Gravid. Føler meg ikke glad

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst på barn og jeg elsker barn. Nå er jeg gravid da, og jeg kjenner ingen glede, men jeg føler redsel. Jeg er redd for å føde. Jeg vil ikke gå i flere mnd for å være redd for å føde. Jeg er så redd for dem smerten. Samtidig ønsker jeg ikke å ta keisersnitt heller.

For to år siden ca var jeg gravid, men da følte jeg meg ikke klar så jeg valgte å ta medisinsk abort. Jeg har fått høre at en fødsel vil kjennes lik eller verre enn en medisins abort. Når jeg aborterte hjemme var noe av det verste jeg har kjent på. Det var så fryktelig vondt, og jeg vil ikke oppleve den smerten flere ganger..

Anonymkode: 6913c...776

[AnonymBruker]

Da ber du om smertelindring under fødsel. Problem løst.

Anonymkode: 7f2fc...c71

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da ber du om smertelindring under fødsel. Problem løst.

Anonymkode: 7f2fc...c71

Overhodet ikke løst? Selv om en bruker smertelindring får en jævlig vondt. Noen ganger hjelper det ikke heller. Har snakket med veldig mange om dette og det er jævlig

Anonymkode: 6913c...776

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overhodet ikke løst? Selv om en bruker smertelindring får en jævlig vondt. Noen ganger hjelper det ikke heller. Har snakket med veldig mange om dette og det er jævlig

Anonymkode: 6913c...776

Javel. Da får du grine deg til keisersnitt.

Anonymkode: 7f2fc...c71

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overhodet ikke løst? Selv om en bruker smertelindring får en jævlig vondt. Noen ganger hjelper det ikke heller. Har snakket med veldig mange om dette og det er jævlig

Anonymkode: 6913c...776

Ja, fødsel er vondt, det er ingen hemmelighet. I det store bildet er det likevel få timer med smerte sammenlignet med all den tiden man har med barnet etterpå  Det er jo sånn at det må man bare gjennom om man vil ha (egne) barn, enten vaginal fødsel eller keisersnitt. Ingen av delene er enkelt eller smertefritt. Jeg gruet meg forferdelig til fødsel selv og ja, det var vondt, men det kom noe godt ut av det som jeg aldri ville vært foruten nå. Vi planlegger også en til, selv om jeg vet hva jeg går til.

Dersom frykten for å føde overskygger gleden over svangerskapet ville jeg tatt kontakt med jordmor asap slik at du har noen å snakke med om dette som også kan gi gode råd. Det er hjelp å få! Lykke til  

Anonymkode: 080d8...4ca

[Sulosi]

Dette kan du snakke med jordmor om, det hjelper ofte da. Jeg har født uten smertestillende, med smertestillende, igangsatt tvillingfødsel og medisinsk abort og av alle de var den medisinske aborten det aller verste. De smertene fra aborten behøver du ikke få under fødsel. Jordmor deler villig ut smertelindring på føden og de er trent på å fange opp hvor mye smerte den fødende har nesten før vi vet det selv. Snakk om det du er redd for på jordmortimene, dine ønsker og redsler blir notert ned (dersom du ønsker det) slik at de på føden vet akkurat hva du trenger når du kommer med rier.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt som deg, var så livredd for smertene ved fødsel at jeg ikke klarte å glede meg i det hele tatt over graviditeten. Jeg snakket med jordmor og gynekolog på sykehuset, og fikk noe de kalte 'prøvefødsel'. Det betydde at det skulle ingenting til før jeg fikk keisersnitt. Jeg kunne altså selv velge keisersnitt underveis i fødselen hvis jeg følte det ble for mye, og barnet skulle IKKE tas med tang/vakuum - da ble det keisersnitt i stede. I tillegg hadde vi en detaljert plan vi laget sammen, hvor det var presisert at jeg skulle ha epidural og pudental blokade (som er en bedøvelse av underlivet under utdrivelsesfasen). 

Når jeg gikk i fødsel fikk jeg komme tidlig inn, snakket med både jordmor og vakthavende lege, som begge hadde satt seg inn i situasjonen min på forhånd. Jeg ble lovet samme jordmor under hele vakten, og på neste vakt ville jeg også få en jordmor og forholde meg til dersom fødselen drøyet såpass ut. Begge var kjempesnille, hyggelige, oppmuntrende og koselige med meg, og forstod situasjonen min godt. 

Nå ble det slik at jeg ikke trengte epidural. Smertene var vonde, men ikke værre en gode menssmerter for meg, så de var 100% utholdelige. Når pressriene startet kom gynekolog og satt pudental (jm kunne ikke) og jeg kjente INGEN smerte overhode når barnet kom ut. Kjente press og at 'noe' skjedde der nede - men ingen smerte i det hele tatt. Jeg overdriver ikke, kjente ingenting  Sprøytene var heller ikke vonde! 

Fødselen min var kjempefin! Alt gikk rolig for seg, det var stille og bare en jordmor og forholde meg til  Når barnet ble født kom det inn en barnepleier og en jordmor til, men de holdt seg helt i bakgrunnen og det var bare ''min'' jordmor jeg trengte å snakke med/samarbeide med. Jeg er gravid igjen med nr. 2 nå og jeg GLEDER meg til fødsel!! 

Så kjære TS, ta kontakt med jordmor, enten din kommunale eller ring til fødeavdelingen - og fortell akkurat hvordan du har det og hva du er redd for! Ikke legg skjul på noe, dette ordner seg! Lykke til <3 

Anonymkode: 37924...516

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid hatt lyst på barn og jeg elsker barn. Nå er jeg gravid da, og jeg kjenner ingen glede, men jeg føler redsel. Jeg er redd for å føde. Jeg vil ikke gå i flere mnd for å være redd for å føde. Jeg er så redd for dem smerten. Samtidig ønsker jeg ikke å ta keisersnitt heller.

For to år siden ca var jeg gravid, men da følte jeg meg ikke klar så jeg valgte å ta medisinsk abort. Jeg har fått høre at en fødsel vil kjennes lik eller verre enn en medisins abort. Når jeg aborterte hjemme var noe av det verste jeg har kjent på. Det var så fryktelig vondt, og jeg vil ikke oppleve den smerten flere ganger..

Anonymkode: 6913c...776

Hvis du bor i Oslo Vest kan du få innvilget planlagt keisersnitt med narkose. Legene vet hva de gjør. Dette går bra! 👍🏻🔅

Anonymkode: 8510f...c9b

[AnonymBruker]

Å få barn er valgfritt. Du har valgt å ofre et liv i bedagelighet for å få barn. 

Anonymkode: e1dd0...d17

[AnonymBruker]

Fødsel er kjempe vondt. Men hvorfor tror du mange velger å gå igjennom det flere ganger etter å ha erfart hvor smertefullt det er? Nettopp fordi det er verdt de smertene. Jeg vil egentlig ikke påstå at smertene er glemt når man får holde babyen i armene sine, men på en måte gjør man det. 

Du kan snakke med jordmor om denne "angsten" du har. Du kan få hjelp til dette igjennom svangerskapet. Du kan få smertelindring ved fødselen og tro meg, hvis du har smertefulle rier så er det ikke ekstremt smertefullt å få satt epidural. Ja jeg vet det virker forskjellig hos mange, og at noen får dårlig effekt, at noen ikke får den satt riktig osv. Men hos de fleste virker den. 

Selv var jeg ikke så veldig nervøs for smertene. Jeg gruet meg ikke til fødsel. Jeg vil ikke grue meg til neste fødsel heller i forhold til smertene selvom jeg nå vet hvor vondt det er. Men jeg gruer meg litt til tiden etter (hvis jeg får et barn til) fordi det oppstod komplikasjoner da jeg fikk min sønn. Jeg er redd for at noe skal gå galt, redd for at babyen skal dø osv. Redd for tiden etter ift utvikling (jeg har et barn med nedsatt funksjonsevne). Så om jeg skal ha barn igjen så ønsker jeg samtaler og tett oppfølgning. Og det får jeg nok også. 

Be jordmor om hjelp  og tro meg. Selvom fødsel er smertefullt så er det også en fin opplevelse. Man får verdens beste premie 💕

Anonymkode: 11cf2...3bd