jeg har ikke noe liv.

[Gjest Anonymous]

Jeg er en taper-jente på 23 år som har vært sykmeldt i ett år (pga angst) og går nå arbeidsledig. Har gjort dette i snart ett år.

Nå butter det over for meg snart.

Er ikke så mye angst som plager meg, men alle de tingene jeg ikke har fått gjort.

Har ikke tatt ferdig skolen, har holdt meg så mye inne.

Folk tror jeg er lat, men egentlig er alt bare et ork og et tiltak.

Jeg tror virkelig ikke jeg blir bedre og hvordan skal jeg egentlig komme meg i jobb?

Jeg er en MONGO PÅ 23 ÅR!!!

Ingen på min alder er sånn.

De har kjæreste og leilighet. Bor i kollektiv og ORKER FAKTISK å gjøre noe :o

Jeg bor hjemme og føler meg som en slaks uten fremtid.

skjønner ikke hva jeg vil frem til med dette innlegget jeg.

Må gjøre noe snart

[zaera]

Dersom du føler deg klar til å begynne å få gjort noe så er det bare du som kan ta det første steget.

Tviler sterkt på at du er noen taper! Lykke til!

[@riel]

Jeg tror nok at du går igjennom en vond periode, men at du skal klare å komme ut av den.

Jeg henger også etter med utdannelsen, og av og til blir jeg stressa, og har bare lyst å sette meg på rompa å gi opp pga det. Men så tenker jeg på at den dagen jeg har nådd målet mitt kommer alt til å være verdt det

Hvis du har problemer med å gå ut blant folk, og dette holder deg fra å bli ferdig med utdannelsen, kunne det vært en ide, å ta undervisning på nett. så kan du evt. prøve å ta et fag på skole i tillegg.

Syns også du bør ta en prat med psykolog. Det er viktig å snakke om problemene sine. Og det er en begynnelse at du legger inn innlegg her, selv om jeg syns det er trist at du er så negativ mot deg selv. Vi er alle verdt massevis, og det er du også. Du har masse potensiale i deg Du må bare finne rette måten å komme deg tilbake på rett bane, og det tror jeg du skal klare Du har jo allerede tatt første skrittet med å skrive inn her.

Håper du kommer innom her igjen, for jeg har lyst å høre hvordan det går med deg

[Gjest Anonymous]

Hei dere.

Takk for hyggelige svar

Jeg vet jeg burde gå til en psykolog. Men jeg har mine dager hvor jeg fikser ting.

Plutselig sender jeg en jobbsøknad, og plutselig GIDDER jeg å betale regningene mine (har ikke noe med penger å gjøre, syns det er kjempe slitsomt å betale regninger).

Så da går jo livet opp igjen.

Men uansett. Jeg kan ikke holde på sånn.

Føler meg så dum. Rett og slett litt talentløs.

Og hvordan kan en psykolog få meg til å klare å orke ting?

Det er slit og trøtthet, samtidig som det ikke er det...

vanskelig å forklare :-?

[zaera]

Det er ikke noe fysisk som feiler deg da? Kanskje du skulle tatt kontakt med legen og hørt hva han mener? Ikke vet jeg. Men det bør vel utelukkes. Noe hjelp bør du vel uansett få!

[@riel]

det psykologen kan hjelpe deg med, er å finne ut de psykiske problemene som gjør at du føler du ikke orker noe, og på den måten behandle dette problemet Jeg tror at det er fordi du føler at du "sitter fast i en grøft" og da har du på en måte gitt litt opp, som kroppen fysisk reagerer på med at alt blir et ork. Men jeg regner med at dette er en følelse du ikke har lyst å leve med, så jeg ville sjanset på psykolog. Tror bare det å snakke om problemet kan løse opp i endel ting

gjør det for deg og din livskvalitet sin skyld. det fortjener du

[Gjest mandagsgjest]

Hei Gjest!

Må innrømme at jeg forstår tankegangen din veldig godt.Har vært innom den samme tankegangen som du er i nå.Det å føle seg dum/verdiløs er en forferdelig vond følelse...OG helt galt!Er enig med @riel om at du bør oppsøk psykolog,men synes ikke at utdannelse via nettet er noen god løsning.En dag må du uansett møte omverdnen,og ingen vits i å skåne seg selv for det.Mest sannsynlig er det underliggende psykologiske årsaker til at du ønsker å lukke deg inne.Selvtilliten bygges opp ved mestring.Ikke sammenlikne deg med andre,men start i det små med ting som du føler at du vil mestre.Om det så er å betale regninger.

Har du hørt om selvoppfyllende profeti?Høres ut som om det er noe av dette du opplever.Er sikker på at du verken er dum,talentløs eller taper.Men i og med at du har gått med dette problemet så lenge,kan det være vanskelig å endre tankegang. Ikke vent deg noen umiddelbar endring-dette kan ta tid.Ønsker deg lykke til på veien.

Klem fra mandagsgjest

[Gjest Virvar]

Kjenner igjen det med å ikke orke noe. bare det å poste regninger eller fylle bensin kan være et ork. Man bare utsetter og utsetter. Orker ikke, gidder ikke. Alt hoper seg opp, til slutt er det så mye som må gjøres at det liksom virker håpløst å begynne. Hvor er kreftene? Hvor er energien? Til å gjøre det man skal, til å gjøre jobben sin, til å klare hverdagen? Er man deprimert eller har angst i tillegg, så gjør det ikke tingene lettere. For da blir det gjerne til at man ikke våger å gjøre det, og heller ikke orker å gjøre det. Så blir man nedfor siden man ikke mester noe som andre klarer. Andre klarer både jobb og familier, et sosial liv og forpliktelser. Og for meg kan det være alt for mye noen ganger. Bare det å vaske opp virker håpløst. har ikke vasket opp på en uke nå, det er liksom ikke så viktig (glad for at jeg har mange glass *ler*).

Men det er som du sier,. det er ikke kjekt å ha det slik.

HVOR blir det av kreftene? Hvorfor orker man ikke, tør man ikke, hvorfor virker ikke medisinene, hvorfor har man det slik? Jeg aner ikke. Venter på at energien skal finne meg igjen. Håper den finner deg også Lykke til!

[Gjest Coolaid]

Jeg vet jeg burde gå til en psykolog. Men jeg har mine dager hvor jeg fikser ting.

?

Det er akkurat da du bør tenke at nå skal jeg gjøre noe positivt for meg..... Få deg en legetime, fortell legen alt, da får du henvisning til psykolog.

Dette er noe du ikke skal sitte alene med, du trenger hjelp, og etter en stund vil du faktisk se at det hjelper. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Du har jo hele tiden et valg. Du kan fortsette som før og ha et ræva liv, eller velge å få hjelp til å få orden på livet ditt..... Jeg valgte det siste, og lover deg, det funker etterhvert.... Av og til må man bare ha hjelp til å sotere tankene sine. Jeg opplevde at det var en stor lettelse å bli hørt og forstått.

Sett deg et eneste mål, få deg hjelp hos psykolog.....

Bamseklem til deg!

[Gjest Coolaid]

Glemte bare å si en liten ting: Fysisk aktivitet hjelper mot depresjoner...... Bare ta en liten spasertur ut så kjenner du på følelsen etterpå. (Men det er tøfft å komme seg over dørstokka...)

[Gjest Anonymous]

Hei alle.

Takk for svar.

Har ikke kommet meg til psykolog enda... men jeg skal kontakte en snart.

Tror jeg må ha henvisning av legen min. Uff gruer meg (han er så gammeldags).

Håper jeg møter en litt kul psykolog også, hehe

Takk for alle som har svart så hyggelig!!

Klem!

[Saga]

Du bør se litt mer på Dr. Phil. Du er ingen taper. Ikke alle har type når de er 23. Og tenk på hvor mye krangling du slipper. Jeg er 19, har vært samboer, og nå er jeg singel. Ting forandrer seg.

Du er ingen taper.

[Gjest Gjesta]

Hei, synes det er trist å høre at du sliter sånn. Husk du er veldig ung ennå, og mye kan forandre seg. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt en prat med psykolog og eventuellt prøvd å få til en slags plan for å ta skole/utdanning på deltid.

Husk du må ikke sammnligne deg med vennene dine. Det finnes mange 23 åringer som har det vanskelig. Det hadde jeg også på den tiden, og jeg greide heller ikke å fullføre skolen eller å jobbe mye, men ting forandret seg etterhver, og nå er jeg ferdig med utdannelsen , og jobber.

Det jeg prøver å si er at ting kan forandre seg, men det er viktig å søke hjelp slik at en kan begynne en plass. Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Takk igjen

Men jeg lurte på en ting.

Til dere som har vært hos psykolog.

Hva sa dere problemet var?

Skal jeg si at jeg må ha hjelp med å sortere tankene mine, og du må hjelpe meg å klare å få en utdannelse :o

Hmmm...

Blir litt rart

[Gjest Madam Felle]

Hva med å begynne å snakke om din egen negative innstilling til deg selv. Du kalle deg selv for en taper, mongo ol, og selvtillitten din blir ikke bedre av å bruke slike ord på seg selv.

Skole, jobb ol er mindre viktig, for først må du bygge opp deg selv.

[Gjest Anonymous]

Hva med å begynne å snakke om din egen negative innstilling til deg selv. Du kalle deg selv for en taper, mongo ol, og selvtillitten din blir ikke bedre av å bruke slike ord på seg selv.

Skole, jobb ol er mindre viktig, for først må du bygge opp deg selv.

Ja sant. Men mye av grunnen til at jeg føler meg som en taper er pga null jobb og null utdannelse :-?

Takk!

[Saga]

Hva med utdanning over nettet?

[Gjest duppeditte]

Selv har jeg gått sykemeldt i to år nå. Er på samme alder som deg, og skjønner akkurat hva du mener.

Man sitter liksom å se på at livet paserer... alle andre kommer så langt liksom. Men er de egentlig kommet så mye lengre, eller er det bare det at vi ønsker oss alt vi ikke har?!

Jeg er enig med mange her at du kanskje bør få snakke med en psykolog og at du må forsøke å endre holdning. Jeg vet det ikke er lett...

Venter også på å få komme til psykolog, men ventelistene er laaaaange.

zaera Skrevet: Man Nov 22, 2004 21:54 Tittel:

--------------------------------------------------------------------------------

Det er ikke noe fysisk som feiler deg da? Kanskje du skulle tatt kontakt med legen og hørt hva han mener? Ikke vet jeg. Men det bør vel utelukkes. Noe hjelp bør du vel uansett få!

Jeg er enig her. Mens du venter på psykolog, ta en tur til legen. Snakk med han/hun forklar hvordan situsjonen din er. Du sier at du så gjerne vil gjøre noe, men likevel ikke gidder. At du er sliten å trøtt, men likevel ikke sliten å trøtt. Er det slik at du så gjerne vil gjøre noe, men så klarer du liksom ikke.. det krever for mye? At du er trøtt, men likevel ikke har behov for å sove?

Jeg synes du skal be om å få ta en stoffskifte prøve! Det kan hende du er frisk som en fisk, men for sikkerhets skyld.

Snakk også med legen om det finnes noen måter du kan komme til prykolog uten å måtte vente for lenge. Det finnes nemlig flere muligheter.

Håper alt orner seg for deg.

Husk:" en liten stjerne lyser også i mørke!"

[Gjest Catwoman]

Du trenger ikke planlgge hva du skal si hos psykologen, det kommer av seg selv. Psykologen vil nnok også spørre deg, og husk at du trenger ikke reise dit med et feridgskrevet "manus" over alt du skal si. Det gjør ikke noe om du ikke klarer å sette ord på alt, eller faller litt ut el.

Den førset timen kan føles litt rar, men etterhvert blir det helt naturlig.

jeg har gå til psykolog i mange år, og for kun et år siden var det helt utenkelig for meg at jeg noen gang kom til flytte hjemmefra, ller få meg en jobb. Og nå har jeg flyttet mange mil fra bardomshjemmet og jeg har fått meg en jobb. Så jeg er helt sikker på du også vil greie det. Lykke til

[Gjest Coolaid]

Siden du spurte hva du skulle si til psykologen:

Jeg hadden en veldig fin opplevelse i møte med psykologen. Hadde med henvisning og alt, den tok han bare og la vekk,så ikke på den engang..... Så var jeg bare helt ærlig, fordi jeg hadde bestemt meg for å si alt som det var. Resultatet ble at en million kg var borte fra skuldrene mine, fordi jeg ble hørt og forstått.....

Mitt råd til deg er: Bestill time hos lege først, deretter psykolog. Det er det du trenger å gjøre. Så er du godt i gang med et bedre liv.

Lykke til!