AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2016 #1 Skrevet 24. oktober 2016 Beklager på forhånd, men jeg vet ikke hvor jeg kan blåse ut litt steam andre steder enn her. Ikke ofte jeg er inne på slike sider. Men som det fremgår av tittelen, jeg klarer snart ikke deale med svigermor lenger. Vi har akkurat hatt (nok) et islykket prøverørsforsøk. Da vi gikk igang med dette, forsøkte vi å holde det for oss selv en stund. Dette resulterte i at Svigermor skjønte at det var noe hun ikke visste, og etter å ha slått seg vrang i flere måneder, fortalte vi det endelig til KUN henne. Dette i håp om at vi skulle kunne få litt støtte og forståelse. Men....dengang ei. Vi presiserte at dette var det KUN hun som hadde fått vite. Ikke engang min egen mor visste det. Og vi presiserte ytterligere at min manns søsken ikke skulle få vite dette. Jeg har en profilert jobb hvor mange vet hvem jeg er. Jeg måtte inn for å få fjernet egglederne i sommer. Svigermor og svigerfar var da på hytta, og mens vi ventet og forberedte oss på operasjon, døde onkelen min uventet. Jeg hadde samtidig mer enn nok med å takle at klinikken vi har benyttet til ivf, hadde gjort en grov feil, noe som gjorde at de sløste vekk et år hvor jeg måtte gå og vente på operasjon. 2 dager før, ringer hun min mann sur som et fly for at han ikke er på hytta sammen med dem, og jeg har ødelagt livet hans og han må vel "spørre meg om lov for å dra noen steder" og "vet du hvor kort tid jeg har igjen å leve..." osv osv. Graden av emosjonell utpressing er påfallende. Dette fortsetter etterhvert som vi nærmer oss neste forsøk. Denne gangen forsøker vi å snakke med henne og svigerfar om at vi helst ønsker litt ro og fred før neste forsøk, og vi snakker med dem om at vi kommer til å delta mindre på konkrete hendelser og sosiale arrangementer frem til dato XX. Dette respekteres heller ikke. De lager et helvetes styr, på nytt emosjonell utpressing. de melder meg og mannen på fritidsgreier uten å spørre. Idet vi sitter og skal sette inn embryo får vi en tekst fra svigers der de minner om hvor viktig det er at vi husker på det vi skulle hjelpe dem med senere på dagen. (lykke til hadde vært hyggelig). Dette fortsetter og jeg ser min mann holder på å slites helt ut. Ikke bare dealer han med en hormonell kone som er lei seg, skuffet og alt det det medfører å være i forsøk. Han får også ekstra mye på jobben også, på toppen av det hele slår hele familien hans seg vrang. Jeg ringer så til hans mor og ber dem om å la være å ta så mye kontakt og minner om at vi forsøkte å forberede dem så godt som mulig denne gangen på at vi trengte å være bare oss. Jeg får bare kjeft. Får beskjed om at hun har hatt en symbiose med min mann som ikke skal rokkes ved, og dette "ivf-tullet" er bare en unnskyldning for å ødelegge det fine forholdet mellom henne og hennes 41 år gamle sønn. Jeg gir opp. Så får jeg, samme dag som negativ test, vite at hemmeligheten jeg delte med henne. Min store sorg her i livet. Den har hun fortalt til alle hun måtte føle for å dele det med. Min manns søster som vi spesifikt ba henne om at IKKE skulle vite (fordi hun kan ikke holde kjeft om noe), skjønner vi nå har visst i over ett år. Når jeg konfronterer svigermor med den brutte tiliten og at hun har trådt langt over mine intime og private grenser, får jeg en skyllebøtte av dimensjoner. Ikke en eneste unnskyldning. En skyllebøtte der hun glatt innrømmer å ha fortalt alt , og en kritikk av meg for å være så teit å ikke forstå at min gynekologiske sykehistorie og nåværende hesesituasjon ikke var noe hun kunne slarve om med dama i kassa på REMA1000. først kritiserer hun meg altså for å ikke takle tillitsbruddet. Så går hun videre og kritiserer meg for å ikke takle at hun har sviktet meg godt nok heller. Jeg har ikke flere verktøy i verktøykassen for å takle denne dama. I min manns familie snakker man kun (_dritt) om andre. Man snakker desverre aldri med hverandre. Men hvordan i alle dager klarer man å trekke opp grenser når noen bare er ondskapsfull. Jeg føler snart at hele opplegget antar en absurd og tildels incestuøs karakter. Dama er gærn......hva f...gjør jeg for å beskytte meg selv. Hun ødelegger karriæren min ved å slenge med leppa snart..... Anonymkode: 21cdc...da2 1
Joe12 Skrevet 24. oktober 2016 #2 Skrevet 24. oktober 2016 Kutt kontakten. Hvis dere må ha kontakt, så hold det til et minimum. Ikke fortell henne, eller noen andre du ikke er komfortabel med, noe som helst om prøvingen. Dama virker jo helt forstyrret, og jeg ser ingen grunn til å skulle ha slik negativitet i livet. Ut fra det du skriver her så har dere prøvd å inkludere, prøvd å være storsinnet, prøvd å få dem til å roe ned. Ingenting fungerer. Da er det på tide å kutte ut. Blokker dem fra telefonen en stund, la dem seile sin egen sjø. Hvis det går ut over jobben din, så ta grep og sørg for at de som trenger å vite sannhet/oppklaring, vet det. Ikke gi henne flere ting å bruke mot dere, bare hold dere unna alt som har med dem å gjøre. Hele situasjonen virker uutholdbar, og jeg håper dere får ro og en positiv test snart 9
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2016 #3 Skrevet 24. oktober 2016 Kan ikke mannen din få stoppet moren sin? Han må jo på banen og snakke skikkelig til henne. Hjelper ikke det hadde jeg kuttet kontakt med hele dama Anonymkode: 79e63...ba1 8
Gjest _Carine Skrevet 24. oktober 2016 #4 Skrevet 24. oktober 2016 Kva tenker din mann om dette? Har han sagt noko til si mor i det heile tatt om korleis detta føles for deg og mannen din? Han bør komma på banen med ein gong og ta tak i detta, for det kan være mora hans er meir åpen for å snakka med han enn deg, og kanskje ho er villig til å høyre etter når han seier at ho har gått for langt. Er han kanskje åpen for å minske/terminere kontakten med mor si, i det minste for ein periode, for at dykk skal få litt fred og ro framover, særskild i dei periodane med IVF? Eg tenker at du bør minske kontakten du har med detta kvinnemennesket, for ho lager jo berre problemer, tråkker over grenser uten å tenke på andre enn seg sjølv og nærmast tvingar seg inn i den private delen av livet deres. Aldri del noko som er privat med nokon du ikkje kan stole på, det må du halde fast ved uansett kor vrang og grinete svigermor blir av det. La mannen din vere den som tek seg av nærmast all kontakt med mora hans, om det er ei moglegheit. Og om ingenting hjelper, så ikkje nøl med å ta avstand frå dei, dersom dei ikkje gir deg noko positivt ved å vere i livet ditt, så er det heilt greit å kutta kontakten, sjøl om dei er familie. Livet er for kort til å bruke på mennesker som berre gjer deg sliten, lei og frustrert. Eg håper dykk får ein positiv overraskelse snart, det hadde vore veldig fint. 1
Gjest Magnifiq Skrevet 24. oktober 2016 #5 Skrevet 24. oktober 2016 Høres ut som en fryktelig slitsom situasjon. Når det er sagt; du mister vel ikke karrieren pga dere gjennomgår ivf?
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #6 Skrevet 25. oktober 2016 Kutt kontakten en stund. Hun høres jo helt vill ut. Sett dere selv i førersete og vis at dere ikke tolererer å bli behandlet slik. Hvis hun er slik nå, tenk bare med gru på hvordan det blir hvis du blir gravid... skjønte for øvrig ikke helt det med ar du mister karrieren da. Det er jo noen skam å måtte få hjelp. Anonymkode: d9e79...d7a 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #7 Skrevet 25. oktober 2016 Jeg hadde blitt så inn i hampen forbanna hvis jeg hadde en slik svigermor og mannen min ikke skjelte henne ut. Nå er jeg dame selv,men hadde noen av mine foreldre behandlet mannen min på liknende måte,så hadde jeg skjelt dem huden full. De skulle Vær så god fått stå og høre på hvor grusomt dårlige og egoistiske mennesker de var. Vet dette rådet ikke høre bra ut,men jeg blir så provosert på dine vegne. Jeg er selv litt drama-sky, men hadde det gått så langt som med din svigermor,så hadde jeg faktisk skjelt henne ut. Jeg hadde skrevet ned på forhånd alt jeg ville fortelle at hun gjorde feil,så ville jeg "øvd" litt på det. Så hadde jeg trappet opp hos henne og skjelt henne ut. Anonymkode: 36055...317 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #8 Skrevet 25. oktober 2016 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kutt kontakten en stund. Hun høres jo helt vill ut. Sett dere selv i førersete og vis at dere ikke tolererer å bli behandlet slik. Hvis hun er slik nå, tenk bare med gru på hvordan det blir hvis du blir gravid... skjønte for øvrig ikke helt det med ar du mister karrieren da. Det er jo noen skam å måtte få hjelp. Anonymkode: d9e79...d7a Mente INGEN skam å få hjelp selvsagt. Anonymkode: d9e79...d7a
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #9 Skrevet 25. oktober 2016 Dette høres jo ut som samlivsterapimat. Hvor svigermor må settes alvorlige grenser ovenfor - og det av mannen. Dette blir bare langt verre om dere oppnår drømmen om barn - og da er deres tålmodighet lik nix og null. Jeg ville satt hardt mot hardt, og kuttet kontakt med henne i denne tiden. Dere trenger jo overhodet ikke stresset nå. Angående jobben din så er neppe dette noe som kommer til å virke negativt på noen andre enn den gale svigermoren. Anonymkode: d2299...2b5 2
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #10 Skrevet 25. oktober 2016 Jeg ville ikke bekymret meg over jobben iallfall. I værste fall får dere sympati over det slemme mennesket som sladrer om noe så privat. Det er hun som driter seg ut. Vær konsekvent i å si nei. Nei vi kommer ikke. Nei vi forteller dere ikke hvorfor fordi dere har tidligere fortalt privat informasjon videre. Men seriøst, det her er det mannen din som må ta tak i. Ikke du. Det vil bare gjøre ting værre. Anonymkode: 7b086...f4f
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 #11 Skrevet 25. oktober 2016 Holdt på med prøving (ivf) i over ett år før det klaffet. Fortalte ingen bortsett fra en nær venninne jeg stoler på og et familiemedlem. Fordi det er så tøff prosess, og vi ville holde det for oss selv for å slippe å involvere omverdenen ved hver nedtur. Presset hadde blitt mye større da tror jeg. Så skjønner veldig godt at dere ville holde det for dere selv. Og synes at hennes mangel på respekt og diskresjon på ingen måte er grei. Jeg hadde personlig ikke ønsket mer kontakt med henne. Hadde villet skjerme meg selv, og kanskje etter hvert min lille familie. Hva mannen mener spiller jo selvsagt inn, men synes han bør stå litt rakrygget her, og skjerme deg. Hvis noen tapper deg så mye for energi, tråkker på deg og trakasserer dere begge på denne måten, så funker det kun å sette hardt mot hardt. Men hvis ikke mannen er enig vil det bli en lojalitetskonflikt der. Han må stå helt og fullt på din side. Anonymkode: d7762...f2f 1
LittleBabyBlue Skrevet 26. oktober 2016 #12 Skrevet 26. oktober 2016 Ble skikkelig sint og lei meg på dine vegne. Denne dama er livredd for å miste grepet om sønnen nå som dere planlegger barn sammen, så hun driver og tvinger dere til kontakt mens hun slenger litt dritt om deg. 1. Mannen din må sette foten ned, hardt. Ikke noe pusesnakk. Hun må få klar beskjed fra han om at hun har gått langt over streken, ikke respektere deres ønsker og ikke tar hensyn til den situasjonen dere er i. Han må gjøre det klart at dette er hans egene følelser, og ikke noe du står bak. Og ja, han må være hard og streng så det går igjennom. Er han forsiktig, unnskyldende eller på annet vis veik vil han alltid være en slapp, patetisk, svak mann som aldri vil stå opp for deg, men heller bruke deg som unnskyldning når han må gjøre ting som mor ikke liker. 2. Send en melding til svigermor om at gun har gått langt over grensa og brutt din tillit. Du vil derfor ikke ha noe kontakt før hun har bedt om unnskyldning. Ringer hun for å bitche legger du på. Får hun andre slektninger til å ringe deg for å syte så legger du på. Ringer andre slektninger for å megle så sier du klart ifra hva ditt standpunkt er, og at svigermor pent har å be om unnskyldning, så avslutter du samtalen.
AnonymBruker Skrevet 15. november 2016 #13 Skrevet 15. november 2016 Hei og takk for svar gode forståelsesfulle mennesker 😘 Det har gått en stund siden jeg skrev. Og jeg har fulgt rådene deres. Når min mann virkelig satte foten ned ( han ble kjempesint på henne), kom det frem at hun til og med innrømmer å være dødssjalu på meg og at hun forsvarer disse irrasjonelle følelsene. Vi har trukket oss helt tilbake og gitt beskjed om at vi ikke lenger aksepterer at hun saboterer livet vårt på denne måten. Når jeg sier hun ødelegger karrieren min, er det sammensatt. Hun gjør det iallefall ikke lett for meg å gå på jobb når "kunder" starter med å spørre om hvordan det går med ivf-forsøkene våre. Jeg jobber i et yrke der jeg hjelper andre mennesker med deres problemer. Da ønsker jeg ikke det motsatte. Det er feil. I tillegg er det lite hyggelig at hun har klart å få sagt dette til alle instanser jeg jobber opp mot. Også steder der jeg vurderte P søke jobb fremover. At ny arbeidsgiver bet disse tingene skal nok ikke ha noe å si, men har det likevel. I tillegg føler jeg at hver eneste tlf samtale til disse nå er vanskelig, for alle ser på meg dom hinderet stakkars barnløse dama istedenfor en "dyktig person på sitt felt@. Det var aldri det inntrykket jeg ønsket meg... vi sletter alle meldinger, og kommer ikke engang til å ta telefonen fremover. Takk dere for at dere ga meg styrke til å "bygge mur" rundt forholdet vårt. Anonymkode: 21cdc...da2 6
Ruccula Skrevet 18. november 2016 #14 Skrevet 18. november 2016 På 15.11.2016 den 14.53, AnonymBruker skrev: Hei og takk for svar gode forståelsesfulle mennesker 😘 Det har gått en stund siden jeg skrev. Og jeg har fulgt rådene deres. Når min mann virkelig satte foten ned ( han ble kjempesint på henne), kom det frem at hun til og med innrømmer å være dødssjalu på meg og at hun forsvarer disse irrasjonelle følelsene. Vi har trukket oss helt tilbake og gitt beskjed om at vi ikke lenger aksepterer at hun saboterer livet vårt på denne måten. Når jeg sier hun ødelegger karrieren min, er det sammensatt. Hun gjør det iallefall ikke lett for meg å gå på jobb når "kunder" starter med å spørre om hvordan det går med ivf-forsøkene våre. Jeg jobber i et yrke der jeg hjelper andre mennesker med deres problemer. Da ønsker jeg ikke det motsatte. Det er feil. I tillegg er det lite hyggelig at hun har klart å få sagt dette til alle instanser jeg jobber opp mot. Også steder der jeg vurderte P søke jobb fremover. At ny arbeidsgiver bet disse tingene skal nok ikke ha noe å si, men har det likevel. I tillegg føler jeg at hver eneste tlf samtale til disse nå er vanskelig, for alle ser på meg dom hinderet stakkars barnløse dama istedenfor en "dyktig person på sitt felt@. Det var aldri det inntrykket jeg ønsket meg... vi sletter alle meldinger, og kommer ikke engang til å ta telefonen fremover. Takk dere for at dere ga meg styrke til å "bygge mur" rundt forholdet vårt. Anonymkode: 21cdc...da2 Lykke til! 1
SweetM Skrevet 18. november 2016 #15 Skrevet 18. november 2016 Og jeg trodde min svigermor var en sladrekjerring... Herregud for et kvinnemenneske da. 1
Gjest Trex90 Skrevet 11. desember 2016 #16 Skrevet 11. desember 2016 synnsikt mye bra underholdning her ...koser meg gløgg ihjel haha
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2016 #17 Skrevet 11. desember 2016 Lykke til, Ts- Anonymkode: 754b7...227
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2016 #18 Skrevet 11. desember 2016 Svigermoren din må kjenne veldig mange og dere bor tydeligvis på et lite sted. Høres ut som troll lang vei. Anonymkode: 37b69...b28
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå