lillesøsteren Skrevet 19. oktober 2016 #1 Skrevet 19. oktober 2016 (endret) Hei jeg trenger noen råd/ tips til hvordan jeg kan håndtere min søster eller hva jeg bør gjøre. jeg finner ikke mye om Psykopatene i denne type relasjon på nettet eller andre steder og vil gjerne høre andres erfaringer om noen har jeg har en 3 år eldre storesøster som er litt av en tyrann, hun styrer hele familien med hjernhånd og ingen tør å si henne imot. Ifølge henne selv har hun alltid rett og nekter å innrømme sine feil noen gang; det er hennes behov som kommer først hver gang og hun som skal bestemme og diktere hva andre skal Helt fra vi var små fikk jeg gjennomgå ganske hardt av henne, vet at søsken krangler, men i vårt tilfelle var det ekstremt; Hun brakk engang tommelen min ved å bare bøye den, og en annen gang slo hun meg i ansiktet med en hammer og knuste tre av fortennene mine, denn gang var jeg 6-7 år , tenker at dette ikke er normal krangel mellom søsken, og husker at jeg allerede den gang var livredd henne. i ungdomstiden ble det verre, og jeg kunne få juling om jeg bare sto på feil plass, fikk også alltid høre hvor stygg jeg var, hvor teite vennene mine var, klærene mine var stygge osv . til då hadde vi fått 2 nye søsken som er mange år yngre enn oss to, Min lillebror ble mye mobbet opp gjennom hele oppveksten og han fikk ofte høre av sin 15 år eldre søster at det var hans egen feil, og fortsatte med samme leksen jeg fikk : han var stygg og teit og hun kunne godt forstå at han ikke hadde noen venner, Min lillesøster derimot som er den yngste av oss 4 har alltid vært øyestenen hennes, men har først nå (nylig nått voksen alder) begynt å få gjennomgå. Hun tjener ikke nok på jobben ifølge min storesøster, og min søster har truet min lillesøster mange ganger om å ringe å skjelle ut sjefen hennes om hun ikke sier opp og finner seg ny jobb. (jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig for henne hva vi andre tjener, men får høre den jeg og og jeg har nesten 10.000 mer utbetalt enn henne i mnd) Da jeg ble gravid i 2010, ble hun illsint når hun fikk høre om det og rådet meg lenge til å ta abort, hun mente nemlig at hun var eldst og derfor skulle hun ha barn før meg. gjennom hle svangerskapet ble jeg truet med spark i magen og hun sa hun skulle sparke meg ned trapper, ofte helt uprovosert, I tilleg forlot barnefar oss midt i svangerskapet og ville ikke ta del i omsorgen over barnet vårt, Min søster tok da kontakt med ham, og de to har vært venner siden da( hun kunne ikke fordra han da vi var sammen) Hn sier at han har ikke gjort henne noe så hvorfor skal hun da være sur på ham??.. da min sønn var 3 år, buste hun inn i leiligheten vår og truet meg med kniv fordi hun trengte penger; dette er det verste hun har gjort og jeg har aldri vært så redd, min lille sønn ble vitne til det hele og ble livredd og løp og gjemte seg, anmeldte henne dagen etterpå, men det ble henlagt, ord mot ord, hun sa på avhør at jeg skyldte henne penger og at hun gjerne hadde vært litt sint og var lei seg for det, men en kniv hadde hun aldri holdt mot meg, har en følselse av at politiet trodde mer på henne enn på meg- men jeg fikk tatt ut besøksforbud som varte i et år, Det fredeligste året i mitt litt!! Året etter tok hun kontakt og sa hun hadde savnet meg og ville ikke krangle mer, hun kunne også fortelle at jeg skulle bli tante, forholdet oss to imellom gikk veldig fint til barnet hennes hadde akkurat fylt 1 år, Så begynte det igjen, på samme måte som før, haglet ut med skjelsord og stygge meldinger,. for nå 5 mnd siden, var jeg på besøk hos henne for siste gang, satt på gulvet å lekte med tantebarnet mitt mens min sønn satt å så barne-tv, plutselig begynte hun å skjelle meg ut fordi jeg ikke var "flink nok" med barnet hennes, jeg tok med meg min sønn og gikk, og sendte henne en sms om at jeg ikke orket mer og ville ikke ha mer kontakt. NÅ i ettertid tenker jeg mye over enkelte hendelser og bekymrer meg syk for tantebarnet mitt, Hva kan jeg gjøre? Endret 19. oktober 2016 av lillesøsteren feilskriving
Frostrose Skrevet 19. oktober 2016 #2 Skrevet 19. oktober 2016 Du kan ringe barnevernet og snakke om saken uten å nevne navn. Fortell hva du er bekymret for, og så gir de deg anbefalinger på hva du bør gjøre. Mer info finner du her: https://www.bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet/Melde_fra_til_barnevernet__privatperson/ 5
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2016 #3 Skrevet 19. oktober 2016 Det er noe av det verste jeg har lest her inne. Hun er jo kriminell. Det er ikke ofte jeg ville gitt dette rådet, da jeg selv har opplevd brudd i familien, men her hadde jeg brutt all kontakt. Jeg ville også meldt fra til barnevernet, gjerne med skriftlig dokumentasjon, om du har sms, mailer o.l med trusler eller annet. Noen ganger er andre personer så ondskapsfulle, voldelige og blottet for empati, at man bare må beskytte seg selv, og ikke minst barnet ditt. Dette er klassiske antisosiale personlighetstrekk. Hun vil nok ikke forandre seg. Anonymkode: 50d39...e35 6
ViljaH Skrevet 19. oktober 2016 #4 Skrevet 19. oktober 2016 Her må det være psykiatri inne i bildet, hun er ikke skapt helt normal. Hvordan ble hun fulgt opp i oppveksten? Fikk hun korrigeringer av deres foreldre som passet med hva hun hadde gjort? Var BUP inne? Foreldrene deres har faktisk plikt til å ivareta alle sine barn, og skulle ha skjermet dere mot en voldelig psykopat. Noen familier må faktisk plassere et barn på institusjon av hensyn til de andre barna. Nå vil jeg anbefale deg å holde avstand til din søster så mye du klarer. Fysisk i hverdagen, mentalt ved familietreff osv. Ikke engasjer deg i henne, ikke tillat henne å skjelle deg ut. Si fra at trusler om vold og faktisk vold vil politianmeldes. Aksepter at dette er en kronisk tilstand som ikke er bra for deg. Din søster trenger mye terapi før du engang vurderer å slippe henne inn igjen. Samtidig vil jeg oppfordre deg til å varsle barnevernet med en detaljert beretning om din oppvekst og hennes væremåte både før og nå, og si du er svært bekymret for barnet. Det er viktig at barnet kommer på barnevernets radar. 5
lillesøsteren Skrevet 19. oktober 2016 Forfatter #5 Skrevet 19. oktober 2016 Faren vår døde i ulykke når jeg var 1 år og mor har vært alene med oss til jeg var 10. Hun jobbet mye og vi var ofte alene hjemme etter skolen var stort sett da ting skjedde.. Var kun rundt mamma jeg følte meg trygg, Men hun løy ofte til leger om hvordan skadene kom og jeg fikk ofte beskjeder om å være forsiktig når eg var ute å lekte. Har snakket med mamma nå i voksen alder om dette og hun vet hun burde gjort mye mer for meg og min lillebror (som i dag har svært dårlig psyke og ikke klarer å høre navnet til sin eldste søster) Hun har sagt at det var enklere å la det gå fordi storesøster alltid ble så sint og kunne være sint i dagesvis, og at det var enklere med meg fordi jeg alltid ble blid igjen. Det er ikke noe unnskyldning, men eg vet at dette har vært vanskelig for mor også, Var og pågrunn av henne at mamma ikke turde å gå inn i noe nytt forhold før stefaren vår dukket opp mange år senere, men dette forholdet røk fordi han ikke taklet henne heller, jeg har god kontakt med han i dag og han er som en far for meg og en bestefar for min sønn. Men selv han tør ikke å trosse henne, Det er kun jeg og lillebror som har brutt kontakt med henne. Ang barnevern, så har jeg og flere andre (som jeg mistenker ikke egentlig tør) tenkt grundig på dette, men vi tror hun kan fint snakke seg glatt ut av enhver situasjon. Jeg føler meg også veldig ond som tenker tanken om at mitt lille tantebarn ville fått det bedre om hun slapp å vokse opp med henne. Men jeg tror virkelig ikke hun har noe omsorgsevne i det hele tatt
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #6 Skrevet 20. oktober 2016 Unnskyld at jeg sier det, men du ble sviktet av din mor som barn. Hun visste om det og skulle beskyttet deg. Ikke la tantebarnet ditt bli sviktet på samme måte. Kanskje dere kan gå sammen og fortelle om dette til bv. Gi også alt skriftlig og legejournaler som kan dokumentere, for eks tannlegejournalen din da din søster slo ut tennene dine. Anonymkode: 50d39...e35 7
lokmeister2016 Skrevet 20. oktober 2016 #7 Skrevet 20. oktober 2016 kutt kontakt me psyko kjerringa før hu ødlegger hele livet ditt.. hu er ustabil og farlig med 0 empati.. 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #8 Skrevet 20. oktober 2016 Søsteren din er en psykiatri case. Meld inn bekymringsmelding på henne til politi og fastlegen hennes. på barnet til barnevernet. Anonymkode: a2bb2...e10 1
lillesøsteren Skrevet 20. oktober 2016 Forfatter #9 Skrevet 20. oktober 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Søsteren din er en psykiatri case. Meld inn bekymringsmelding på henne til politi og fastlegen hennes. på barnet til barnevernet. Anonymkode: a2bb2...e10 går det an å melde bekymring til fastleger?
Ruccula Skrevet 20. oktober 2016 #10 Skrevet 20. oktober 2016 Du må bare komme deg vekk fra dama, bryt alle bånd og ikke ha noe kontakt med henne mer. Ta vare på skriftlige trusler fra henne og pass på å ta opp telefonsamaler og andre trussler på bånd. Så går du til politiet! Gå til politiet med alt hun gjør. Går det ann å gå til sak mot henne nå i forhold til trakaseringen og volden dere opplevde som barn?? 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #11 Skrevet 20. oktober 2016 3 minutter siden, lillesøsteren skrev: går det an å melde bekymring til fastleger? Ja, men det er ikke sikkert det får konsekvenser. Du kunne og ha meldt bekymringsmelding til legevakt og politi i situasjonene der du har følt deg truet av henne, som da hun truet deg med kniv. Hun kunne blitt tatt til tvungen legeundersøkelse og tvangsinnlagt i stedet for å ta det i forhold til politi. Høres ut som hun hører mer hjemme der enn i arresten. Er hun personlighetsforstyrret tilfeldigvis? Anonymkode: a2bb2...e10
lillesøsteren Skrevet 20. oktober 2016 Forfatter #12 Skrevet 20. oktober 2016 1 minutt siden, Ruccula skrev: Du må bare komme deg vekk fra dama, bryt alle bånd og ikke ha noe kontakt med henne mer. Ta vare på skriftlige trusler fra henne og pass på å ta opp telefonsamaler og andre trussler på bånd. Så går du til politiet! Gå til politiet med alt hun gjør. Går det ann å gå til sak mot henne nå i forhold til trakaseringen og volden dere opplevde som barn?? har brutt all kontakt og hu tar ikke kontakt med meg, har ikke så veldig mange veldig voldsomme mld fra henne lenger , men har noen tror ikke det går an å anmelde hva som skjedde for over 20 år siden, tok opp dette når jeg satt i avhør med politiet den gang, og fortalte mer enn jeg har gjort her, men de kunne ikke gjøre noe -sa de
*Mocca* Skrevet 20. oktober 2016 #13 Skrevet 20. oktober 2016 9 minutter siden, lillesøsteren skrev: går det an å melde bekymring til fastleger? Du kan kontakte kommunelegen og gi en bekymringsmelding, du kan kontakte fastlegen med bekymringsmelding hvis du vet hvem det er. Men mest av alt ville jeg kontaktet barnevernet, anonymt eller ikke, men sannsynligheten er stor for at hun skjønner hvem som har meldt. Så hvorfor ikke gjøre det med fullt navn, ha kontakt med politi samtidig pga hvordan hun har angrepet og truet deg tidligere.... 1
lillesøsteren Skrevet 20. oktober 2016 Forfatter #14 Skrevet 20. oktober 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja, men det er ikke sikkert det får konsekvenser. Du kunne og ha meldt bekymringsmelding til legevakt og politi i situasjonene der du har følt deg truet av henne, som da hun truet deg med kniv. Hun kunne blitt tatt til tvungen legeundersøkelse og tvangsinnlagt i stedet for å ta det i forhold til politi. Høres ut som hun hører mer hjemme der enn i arresten. Er hun personlighetsforstyrret tilfeldigvis? Anonymkode: a2bb2...e10 jeg anmeldte henne etter den episoden og spurte flere ganger om det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle få tvungen legeundersøkelse, fikk svar at dersom hun ble dømt kunne det skje, ikke om det ble henlagt og ikke på noen annen måte. hun er voksen og har ansvar for egen helse tenker nok en personlighetsforstyrrelse ja, har lest ganske mye, og hun har en del likhetstrekk med hysteria som jeg mistenker mest, hun kan være snill og god i ene øyeblikket og i neste skjeller hun deg ut, det snur alltid helt plutselig..
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #15 Skrevet 20. oktober 2016 Vi har noe lignende i svigerfamilien, men din søster er verre (min svoger er nok narcissist). Det var vanskelig fordi han snurret folk rundt lillefingeren, løy, manipulerte, frøs ut, skapte konflikter mellom andre osv. Ikke alle så dette, og ikke alle orket ikke ta kampen mot han, bedre å føye seg for ellers skapte han et helvete. Det vi gjorde var å kalle inn alle, unntatt ham, til familiemøte og tegne et klart bilde av han som narcisstisk og manipulerende lystløgner. Det ble alle mot han, men fortsatt var det mange som ble manipulert av han og det ble mye vondt fortsatt Det neste var å kalle inn til familiemøte med han også. Han fikk da klar beskjed at han var gjennomskua og vi ville bryte all kontakt hvis han fortsatte med sin syke oppførsel. Dette gjorde det bedre!! Han tør ikke lenger holde på, fordi han vet det faller tilbake på han (de føler en voldsom skam over å bli avslørt). Men om han var psykopat hadde jeg droppet det siste møtet, kun hatt ett med familien så alle forestår problemet og kan velge en lik tilnærming mot vedkommende (forstå når de blir manipulert osv). Viktig at ALLE bryter kontakt med henne, og at dere bruker tid på å gjenskape wt godt forhold til hverandre. Anonymkode: 45ff9...31d
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #16 Skrevet 20. oktober 2016 2 minutter siden, lillesøsteren skrev: jeg anmeldte henne etter den episoden og spurte flere ganger om det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle få tvungen legeundersøkelse, fikk svar at dersom hun ble dømt kunne det skje, ikke om det ble henlagt og ikke på noen annen måte. hun er voksen og har ansvar for egen helse tenker nok en personlighetsforstyrrelse ja, har lest ganske mye, og hun har en del likhetstrekk med hysteria som jeg mistenker mest, hun kan være snill og god i ene øyeblikket og i neste skjeller hun deg ut, det snur alltid helt plutselig.. Opplysningene politiet gav deg er ikke rett tror jeg, men det er mulig du måtte ringt legevakt i stedet for politiet i situasjone. Det pleier være mulig å få tvungen legeundersøkelse på noen som kan skade seg selv, eller andre. Anonymkode: a2bb2...e10
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2016 #17 Skrevet 20. oktober 2016 Når noen har antisosial personlighetsforstyrrelse er det bare å komme seg unna. Og for hennes barns skyld, så kontakt barnevernet. Hun ødelegger barnet sitt! Anonymkode: 016a3...d60 2
*Mocca* Skrevet 20. oktober 2016 #18 Skrevet 20. oktober 2016 Dersom man tror noen kan være til umiddelbar skade for seg selv eller andre pga sin psykiske helse så kan det begjæres tvungen legeundersøkelse. Og det kan skje om man melder bekymring til kommuneoverlege, amk, legevakt, fastlege.... Og om opplysningene de mottar gir grunnlag for en slik undersøkelse. Så ikke kun at man er truende og evt voldelig, men man må ha mistanke om at personen er alvorlig syk i tillegg. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå