Hvordan ta gode notater?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med å finne en god måte å ta notater på. Det ender alltid opp med at jeg skriver av hele pensum, fordi jeg ikke klarer å sile ut det viktigste/synes alt er viktig. 

Her har jeg et utdrag som eksempel, og håper noen kan vise meg hvordan jeg burde ta notater fra dette på best mulig måte. Skal ikke tvinge noen til å gjøre om hele teksten, men tok med mer enn ett avsnitt for å gi sammenheng. 

Jeg tar også gjerne i mot generelle tips. På forhånd tusen takk! 

"Unionsstrid og unionsoppløsning

De skiftende faser i unionskonfliktene har nå mindre interesse. Det følelsesmessige grunnlag for striden var hele tiden det samme. For nordmennene var alt som kunne tolkes som et brudd på prinsippet om full likestilling, en torn i øyet som de måtte prøve å få fjernet. Svenskene på sin side hadde vanskelig for å glemme at Norge historisk sett skulle tjene til erstatning for tapet av Finland, og mente dessuten at Sverige i kraft av sitt større folketall og sin større økonomiske og militære styrke hadde et naturlig krav på lederstillingen innen unionen. Det gjorde ikke saken bedre at bestemmelsene i riksakten på mange punkter var så uklart formert at hvert av landene kunne tolke inn i den sine nasjonale ønskemål. Til uenighet om hvordan forholdet burde ordnes, kom derfor også strid om hvordan den gjeldende ordning rettelig var å forstå.

 

På noen punkter førte det norske arbeid for likestilling frem. Bestemmelsene i november-grunnloven om at Kongen kunne utnevne en stattholder og beskikke en visekonge i Norge, ble opphevet. Spørsmålet om utenriksvesenet viste seg derimot umulig å løse. Det var tvilsomt hvordan riksakten var å forstå på dette punkt; faktisk ble de norske utenrikssaker i hele unionstiden behandlet av den svenske utenriksminister. Dette var lite tilfredsstillende sett fra et norsk synspunkt.

 

Det var til slutt spørsmålet om eget norsk konsulatvesen som sprengte unionen. I hele foreningstiden hadde Norge og Sverige felles konsuler, på samme måte som de hadde felles diplomatiske representanter, og konsulatvesenet hørte under den svenske utenriksminister. Siden begynnelsen av 1890-årene ble det fra norsk side arbeidet for å få eget konsulatvesen for Norge. Konsulatvesenet var viktig for Norge som sjøfartsnasjon. Da alle forhandlinger herom var strandet, valgte storting og regjering å handle på egen hånd. En norsk konsulatlov ble vedtatt i mai 1905. Kongen, Oscar II, nektet å sanksjonere loven. Den norske statsministeren i Stockholm svarte med å nekte å skrive under på (kontrasignere) denne beslutning av Kongen, og hele regjeringen forlangte avskjed. Kongen avslo å innvilge avskjedssøknaden med den begrunnelse at det nå ikke var mulig å danne noen annen regjering. I stortingsmøte 7. juni meddelte statsminister Christian Michelsen at regjeringen samme dag hadde nedlagt sine embeter og underrettet Kongen om det. Stortinget vedtok deretter enstemmig den berømte 7. juni-beslutning:

 

”Da statsraadets samtilige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans majestæt kongen har erklæret sig ude af stand til å skadde landet en ny regjering, og da den konstitutionelle kongemagt saaledes er traadt du af virksomhed, bemyndiger stortinget medlemmerne af den i dag aftraadte statsraad til indtil videre som Den norske regjering at utdøve den kongen tillagte myndighed i overensstemmelse med Norges riges grundlov og gjældende love – med de ændringer, som nødvendiggjøres derved at foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har påhørt at fungere som norsk konge.”

 

Stortingets 7. juni-beslutning stilte Kongen og Sverige overfor et fullbyrdet faktum. Kong Oscar karakteriserte Stortingets opptreden som en revolusjonær handling. I Norge var det full oppslutning om Stortingets vedtak og regjeringen Michelsen. Men det var først etter langvarige og vanskelige forhandlinger med Sverige, med faren for åpen krig mellom landene som en truende bakgrunn, at konflikten ble endelig løst gjennom Karlstadforliket, som i oktober 1905 ble godkjent av det norske storting og den svenske riksdag. Allerede i august hadde en folkeavstemning i Norge gitt et overveldende flertall for oppløsning av unionen – nesten 370 000 stemmer for og bare 184 imot."

Anonymkode: bfd05...59b