Hvor mye individuell tilpasning kan skolen gi?

[AnonymBruker]

Datteren min i barneskolealder sier at hun kjeder seg mye på skolen og bruker dessverre mye tid på å surre rundt i stedet for å gjøre som hun skal. Både lærerne og vi foreldre har brukt masse tid på å snakke, forklare, mase og kjefte på henne for dette, uten at det har hjulpet stort. I følge lærerne er hun faglig sterk, og hun sier selv hun kjeder seg fordi mange av oppgavene er så lette. Jeg tror absolutt ikke at hun er noe geni, men jeg ser jo av leksene hennes at de går uendelig sakte frem i noen fag. Jeg spurte læreren om det var mulig å gi henne noen mer utfordrende oppgaver, men fikk til svar at alle barna må løse alle oppgavene i hvert hefte før de kan få et nytt hefte. Nå vet jeg ikke hvordan disse heftene ser ut, men hvis det er slik at de må gjøre samme type oppgave uendelig mange ganger før de kan gå videre til et vanskeligere hefte, så skjønner jeg jo at ungene mister motivasjonen?

Er det noe jeg kan gjøre her? Jeg har ikke lyst til å være "hu derre spesielle mora som vil at gullungen hennes skal få spesialbehandling". Jeg synes datteren min har godt av å lære seg å gjøre ting selv om hun synes det er kjedelig, og jeg ser verdien av repetisjon. Men det er jo grenser for hvor mange ganger man orker å gjøre den samme tingen? Hvis dette fortsetter år etter år er hun jo ganske garantert å gå dritlei og falle ut? Er det i det hele tatt mulig å foreslå at hun bare gjør nok stykker til at man vet hun har forstått og så får lov å gå videre?

 

Anonymkode: 5d92a...619

[Arkana]

Hva legger de i "faglig sterk", mener de "blandt de flinkeste i klassen" eller "så flink at hun kunne fulgt undervisning på et høyere nivå"? Det bør være mulig å gi henne mattebøker for f.eks. trinnet over og noen skoler lar også sterke elever forsere i enkelte fag, vet at de følger undervisningen på ett eller flere trinn over, hvis det er mulig. Det er ikke motiverende å bare måtte gjøre mer av samme når man er flink, da bør man heller få vanskeligere oppgaver. Min eldste har fått mattebøker for høyere trinn samt at han fikk lov å hoppe over matteleksene hvis de var for enkle og heller velge seg oppgaver for ønsket trinn på Multi sine nettsider (dette kan dere bruke hjemme til datteren deres). Siden han også leser på et nivå langt over resten av klassen får han egne bøker i leselekse, slipper å lese leseleksen tre ganger o.l. Alt er enkle tilpasninger som ikke krever nevneverdig ressurser og som alle skoler burde få til. Dette synes jeg du godt kan foreslå og evt stille spørsmål ved om de ikke mener hun trenger det.

[AnonymBruker]

For å overleve norsk skole uten å drepe læringslysten sin er det kun en (1) instans som kan hjelpe:

barnets foreldre.

Hvis foreldrene engasjerer seg vil barnet få det fint til tross for norsk skole.

Anonymkode: 5a84a...ed2

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig så settes alle ressurser inn på dumb numbsene som uansett aldri kommer mer enn halveis i pensum. De som er faglig sterke eller begavede overses glatt. Du som forelder må nok stå på og kreve tilrettelegging dersom hun faktisk er faglig sterk. Personlig mistet jeg all interesse for skolen i tidlig alder takket være "tilrettelegging" som betydde å regne ut årets mattebok, den gamle matteboken de ikke lenger brukte, ekstrahefte, årskullet over og så begynne på nytt igjen. Fikk ikke en skikkelig utfordring på skolen før videregående, og selv der trengte jeg ikke gjøre en skit for å gå ut med bedre karakterer enn majoriteten. Resultatet var at jeg på universitetet hadde null studievaner som gjorde det tungt å begynne å lære seg det da. Har pr i dag en god og ettertraktet utdannelse, men tenker ikke sjelden på de bortkastede årene på skolebenken.

Anonymkode: 79e55...613

[Pippien]

I matte kan du skrive inn ekstra siffer. Da får du ikke 12+3, men 12+13 eller 12+34 f.eks. Datteren din kan jo selv trille terning som bestemmer hvilket siffer som skal stå. Ofte kan høyere tall være morsomt å regne med, det er min erfaring!

[AnonymBruker]

Jeg fikk følge undervisningen til høyere trinn. I 5., 6. og 7. klasse hadde jeg ungdomsskolepensum. Dette var rundt 2005, vet ikke hvordan det er nå.

Anonymkode: 92c0a...a8d

[AnonymBruker]

§1-3 i Opplæringsloven handler om retten til tilpasset opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Dette gjelder dog bare innenfor rammen av de ordinære ressursene som er stilt til disposisjon. Man har altså rett til tilpasset opplæring innenfor klassens rammer, noe som kan variere, blant annet ut fra tilgjengelige ressurser.

Anonymkode: f5637...1a0

[Arkana]

Ja, det er viktig å være klar over at "individuell tilpasning" ikke er det samme som "optimal tilpasning". 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

§1-3 i Opplæringsloven handler om retten til tilpasset opplæring: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Dette gjelder dog bare innenfor rammen av de ordinære ressursene som er stilt til disposisjon. Man har altså rett til tilpasset opplæring innenfor klassens rammer, noe som kan variere, blant annet ut fra tilgjengelige ressurser.

Anonymkode: f5637...1a0

Den sier med andre ord ingenting.

De ressursene som er vet jo alle er 1 lærer og 30 elever.

Det å gi en ekstra bok til et menneske og si "her er mer", er ikke spesielt inspirerende.

Foreldrene må redde sine barn fra samlebåndfabrikken der alle må være like.

Anonymkode: 5a84a...ed2

[AnonymBruker]

De elevene som ikke får utbytte av ordinær opplæring, har rett til spesialundervisning etter paragraf 5-1 i opplæringsloven. Faglig sterke/evnerike barn får utbytte og har derfor ikke rett til spesialundervisning. Derimot har ALLE elever rett til tilpasset opplæring som skal gjøre opplæringen "god nok", men kravet er ikke "optimal". Be om en samtale med kontaktlærer og rektor hvor dere ber om tilrettegging. 

Anonymkode: 99aff...6c4

[Wit]

Har de flere nivåer på leksene? På skolen vår er det 3 nivåer, og det høyeste nivået er for de som er sterke i faget. De får andre oppgaver på et høyere nivå. Spesielt viktig er dette i matte og engelsk.

Det gjør at de har ungdomsskoleoppgaver på barnetrinnet for eksempel. Og det er læreren sammen med foreldrene som vurderer hvilket nivå barnet skal være på. De får oppgaver som gjør at de faktisk må tenke litt mer. I starten var det kun mer av det samme, og da gikk datteren min i metning. MEN, nå er det helt anderledes med mer vriene oppgaver som gjør at hun syns det er gøy å holde på

[Gjest Gjestinnom]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De elevene som ikke får utbytte av ordinær opplæring, har rett til spesialundervisning etter paragraf 5-1 i opplæringsloven. Faglig sterke/evnerike barn får utbytte og har derfor ikke rett til spesialundervisning. Derimot har ALLE elever rett til tilpasset opplæring som skal gjøre opplæringen "god nok", men kravet er ikke "optimal". Be om en samtale med kontaktlærer og rektor hvor dere ber om tilrettegging. 

Anonymkode: 99aff...6c4

Du peker rett på kjernen: god nok men ikke optimal.

Skolene oppfyller loven.

Elevene som behøver å bli inspirert, motivert, støttet og utfordret er prisgitt sine kjære foreldre/familie.

Jeg kan ikke huske å ha sett offentlige rapporter som sammenlikner og viser kvalitetsresultater mellom norsk offentlig og private skoler.

I internasjonale undersøkelser havnet Norge på listen "grei, godt nok".

Resultatene blir sjelden bedre enn målsettingen.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene.

Jeg er usikker på hvilket nivå datteren min ligger på, men jeg vil tro hun er mer blant de flinkeste i klassen enn flink nok til å følge undervisningen på et høyere trinn. Men jeg vet jo ikke.

Som jeg har forstått, har trinnet et visst antall oppgavehefter med varierende vanskelighetsgrad til disposisjon. Sånn sett burde det være fullt mulig å gi henne flere utfordringer uten å gå utover de vanlige ressursene som klassen har til rådighet. Problemet er bare at for å få et nytt hefte må man ha løst alle oppgavene i det forrige. Det er her jeg tror jenta faller ut litt, at hun føler at et er fullstendig meningsløst å gjøre mange nesten like oppgaver. Så blir hun sittende og tulle bort tida i stedet for å bli ferdig og komme seg videre til neste nivå. Det vil jo ikke koste hverken læreren eller skolen noe som helst å la henne droppe en del oppgaver og heller begynne på neste hefte? Kanskje vil det heller gjøre at hun konsentrerer seg mer og de slipper å mase så mye på henne? Eller er det en veldig viktig grunn til at alle oppgavene skal løses?

Anonymkode: 5d92a...619

[Arkana]

Jeg ser heller ikke poenget med å gjøre mer av det samme. Dessverre er ofte viljen til tilrettelegging læreravhengig. Noen strekker seg langt for å få det til, mens hos andre sitter det langt inne bare å gi en annen bok. Det har jeg opplevd selv i forhold til eget barn. Læreren i første klasse sa at eldstemann kunne la være å gjøre matteleksene hvis han syntes det var lett og heller velge seg oppgaver selv på Multi sine nettsider. I andre klasse hadde de en annen lærer. Riktignok gav han sønnen min mattebok for trinnet over, men han ønsket fremdeles at han skulle gjøre alle de vanlige oppgavene først. For sønnen min opplevdes ikke det som tilpasset undervisning, men nærmest som en straff. Først måtte han gjøre alle de vanlige leksene og så ekstraarbeid etter det. Jeg synes du godt kan snakke med lærer om dette og spørre hva som ligger til grunn for måten han håndterer dette på. Er han i tvil om hun kan det hun skal kunne eller handler det mer om at hun skal gjøre oppgavene av prinsipp? Hva skal til for at hun skal få mer utfordrende oppgaver? 

Endret 20. oktober 2016 av Arkana

[AnonymBruker]

Lærere i grunnskolen jobber i kommunal sektor og blir ikke målt.

 

Andre ansatte i kommunen enn lærere blir målt på resultater. Men ikke lærere.

Anonymkode: 5a84a...ed2