dømmer narkomane hele tiden - og da er jeg jo like langt. Hva skal jeg gjøre liksom? Bli med personen på hva han mener er det riktige her i livet? Skal jeg gjøre som han; å bli stoffmisbruker og virkelig lære meg hva livet er og hva en jobb er sett i fra hans perspektiv? Det får være grenser for empati. 

 

Anonymkode: 99c20...23f

Det du gjør er å bygge opp ditt eget liv, få deg mer selvtillit og komme deg vekk. Finn en ordentlig kar.

Anonymkode: 7cbf3...245

[AnonymBruker]

Hvis det er snakk om praksisplass i en bedrift så har de all rett til og fortelle hva som skjer.

Anonymkode: 87339...f38

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det står i hovedinnlegget.

Anonymkode: 99c20...23f

Nel, der svarer du jo bare på spørsmål du stiller deg selv.

"Skal jeg finne meg i at folk uten peiling belærer meg? Nei, aldri."

Okei.

Anonymkode: a3812...1ee

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nel, der svarer du jo bare på spørsmål du stiller deg selv.

"Skal jeg finne meg i at folk uten peiling belærer meg? Nei, aldri."

Okei.

Anonymkode: a3812...1ee

Ingen skal finne seg i sånn. Det hadde vært falskt det.

Anonymkode: 99c20...23f

[AnonymBruker]

Ja, slike folk er irriterende. Jeg har type 1 diabetes, og er møkk lei folk som skal belære meg om diabetes fordi de har lest om det på nettet, eller har en slektning med type 2.

Anonymkode: 3299d...ba6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner overhodet ikke hva du babler om...

Anonymkode: aaebf...1ac

[AnonymBruker]

Så det du sier, er at med mindre man har en selverfart opplevelse, så skal man ikke kunne dele tanker, meninger og råd? en som er ufrivillig ufør pga sykdom, evner ikke å ha tanker og meninger om arbeidslivet, og hvordan det bør være? man mister evnen til å reflektere rundt et tema, fordi man ikke har opplevd situasjonen selv? 

Jeg har ikke barn. det har venninnen min. om hun da mener det er helt ok å slå å banke et barn, så skal jeg holde kjeft om meningen min om at det IKKE er greit, fordi jeg selv ikke har barn, og dermed ikke kan ha en mening om temaet?

 

Anonymkode: 0ab36...c05

[AnonymBruker]

mulig de har erfaring selv om de ruser seg vettu,men om du ikke liker belæringa dems så la ver og bry deg om det dem sier:p

Anonymkode: f4c7b...5c6

[AnonymBruker]

Du virker prippen og blærete. Selvom noen har hatt et liv du ikke er fonøyd med betyr ikke det at de menneskene ikke kan ha meninger og råd å komme med. Jeg har aldri hatt kjøreste, men alle vennene mine kommer til meg om råd... Kan ikke gi dem råd om hva de burde og ikke burde gjøre da? (Dette er et dumt eksempel, men same shot). Nei dette må være det dummeste jeg har lest på KG.

Anonymkode: 8f1d4...5fd