Barselvarsel!

[Carouselle]

15 timer siden, Ludodama skrev:

Er det mulig - jeg skjønner godt du er helt fortvilet! 

Så mye styr og bekymringer dere hadde sist så er det jo ikke noe rart at du er helt ute av deg. Men du lærte sist at dere kom dere gjennom det - og du må sette lit til at det vil skje denne gangen også.

Men det er ikke noe lett, og det er så jævlig kjipt når en føler en ikke kan få en pause! 

Jeg håper virkelig dere snarest mulig får en veldig god beskjed! Kjenner jeg ikke kan noe om problemstillingen, men hadde nok svikt av i ren angst og bare gravd meg ned. 

Og jeg henger meg på det som blir sagt over her at du gjerne må få ut gruff på PM om du har lyst å prate om det men ikke i dagboka. 

Verdens største klem til deg! 

Tusen takk for oppmuntrende ord

Det går fortsatt litt opp og ned! Jeg prøver jo å huske på at de sa jeg ikke skulle bekymre meg over det, men likevel kommer det til meg nå og da. Og da må jeg selvfølgelig google det. Er ikke veldig skremt altså, var mye mer engstelig sist med Mini. Utfallet kunne vært verre da! Men operajsonsmessig må jeg si at alt som har med hodet freaker meg totalt ut. Blir kvalm bare av tanken.. Får bare stole på at HVIS det nå skulle være maks uflaks og at han trenger en operasjon, så er det bra at det blir oppdaget tidlig. Men ja, prøver å se lyst på det - men havner også raskt ned i den dype sorte dal flere ganger daglig. Tenker at jeg kanskje burde fått profesjonell hjelp (psykolog eller slikt) men samtidig vet jeg ikke hva godt det skulle gjøre. De kan jo ikke gjøre noe til eller fra. Hadde en helt super psykolog sist, sånn type du helst vil spørre om dere like gjerne kan bli venninner  Men selv om det var godt å prate med en ekstern og hun var jo også ekstremt lett å like, så følte jeg vel egentlig ikke at det hjalp mot den verste engstelsen. Skal heldigvis til fastlegen min til uken uansett, så da kan jeg lufte tankene mine litt. Kjenner henne ikke så godt så er litt spent på hvordan hun "takler" meg. Jeg som alltid bryter sammen på legekontoret 

 

[Gjest Ludodama]

Jeg hadde hatt litt behov tror jeg for å snakke med noen. Bare sånn for å få bekymringene ut, liksom - det har jo en tendens til å vokse seg mye større når en ikke sier det høyt. 

De har jo psykiatriske sykepleiere på helsestasjonen og med helt sikkert mye kortere ventetid(psykolog i Oslo er jo et mareritt). 

Jeg leste litt om det på nett, og det virket som det var sånn "ufarlig operasjon" når en oppdager det tidlig - som jo dere har gjort. Men akkurat som deg så får jeg helt nuggra av ting relatert til hjerne og hode - og det er jo sånn ca hundretusenmillioner ganger bedre å slippe det. Og gjerne få det avklart så raskt som bare det. 

[Carouselle]

På 28. oktober 2016 den 14.30, Ludodama skrev:

Jeg hadde hatt litt behov tror jeg for å snakke med noen. Bare sånn for å få bekymringene ut, liksom - det har jo en tendens til å vokse seg mye større når en ikke sier det høyt. 

De har jo psykiatriske sykepleiere på helsestasjonen og med helt sikkert mye kortere ventetid(psykolog i Oslo er jo et mareritt). 

Jeg leste litt om det på nett, og det virket som det var sånn "ufarlig operasjon" når en oppdager det tidlig - som jo dere har gjort. Men akkurat som deg så får jeg helt nuggra av ting relatert til hjerne og hode - og det er jo sånn ca hundretusenmillioner ganger bedre å slippe det. Og gjerne få det avklart så raskt som bare det. 

Ja, jeg tror jeg skal prøve å finne noen å snakke med. Vet om en person som kan benyttes som er tilknyttet helsestasjonen, men tror ikke hun er psykiatrisk sykepleier. Er rimelig sikker på at min helsestasjon ikke har det? Bor på feil sted jeg tydeligvis! Er egentlig ganske utrolig at jeg har brutt sammen foran fem ulike ansatte på helsestasjonen (over tid siden Mini kom) og INGEN har strukket ut en hånd for å hjelpe. Ingen har vurdert å stille spørsmålet om jeg har det bra eller kanskje lider av en fødsesldepresjon. De har bare sendt meg hjem igjen uten en gang å spørre om det går bra.. En helsesøster presterte til og med å fjerne brosjyrene som angikk mors helse/mentale helse fra brosjyrebunken hun skulle gi meg?! Det er tydelig at de synes det er veldig vanskelig å ta opp mental helse på min helsestasjon. 

Føler meg bedre i dag, prøver å ikke bekymre meg hele tiden. Har lært masse om tilstanden da, de siste dagene. Kan alt om båtskaller 

[Gjest Ludodama]

17 minutter siden, Carouselle skrev:

Ja, jeg tror jeg skal prøve å finne noen å snakke med. Vet om en person som kan benyttes som er tilknyttet helsestasjonen, men tror ikke hun er psykiatrisk sykepleier. Er rimelig sikker på at min helsestasjon ikke har det? Bor på feil sted jeg tydeligvis! Er egentlig ganske utrolig at jeg har brutt sammen foran fem ulike ansatte på helsestasjonen (over tid siden Mini kom) og INGEN har strukket ut en hånd for å hjelpe. Ingen har vurdert å stille spørsmålet om jeg har det bra eller kanskje lider av en fødsesldepresjon. De har bare sendt meg hjem igjen uten en gang å spørre om det går bra.. En helsesøster presterte til og med å fjerne brosjyrene som angikk mors helse/mentale helse fra brosjyrebunken hun skulle gi meg?! Det er tydelig at de synes det er veldig vanskelig å ta opp mental helse på min helsestasjon. 

Føler meg bedre i dag, prøver å ikke bekymre meg hele tiden. Har lært masse om tilstanden da, de siste dagene. Kan alt om båtskaller 

Herregud.

Jeg har vært på helsestasjon både i Bydel Sagene og Frogner - og begge steder var de opptatt av dette med psykisk helse. På Frogner hadde de eget skjema man fylte ut ved 6ukers kontroll som gikk på fødselsdepresjon(flere spørsmål, helt like som kartlegging av depresjon) - og på Sagene ble jeg henvist nesten første time tror jeg hos jordmor til psykiatrisk sykepleier. 

De var kjempegreie der, og det var alltid folk inne på det kontoret  Det var ikke noe begrensning på "kun noen få samtaler". Det var helt supert - og lagt opp til at en kunne ha med barn også(leker og greier på kontoret). Var også en gang jeg var bekymret fordi jeg ikke hadde kjent noe liv, og akkurat den gangen var Føden på Ullevåll besatt av en litt teit person på telefonen - og da styrte og ordnet de for å gi meg full sjekk av legen på kontoret ved siden av selv om vedkommende ikke var fastlegen min. Urinprøver og alt det der - veldig bra service generelt.

Men det som overrasket meg spesielt positivt var at de hadde frivillig veiing, og ikke vekt på kontoret - bare utenfor. De som ville skrev ned, men de nevnte det aldri før jeg selv tok det opp. 

Med andre ord: flytt til Bydel Sagene  Neida. Men jeg synes du skal sende dem en mail om dette(bydelen altså - og helsestasjonen) - og være ærlig på at du er skuffet over at de ikke tar tak i en person som har åpenbare startproblemer og at du  lurer på om de A: har tjenesten som andre bydeler tilbyr (med psykiatrisk sykepleier eller annen person) og B: hvorfor de tar ut foldere om psykisk helse i informasjon og C: om du kan vente å få oppfølging dersom du ønsker det på dette feltet, eller om du må gå privat. 

Det kan jo være de egentlig vektlegger det men er klar over at de har en/flere ansatte som er gammeldagse på området og kan bruke din erfaring til å ta dette litt ekstra nøye opp på personalmøter osv. 

 

 

[Pentu]

Jeg skulle ønske alle i helse og omsorgsyrker var sånn som hun legen jeg hadde på KK sist. Hun sjekket at alt sto bra til med lillesøster, men hun satt seg rett foran meg, så meg inn i øynene "Pentu, jeg ser at du har det vanskelig. Hva er det som er vanskeligst? Jeg vil du skal vite at lillesøster har det er helt supert, alt ser helt bra ut! Men nå er det sånn at jeg ser at du har det tungt og det er viktig at vi tar alvorlig." Hun var bare helt gull. Jeg gav grei beskjed om at jeg skulle til henne igjen. Er gull med leger som viser omsorg og ikke bare leser på tall og informasjon. Tror du skal høre med legen din. Jeg ble henvist til psykolog av fastlegen min for noen år tilbake. Det er utrolig hvor godt det hjelper. 

[Carouselle]

På 31. oktober 2016 den 8.57, Ludodama skrev:

Herregud.

Jeg har vært på helsestasjon både i Bydel Sagene og Frogner - og begge steder var de opptatt av dette med psykisk helse. På Frogner hadde de eget skjema man fylte ut ved 6ukers kontroll som gikk på fødselsdepresjon(flere spørsmål, helt like som kartlegging av depresjon) - og på Sagene ble jeg henvist nesten første time tror jeg hos jordmor til psykiatrisk sykepleier. 

De var kjempegreie der, og det var alltid folk inne på det kontoret  Det var ikke noe begrensning på "kun noen få samtaler". Det var helt supert - og lagt opp til at en kunne ha med barn også(leker og greier på kontoret). Var også en gang jeg var bekymret fordi jeg ikke hadde kjent noe liv, og akkurat den gangen var Føden på Ullevåll besatt av en litt teit person på telefonen - og da styrte og ordnet de for å gi meg full sjekk av legen på kontoret ved siden av selv om vedkommende ikke var fastlegen min. Urinprøver og alt det der - veldig bra service generelt.

Men det som overrasket meg spesielt positivt var at de hadde frivillig veiing, og ikke vekt på kontoret - bare utenfor. De som ville skrev ned, men de nevnte det aldri før jeg selv tok det opp. 

Med andre ord: flytt til Bydel Sagene  Neida. Men jeg synes du skal sende dem en mail om dette(bydelen altså - og helsestasjonen) - og være ærlig på at du er skuffet over at de ikke tar tak i en person som har åpenbare startproblemer og at du  lurer på om de A: har tjenesten som andre bydeler tilbyr (med psykiatrisk sykepleier eller annen person) og B: hvorfor de tar ut foldere om psykisk helse i informasjon og C: om du kan vente å få oppfølging dersom du ønsker det på dette feltet, eller om du må gå privat. 

Det kan jo være de egentlig vektlegger det men er klar over at de har en/flere ansatte som er gammeldagse på området og kan bruke din erfaring til å ta dette litt ekstra nøye opp på personalmøter osv. 

 

 

Var slik jeg trodde det skulle være på en helsestasjon, men neida.. ikke hos meg. Tror de rett og slett er redde for å skape merarbeid for seg selv. De er allerede overarbeidet så det er alltid klaging på hvor mye de har å gjøre og de har jo alllerede kuttet i tilbudet sitt ved å ikke lenger tilby hjemmebesøk. Frivillig veiing har de heller ikke..  

Nei nå skal jeg tråle Finn etter bopæl på Sagene. Det er tydeligvis stedet å bo  

Har skaffet meg time his seres svar på psykiatrisk sykepleier (en ufaglært) og fastlegen, så da har jeg noen å prate med  Kan være godt å ha noen om det skulle vise seg å bli problemer med lillebror her.. Krysser fingrene for at det ikke trengs da, men man vet jo aldri. Det er jo en sjelden tilstand, typ 30 som fødes med det årlig.. men jeg ser på alt som et lotteri og tenker at NOEN må jo trekke kraniosystose-lappen (eller hva det nå enn het...) også og det kan like gjerne være meg/oss  Fastlegen mente forøvrig bare at jeg burde akseptere situasjonen og at det ikke var det verste som kunne skje, han var jo så fin ellers. Så jeg bare "ehhh" "jaaa" "neeei..." Hun så ikke så nøye på han da, så vet ikke om hun bare krisemaksimerte eller om hun kunne se at det var noe bare ved å betrakte han i to sekunder.. Satser på det første! 

 

[Carouselle]

På 31. oktober 2016 den 12.35, Pentu skrev:

Jeg skulle ønske alle i helse og omsorgsyrker var sånn som hun legen jeg hadde på KK sist. Hun sjekket at alt sto bra til med lillesøster, men hun satt seg rett foran meg, så meg inn i øynene "Pentu, jeg ser at du har det vanskelig. Hva er det som er vanskeligst? Jeg vil du skal vite at lillesøster har det er helt supert, alt ser helt bra ut! Men nå er det sånn at jeg ser at du har det tungt og det er viktig at vi tar alvorlig." Hun var bare helt gull. Jeg gav grei beskjed om at jeg skulle til henne igjen. Er gull med leger som viser omsorg og ikke bare leser på tall og informasjon. Tror du skal høre med legen din. Jeg ble henvist til psykolog av fastlegen min for noen år tilbake. Det er utrolig hvor godt det hjelper. 

Godt det finnes noen flinke og dyktige medmennesker der ute også! Høres ut som du var heldig med henne!  Jeg har begynt å innse at en god lege ikke nødvendigvis er god med mennesker, noen er bare "sykdomsnerder" som er utrolig dyktige på sitt felt men elendige på det medmenneskelige. Som øyelegen til Mini som sjekker henne for synsproblemer, men konkluderer med at alt er fint og at det må være noe med hjernen.. Og sier bare "det er ikke noe feil på øynene, så jeg sender henvisning til nevrologisk. beklager det. ha det bra" 

[Carouselle]

OMG I can´t believe it´s 50 days ´til XMAS  Tror jeg skal handle ALLE gaver på nett i år, ser ikke ut til at jeg kommer meg ut av huset på noen uker til! Lillebror og jeg har ingen rutiner, jeg skjønner ikke når han er sulten kontra trøtt og magevondt. Burde vite bedre siden han er nr 2, men nei.. jeg kaver fremdeles! Tror ikke jeg skal ta med han på et stappet kjøpesenter i julerushen for å si det sånn! 

Lillebror har passert 7 uker  Hurra! Så nå skal han inn i andre utviklingssprang. Det er "world of patterns". Ser tegnene allerede og skylder på utviklingsspranget hver gang vi har en dårlig morgen/dag/kveld/natt. Greit å ha noe å skylde på når man ikke får sove/spise/dusje .. og andre primærbehov man har.. 

Whææ.. skvette like mye hver gang! Det bor en megaschvær katt i et av nabohusene og når den smyger seg forbi vinduene her så hopper jeg i taket. Den ser ut som en løve i sidesynet! Den er diger altså!

I helgen blir det bursdagsselskap! Stor ståhei når Mini fyller år!  Har bestilt kake for jeg orker ikke gjøre noe selv. Det blir en meget enkel bursdag, og barnebursdag droppes helt. Vi får komme sterkere tilbake! 

 

[Carouselle]

Er jeg den eneste som ikke er overbegeistret for denne snøen som er kommet?   Æsj, jeg liker slett ikke snø, is og kulde..

Kunne gått vært snøfritt hele året for min del, minus jul da  Da må selv jeg ørkenrotta ha det hvitt rundt meg for å få den rette stemningen. Kan ikke tro at julen nærmer seg med stormskritt, men har allerede begynt litt på gaver så smått. Sitter jo med armer og ben kneblet om dagen med denne lille karen som henger på meg dagen lang, så tror nettshopping blir redningen i år gitt.

Har kjøpt verdens søteste vognleke til lillebror da  Har skikkelig sansen for det danske merket Naturezoo  Supersøte heklede babyleker i friske farger  

Mini har fått innkalling til operasjon  Hun skjeler og må gjennom en del korrigeringer for å rette det opp og nå kom første innkalling. Gruer meg veldig, men mest fordi hun er i en vanskelig alder da hun forstår mye - men ikke alt. Hvordan skal jeg forklare og forberede henne på dette da?  Det er heldigvis bare dagkirurgi og hun får mest sannsynelig reise hjem samme dag, men synet kommer til å være redusert og uklart de første dagene tror jeg. Akkurat det blir litt vanskelig å forklare vesla   Får finne på noe skikkelig gøy når operasjonen er overstått 

Også var det valg i dag da, blir spennende! Kan fremdeles ikke fatte og begripe at Trump står igjen som en kandidat. Like WTF??!? Så Bruce Springsteen hadde engasjert seg for Hilary, og instagrammen hans var overfylt av skuffede fans. De kunne ikke skjønne at han ikke støttet "blue collar" og de trodde han var "born in the USA". Og de kaller seg fans?! Tror ikke de har satt seg så veldig inn i tekstene hans og hva han faktisk står for gitt..  

[sitronkake]

Du har jo fått deg ny dagbok du  Høres ut som du har hatt en tøff start på barseltiden, håper det går bra med lillebror! For en skummel beskjed å få. Så bra at du fikk bestilt deg time hos psykiatrisk sykepleier og fastlege, den helsestasjonen din hørtes jo rimelig ubrukelig ut. Godt du tar tak selv, det er ikke noe særlig å gå rundt med masse vonde tanker og følelser uten å ha noen å støtte seg på  

De Naturezoo-lekene var kjempesøte  Hvor har du kjøpt din?

Krysser fingrene for at alt går fint med operasjonen til Mini  Hvor gammel er hun nå egentlig? Skjønner godt at du gruer deg, det hadde sikkert vært lettere om hun hadde vært så liten at hun ikke skjønte noe, eller så stor at du faktisk kunne forberede henne ordentlig på hva som skulle skje. 

[Carouselle]

5 timer siden, sitronkake skrev:

Du har jo fått deg ny dagbok du  Høres ut som du har hatt en tøff start på barseltiden, håper det går bra med lillebror! For en skummel beskjed å få. Så bra at du fikk bestilt deg time hos psykiatrisk sykepleier og fastlege, den helsestasjonen din hørtes jo rimelig ubrukelig ut. Godt du tar tak selv, det er ikke noe særlig å gå rundt med masse vonde tanker og følelser uten å ha noen å støtte seg på  

De Naturezoo-lekene var kjempesøte  Hvor har du kjøpt din?

Krysser fingrene for at alt går fint med operasjonen til Mini  Hvor gammel er hun nå egentlig? Skjønner godt at du gruer deg, det hadde sikkert vært lettere om hun hadde vært så liten at hun ikke skjønte noe, eller så stor at du faktisk kunne forberede henne ordentlig på hva som skulle skje. 

Ja ny dagbok!  Hang i prøverdagboken litt for lenge, folk kunne jo begynne å tro at vi skulle prøve på enda én - og det skjer ikke  

Huff ja jeg er ikke helt laget for å ta i mot dramatiske beskjeder. Ikke det at andre er det heller, men jeg har alltid sett på andre som f.eks. har barn med spesielle utfordringer som tøffe og sterke. Har tenkt at "jammen jeg er ikke en sånn person, derfor kan ikke det skje med meg fordi jeg hadde ikke taklet det!!". Nå skjønner jeg jo at man blir sterk og tøff, man er ikke nødvendigvis det fra før.. Man kjemper for det man har kjært! Det er jo ikke noe alternativ å legge seg ned og dø heller.. selv om jeg ofte har tenkt at det hadde vært like greit! Tar meg vel sånn ca to sekunder før jeg innser at det er en fryktelig dum idé 

Mini er tre år, så ja føler som du sier at det nesten hadde vært enklere om hun var mindre eller eldre! Håper også det går bra.. Det er jo på en måte en vanlig rutineoperasjon, men alt som har med hodet og det som hører til synes jeg er litt ekkelt. Hjernen først og så øynene... vemmelig at noen skal tukle med det. Tenk om hun eller han har en dårlig dag eller får et anfall liksom.. 

Jeg kjøpte Naturezoo på kjopbarnevogn.no. Aldri handlet der før og var litt skeptisk, men tror det er en ordentlig side altså  De selger også noe på miinto (via en liten nettbutikk for barn) og på babyshop.no - men utvalget var best og prisene også - på kjopbarnevogn.no Pakken er allerede på vei, så venter i spenning

 

[Carouselle]

Mini har vist veldig liten interesser for lillebror siden han kom til verden, men nå virker det som noe endelig er i ferd med å endre seg! Må innrømme at det egentlig har vært litt deilig at hun verken har vært slem mot han eller klengete på meg i denne perioden, hun har bare trukket seg unna oss begge. Selv om det er jo litt trist også.. Jeg har liksom sluttet å eksistere for henne  Men nå er det en slags endring. Hun stryker han på hodet når han gråter og synes det er kjempegøy å gynge han i vippestolen. Stakkars lillebror er skrekkslagen og livredd når hun holder på, men hun synes det er stor stas! Koselig 

[Gjest Ludodama]

 Åh så koselig med lillesøster som begynner å tøyse med lillebror  Det er jo ikke så rart at de ikke helt skjønner sjarmen i starten, de er jo bare sånne gryntende sauer i starten. Kanskje litt større barn som enda ikke er helt store trenger litt kommunikasjon tilbake også før de fatter helt interessen? Og liksom bli vant til at babyen er endel av hverdagen og ikke bare på besøk?  

Du får være megaraus med iskrem og andre bestikkelser etter operasjonen for størsten - jeg hadde vært rene aspeløvet asså. Jeg blir jo nervøs bare ungen har vont i tåa, liksom - men som du sier så tvinges en jo til å takle det som pågår, en har jo ikke akkurat noe annet valg. 

Du får kreve en sjukt smooth tenåringstid og minne dem på alle bekymringene de genererte som småttiser!  

Tenk, etterhvert(muligens etter litt gråting også) så plutselig sitter lillebror og holder på å le seg skakk av storesøster - sånt er SÅ bedårende  Fikk en sånn snap av @Favole her forleden, og det var jo til å implodere av i eggstokkene!

[Carouselle]

I can´t get no sleep.

Fy søren for et par tunge dager! Lillebror er blitt forkjølet og er kjempeplaget av snørrete nese og annet ubehag. Det gjør at han ikke sover sammenhengende mer enn 30 minutter om gangen på natten, og ca 10 min på dagen. Jeg får ikke sove om natten, og heller ei om dagen. Går bare rundt og bysser og trøster han.. han spiser litt, sovner, våkner og gråter, må bæres og trøstes, spiser litt til, sovner igjen, våkner og gråter osv.. Døgnet rundt. Jeg klarer virkelig ikke én natt til! 

 

 

[Carouselle]

19 timer siden, Ludodama skrev:

 Åh så koselig med lillesøster som begynner å tøyse med lillebror  Det er jo ikke så rart at de ikke helt skjønner sjarmen i starten, de er jo bare sånne gryntende sauer i starten. Kanskje litt større barn som enda ikke er helt store trenger litt kommunikasjon tilbake også før de fatter helt interessen? Og liksom bli vant til at babyen er endel av hverdagen og ikke bare på besøk?  

Du får være megaraus med iskrem og andre bestikkelser etter operasjonen for størsten - jeg hadde vært rene aspeløvet asså. Jeg blir jo nervøs bare ungen har vont i tåa, liksom - men som du sier så tvinges en jo til å takle det som pågår, en har jo ikke akkurat noe annet valg. 

Du får kreve en sjukt smooth tenåringstid og minne dem på alle bekymringene de genererte som småttiser!  

Tenk, etterhvert(muligens etter litt gråting også) så plutselig sitter lillebror og holder på å le seg skakk av storesøster - sånt er SÅ bedårende  Fikk en sånn snap av @Favole her forleden, og det var jo til å implodere av i eggstokkene!

Ja det er herlig å se på henne, selv om hun ikke viser det i form av omsorg. Det er mer "amusement" fra hennes side og rå hysterisk latter! Mini var yndig og prinsesseaktig i ca fire uker som nyfødt, etter det har hun vært en ramp. Litt som Lotta i Bråkmakergata  Ingen ballerinaprinsesse! 

Gjett om jeg skal skjemme henne bort etter operasjonen. Hun skal få ALT hun vil i hele verden! Lurer på om jeg skal være med, eller om bare mannen skal.. Er litt klønete med lillebror å sitte på et sykehus en hel dag, men vil jo også være nær jenta mi. 

Vi har vært en del ganger på legevakten for å si det sånn, så du er ikke alene om å være bekymret   Hadde omtrent aldri satt mine ben der før Mini kom til verden! Jeg har jo lege- og sykehusangst, men har måttet la den vike når det kommer til Mini selvsagt.

[Gjest Ludodama]

Åh herlighet, forkjøla babyer er bare  Både for foreldre og unge  Det var jo helt håpløst, tett som ei potte i nesa = ikke sovne. Og så det tipset med å heve senga, det går jo ikke når de hoster til de kaster opp  

Og så sure som de blir  

 

[Carouselle]

Nå er det virkelig ille på sovefronten. Lillebror kaver hele natten, og jeg får maks 30 min søvn om gangen. Slik holder han på i 12 timer i strekk.. Vet ikke om det bare er forkjølelsen som gjør det eller om det er noe annet som plager han  Har begynt å tenke på muligheter som muskelstivhet og/eller stille reflux? Men man blir jo smågal når de ikke sover! Har blitt en del tårer de siste dagene for jeg er så sliten og er så trøtt at jeg har fysisk vondt. Han sov jo bedre for noen uker siden enn hva han gjør nå! Og det er jo bare tanken på at ting blir bedre som har gjort at jeg har holdt ut, og så går det feil vei.. 

Men nå ligger han her ved siden av meg og sjarmerer med både smil og søte lyder, så man kan jo ikke bli sur heller 

[Carouselle]

Det går fremdeles ræva på sovefronten. Ingen bedring. Lillebror våkner hver time hele natten. Er.Så.Sliten.   Tror ikke han er sulten, men han roer seg veldig ved puppen. Sovner raskt igjen for det mesteparten av tiden, men er så lysvåken i 04-05-tiden. Ligger og titter, og prater. Så søt, men helt feil tidspunkt å være søt på  I tillegg er Mini forkjølet og hjemme fra barnehagen, så det har vært noen rimelig strevsomme dager. En baby som ikke sover, en syk tre-åring i trassalder og en mamma som ikke har fått søvnen sin.. Dårlig kombo! Og nå kribler det i halsen min også  Nei det er skikkelig overlevelsesstadiet hos oss nå, vi tar dag for dag og håper vi skal komme oss gjennom helskinnet  

 

[Carouselle]

Jeg er så lykkelig over at lillebror har sovet mer enn én time sammenhengende i natt. Yey! I natt sov han nemlig to timer i strekk.  Til gjengjeld skulle han da ligge klint helt inntil meg. Utrolig koselig, men jeg tror egentlig jeg bare ligger og slumrer når han gjør det for jeg må liksom sjekke hvert femte minutt at han lever og at han ikke legger klemt i stykker under en pupp på avveie. 

Er det lov å bli bittelitt sprø av min kjære mor som valgte å vaske ALT tøy i samme vask?! Vi snakker ull, bh (uten undertøyspose og med spiler), farget (som i sorte plagg tynget med fargestoffer og aldri vasket før) og blendahvitt - i samme! Det gikk en kule varmt etterpå ja  Hun er tilgitt nå altså  Plaggene klarte seg mirakuløst nok, men jeg føler ulla har fått varige men etter den røffe behandlingen stakkar 

Stakkars Mini sluknet i et hjørne med nettbrettet sitt. Hun er ikke helt i form, og plutselig hører jeg det snorekoret bak meg. Der ligger hun og purker og sover mens YouTube durer og går. Har ikke hjerte til å vekke henne, da får hun heller streve litt med innsovingen i kveld! Stakkars lille..

Hun er forresten blitt enda mer nysgjerrig på lillebror, men må følge litt med på henne for hun er veldig hardhendt. Presser teppe på han og dytter leker i ansiktet på han stakkars. Så langt har det gått bra og jeg føler meg som en hønemor, men hun vet jo ikke hvor grensen går mellom hva som er ok og hva som faktisk er farlig eller vondt. Som når hun kom drassende med et putetrekk hun skulle tre over han, og kalte det "teppe" 

[A4-livet]

Man må passe på disse storesøsknene som hauker, de vet jo som du skriver ikke forskjellen på hva som er OK og ikke. Jeg fikk helt hjertet i halsen her om dagen da mannen sa til jr at han kunne gå og gi lillesøster en kos da hun lå i nestet. Kjente at jeg hadde jo null kontroll på hvor hardhendt han var med henne. 

Skjønner at du ble litt sprø av moren din forresten. Skulle jo tro at voksne folk vet hvordan man vasker klær liksom. Godt det gikk bra med klærne tross alt da, hadde vært fryktelig kjedelig om alle de hvite klærne ble grå liksom..... 

Håper lillebror sover bedre snart. Jeg følte meg som en zombie etter den ene natta frøkna våknet en gang i timen. Du som har det sånn hver dag fortjener medalje (av sjokolade og/eller rødvin)