Meget strenge barndom ødrlegger livet med min egen familie

[AnonymBruker]

Jeg har til dels oppvekst verdig strengt. 

Hadde system på kjøkkenskapet med minus og pluss poeng for alt fra bagateller som å søle vann på badet til å banne...

Jeg var forøvrig fjorten femten år når disse systemene startet, hadde nettopp mistet en av mine foreldre og trengte støtte og ro og ikke det der. Jeg kunne snakkes med fremfor å ha det sånn og lurer på hvorfor jeg hadde slike ordninger i ettertid. 

Jeg bodde hos annen familie for den andre forelderen min døde når jeg var liten.

Poengene omhandlet også at mobilen ble tatt om jeg fikk ett visst antall minus-poeng. Jeg har familie i andre byer og måtte ringe de fra stua om jeg skulle snakke med de (min mamma sin familie, jeg bodde hos min pappa sin familie til sent tenårer).

Jeg følte ofte på meg når jeg gikk hjem fra skolen "idag er noe galt, idag får jeg kjeft.." (Idag blir jeg oversett ved middagsbordet..)

Nå som jeg har egen familie er jeg tildels slik mot min mann. Jeg kan gå hele dagen å glede meg til å komme hjem, se for meg idyllen hjemme med mannen og barn, men så har mannen kanskje ikke fått ryddet opp på morgenen. Og jeg ender opp superstressa og nærmest psykopatisk. 

Sier at mannen burde skamme seg osv, kan være ting som at han brukt en fin skål til dyra sitt vann , og selvfølgelig at det er rotete generelt. Det er jo bare å rydde, men...

Jeg er så lei meg for jeg takler overhodet ikke overgangen med å komme hjem om ettermiddagen. Føler det er pga. min egen barndom. IKKE lyst å være slik. For kommer ikke bare fine gloser for å si det sånn, og ofte er da den fine kvelden ødelagt...

 

Noen råd?

Anonymkode: 1b9d1...7e4

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke hatt allverdens barndom, men jeg har valgt å ikke dra tradisjonen videre i mitt eget hus. Det er tøft, men det går. I motsetning til andre med normal barndom tar jeg ett valg hver dag om å ikke eksplodere for den minste ting i huset. Det har tatt meg mange års trening.

Anonymkode: c4bb2...ba6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ikke hatt allverdens barndom, men jeg har valgt å ikke dra tradisjonen videre i mitt eget hus. Det er tøft, men det går. I motsetning til andre med normal barndom tar jeg ett valg hver dag om å ikke eksplodere for den minste ting i huset. Det har tatt meg mange års trening.

Anonymkode: c4bb2...ba6

Det er veldig vanskelig å endre seg selv da. Kudos for at du har fått det til, men det betyr ikke at andre gjør det. Men det er alltid verdt å prøve. Og det er vel nettopp det Ts spør om; hvordan hun skal klare å endre seg selv og sine handlingsmønstre.

Anonymkode: e56bf...c5f

[Outlander]

Stakkars - det må være vanskelig for deg.  Anbefale STERK at du gå og prate med noen og får hjelp.  Du trenger nok noen å prate med! 

[AnonymBruker]

Ja, her vil nok en god psykolog kunne hjelpe deg. 

Anonymkode: 6546f...196

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, her vil nok en god psykolog kunne hjelpe deg. 

Anonymkode: 6546f...196

Eventuelt psykiater? Går ikke de "dypere"? 🤔

Poenget er som alle sier, reis til fastlegen å få en henvisning. Det er utrolig hva de kan få til, går selv til psykolog pga sosial angst, og det er SÅ mye bedre enn det var i januar😊

Anonymkode: a2f10...7c0

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ikke hatt allverdens barndom, men jeg har valgt å ikke dra tradisjonen videre i mitt eget hus. Det er tøft, men det går. I motsetning til andre med normal barndom tar jeg ett valg hver dag om å ikke eksplodere for den minste ting i huset. Det har tatt meg mange års trening.

Anonymkode: c4bb2...ba6

Kan du fortelle om det...?

Anonymkode: 1b9d1...7e4