Utblåsning ang mobber

[AnonymBruker]

Jeg tar utbruddet mitt her.

Jeg er en av de mange. De mange som hadde vondt i magen hver eneste morgen, som hadde en barne- og ungdomstid hvor dagene ofte endte med snørr og tårer. Jeg ble mobbet, holdt utenfor og nede.

Men jeg har blitt voksen. Jeg har kommet meg videre. Jeg har tatt ett skritt om gangen og bygget meg selv opp på nytt. Jeg har tilgitt. Trudde jeg.

Logget inn på facebook. En av mine tidligere mobbere har lagt ut en trist historie om hennes barn som har blitt latterliggjort og ertet for en filleting (ikke at noe kan forsvare mobbing uansett grad). Denne moren var selvfølgelig sint, støtt og fikk mange støtteerklæringer. 

Jeg kjente det kokte litt i meg. Hadde lyst til å kommentere; ja det er ikke noe gøy når man bli mobbet...

Ikke misforstå. Jeg synes det er kjempeleit for barnet som opplever dette. Men en fullstendig irrasjonel, barnslig tone i meg ble provosert over det hele. Jeg har ikke kommet lengre enn som så med andre ord. Det traff meg så innmari i tenåringshjertet mitt hvor jeg gikk rundt og var livredd for å møte denne personen, for hva hun kunne finne på å si til meg, hvordan hun kunne le av meg. Nå får denne personen kjenne på det mine foreldre kjente på. Og høster masse støtteerklæringer på facebook.

Det er jo bra det ble folk ut av de der og..Så får jeg bare håpe at situasjonen får tankene til å spinne rundt egne erfaringer rundt det å mobbe/bli mobbet...

Anonymkode: 69c4c...d7b

[AnonymBruker]

hva med å sende henne en melding på Facebook å si akkurat det.... "Du var jo en av dem som mobbet meg og som gjorde min skolehverdag vond"..... karma! 

Anonymkode: 37c04...5b6

[AnonymBruker]

Det er leit å høre om hvordan du har det. Samtidig så sliter jeg med å tro på alle mobbehistoriene som kommer, fordi jeg selv opplevde å bli beskyldt for å bedrive mobbing som barn uten at det var sant i det hele tatt. Det var en jente i klassen som var sjalu på meg og to venninner (vi var naboer, gikk sammen til/fra skolen og hengte mye i lag) fordi hun ikke hadde venninner i sitt nærområde, så da fant hun ut at hun kunne beskylde meg for å holde henne utenfor, trykke henne ned og gudene vet hva hun kom med. Etter mye baluba viste det seg jo å ikke være hold i historiene hennes, bl.a fordi hun beskyldte meg for å holde henne utenfor på skoleveien uten at hun bodde på vår kant av byen en gang. Så alle de som sier de har blitt mobbet tror jeg ikke alltid har blitt bevisst mobbet fra andre, de har et behov for å plassere skyld et sted fordi ting ikke ble som ønsket. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men du gir meg (dessverre) det inntrykket. Hvorfor har du f.eks dette menneske på fb hvis hun var så fæl mot deg? Nei, det rimer ikke. 

Anonymkode: 65f13...7ee

[Millimani]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar utbruddet mitt her.

Jeg er en av de mange. De mange som hadde vondt i magen hver eneste morgen, som hadde en barne- og ungdomstid hvor dagene ofte endte med snørr og tårer. Jeg ble mobbet, holdt utenfor og nede.

Men jeg har blitt voksen. Jeg har kommet meg videre. Jeg har tatt ett skritt om gangen og bygget meg selv opp på nytt. Jeg har tilgitt. Trudde jeg.

Logget inn på facebook. En av mine tidligere mobbere har lagt ut en trist historie om hennes barn som har blitt latterliggjort og ertet for en filleting (ikke at noe kan forsvare mobbing uansett grad). Denne moren var selvfølgelig sint, støtt og fikk mange støtteerklæringer. 

Jeg kjente det kokte litt i meg. Hadde lyst til å kommentere; ja det er ikke noe gøy når man bli mobbet...

Ikke misforstå. Jeg synes det er kjempeleit for barnet som opplever dette. Men en fullstendig irrasjonel, barnslig tone i meg ble provosert over det hele. Jeg har ikke kommet lengre enn som så med andre ord. Det traff meg så innmari i tenåringshjertet mitt hvor jeg gikk rundt og var livredd for å møte denne personen, for hva hun kunne finne på å si til meg, hvordan hun kunne le av meg. Nå får denne personen kjenne på det mine foreldre kjente på. Og høster masse støtteerklæringer på facebook.

Det er jo bra det ble folk ut av de der og..Så får jeg bare håpe at situasjonen får tankene til å spinne rundt egne erfaringer rundt det å mobbe/bli mobbet...

Anonymkode: 69c4c...d7b

Send henne en melding. Fortell at du kanskje skjønner hvordan hennes barn har det nå. Eller at du vet hvordan det er å bli mobbet, fordi du selv har opplevd det. Denne mammaen kan ikke forestille seg situasjonen, fordi hun ikke er et mobbe-offer selv. Ingen kan forestille seg hvordan det er å bli mobba, - uten selv å ha opplevd det. Men denne mammaen bør kunne klare å å se det fra andre siden, - hvor rart det enn høres ut. Hun kan ikke sette seg inn i barnets situasjon. Hun kan derimot kanskje sette seg inn i mobberens situasjon. Du kan kommentere, og/eller du kan sende henne en melding hvor du utdyper dine tanker for henne. Hun blir kanskje sint for det også, men når det synker inn hos henne så bør hun klare å tenke over hva hun selv gjorde mot deg. Hva du slet med den gangen som følge av hennes handlinger. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er leit å høre om hvordan du har det. Samtidig så sliter jeg med å tro på alle mobbehistoriene som kommer, fordi jeg selv opplevde å bli beskyldt for å bedrive mobbing som barn uten at det var sant i det hele tatt. Det var en jente i klassen som var sjalu på meg og to venninner (vi var naboer, gikk sammen til/fra skolen og hengte mye i lag) fordi hun ikke hadde venninner i sitt nærområde, så da fant hun ut at hun kunne beskylde meg for å holde henne utenfor, trykke henne ned og gudene vet hva hun kom med. Etter mye baluba viste det seg jo å ikke være hold i historiene hennes, bl.a fordi hun beskyldte meg for å holde henne utenfor på skoleveien uten at hun bodde på vår kant av byen en gang. Så alle de som sier de har blitt mobbet tror jeg ikke alltid har blitt bevisst mobbet fra andre, de har et behov for å plassere skyld et sted fordi ting ikke ble som ønsket. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men du gir meg (dessverre) det inntrykket. Hvorfor har du f.eks dette menneske på fb hvis hun var så fæl mot deg? Nei, det rimer ikke. 

Anonymkode: 65f13...7ee

Jeg kommer ikke til å "forsvare" min bakrunnshistorie som mobbeoffer for å bli trodd her inne.

Jeg aksepterte venneforespørselen som en del av prosessen av å gå videre. Tilgi og move on. Vi har vel alle blitt voksne og vet bedre nå. Visste dog ikke at det fremdeles var noe som lå og lurte langt inni meg som ble provosert av den facebookstatusen.

Du vet, på seg selv TROR man at man kjenner andre. Er vel mer unntaket enn regelen.

Anonymkode: 69c4c...d7b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva med å sende henne en melding på Facebook å si akkurat det.... "Du var jo en av dem som mobbet meg og som gjorde min skolehverdag vond"..... karma! 

Anonymkode: 37c04...5b6

 

3 minutter siden, Millimani skrev:

Send henne en melding. Fortell at du kanskje skjønner hvordan hennes barn har det nå. Eller at du vet hvordan det er å bli mobbet, fordi du selv har opplevd det. Denne mammaen kan ikke forestille seg situasjonen, fordi hun ikke er et mobbe-offer selv. Ingen kan forestille seg hvordan det er å bli mobba, - uten selv å ha opplevd det. Men denne mammaen bør kunne klare å å se det fra andre siden, - hvor rart det enn høres ut. Hun kan ikke sette seg inn i barnets situasjon. Hun kan derimot kanskje sette seg inn i mobberens situasjon. Du kan kommentere, og/eller du kan sende henne en melding hvor du utdyper dine tanker for henne. Hun blir kanskje sint for det også, men når det synker inn hos henne så bør hun klare å tenke over hva hun selv gjorde mot deg. Hva du slet med den gangen som følge av hennes handlinger. 

 

Takk for velmente råd. Jeg kommer ikke til å ta kontakt. Kjente jeg bare fikk ett behov for en anonym utblåsning. Noen tilbakeslag i livet er vel bare å forvente. Med det mener jeg at jeg trudde jeg hadde kommet lengre enn at noe slikt kunne provosere meg. Så sånn sett er jeg skuffet over meg selv. Er best å bare la det ligge.

Anonymkode: 69c4c...d7b

[AnonymBruker]

Når det gjelder tidligere mobbere - la det ligge, med mindre det foreligger god grunn til å forsvare seg mot tidligere mobbere (som f. eks. at man fortsatt blir utsatt for mobbing fra samme person eller lignende). 

Ved å kontakte henne viser du jo at du går og grubler på dette, det skal man ikke gjøre ovenfor mennesker som har en mørk side seg og som er kapable til å trakassere andre mennesker uten videre. Man viser da ikke sin egen sårbarhet. Det er jo heller ikke barnets feil at h*n har en dårlig forelder, så jeg ser ingen grunn til å nøste opp i dette. 

Vil vel heller ikke anbefale å ha personer som har behandlet deg dårlig som venner på Facebook. Ta heller en skikkelig opprydning og ha kun folk som har vært positive ovenfor deg på vennelista  Jo mindre man vet om folk som behandler andre dårlig jo bedre er det, du har ikke noe behov for å vite noe om hennes liv, og hun har ikke noe behov for å vite noe om deg. Kutt alle forbindelser og gå videre. 

Anonymkode: 48ef3...129

[Gjest WeirdAlien]

Jeg ville fjernet henne som venn på fjesboka.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er leit å høre om hvordan du har det. Samtidig så sliter jeg med å tro på alle mobbehistoriene som kommer, fordi jeg selv opplevde å bli beskyldt for å bedrive mobbing som barn uten at det var sant i det hele tatt. Det var en jente i klassen som var sjalu på meg og to venninner (vi var naboer, gikk sammen til/fra skolen og hengte mye i lag) fordi hun ikke hadde venninner i sitt nærområde, så da fant hun ut at hun kunne beskylde meg for å holde henne utenfor, trykke henne ned og gudene vet hva hun kom med. Etter mye baluba viste det seg jo å ikke være hold i historiene hennes, bl.a fordi hun beskyldte meg for å holde henne utenfor på skoleveien uten at hun bodde på vår kant av byen en gang. Så alle de som sier de har blitt mobbet tror jeg ikke alltid har blitt bevisst mobbet fra andre, de har et behov for å plassere skyld et sted fordi ting ikke ble som ønsket. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men du gir meg (dessverre) det inntrykket. Hvorfor har du f.eks dette menneske på fb hvis hun var så fæl mot deg? Nei, det rimer ikke. 

Anonymkode: 65f13...7ee

Hva faen? Hvilken forskrudd logikk er dette? Du ble beskyldt for å være mobber en gang og da kan UMULIG ts ha blitt mobbet i sin ungdom?

Anonymkode: 5977a...ffd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Logget inn på facebook. En av mine tidligere mobbere har lagt ut en trist historie om hennes barn som har blitt latterliggjort og ertet for en filleting (ikke at noe kan forsvare mobbing uansett grad). Denne moren var selvfølgelig sint, støtt og fikk mange støtteerklæringer. 

Jeg kjente det kokte litt i meg. Hadde lyst til å kommentere; ja det er ikke noe gøy når man bli mobbet...

Anonymkode: 69c4c...d7b

Jeg synes du skal skrive din historie på fjesboken slik at alle som kjenner henne får høre om det. Prøv så å provoser mobberen slik at hun blir konfrontert med sin egen ondskap fra barndommen. Som et minimum burde du få en unnskyldning. Dersom du får en unnskyldning og aksepterer denne blir det nok lettere å legge denne saken død.

Anonymkode: 82fa5...5f9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar utbruddet mitt her.

Jeg er en av de mange. De mange som hadde vondt i magen hver eneste morgen, som hadde en barne- og ungdomstid hvor dagene ofte endte med snørr og tårer. Jeg ble mobbet, holdt utenfor og nede.

Men jeg har blitt voksen. Jeg har kommet meg videre. Jeg har tatt ett skritt om gangen og bygget meg selv opp på nytt. Jeg har tilgitt. Trudde jeg.

Logget inn på facebook. En av mine tidligere mobbere har lagt ut en trist historie om hennes barn som har blitt latterliggjort og ertet for en filleting (ikke at noe kan forsvare mobbing uansett grad). Denne moren var selvfølgelig sint, støtt og fikk mange støtteerklæringer. 

Jeg kjente det kokte litt i meg. Hadde lyst til å kommentere; ja det er ikke noe gøy når man bli mobbet...

Ikke misforstå. Jeg synes det er kjempeleit for barnet som opplever dette. Men en fullstendig irrasjonel, barnslig tone i meg ble provosert over det hele. Jeg har ikke kommet lengre enn som så med andre ord. Det traff meg så innmari i tenåringshjertet mitt hvor jeg gikk rundt og var livredd for å møte denne personen, for hva hun kunne finne på å si til meg, hvordan hun kunne le av meg. Nå får denne personen kjenne på det mine foreldre kjente på. Og høster masse støtteerklæringer på facebook.

Det er jo bra det ble folk ut av de der og..Så får jeg bare håpe at situasjonen får tankene til å spinne rundt egne erfaringer rundt det å mobbe/bli mobbet...

Anonymkode: 69c4c...d7b

Til å begynne med så sto det at du hadde en utblåsning angående klærne til folk og sånt også er det en lenke inn til et motemagasin.

Det er aldri greit å mobbe og jeg håper dere tar litt mer tak i det. Spesielt for ungene deres sin del, så de ikke vokser opp til å bli folk som ingen vil ha noe med å gjøre. Dere startet tidlig, og man ser at dem tar etter dere.
 

Anonymkode: 356a6...1de

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Takk for velmente råd. Jeg kommer ikke til å ta kontakt. Kjente jeg bare fikk ett behov for en anonym utblåsning. Noen tilbakeslag i livet er vel bare å forvente. Med det mener jeg at jeg trudde jeg hadde kommet lengre enn at noe slikt kunne provosere meg. Så sånn sett er jeg skuffet over meg selv. Er best å bare la det ligge.

Anonymkode: 69c4c...d7b

Jeg må si jeg synes det er merkelig at du har folk du har blitt bevisst mobbet av, på face og at du fortsatt sliter med det i dag men er uvillig til å ta det opp med vedkommende. Det å gå å bære nag går kun ut over deg selv, bare se hvordan du reagerer nå. Du har jo massive problemer. Hvorfor tror du at du var mer sårbar enn andre og ble mobbet av disse personene?

Anonymkode: bac7c...5a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er leit å høre om hvordan du har det. Samtidig så sliter jeg med å tro på alle mobbehistoriene som kommer, fordi jeg selv opplevde å bli beskyldt for å bedrive mobbing som barn uten at det var sant i det hele tatt. Det var en jente i klassen som var sjalu på meg og to venninner (vi var naboer, gikk sammen til/fra skolen og hengte mye i lag) fordi hun ikke hadde venninner i sitt nærområde, så da fant hun ut at hun kunne beskylde meg for å holde henne utenfor, trykke henne ned og gudene vet hva hun kom med. Etter mye baluba viste det seg jo å ikke være hold i historiene hennes, bl.a fordi hun beskyldte meg for å holde henne utenfor på skoleveien uten at hun bodde på vår kant av byen en gang. Så alle de som sier de har blitt mobbet tror jeg ikke alltid har blitt bevisst mobbet fra andre, de har et behov for å plassere skyld et sted fordi ting ikke ble som ønsket. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men du gir meg (dessverre) det inntrykket. Hvorfor har du f.eks dette menneske på fb hvis hun var så fæl mot deg? Nei, det rimer ikke. 

Anonymkode: 65f13...7ee

Jeg var en del av en lignende historie som ungdom hvor ei jente ble fryst ut. Det var ingen spesiell grunn til det annet enn at noen i gruppen ville hevde seg, slik jeg ser det i dag. Da er det lett at det går ut over en som kanskje var litt mer sårbar enn andre og som reagerte veldig emosjonelt, som igjen ga grunnlag for latterliggjøring. Utfrysing og latterliggjøring er ting som kan bringe individer mer sammen i en gruppe, og dessverre kan det gå ut over uskyldige.

Jeg tror også ofte unge ikke alltid forstår de følelsesmessige konsekvensene det får for den ene som står utenfor hvis ingen sier i fra, det er lett å bli blind hvis det foregår manipulasjon i en gruppe. Dette med psykologi og gruppedynamikk er en interessant studie i seg selv og jeg anbefaler alle å lese mer om det for å bli mer bevisste. 

Anonymkode: bac7c...5a8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg synes det er merkelig at du har folk du har blitt bevisst mobbet av, på face og at du fortsatt sliter med det i dag men er uvillig til å ta det opp med vedkommende. Det å gå å bære nag går kun ut over deg selv, bare se hvordan du reagerer nå. Du har jo massive problemer. Hvorfor tror du at du var mer sårbar enn andre og ble mobbet av disse personene?

Anonymkode: bac7c...5a8

Takk for omtanken (?) men jeg har ikke massive problemer og ikke går jeg rundt å føler nag. Jeg fikk en slags flashback når jeg leste den statusen, thats it. Jeg tok en anonym utblåsning her og det var nok for meg. Tror du legger mer i dette enn hva jeg gjør.

 

Anonymkode: 69c4c...d7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært så barnslig at jeg hadde lagt ut en status som sa noe om at det er rart å se tidligere mobbere slå hardt ned på mobbing av sine egne unger, når de selv var en av de største mobberne. Men det er nå meg  

Forøvrig hadde jeg fjernet henne som venn etter jeg hadde forsikret meg om at hun hadde sett statusen.

Anonymkode: 2d9d4...3da

[AnonymBruker]

Hei, ts!

Jeg tror på deg, og forstår godt hvor provoserende det må være for deg å lese den statusen på Facebook! Det er bare bra om du kan få utløp for følelsene dine her på KG  

Selv har jeg også opplevd og blitt mobbet/utestengt på videregående. Det har tatt lang tid å komme over det. Men det går greit med meg idag. En av grunnene til det, var faktisk fordi 'sjefsmobberen' la meg til på Facebook. (Jeg sletta alle sammen etter vgs). Da sendte jeg henne en melding hvor jeg fikk utløp for følelsene mine (på en diskré, vennlig og bestemt måte). Kunne det ha vært noe og prøve?  Jeg forstår at det er vanskelig, og mobberen din kommer garantert til å forsvare sine handlinger. Men prøv? Kanskje setter du i gang noen tankeprosesser hos henne? Bare prøv å fokusere mest på det som skjedde mellom dere. Skriv på en vennlig og bestemt måte. Ikke vis for mye følelser. Vær litt 'kald' og rett frem. Så ser du hva som skjer.  Om det blir mye diskusjon frem og tilbake, så foreslår jeg at du bare sletter eller blokkerer henne.. Sletta henne hadde jeg nok gjort uansett. 

Å bli mobbet setter alltid et emosjonelt spor. Jeg veit hvordan det kjennes. Håper du finner ut av hva du ønsker å gjøre  Klemmer, og lykke til!

Anonymkode: 42ffb...c99

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva faen? Hvilken forskrudd logikk er dette? Du ble beskyldt for å være mobber en gang og da kan UMULIG ts ha blitt mobbet i sin ungdom?

Anonymkode: 5977a...ffd

Amen!

Anonymkode: 04bcf...c29

[Mari Y]

På 24.10.2016 den 10.01, AnonymBruker skrev:

Jeg tar utbruddet mitt her.

Jeg er en av de mange. De mange som hadde vondt i magen hver eneste morgen, som hadde en barne- og ungdomstid hvor dagene ofte endte med snørr og tårer. Jeg ble mobbet, holdt utenfor og nede.

Men jeg har blitt voksen. Jeg har kommet meg videre. Jeg har tatt ett skritt om gangen og bygget meg selv opp på nytt. Jeg har tilgitt. Trudde jeg.

Logget inn på facebook. En av mine tidligere mobbere har lagt ut en trist historie om hennes barn som har blitt latterliggjort og ertet for en filleting (ikke at noe kan forsvare mobbing uansett grad). Denne moren var selvfølgelig sint, støtt og fikk mange støtteerklæringer. 

Jeg kjente det kokte litt i meg. Hadde lyst til å kommentere; ja det er ikke noe gøy når man bli mobbet...

Ikke misforstå. Jeg synes det er kjempeleit for barnet som opplever dette. Men en fullstendig irrasjonel, barnslig tone i meg ble provosert over det hele. Jeg har ikke kommet lengre enn som så med andre ord. Det traff meg så innmari i tenåringshjertet mitt hvor jeg gikk rundt og var livredd for å møte denne personen, for hva hun kunne finne på å si til meg, hvordan hun kunne le av meg. Nå får denne personen kjenne på det mine foreldre kjente på. Og høster masse støtteerklæringer på facebook.

Det er jo bra det ble folk ut av de der og..Så får jeg bare håpe at situasjonen får tankene til å spinne rundt egne erfaringer rundt det å mobbe/bli mobbet...

Anonymkode: 69c4c...d7b

Jeg tror det er sånn som det her: Egentlig er det aldri sånn at man kommer 100% over alt det negative man opplever,men man klarer seg noenlunde til vanlig. Så leser man eller hører  en historie f eks om mobbing- og da er det lettere å kjenne seg igjen, fordi man har opplevd det samme. Men kanskje er det også en slags opplevelse av skuffelse over at du visste hva hun hadde gjort mot deg? For alt du vet, kan det være hun ikke visste det(noen mobbere gjør ikke alltid det), og det kan være at hun vet, men at hun ikke vil innrømme det, eller at hun ikke vet hvordan hun skal få sagt beklager? 

[Mari Y]

På 24.10.2016 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Jeg var en del av en lignende historie som ungdom hvor ei jente ble fryst ut. Det var ingen spesiell grunn til det annet enn at noen i gruppen ville hevde seg, slik jeg ser det i dag. Da er det lett at det går ut over en som kanskje var litt mer sårbar enn andre og som reagerte veldig emosjonelt, som igjen ga grunnlag for latterliggjøring. Utfrysing og latterliggjøring er ting som kan bringe individer mer sammen i en gruppe, og dessverre kan det gå ut over uskyldige.

Jeg tror også ofte unge ikke alltid forstår de følelsesmessige konsekvensene det får for den ene som står utenfor hvis ingen sier i fra, det er lett å bli blind hvis det foregår manipulasjon i en gruppe. Dette med psykologi og gruppedynamikk er en interessant studie i seg selv og jeg anbefaler alle å lese mer om det for å bli mer bevisste. 

Anonymkode: bac7c...5a8

Det er nok et flokk-innstinkt i oss. Fokus på en ytre fiende, forrakt for det som virker annerledes. Samtidig kommer også holdninger til folk inn i bildet. Synes måten man f eks prater om innvandrere på, ikke trenger å minne om mobbing. Men det kan gi en slags forklaring på hva som bidrar til mobbing. Holdninger fra foreldre, ikke minnst, er utrolig viktig. Man er liksom ikke født en mobber, heller. Det er påvirkning fra miljøet, spesielt, om ikke også gener. Jeg synes hele valgkampen i USA også illustrerer dette ganske tydelig. En presidentkandidat kan komme med absurde uttalelser, og folk bare 'henger seg på'. Faktisk var det ikke lenge etterpå før barn mobbet andre barn, heller. Når voksne mobber, følger jo barna bare det foreldrene og de voksne gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg ville slettet facebook og aldri logget på igjen. Jeg ble i facebook pga noe hemmelig gruppe på jobben.

men jeg er omtrent aldri pålogget og jeg ville ikke legge til noe venner.

Anonymkode: b1c94...388