Hvis du kunne reise tilbake i tid og si akkurat hva du ønsket

[AnonymBruker]

Hvis du kunne reise tilbake i tid og si akkurat hva du ønsket til enten mobbere eller folk som har oppført seg skikkelig råttent og uhøflig mot deg, hva ville du ha sagt? Jeg er klar over at man egentlig ikke burde dvele over slike ting, men de fleste har vel en eller annen situasjon på hjertet der de ønsket at de ikke holdt kjeft eller har kommet på et skikkelig comeback i ettertid. 

Under en gymtime på ungdomsskolen skulle vi danse pardans og læreren ga oss partnere etter høyde. Gutten jeg skulle danse med var helt ufordragelig og nektet å røre meg, så til slutt tok jeg tak i hånden hans og holdt den fast. Han trakk den til seg og sa at jeg var både ekkel og at han ikke hadde lyst til å danse med meg fordi jeg var stygg. Jeg angrer så utrolig mye på at jeg holdt kjeft ikke ikke ba om han å vokse opp, noe som er litt morsomt siden han var rundt 1.40 på den tiden 

Anonymkode: 41b84...8be

[Spiteful]

Dette er barnslig, men ble bedt på ball på ungdomsskolen av en av de ''populære'' guttene. Jeg ga han aldri et ordentlig svar, og senere fikk jeg vite at han bare hadde tulla når han ba meg ut. Senere gikk det rykte om at han ble flau over at jeg brukte lang tid på å gi han svar, så han sa han tulla, men egentlig ville han gå med meg. Mye tull, alt i alt.

Skulle gjerne håndtert situasjonen som en ordentlig kvinne, og konfrontert han med det istedenfor å gjemme meg som ei lita jente... Livet mitt hadde kanskje vært mye mer annerledes nå om jeg hadde konfrontert han. Muligens hadde livet mitt vært mye bedre enn nå, men fortid er fortid. 

[dillyduzit]

Skulle ønske jeg var sterkt nok til å si i fra videre i skolesystemet, læreren tok mobberenes side, og foreldrene dems var like ille. Angrer veldig på at jeg ikke fikk mamma til å ta det videre. 

[Forundret..]

Jeg angrer på at jeg bare trua mamma med barnevernet, jeg skulle heller ha meldt henne. 

[AnonymBruker]

Noen flere? 

Anonymkode: 41b84...8be

[Gjest Catalina Culès]

Angrer på at jeg ikke meldte min far til barnevernet.

Skulle ønske jeg var psykisk sterk nok til å svare mobberne.

 

[AnonymBruker]

Skulle sagt til lærerne mine som alltid klagde på at jeg var stille: "Jeg er bare sånn. Jeg gjør det kjempe bra på skolen, får høye karakterer, er snill, høflig og gjør det jeg skal. Hvorfor er det SÅ viktig at jeg snakker høyest?" Noe ala det, tenker jeg. Ikke alle trenger å være høylytt. Det er bra at unger er forskjellig - noen snakker masse, noen bråker, mens andre snakker mindre eller er stille. Som lærere bør de ta hensyn, og jeg synes ikke man skal endre barnas personlighet. Hvis man ser at barnet sliter, DA bør det gjøres noe med. Jeg var skoleflink, og det burde vært nok!

Anonymkode: 6c9a3...0a7

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at flere lærere overså meg, lot være å hjelpe meg og var spydig fordi "jeg snakket ikke like mye".  Andre året på ungdomsskolen fikk jeg trekk i et fag selv om jeg gjorde alt som jeg skulle. Men hun likte meg ikke, fordi jeg ikke var høylytt. Det var mat- og helse læreren min. Hun tvang meg til å spise flere poteter (bare poteter) en gang. Og så fikk hun meg til å vaske alle skapene i hele rommet, uten grunn. Så jeg var helt alene igjen etter alle andre og vasket skapene. Snakk om å favorisere barna....

Anonymkode: 6c9a3...0a7

[AnonymBruker]

En litt annen vri: skulle ønske jeg heller sa unnskyld, istedenfor å begynne å sloss.

Anonymkode: 5aa56...f6a