Hva om kattene mine ikke kommer overens?

[AnonymBruker]

Har en 6 måneder gammel kastrert hankatt fra før. Fikk nylig ei lita hukatt for å holde min "gamle" katt med selskap. Hunkatten freser og knurrer hele tiden mot hankatten (og hankatten bryr seg ikke om det). De få gangene hunkatten lar hankatten komme ganske nærme uten å være aggressiv mot han, så klarer han bestandig å ødelegge og lage drama ved at han da liksom skal slå etter henne, hoppe på henne osv. Det gjør jo ikke saken enklere når han bryter tilliten hun prøver å vise. 

Det verste er jo selvfølgelig at de to ikke kommer overens og jeg må ende opp med å gi bort hunkatten igjen. Vet ikke om det faktisk kan skje hos katter, at de bare ikke har den kjemien sammen og vil derfor aldri kunne gå sammen. Noen som har opplevd dette?

Hvor lang tid tar det før jeg kan se at de i det minste kan være i samme rom uten dramatikk?

Anonymkode: ba3fc...84b

[Minya]

Du har plassert en ny rival i det eksisterende reviret. Kjetter er ofte mer rivaliserende på revir enn monser er, og når monsen er den eksisterende eier av reviret, vil kjetta krangle seg til sjefsrollen, koste hva det koste vil.
I tillegg er de fullstendig fremmede for hverandre.
Hvordan ville du feks reagert om noen satte inn et fremmed menneske til å bo i ditt hus sånn helt ut av det blå?
Det tar litt tid for pelsballene å venne seg til hverandre, mens de diskuterer hakkeordenen seg imellom.

Dette kan ta alt fra et par uker til flere år. Noen blir perlevenner og sover oppå hverandre hver natt, mens andre bare tolererer hverandres nærvær for resten av livet.

Og la dem for all del gjøre opp seg imellom. Ikke gå mellom dem før dottene flyr og du faktisk blir redd for at de skal ta livet av hverandre.

[AnonymBruker]

1 time siden, Minya skrev:

Du har plassert en ny rival i det eksisterende reviret. Kjetter er ofte mer rivaliserende på revir enn monser er, og når monsen er den eksisterende eier av reviret, vil kjetta krangle seg til sjefsrollen, koste hva det koste vil.
I tillegg er de fullstendig fremmede for hverandre.
Hvordan ville du feks reagert om noen satte inn et fremmed menneske til å bo i ditt hus sånn helt ut av det blå?
Det tar litt tid for pelsballene å venne seg til hverandre, mens de diskuterer hakkeordenen seg imellom.

Dette kan ta alt fra et par uker til flere år. Noen blir perlevenner og sover oppå hverandre hver natt, mens andre bare tolererer hverandres nærvær for resten av livet.

Og la dem for all del gjøre opp seg imellom. Ikke gå mellom dem før dottene flyr og du faktisk blir redd for at de skal ta livet av hverandre.

Hadde håpt litt på at siden hankatten var kastrert, så skulle det bli mye lettere, men virker ikke helt sånn  Mens hunkatten freser så spyttet fyker veggimellom, så lager hankatten noen merkelige "godlyder". Aner ikke hvordan jeg skal beskrive den. I tillegg mistenker jeg at jeg har fått hunkatten alt for tidlig, hun ser knøttliten ut, så vet ikke om det kan spille inn eller ikke? 

Takk for at du tok deg tid til å svare

Anonymkode: ba3fc...84b

[AnonymBruker]

De tåpeligste menneskene her i verden, er de som gir menneskelige egenskaper til dyr...

Anonymkode: 1986a...77a

[AnonymBruker]

Hadde en lignende situasjon. Har en kastrert hannkatt som var 2 år gammel da jeg fikk en hunnkatt. Det var litt krangling i begynnelsen, mest fra den lille damen. Første katten var mest sur på meg for dette sviket jeg begikk ved å bringe en annen katt inn i hans kongedømme. Hunnkatter er generelt litt mer kranglete enn kastrerte hannkatter. Det gikk seg til etterhvert. Etter en liten stund begynte hunnkatten å legge seg inntill hannkatten for å sove der. De "krangler" fortsatt en gang i blandt, men hannkatten, som veier dobbelt så mye som hunkatten, er faktisk overraskende forsiktig med henne. Bare gi det litt tid og se om det går seg til. I de tilfeller klarer de i det minste å bli naboer som tåler hverandre. Minya kommer med gode råd.

Anonymkode: 25084...268

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De tåpeligste menneskene her i verden, er de som gir menneskelige egenskaper til dyr...

Anonymkode: 1986a...77a

Mennesker er biologisk sett dyr og deler derfor mange egenskaper med andre pattedyr. Dyr har derfor mange menneskelige egenskaper. Eller mennesker har mange dyreegenskaper. Alt ettersom hvordan du ser på det. Troll derimot kan være ganske tåpelige... 

Anonymkode: fd3e3...b36

[Minya]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde håpt litt på at siden hankatten var kastrert, så skulle det bli mye lettere, men virker ikke helt sånn  Mens hunkatten freser så spyttet fyker veggimellom, så lager hankatten noen merkelige "godlyder". Aner ikke hvordan jeg skal beskrive den. I tillegg mistenker jeg at jeg har fått hunkatten alt for tidlig, hun ser knøttliten ut, så vet ikke om det kan spille inn eller ikke? 

Takk for at du tok deg tid til å svare

Anonymkode: ba3fc...84b

Kjetta er fortsatt liten, du mener hun kan være for liten, og det spiller selvfølgelig inn på hvordan hun ser på sin nye "storebror".
Han er dritskummel og da må man gjøre seg stor og skummel og lage skumle lyder (fresing så spyttet flyr), mens monsen fra sin side gjør alt han kan for at hun skal føle seg tryggere og slappe litt av (kurrelydene).
Hun kan også være minstemann i kullet, de minste kan være så små at man tror de kan være to-tre uker yngre enn de egentlig er.

Som eksempel, da vi fikk yngste vår var han 11,5 uker. Fosterfamilien hadde fortsatt storesøsteren hans. Hun var eldst av fire, vesentlig større enn ham. Han var tredjemann av fire. Antar at hun veide rundt halvannen kg da, mens han veide like rundt kiloen. Yngste i det kullet var enda mindre enn vår igjen.

Gi dem tid og pass på at de får like mye kos og oppmerksomhet. Gi dem godbiter ved siden av hverandre, vis dem at det er ufarlig å leke sammen, med deg, og del en boks våtfór mellom dem på et fat, eller på to fat ved siden av hverandre. Veien til tillit og ro i heimen går veldig ofte gjennom magen. Snaskemat og godbiter er din aller beste venn.
Og la dem finne ut av hverandre på egenhånd. La dem frese og slåss, det høres ut som om monsen din skjønner hvor langt han kan dra det uten å skade kjetta. Du vil sikkert oppleve at han bare går sin vei om hun blir for slitsom.

[AnonymBruker]

Hos meg var gutta godt voksne (4 og 5 år) da den lille jenta kom og var 6 små uker med blå øyne.

Den ene av gutta ble fosterfar omtrent umiddelbart, den andre ble en litt fjerne onkel innledningsvis. 

Hun er sjef i gjengen, det kom helt naturlig. Fosterfar har lært henne "hvordan vi katter er katter", lært henne triks og lure måter å få til saker og ting på. Det er ingen tvil at hun har lært det av ham for hun gjør det på nøyaktig samme måte, men ikke like elegant som ham.

Det tar litt tid, TS. Hun er lite. Hun er på et ukjent område hvor hun ikke eier så mye som en hybelkanin (ennå). Han er stor og hun gjør seg så tøff hun kan med å frese og blåse seg opp.

Det kommer til å gå ganske godt siden monsen din er en tålmodig og vennlig sjel.

Anonymkode: 14244...682