Grep inn i "akutt"-situasjon, men noen ble sur. Hva synes dere?

[AnonymBruker]

Har gjort historien litt om, slik at den ikke blir gjenkjennbar. 

I går opplevde jeg på et senter at en mann fikk pusteproblemer. Det stod litt folk rundt han, men jeg fikk med meg at det var noe, og siden jeg er sykepleier så gikk jeg bort og hørte hvordan det gikk. Merket raskt at de som stod der ikke hadde særlig med kunnskap om pusteproblemer. De sa bare han måtte hvile litt også kom det til å gå fint. Jeg fortalte at jeg var sykepleier og så på mannen at dette nok ikke bare var noe som gikk over av hvile og at vi burde tilkalle ambulanse. Fikk da flere stygge blikk og "hvorfor bryr du deg? vi er jo mange her fra før av som kan hjelpe". 

Endte uansett med at ambulanse ble tilkalt. 

Men lignende hendelser har jeg opplevd tidligere også. Jeg liker ikke å være noe bedreviter og buse ut med "jeg er sykepleier" i alle situasjoner. Jeg går gjerne litt forsiktig frem, men i denne situasjonen synes jeg at jeg burde si det siden de andre ikke hadde kontroll og ikke viste hva de egentlig burde gjøre. Tenkte da at de kanskje ville ha litt respekt for avgjørelsen med å tilkalle ambulanse. 

Men er det virkelig slik at folk ikke synes det er ok at helsepersonell griper inn? Vi er jo pliktig til det. Man ser jo ofte raskt an situasjonen og noen ganger trenger en ikke å bryte inn fordi man ser at de har kontroll og at det kanskje ikke er noe så alvorlig. 

Anonymkode: 9c972...624

[Mr_White]

Hei jeg syns du handlet riktig her, om du er overbevist om at det er alvorlig så må jo ambulanse tilkalles. I en slik situasjon trenger man én person som handler, ikke en demokratisk beslutning fra alle rundt. Gjetter at grunnen til at de andre ble "sure" er at de ikke vil tape ansikt når du kommer og sier at situasjonen er mer alvorlig enn de tror. 
Får å unngå lignende senere så ville jeg kanskje brukt en hvit løgn. Si f.eks "dette skjedde med faren min/bestefaren min og da var det alvorlig" eller lignende. Jeg tror det er mer sannsynlig at dette blir "godkjent". 

[AnonymBruker]

De andre følte vel at de mistet en anledning til å bli helter på SoMe.  

Du gjorde det rette, drit i dem.

Anonymkode: 56bfe...f5c

[TheGirlWhoWaited]

Du handlet selvfølgelig helt riktig, og skal bare heve deg over at noen skal kritisere dette på noen måte. Det viktigste er at du selv kan stå for det du gjorde, og at mannen du hjalp hadde nytte av dette :-)

[AnonymBruker]

Det kan virke som om du er ganske sårbar og overfortolker situasjonen. Hvorfor i all verden noen hindre helsehjelp til noen med pusteproblemer? Det er da langt i fra normalt å oppføre seg på den måten. Stygge blikk.... jeg greier ikke helt å tro på deg. 

Anonymkode: deaf6...480

[AnonymBruker]

Jeg synes så absolutt du gjorde det riktige!

Tror nok at de rundt følte de hadde kontroll, og at de gjerne opplevde det som at de gjorde det verste som finnes her i verden: Å ta feil! De var en gjeng/følte samhold, kanskje godfølelsen for at de hjalp et medmenneske, og så kommer du og de innser gjerne at det de gjorde ikke var nok.. Tror det hadde vært annerledes om du hadde en med deg.

Vil si at jeg tror at dette ikke egentlig handler om deg, du har ikke gjort noe galt. Håper du kan flytte fokus over på den mannen du hjalp, og ikke nøle med å hjelpe om du skulle komme over en liknende situasjon igjen. Vi trenger slike som deg, Ts!

 

Anonymkode: 96c2b...741

[strawberry]

Så flott at du grep inn! Vi sykepleiere er jo pliktet til det som du 

26 minutter siden, Mr_White skrev:

Hei jeg syns du handlet riktig her, om du er overbevist om at det er alvorlig så må jo ambulanse tilkalles. I en slik situasjon trenger man én person som handler, ikke en demokratisk beslutning fra alle rundt. Gjetter at grunnen til at de andre ble "sure" er at de ikke vil tape ansikt når du kommer og sier at situasjonen er mer alvorlig enn de tror. 
Får å unngå lignende senere så ville jeg kanskje brukt en hvit løgn. Si f.eks "dette skjedde med faren min/bestefaren min og da var det alvorlig" eller lignende. Jeg tror det er mer sannsynlig at dette blir "godkjent". 

Jeg tror også dette må være grunnen.

TS: Så flott at du grep inn i situasjonen! Hilsen medsøster

[AnonymBruker]

Du har jo i grunnen ikke nevnt noe om den viktigste i denne situasjonen, nemlig personen med pusteproblemer. Hva syns han? Er dette noe han opplever ofte, kjenner til og har kontroll på, så er det noe du må respektere, men pasientens perspektiv er ikke viktig for deg i din historie. Jeg opplever ofte å få pasienter der helsepersonell har overreagert og ringt ambulanse for problemstillinger som pasienten opplever ofte, og er i stand til å løse på egen hånd. At du er sykepleier er faktisk ikke garanti for at du kan videre mye, i alle fall ikke om akutte tilstander, og det kan like godt være du som feilvurderte situasjonen. Når du først har ringt ambulanse er de nødt å ta vedkommende med seg, og så får han gjerne regning for besøk hos legevakt og utgifter til taxi hjem etterpå helt unødvendig. Men hey, du fikk leke helt, for du vet jo best. 

Anonymkode: b886c...48c

[SunnivaOslo]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo i grunnen ikke nevnt noe om den viktigste i denne situasjonen, nemlig personen med pusteproblemer. Hva syns han? Er dette noe han opplever ofte, kjenner til og har kontroll på, så er det noe du må respektere, men pasientens perspektiv er ikke viktig for deg i din historie. Jeg opplever ofte å få pasienter der helsepersonell har overreagert og ringt ambulanse for problemstillinger som pasienten opplever ofte, og er i stand til å løse på egen hånd. At du er sykepleier er faktisk ikke garanti for at du kan videre mye, i alle fall ikke om akutte tilstander, og det kan like godt være du som feilvurderte situasjonen. Når du først har ringt ambulanse er de nødt å ta vedkommende med seg, og så får han gjerne regning for besøk hos legevakt og utgifter til taxi hjem etterpå helt unødvendig. Men hey, du fikk leke helt, for du vet jo best. 

Anonymkode: b886c...48c

Wow!

Var du en av de som sto rundt og så på en mann ligge på bakken eller?

Til ts,du gjorde det riktige. Drit I tullinger som personen jeg siterer.☺☺

[AnonymBruker]

Er da ikke verre å gripe inn overfor en svekket person enn overfor et barn som står og gråter fordi det ikke finner den voksne barnet er sammen med. Det handler om å ta ansvar og ikke bare stå og glo, noe de fleste pleier å gjøre i slike situasjoner. Det er ikke nødvendig å flagge yrkestittel for å være medmenneske og kunne handle der andre glor. 

Anonymkode: 238a1...730

[The Kitten]

De ble sikkert bare fornærmet fordi de tok feil. Så bra at du var der og kunne hjelpe, ts.

[miss spjåk]

Helt enig med mr.white her!alt for mange som kun står og kokelurer når medmennesker havner i slike situasjoner 😞 the bystander-effect (?) er et velkjent fenomen spesielt i usa. Trist. ikke at det er helt sammenlignbart,men jeg husker godt en situasjon der jeg var ganske ung, en gammel dame et stykke bortenfor meg hadde falt stygt på brosteinen og kom seg ikke opp. Det var en hel del godt voksne  forbipasserende som ikke stoppet og hjalp. Det tok tid før jeg kom meg bort og fikk hjulpet henne, og imellomtiden kunne mange reagert. men det virket som om folk rett og slett latet som de ikke så henne. Husker lille meg var ganske sjokkert og trist lenge etter den episoden

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd en lignende situasjon selv. En mann som fikk et illebefinnende. Jeg var den eneste som gikk bort for å hjelpe han, flere gikk forbi. Jeg trodde denne personen var skikkelig full ved første øyekast, men jeg skjønte at det ikke var det da jeg forsøkte å snakke med ham. Denne mannen var mye høyere enn meg, og jeg var redd for "hvordan han skulle falle i bakken". Flere ting rundt dette. Jeg måtte be (nesten trygle) en forbipasserende om hjelp. Ringte etter ambulanse. Det falt meg aldri inn at folk ikke hjalp til fordi de kanskje trodde at jeg var en "bedreviter". Jeg visste ingenting(og jeg tror det er der det ligger for deg, ts. Du overfortolker når du tror/mener/føler/tenker at folk ikke ønsker hjelp fra deg fordi du er sykepleier). Det var føling, hadde aldri sett noe slikt før.

Anonymkode: deaf6...480

[AnonymBruker]

Du har jo en plikt som helsepersonell til å handle slik du gjorde. Slike uforskammede mennesker er ikke akkurat en sjeldenhet. Dette har likevel ikke noe med deg å gjøre eller hvordan du angriper situasjonen. Du gjorde helt rett. 

Anonymkode: f3d0b...67c

[Minya]

På førstehjelpskurset jeg nylig var på, fortalte kursholderen, en kar som hadde vært ambulansepersonell i 25 år, om et tilfelle hvor en unge hadde tryna noe alvorlig på tråsykkel, og lå med ansiktet ned i en voksende pøl med blod.
Det stod en hel masse folk rundt som ikke ville ta i ungen fordi de trodde at de kunne skade h*n, så i stedet for å gå bort og hjelpe, ved å legge vedkommende i sideleie, lot de h*n ligge med ansiktet ned og praktisk talt drukne i sitt eget blod. Da ambulansepersonellet startet gjenopplivingen, stod til og med folk rundt og ropte at de ikke måtte røre ungen fordi h*n kunne skade nakken.

Folk flest tør ikke, vil ikke og kan ikke gjøre noe vettugt i slike situasjoner. Kudos på TS som faktisk turte å gripe inn.

[AnonymBruker]

På 22.10.2016 den 22.39, AnonymBruker skrev:

Du har jo i grunnen ikke nevnt noe om den viktigste i denne situasjonen, nemlig personen med pusteproblemer. Hva syns han? Er dette noe han opplever ofte, kjenner til og har kontroll på, så er det noe du må respektere, men pasientens perspektiv er ikke viktig for deg i din historie. Jeg opplever ofte å få pasienter der helsepersonell har overreagert og ringt ambulanse for problemstillinger som pasienten opplever ofte, og er i stand til å løse på egen hånd. At du er sykepleier er faktisk ikke garanti for at du kan videre mye, i alle fall ikke om akutte tilstander, og det kan like godt være du som feilvurderte situasjonen. Når du først har ringt ambulanse er de nødt å ta vedkommende med seg, og så får han gjerne regning for besøk hos legevakt og utgifter til taxi hjem etterpå helt unødvendig. Men hey, du fikk leke helt, for du vet jo best. 

Anonymkode: b886c...48c

Dersom du har erfaring med personen med akutt pusteproblmer som jeg opplever TS beskriver, vil du også forstå at personen ikke er i stand til å legge ut om sin sykehistorie og om hvordan han/hun pleier å ha det. For nettopp disse personene har som regel mer enn nok med å faktisk få nok oksygen og har ikke kapasitet å bruke dette på å fortelle så mye, selvsagt et nikk osv, men tviler på personen her har nektet ambulanse og TS bestilte uansett. Ofte er de også helt i ørska. Så tro du meg, den dagen du ligger der og det står noen hjelpesløse rundt og faktisk ikke vet hva de skal gjøre, eller har den kunnskapen en sykepleier sitter med så skal du være veldig glad de brøt inn.

Hva med de gangene de ikke bryter inn, og de som er rundt ikke har nok kunnskap til å forstå at det er alvorlig og pasienten går i hjertestans? Tenker du hadde slaktet sykepleieren som faktisk ikke så at det burde tilkalles ambulanse. For jo under utdanningen, og ikke minst i arbeid så trener sykepleiere ofte på akuttsituasjoner. Ikke minst pusteproblemer er veldig vanlig å komme opp i, og på et senter uten medisiner så må man i grunn tilkalle ambulanse dersom pustebesværet er såpass stort. Man ser forskjell på andpust pg pustebesvær som Sykepleier.

Anonymkode: 97741...a07

[Vera Vinge]

Man skulle tro de fleste ble lettet over at det kom helsepersonell til, så jeg syns det høres litt rart ut. Dvs. dersom de faktisk har oppfattet at du var sykepleier. Jeg var en gang i en situasjon hvor jeg faktisk fikk en dame med et epileptisk anfall i fanget på bussen, og det var jo en voldsom situasjon, hvor vi bare måtte holde henne fast så hun ikke skadet seg, mens mannen min ringte ambulanse. Mens det stod på tror jeg folk bare stod lamslåtte mens jeg og en annen passet på damen. Men da det var over, og hun begynte å komme til seg selv og vi skulle prøve å finne ut av hvordan det gikk med henne, ble det enormt hektisk rundt oss, hvor både folk bak i bussen og utenfor bussen ville se og alle drev og ropte gode råd. Jeg husker det som ganske krevende å forholde seg til, og tenkte at det måtte være ganske vanskelig for hun som drev og våknet. Og da husker jeg irritasjonen over det som virket til dels mer som skuelyst enn at de egentlig hadde noe å bidra med. Og jeg lurte på om å noe sånt kunne ligge bak irritasjonen du har merket, enten fordi de allerede har forsøkt å holde skuelystne unna, og muligens fordi de ikke har fanget opp at du var helsepersonell?

[Gjest Margit Spat]

Jeg synes det er mye bedre at noen presenterer seg med at «jeg er sykepleier/lege/paramedic etc» enn at de bare kommer inn i situasjonen på en beskjeden måte når noe slikt som i hovedinnlegget skjer. Da vet man at man har personer med en viss kompetanse på skadestedet, og man kan lettere sikre seg at den skadelidende får forsvarlig pleie. Så mitt råd til TS vil være å faktisk fortelle hva du er, og ta styring i situasjonen. Som helsepersonell har du jo en lovfestet plikt til å gi øyeblikkelig hjelp når det er «påtrengende nødvendig». Du har også plikt til å gjøre en vurdering om det ér behov for øyeblikkelig hjelp, også, dersom det skulle være noen tvil om det. Da må du bare heve deg over det hvis noen utenforstående ikke forstår hjelpebehovet.  

[Spiteful]

Ts, du kan ikke prøve å si ''Jeg er helsepersonell'' neste gang? Kanskje det er litt bedre? Jeg personlig hadde blitt glad hvis en hadde kommet og sagt at de er sykepleiere, lege eller lignende i situasjoner hvor noen tydelig ikke er friske, men enkelte mennesker er rare. Drit i dem og hjelp mennesker du, det er det viktigste!

[studerende]

Her handlet du helt rett både etisk og i henhold til lovverket. Mye bedre å ringe ambulanse en gang for mye enn for lite! Som andre har skrevet så er bystander-effekten dessverre ganske sterk.