Jeg vil ha barn nå - Han vil vente. Frustrert!

[Ede]

Jeg er 31 og sammen med en som er 27. Han ønsker seg veldig gjerne barn med meg men vil gjerne vente. Han vil gjerne gifte seg først, men vil vente litt med det også! Jeg er nok mer på den at det er ingen selvfølge at det klaffer på første forsøk og at det er bare å begynne å prøve når vi er i en situasjon hvor vi er i et forhold hvor vi vet vi vil være sammen, vi er finansielt trygge og alt ligger sånn sett til rette. Bør vel legge til at vi kun har bodd sammen 2 år, så det er jo ikke en evighet akkurat. Men forholdet er såpass harmonisk og bra at vi begge er helt sikre på at det er dette vi vil... Så det er ikke det det står på. 

Jeg prøver å ikke pushe men synes samtidig at det er litt urettferdig at det er han som skal bestemme. Det er jeg som skal bære fram ungen og føde den osv. Det er jeg som må føle på presset med den biologiske klokken. Vi vil begge ha to barn og jeg ser for meg å ha litt tid mellom barna, minst 2 år. Jeg ønsker heller ikke å få nr. to for sent i livet. Selv om det stort sett går bra så er det en større risiko og belastning å få barn sent i 30 årene enn tidlig. Han derimot ser helt klart for seg at det skal være minst mulig tid mellom de to. Gjerne bare ett år! Stakkars kroppen min! 

Bør jeg bare gi meg og akseptere at han trenger tid, eller bør jeg sette ned foten? Er det noen som har lignende erfaringer? Hvor lenge bør jeg akseptere å vente? 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å gi konkrete råd om sånne ting syns jeg. Har han sagt noe om hvor lang tid han trenger? Jeg tenker jo at de færreste egentlig er klare for barn før de plutselig står i det

Og det at han vil ha to tette kan fort forandres når han har et barn. Jeg og samboern er litt motsatte av dere. Han har alltid snakket om barn, han vil gjerne ha 3-4 stykker. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst på barn, max 1. Nå har vi en liten baby og jeg har tenkt tanken på at en til kanskje ikke hadde vært så ille.Mens han har snudd helt og vil ha bare 1 barn.

Anonymkode: 52f85...aa8

[AnonymBruker]

Du kan alltids gå for assistert befruktning. Det er din kropp og ditt valg. Velger han å ikke få barn med deg så er det hans valg. Da kan du velge å få barn gjennom Storken (Danmark). Det er ditt valg.

Men du kan ikke voldta han eller tvinge han. Lurer du han er det særdeles feigt og ille. Det vil i så fall sette dype spor i hans forhold til barnet for ikke å nevne til deg.

Hans valg og ditt valg.

Anonymkode: e43dd...217

[AnonymBruker]

Du kan alltids gå for assistert befruktning. Det er din kropp og ditt valg. Velger han å ikke få barn med deg så er det hans valg. Da kan du velge å få barn gjennom Storken (Danmark). Det er ditt valg.

Men du kan ikke voldta han eller tvinge han. Lurer du han er det særdeles feigt og ille. Det vil i så fall sette dype spor i hans forhold til barnet for ikke å nevne til deg.

Hans valg og ditt valg.

Anonymkode: e43dd...217

[AnonymBruker]

Man skal aldri tvinge noen til å bli forelder. Selvfølgelig skal man vente på den som ikke er klar.

Du har valget om å finne deg noen andre (som neppe gir deg barn noe raskere) eller la han få modnes, dere har kun bodd samnen i 2 år. Det er ingenting når det kommer til en livslang forpliktelse som barn er.

Anonymkode: 6f9b0...61f

[Ede]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan alltids gå for assistert befruktning. Det er din kropp og ditt valg. Velger han å ikke få barn med deg så er det hans valg. Da kan du velge å få barn gjennom Storken (Danmark). Det er ditt valg.

Men du kan ikke voldta han eller tvinge han. Lurer du han er det særdeles feigt og ille. Det vil i så fall sette dype spor i hans forhold til barnet for ikke å nevne til deg.

Hans valg og ditt valg.

Anonymkode: e43dd...217

Jeg er absolutt ikke der at jeg gjør det slutt med ham og drar til Danmark, han er veldig klar på at han vil ha barn med meg. Er mer et spørsmål om når - Føler at han ikke ser det helt fra min side... 

Å lura ham er helt utelukket, enig i at det er veldig dårlig gjort! 

[AnonymBruker]

I forhold til din alder, så skjønner jeg at du ikke ønsker å egen alt for mange år før dere begynner å prøve på nr 1. Det sagt, så må dere begge være enige om dette. Det å prøve å få barn sammen og få barn sammen skal være noe positivt, ikke noe en føler seg overtalt eller tvunget med på. Det er ikke et godt utgangspunkt! La temaet ligge litt og ta det opp igjen senere. Da kan dere prøve bli enige om et ca tidspunkt for å starte prøvingen. 

Anonymkode: d0b91...d45

[Ede]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal aldri tvinge noen til å bli forelder. Selvfølgelig skal man vente på den som ikke er klar.

Du har valget om å finne deg noen andre (som neppe gir deg barn noe raskere) eller la han få modnes, dere har kun bodd samnen i 2 år. Det er ingenting når det kommer til en livslang forpliktelse som barn er.

Anonymkode: 6f9b0...61f

Nei, herregud, det var da ikke snakk om å tvinge ham! Var mer et spørsmål om hvor mye det er "lov"/greit å mase... Ville gjerne høre fra noen som kjente seg igjen. Få ut litt frustrasjon.  

Er ikke tema å finne meg en annen, heller ikke å true ham med at om det ikke skjer nå så går jeg. Det ville i praksis ha vært det samme som å tvinge! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ede skrev:

Jeg er 31 og sammen med en som er 27. Han ønsker seg veldig gjerne barn med meg men vil gjerne vente. Han vil gjerne gifte seg først, men vil vente litt med det også! Jeg er nok mer på den at det er ingen selvfølge at det klaffer på første forsøk og at det er bare å begynne å prøve når vi er i en situasjon hvor vi er i et forhold hvor vi vet vi vil være sammen, vi er finansielt trygge og alt ligger sånn sett til rette. Bør vel legge til at vi kun har bodd sammen 2 år, så det er jo ikke en evighet akkurat. Men forholdet er såpass harmonisk og bra at vi begge er helt sikre på at det er dette vi vil... Så det er ikke det det står på. 

Jeg prøver å ikke pushe men synes samtidig at det er litt urettferdig at det er han som skal bestemme. Det er jeg som skal bære fram ungen og føde den osv. Det er jeg som må føle på presset med den biologiske klokken. Vi vil begge ha to barn og jeg ser for meg å ha litt tid mellom barna, minst 2 år. Jeg ønsker heller ikke å få nr. to for sent i livet. Selv om det stort sett går bra så er det en større risiko og belastning å få barn sent i 30 årene enn tidlig. Han derimot ser helt klart for seg at det skal være minst mulig tid mellom de to. Gjerne bare ett år! Stakkars kroppen min! 

Bør jeg bare gi meg og akseptere at han trenger tid, eller bør jeg sette ned foten? Er det noen som har lignende erfaringer? Hvor lenge bør jeg akseptere å vente? 

Når det gjelder en så livsomveltende beslutning som å få barn, er det viktig at begge er enige om den beslutningen. Så det er virkelig ikke urettferdig at den som ikke er klar for barn har vetorett.

Det er ingen vits i å mase. Da sliter du helt ut forholdet deres. Dere må ta en samtale, og bli enige om når dere skal ta diskusjonen igjen. Et naturlig valg av tid er om ett år. Da har han fått modnet tanken om barn lenge. Hvis han da fortsatt ikke vil, må du ta avgjørelsen om du vil fortsette i forholdet og kanskje ende opp som barnløs, eller å gå fra samboeren din og finne en annen mann som vil gi deg barn raskt.

Anonymkode: da2a8...03f

[Ede]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til din alder, så skjønner jeg at du ikke ønsker å egen alt for mange år før dere begynner å prøve på nr 1. Det sagt, så må dere begge være enige om dette. Det å prøve å få barn sammen og få barn sammen skal være noe positivt, ikke noe en føler seg overtalt eller tvunget med på. Det er ikke et godt utgangspunkt! La temaet ligge litt og ta det opp igjen senere. Da kan dere prøve bli enige om et ca tidspunkt for å starte prøvingen. 

Anonymkode: d0b91...d45

Takk for konstruktivt svar. Ja, jeg vet jo innerst inne at du har rett. Får nok bare smøre meg med tålmodighet og håpe at eggene ikke går ut på dato! 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Ede skrev:

Takk for konstruktivt svar. Ja, jeg vet jo innerst inne at du har rett. Får nok bare smøre meg med tålmodighet og håpe at eggene ikke går ut på dato! 

Det er bra! 

Nå er det jo sånn at vi kvinner ofte forstår tidsperspektivet litt bedre enn mennene (hehe..). Det er vanlig å bruke opp til ett år å bli gravide for fertile par og så er man jo gravid nesten ett år og skal hente seg inn igjen før eventuelt neste barn HVIS man skulle slite med å få barn er det jo bedre å finne det ut når man er 33 enn 37 feks, da det fort får mye tid til utredning, venting og eventuelle forsøk. Så det går jo an å ta opp med mannen etterhvert  

Første gang vi prøvde var mannen overbevist om at den satt  men det tok faktisk 7 mnd, noe som er helt normalt

Anonymkode: d0b91...d45

[AnonymBruker]

Jeg er i motsatt situasjon (og er noen år yngre enn deg også), her er det mannen min som gjerne vil ha barn så forst som mulig, og jeg som vil vente. Jeg setter meg ihvertfall helt på bakbeina hvis det blir noe mas om det. Orker ikke å krangle om det. Han har nå forstått at det ikke er noe poeng i å mase, og jeg har forklart han at min karriere er hoverdfokus nå, og at det derfor passer dårlig å få barn.

Det er jo ikke sånn at en "bestemmer", man må jo bli enige om det. Men by default så holder man vel situasjonen sånn den er frem til man kommer til enighet?

Anonymkode: 51301...aba

[Gjest Nanna87]

Jeg har nettopp vært gjennom en fase i forholdet der uenighet om barn har blitt/vært et problem. Jeg er 25, og typen 26. Vi er begge studenter, men er snart ferdige. Han vil ha alt på plass før han er ferdig,  samt reise og gjøre alt før vi får barn. Jeg er klar som et egg, da jeg verken trenger å reise, vente, ha en finere bil først, osv.. ja, det er ikke enkelt å utsette barn når man ikke tenker på annet. Vi har faktisk kranglet om dette , og forholdet ble nesten slutt pga uenighet om barn. Nå har jeg sagt meg villig til å vente, og jeg fyller dagene med aktiviteter og andre ting slik at jeg ikke blir sittende å tenke for mye. Til syvende og sist skader det ikke å vente, men jeg skjønner deg pga alder osv. Hva med å prate med han en gang til, samt legge en framtidsretta plan? Det har vi gjort, og vi har gjort oss enige om prøving innen ca 1 år☺

Endret 24. oktober 2016 av Nanna87

[Gjest Sjørøveren]

Ingen av dere bestemmer når dere skal få barn. Ikke det det handler om. Det er noe begge skal bli enig om. Ingen skal tvinges til å bli forelder (det ble jeg og nå er det slutt mellom oss for godt og jeg kan aldri tilgi, hun har gjort meg svært bitter og hatefull.) så du måå vente til han er klar hvis dere skal fortsette å være et par. Ikke noe mer å gjøre enn å vente eller slå opp å finne noen som vil ha barn nå. Men det vil du slite med å finne så anbefaler deg å vente så klart. Kjærligheten mellom dere er vel det viktigste i livet deres.

Endret 24. oktober 2016 av Sjørøveren

[Ede]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra! 

Nå er det jo sånn at vi kvinner ofte forstår tidsperspektivet litt bedre enn mennene (hehe..). Det er vanlig å bruke opp til ett år å bli gravide for fertile par og så er man jo gravid nesten ett år og skal hente seg inn igjen før eventuelt neste barn HVIS man skulle slite med å få barn er det jo bedre å finne det ut når man er 33 enn 37 feks, da det fort får mye tid til utredning, venting og eventuelle forsøk. Så det går jo an å ta opp med mannen etterhvert  

Første gang vi prøvde var mannen overbevist om at den satt  men det tok faktisk 7 mnd, noe som er helt normalt

Anonymkode: d0b91...d45

Hehe, kjenner meg såå igjen der, min samboer er overbevist om at det vil gå på første forsøk tror jeg!  Er vel det som kanskje frustrerer meg, for egentlig er vi ganske samstemte om hva vi vil livet. Han ville ha syntes det var like trist som meg om vi ikke kunne få barn... Han har nemlig selv uttalt ved mer enn én anledning at han er verpesyk.  Men han tror at det fra vi begynner å prøve vil det ta kun ca. 2 år å ha fått begge barna! Jeg vet at dette ikke er fysisk umulig, men tenker samtidig at den prosessen realistisk sett vil ta myyye lengre tid! Tror derfor at han kan få seg en skuffelse han også om det ikke går når vi begynner å prøve. Sånn sett tenker jeg at det beste for begge er å bare sette igang snart. Men, klart jeg kommer til å respektere at han vil vente, og jeg kommer nok heller ikke til å mase noe fælt. Bare litt frustrert av og til!  

[Gjest Sjørøveren]

Barn er ikke alt så tror ikke verden ender selv om dere ikke får barn  

[Ede]

21 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Ingen av dere bestemmer når dere skal få barn. Ikke det det handler om. Det er noe begge skal bli enig om. Ingen skal tvinges til å bli forelder (det ble jeg og nå er det slutt mellom oss for godt og jeg kan aldri tilgi, hun har gjort meg svært bitter og hatefull.) så du måå vente til han er klar hvis dere skal fortsette å være et par. Ikke noe mer å gjøre enn å vente eller slå opp å finne noen som vil ha barn nå. Men det vil du slite med å finne så anbefaler deg å vente så klart. Kjærligheten mellom dere er vel det viktigste i livet deres.

Helt enig i at man aldri skal lure en unge på noen, det er veldig dårlig gjort! Jeg vil heller ikke true med å slå opp og finne en annen for da vet jeg at han myyyye heller vil ha barn nå enn at det skal skje. Jeg kommer til å vente, men skulle ønske at han kunne se det litt fra min side også, er bare det... 

[Gjest O.G.]

Ede. Er jo ikke verre enn at du gir ham beskjed om at siden han vil vente med baby og du ikke, så får han ta ansvar for prevensjonen og ikke du. Verre er det ikke. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man skal aldri tvinge noen til å bli forelder. Selvfølgelig skal man vente på den som ikke er klar.

Du har valget om å finne deg noen andre (som neppe gir deg barn noe raskere) eller la han få modnes, dere har kun bodd samnen i 2 år. Det er ingenting når det kommer til en livslang forpliktelse som barn er.

Anonymkode: 6f9b0...61f

Nei, man kan ikke drive å vente på at den andre blir klar!! For mange blir aldri det. Og menn blir OFTE ikke klar før kvinner er ufruktbar!!

Den som vil ha barn. bør stille ett ultimatum på max ett år og forlate den som ikke vil ha barn eller få ett barn med donor etter det. Å være noen dørmatte i sånne spørsmål er aldri lurt. 

Anonymkode: d7925...425

[AnonymBruker]

 

4 timer siden, Ede skrev:

Jeg er 31 og sammen med en som er 27. Han ønsker seg veldig gjerne barn med meg men vil gjerne vente. Han vil gjerne gifte seg først, men vil vente litt med det også! Jeg er nok mer på den at det er ingen selvfølge at det klaffer på første forsøk og at det er bare å begynne å prøve når vi er i en situasjon hvor vi er i et forhold hvor vi vet vi vil være sammen, vi er finansielt trygge og alt ligger sånn sett til rette. Bør vel legge til at vi kun har bodd sammen 2 år, så det er jo ikke en evighet akkurat. Men forholdet er såpass harmonisk og bra at vi begge er helt sikre på at det er dette vi vil... Så det er ikke det det står på. 

Jeg prøver å ikke pushe men synes samtidig at det er litt urettferdig at det er han som skal bestemme. Det er jeg som skal bære fram ungen og føde den osv. Det er jeg som må føle på presset med den biologiske klokken. Vi vil begge ha to barn og jeg ser for meg å ha litt tid mellom barna, minst 2 år. Jeg ønsker heller ikke å få nr. to for sent i livet. Selv om det stort sett går bra så er det en større risiko og belastning å få barn sent i 30 årene enn tidlig. Han derimot ser helt klart for seg at det skal være minst mulig tid mellom de to. Gjerne bare ett år! Stakkars kroppen min! 

Bør jeg bare gi meg og akseptere at han trenger tid, eller bør jeg sette ned foten? Er det noen som har lignende erfaringer? Hvor lenge bør jeg akseptere å vente? 

Ja så du mener at når du er klar for å få barn så skal det skje med en gang? Heldigvis så må man være to i den beslutningen der. Det er ikke en menneskerett å få barn. Og ja det er du som skal bære frem ungen? Men har det noe å si egentlig?
 

Anonymkode: c2ccd...2e6