Dominant hund.

[Ylajali]

Tispa mi er blitt veldig dominant.. ikke ovenfor mennesker, men ovenfor andre hunder.

Når vi har andre hunder på besøk så går hun helt berserk, hun følger etter de OVERALT og de får såvidt lov til å røre seg. Om noen av oss skulle finne på å klappe på den andre hunden, ligger hun å uler og piper og skjelver hvis feks. jeg klapper den andre, og samboeren min holder henne igjen i sofaen.

Jeg kan jo forsåvidt forstå at hun er mer dominant i sitt eget hjem, det er jo hennes territorium. Men allikevel synes jeg hun er for drøy. Hun glefser og er rett og slett ekkel og utpsykende ovenfor den andre hunden. Være seg tispe eller hann. Og nå vil jeg presisere at selv om hun glefser litt, så virker det som om det bare er en advarsel, det har vært svært sjeldent at det har blitt noe slåssing og da er det som regel den andre hunden som har fått nok. Men allikevel er det alltid hun som ender opp med å være den dominerende parten.

Vi tar henne alltid når det går for langt. Holder henne lenge og sier bestemt nei.

Men problemet er ikke bare at hun oppfører seg slik hjemme, hun oppfører seg sånn mot andre hunder når HUN er på besøk også. Stjeler beina deres rett foran snuten på dem (Ja jeg er klar over at man ikke bør ha slike ting fremme, men avogtil kan det bli glemt) og tar helt over. Når jeg er hjemme hos mamma og pappa, og har henne med meg psyker hun ut schäfertispa så ille at hun er ikke seg selv på flere dager etter at vi har dratt.

Det går forsåvidt fint ute, men vi pleier å gå sammen med naboen og hennes tispe, og vi merker godt at det er tispa mi som er sjef. Om vi møter andre hunder løper hun rundt og passer på at den andre hunden ikke får leke med dem.

Det skal også nevnes at hunder vi møter tilfeldig er ikke noe problem i det hele tatt, hun leker kjempefint og er grei og snill.

Vi har snakket på å skaffe en hund til med tid og stunder, men det går jo ikke om hun er sånn?

Hva kan jeg gjøre? Prate med en adferdsterapeut?

Kan dette ha noe med å gjøre at hun har hatt en ganske hard oppvekst før hun kom til oss, at hun er redd for at noen skal ta plassen hennes nå når hun har det så bra?

Hun har bodd sammen med andre hunder før, og da har jeg forstått det slik at hun var den underlegne parten.

[Ella]

Sånt er ganske vanskelig. Vi vet jo så lite hvorfor hundene oppfører seg som de gjør i slike situasjoner. Vi kaller dem dominate, aggressive, engstelige etc....

Men når slike atferder går ut over andre hunder, slik som dine foreldres hund, så må en helst gjøre noe. Dersom det er tydelig at det er din hund som starter bråket så har du jo en flott sjanse til å dressere hunden i slike situasjoner Vis at det er DU som styrer situasjonen.

Men da er det viktig at du viser at du har "kontroll" på de andre hundene også, de skal ikke hilse på DIN hund dersom du mener at hunden din kanskje ikke vil synes det er så kjekt, da kan du holde dem litt på avstand. Se det litt an

Ellers så ser hunden din ut til å være litt tøff også som stjeler andre sitt bein

Dersom hunden din forstår "nei!" så kan du kanskje bare si det når du ser at hunden skal til å gjøre noe som du ikke vil den skal gjøre. Eller bare gå i veien for hunden din. (Gå eller stå imellom din hund og den andre). Etter hvert vet den at "dette her får jeg ikke lov til."

Ofte så kan hunder reagere slik som din gjør dersom arealet de er på er litt for lite. Da slapper de gjerne ikke helt av når det er andre hunder i nærheten. Stressnivået blir høyere og lunta blir med en gang litt kortere Og da kommer gjerne slike reaksjoner.

Kanskje dere kunne prøve å bare gå en tur før dere går inn til dine foreldre. Du og din hund, og de med sin schæfer. På turen holder dere en viss avstand. Etterhvert vil de nok slappe mer av, og kanskje det da går bedre å være i samme rom etterpå?

Hadde vært kjekt med andre innspill!

Hilsen Ella

[Gjest Revenka]

Hei, jeg syns ikke det høres ut som om hunden din er dominant. Det er nok heller det at det er en annen hund på hennes teritorie.

En dominant hund skal ikke ha et behov for å markere seg, hvis den er dominant nok. Skjønner du hva jeg mener? Kanskje den heller er usikker på situasjonen.

Det er min mening:)

[Ylajali]

Revenka:

Hadde det vært at hun hadde oppført seg slik kun på sitt eget territorium så hadde det vært mer forståelig, men hun oppfører seg slik når hun selv er på besøk til andre hunder og.

Vi har prøvd å la de møtes ute på nøytral grunn først, og gått tur.. men må hele tiden passe på at de ikke kommer i nærheten av meg samtidig når vi er inne. Da blir det action uansett.

Jeg har forsåvidt gitt opp det prosjektet hjemme hos foreldrene mine, hunden deres er litt pysete fra før så jeg vil ikke utsette henne for noe unødig stress.

Jeg føler liksom ikke at vi får øvd kontinuerlig på det heller. Har spurt enkelte oppdrettere og det eneste svaret jeg får er at jeg må ta henne i de situasjonene, men jeg føler ikke at det hjelper nok.

Som sagt så kunne jeg tenkt meg en hannhund etterhvert, og før den tid være beredskapshjem for omplasseringshunder. Men da må jeg være sikker på at begge hundene trives.

Takk for svar begge to, og jeg er fortsatt åpen for flere ideer

[Litz]

Jeg er enig med Revenka at det ikke høres ut som om hunden er dominant. Det virker rett og slett som om den er usikker og prøver å veie opp dette ved å sjefe.

Jeg syns du burde ta kontakt med noen som er dyktige på adferd, for jeg tror ikke du får løst dette på egen hånd når det er gått så langt som det har.

Mye og god sosialisering må nok til for at tispa di skal bli trygg på seg selv og på andre hunder, men du må også forbedre ditt lederskap.

En hund som føler seg trygg og som føler den har en god og sterk leder vil ikke ha behov for å markere seg på denne måten.

[Ylajali]

Vel, dette er første gangen jeg spør om det og jeg ikke får til svar at, "sånn er det bare, du må bare godta det".

Det synes jeg er veldig greit, for jeg må innrømme at jeg har blitt litt frustrert av at alle har bagatellisert det.

Hun oppfører seg jo så eksemplarisk ellers. Dette er noe av grunnen til at vi ikke helt forstår dette.

Hun har blitt en helt annen hund siden vi tok over, hun er mye mer glad, leken og tryggere på seg selv.

I begynnelsen var hun mer unnvikende og usikker, men etterhvert har hun liksom tødd opp litt. Hun kan legge seg på ryggen i fanget og kose feks. Det gjorde hun ALDRI det første månedene. Og den tidligere eieren sa også at hun virket mye tryggere nå.

Men jeg skjønner at dette er noe vi må jobbe med, og noe vi må få hjelp til å finne utav.

Men hvem kan hjelpe oss?

[Gjest Madam Felle]

Det er jo helt vanlig blant hunder, å finne sin plass. Jeg ser faktisk ikke på det som et problem, men som noe helt naturlig blant hundene. Det er ikke menneskene som skal bestemme hvem som skal være lederen, for det skal hundene selv finne ut av.

Det er nok det hun prøver på, å rett og slett finne sin plass. Det eneste som er veldig viktig å huske på, er at hun skal gi seg, om den andre hunden underkaster seg. Gir hun seg ikke, da går hun langt over streken, og bør bli tatt bort fra situasjonen. Men gir hun seg, når den andre gir seg, så er det helt normal oppførsel.

Hunder må få lov til å være hunder.

[Ella]

Jeg synes selv at det er greit å vise hunden at "jeg passer på deg. Jeg passer på at du ikke havner i situasjoner som du kan føle deg utrygg i. Jeg passer på at du ikke går over grenser som jeg har vist deg. "

En slik holdning krever kanskje sitt. Ikke så lett å slappe av i hyggelig kaffelag når en i tillegg skal passe på hunden sin

Hilsen Ella

[Ylajali]

Det er ikke naturlig at hun er så territorial at vi ikke får lov til å klappe andre hunder, eller ha andre hunder på besøk og omvendt.

Vi vet jo ikke hvordan det ville blitt om vi feks. skulle fått barn? Hadde hun blitt like sjalu da? Hun er glad i å leke med barn ellers, men det kunne jo blitt noe helt annet å hatt et hjemme. Vi ville blitt helt hjerteknust om vi en gang i fremtiden ville blitt nødt til å avlive henne pga. noe sånt.

Derfor vil jeg heller finne utav det nå, og jobbe med det nettopp fordi hun skal føle seg trygg på at ingen skal ta plassen hennes.

[Ella]

Jeg tror ikke hunden din blir sjalu dersom dere får barn Det som er viktig når ev. dette skjer er at hunden fortsatt føler seg som et verdifullt medlem av flokken. La den få hilse og slikke på det nyfødte barnet. Dere passer godt på

La den få være med "overalt". Bleieskift og turer. Selv om hunden er med på det meste så er det viktig å være rolig og fornuftig. Hunder forstår ikke alltid at dette lille barnet ikke er så robust som en liten valp.

Min hund er mammadalt uten sidestykke. Men da vi fikk barn, var jeg "glemt" i to hele uker. Hunden skulle bare være der barnet var

Dersom du går inn på www.canis.no , så finner du under linken "Fagstoff" en link som heter "Ekspertpanel". I ekspertpanelet kan du f.eks. søke på ordet "aggresjon". Da dukker det nok opp mange svar som du kan finne interessante. Du kan også søke på f.eks. "baby".

Hilsen Ella

[Gjest Anonymous]

Hadde vært greit å få vite alder på hunden også, iom at hunder pleier å ha en "alder" der du og dine er hennes, og ingen andres, ingen skal få lov til å røre dere, eller dere andre, så hadde jeg fått vite alder også, så hadde det vært lettere.

Hadde selv en hund som var sånn da han var litt under 2 år (20 mnd), var ikke dominant eller noe i det hele tatt, men jeg var liksom "hans", og jeg fikk ikke lov til å klappe andre hunder, for da var han på knurringen på andre hunden. Og han kunne gjerne ta andres bein, og drite rett oppi hva den andre hunden mente om den saken.

Så som sagt, JEG tror det har noe med alder å gjøre, for dette med min hund gikk over da han ble litt mer moden, og da kunne jeg klappe og røre andre hunder så mye jeg ville.

[Ylajali]

Ella:

Nei jeg håper ikke det, men det er noe vi har tenkt på.

Og selv om det er en god stund til noe slikt er aktuellt så skal jeg huske på dine gode råd

Skal se om jeg finner noe på Canis.

Gjest:

Interressant, men hun er blitt 3 år nå da?

[Gjest Xavia]

Ylajali:

Har ikke lest alle innleggene her, men er det ikke "Vanlig" at Amstaffer er mer dominante enn andre raser?

[Gjest Eir]

Hunder blir ofte slik i 2-3-årsalderen, når de er blitt voksne. Problemet er egentlig at det ikke er naturlig for en hund å ha en så dynamisk flokk som det de vanligvis har i dag. Hundene våre møter hele tiden nye hunder som de sosialiserer med, og en tispe som er aggressiv mot andre tisper blir sett på som ett problem. Men i en ulveflokk er dette helt naturlig. To ulver av samme kjønn som møtes i skogen vil unngå hverandre, eller slåss, dersom denne er inne på territoriet til den andre. En ulv av motsatt kjønn er vanligvis bare interessant i løpetiden. En ulveflokk er en veldig lukket gruppe, og en ulv som prøver å komme inn i en flokk blir som regel tynt grundig først.

Derfor er det viktig at vi hele tiden sosialiserer hundene våre med andre hunder, særlig av samme kjønn, når de nærmer seg denne "kritiske fasen". Amstaffen har også ett veldig stort flokkbehov, og kan være skarpere på dette enn en del andre raser. Men det viktigste er selvsagt god sosialisering.

Med andre ord, dette er helt naturlig, særlig i hundens eget hjem. Det som er farlig er først dersom den ikke leser den andre hundens signaler på underkastelse. Små hunder, eller hunder med mye pels kan være vanskelige å lese, så da må man være ekstra obs, men generelt så har amstaffen veldig tydelige signaler, og leser andre hunder godt. Hunder som har blitt utsatt for ulike traumatiske hendelser kan også ha dårligere evne til å ta signaler.

De fleste pleier å begrense denne adferden innendørs, fordi det kan bli i voldsomste laget dersom to hunder skal finne rangen i forhold til hverandre, innimellom møbler og mennesker, og fordi de trenger godt med plass for å lese hverandre på best vis. To hunder i bånd vil også bli hindret i den naturlige rangprosessen av båndet. Dersom man slipper to hunder løs på ett større område vil de nesten alltid finne ut av det.

Men innendørs synes jeg det er best å kommandere hundene til å ligge ned, gjerne ved føttene til eieren, eller på den faste plassen sin. Dersom den fremmede hunden blir frempå på matskåler, faste plasser ol er det greit å la hunden din sette h*n på plass. Når du er på besøk hos andre bør du kjefte på henne når det er hun som er frekk, og prøve å begrense henne.

Oppførselen hennes utendørs høres helt normal ut, for en dominerende tispe. Sannsynligvis er hun en ledertype, og vil derfor prøve å styre mest mulig, og så lenge det ikke fører til konflikter er det greit nok. De fleste tisper som er slik er likevel runde i kantene med valper under en viss alder, og amstaffen har mye morsinstinkt, så dersom du får den nye hunden når den er valp vil det sannsynligvis ikke bli problemer i det hele tatt. Dersom den nye hunden er eldre kan du nok være forberedt på en del knuffing med rang i begynnelsen, men de vil nok finne ut av det. La dem få være mye sammen utendørs, så de får løpt litt av seg, og prøv å begrens knuffingen innendørs.

[Ylajali]

Xavia: Det kan nok stemme ja!

Eir:

Jeg tror faktisk du har helt rett.

Som sagt så har vi en tispe til nabo, som hun er og går tur med omtrent hver dag. I tillegg møter vi jo masse hunder i parken, så sosialisering får hun mye av.

Valper er hun veldig mye forsiktigere med ja, synes det er veldig stas å leke med dem.

Vi får nok bare la det være, og la de ordne opp så mye som mulig selv.