kollegaer som reduserer arbeidstiden sin = mer jobb på meg

[AnonymBruker]

Vi er en gruppe på 5 som jobber sammen med samme arbeidsoppgaver jeg jobber 100% og er yngst og har jobbet der i 3 år. 3 av kollegaene mine har nå redusert arbeidstiden sin på grunn av barna hjemme. Greit nok det, men det er ikke satt inn noen fler til å ta deres arbeidsoppgaver. Vi kommer nå stadig opp i situasjoner der vi har for mye å gjøre. Beskjeden er da "nå må vi alle bredte opp ermene og ta i et tak for fellesskapet og avdelingen." Det forentes at jeg (some er yngst) skal ta på meg det ene og det andre (hun siste som jobber 100%) er bare et par år fra pensjonsaler og kan ikke pålegges mer.

 

Jeg syntes dette er så urettferdig! Det er ikke jeg som har redusert stillingen min. Jeg passer mine arbeidsoppgaver. Jeg kan godt "ta i et tak" ved en krise, men nå er det jo sånn hele tiden! Er dette vanlig? Hva kan jeg forvente?

Anonymkode: f1061...703

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet. Selv har jeg måttet ta på meg en ekstra stilling, og kanskje etterhvert ennå mer fordi folk slutter eller reduserer stillingen. Litt roligere nå heldigvis, men ofte: 12+ timers arbeidsdager, jobb i helger, ferier og på helligdager. Til slutt må vi vel alle jobbe 24/7/365.

Sånn har det dessverre blitt, og det er lite å gjøre med det hvis man vil ha jobb. 

Anonymkode: f99ba...4d9

[Moste]

Skjønner godt va du føler! Jeg føler det bli litt sånn at vi som ikke har stiftet familie enda ikke bryr oss om å måtte jobbe mer også. At vi ikke bryr oss om et sosialt liv og at vi synes det er helt greit å jobbe mye mer enn vi skal. I tillegg er det svært slitsomt og skulle gjøre dobbelt opp med oppgaver noen ganger på like lite tid som til vanlig. Så alt i alt blir det en ond sirkel og til slutt blir vi utslitt og kan ende med sykemelding. Så jeg synes dette er dårlige lederegenskaper vist man vil ha en solid og stabil arbeidsplass. Enig med at hadde dette vert i perioder og en krise, helt greit, men når dette blir dagsorden, ikke greit. 

[Onar]

Si i fra...uholdbart

[Calleia]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til arbeidslivet. Selv har jeg måttet ta på meg en ekstra stilling, og kanskje etterhvert ennå mer fordi folk slutter eller reduserer stillingen. Litt roligere nå heldigvis, men ofte: 12+ timers arbeidsdager, jobb i helger, ferier og på helligdager. Til slutt må vi vel alle jobbe 24/7/365.

Sånn har det dessverre blitt, og det er lite å gjøre med det hvis man vil ha jobb. 

Anonymkode: f99ba...4d9

Kjenner meg igjen. Har samme problem på min arbeidsplass. Eneste forskjellen er ikke at folk jobber mindre.. De slutter (!) , og da skal det ikke ansettes nye, men heller fordele arbeidsoppgaver på oss andre.. Og mener faktisk at vi må "brette" opp ermene, og forvente overtid, eller finne oss noe annet å gjøre... 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Onar skrev:

Si i fra...uholdbart

Sjefen vår er jo veldig klar over situasjonen. Det er jo h*n som sier vi alle må ta i et tak, når vi har det travelt. Problemet med slike reduserte stillinger er at man bare har krav på redusert arbeidstid og ikke redusert arbeidsmengde, men dette burde da ikke gå ut over meg? Jeg har jo ikke redusert noe.

Nå høres jeg veldig lite fleksibel ut, men det er det at det tar jo aldri slutt med å "ta i et ekstra tak." Jeg kan ikke "gi litt ekstra" hele tiden året rundt.

 

TS

Anonymkode: f1061...703

[Onar]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sjefen vår er jo veldig klar over situasjonen. Det er jo h*n som sier vi alle må ta i et tak, når vi har det travelt. Problemet med slike reduserte stillinger er at man bare har krav på redusert arbeidstid og ikke redusert arbeidsmengde, men dette burde da ikke gå ut over meg? Jeg har jo ikke redusert noe.

Nå høres jeg veldig lite fleksibel ut, men det er det at det tar jo aldri slutt med å "ta i et ekstra tak." Jeg kan ikke "gi litt ekstra" hele tiden året rundt.

 

TS

Anonymkode: f1061...703

Det er dette du må ta opp med sjefen på tomannshånd. For å dra det litt langt så bør du enten få lønnskompensasjon eller at de får en deltidsansatt. 

Begynn å forklare han at du tar gjerne i et tak, og har gjort det. Men slik det er nå er det på permanent basis og at arbeidet faller på deg siden de andre ikke gjør arbeidet på den kortere tiden. I verste fall blir du utslitt og hva skjer da. Snakk åedagogisk slik at han også gir de rette svarene.

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre det er ikke noe enkeltstãende tilfelle. Jeg opplever det samme  som deg, dvs at kollegaer som slutter blir ikke erstattet (her er det toppledelsen som nekter min nærmeste sjef å budsjettere for det) og det blir stadig mer på oss som er igjen. Jeg selv jobber ikke full stilling, men har nå dobbelt så mange ansvarsområder som når jeg jobbet full tid for noen år siden! Ikke får jeg bedre lønn, ikke får jeg tid til å følge det ordentlig opp heller, for alt det andre "som ingen har ansvar for" krever så mye tid.. Jeg må ikke jobbe ekstra timer, men merker at jeg er helt ferdig i slutten av dagen og har ikke overskudd til noe annet, vi er så presset. Det samme opplever de fleste av mine kollegaer. Jeg har jobbet der i mange år, men har nå bestemt meg for å slutte så fort jeg finner noe annet. 

Anonymkode: d4585...f1d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjefen vår er jo veldig klar over situasjonen. Det er jo h*n som sier vi alle må ta i et tak, når vi har det travelt. Problemet med slike reduserte stillinger er at man bare har krav på redusert arbeidstid og ikke redusert arbeidsmengde, men dette burde da ikke gå ut over meg? Jeg har jo ikke redusert noe.

Nå høres jeg veldig lite fleksibel ut, men det er det at det tar jo aldri slutt med å "ta i et ekstra tak." Jeg kan ikke "gi litt ekstra" hele tiden året rundt.

 

TS

Anonymkode: f1061...703

Skjønner veldig godt frustrasjonen din. Dette burde virkelig ikke gå ut over deg! Men så gjør det det noen ganger, og det er blodig urettferdig. Synes du får et godt råd av Onar over her. Vil i tillegg gjerne nevne at det er viktig å huske på å ikke gå i den fellen å la din misnøye gå utover dem som har redusert sin stilling, men heller fortsette å ha en tydelig dialog med den/dem som velger å ikke sette inn nye til å avlaste dere. Vet det er lettere sagt enn gjort, men forsøk som best er å tenke at de som jobber redusert gjør det for en grunn.

Anonymkode: 23222...c26

[AnonymBruker]

Du kan forvente at arbeidsmiljøloven følges. Den setter grenser for hvor mye de kan kreve at du skal jobbe og hvor mye du har krav på i overtid hvis du må jobbe lengre enn vanlig arbeidsdag.

Anonymkode: 66bf9...5b2

[Gjest Herr Heftig]

Gå å krev høyere timelønn, siden du gjør mest per time. Ikke sikkert det funker, men det vil i hvertfall sette en støkk i arbeidsgiver. 

[AnonymBruker]

Dette er et ledelsesproblem. 

Anonymkode: 51297...75f

[lene89]

Dette er ganske vanlig, er nok ikke mange plasser dette ikke er et problem på et tidspunkt. Da jeg begynte å jobbe for 5 år siden, var det akkurat det samme på min arbeidsplass. Den gruppen jeg begynte på var det bare damer på 30+, og de gikk ut i permisjon om hverandre. De vi fikk tilbake kom ifra permisjon, og trengte 6 mnd før de sluttet å stille dumme spørsmål og jobbet noe lunde normalt. 

Arbeidsmiljøet var ganske dårlig, alltid noen som kjeftet og smelte fordi arbeidsmengden var skjevfordelt. Dengang var det en skjevfordeling mellom kjønnene, kvinner ble værende mens menn gjerne skiftet arbeidsgiver eller steg i gradene. 

Da nedgangstidene kom ble det sagt opp endel flere kvinner enn menn. Rett og slett fordi det var flere kvinner, og sannsynligvis fordi mange jobber mindre. 

Det som er bra nå et at arbeidsmiljøet er mye bedre, flere deler på byrden. Når nesten alle putter inn 10 timer ekstra i uken så fyker oppgavene avgårde. Istedet for at de timene ble puttet på noen få.

[AnonymBruker]

Slutt å brett opp ermene. Ikke jobb lengre enn det som står i kontrakten, og jobb i det tempo du pleide før. Når ting hoper seg opp og ledelsen påpeker det får du si at dette er konsekvensen av færre folk på jobb. 

Anonymkode: e4a5d...74e

[Onar]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dessverre det er ikke noe enkeltstãende tilfelle. Jeg opplever det samme  som deg, dvs at kollegaer som slutter blir ikke erstattet (her er det toppledelsen som nekter min nærmeste sjef å budsjettere for det) og det blir stadig mer på oss som er igjen. Jeg selv jobber ikke full stilling, men har nå dobbelt så mange ansvarsområder som når jeg jobbet full tid for noen år siden! Ikke får jeg bedre lønn, ikke får jeg tid til å følge det ordentlig opp heller, for alt det andre "som ingen har ansvar for" krever så mye tid.. Jeg må ikke jobbe ekstra timer, men merker at jeg er helt ferdig i slutten av dagen og har ikke overskudd til noe annet, vi er så presset. Det samme opplever de fleste av mine kollegaer. Jeg har jobbet der i mange år, men har nå bestemt meg for å slutte så fort jeg finner noe annet. 

Anonymkode: d4585...f1d

Det er jo også en løsning

[AnonymBruker]

reduser din innsats.

Anonymkode: 51262...01c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å brett opp ermene. Ikke jobb lengre enn det som står i kontrakten, og jobb i det tempo du pleide før. Når ting hoper seg opp og ledelsen påpeker det får du si at dette er konsekvensen av færre folk på jobb. 

Anonymkode: e4a5d...74e

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

reduser din innsats.

Anonymkode: 51262...01c

Jo da, men sjefen presser på. Vi må "alle hjelpe hverandre" når vi har mye å gjøre. Da er det vanskelig å si "det gidder ikke jeg, jeg jobber bare i mitt tempo." Da blir man stemplet som ukollegial, ufleksibel etc...

 

TS

Anonymkode: f1061...703

[AnonymBruker]

Skulle tro at med høyere arbeidsledighet var det enklere å ansette folk til litt lavere lønn, og at arbeidsgivere da ville gjort det....

Anonymkode: 6e8b3...0fb

[Tibbie]

Neste gang sjefen sier dette, nevner du at nå er det på tide å ansette en ekstrahjelp, for det kan ikke forventes at du skal gjøre andres jobb hele tiden.

Du trenger ikke engasjere til et tomannsmøte om du synes det er ekkelt. Det skal funke å si ifra på vanlig vis. Eller så kan du etterlyse å få et personalmøte så dere alle kan snakke om denne situasjonen.

Om dette ikke hjelper, kan du organisere deg og spørre om dette er greit. Er det ikke det, får du profesjonelle råd og hjelp

Det er billig å være organisert, så det er nok verdt det : )

[AnonymBruker]

Skjønner frustrasjonen! Her jobber jeg fulltid med to stk som begge har barn i barnehage-alderen, pluss den ene har i skolealder også, og de får så utrolig mye tilrettelagt! Kommer senere, går tidligere, syke barn titt og ofte, fri i helger osv. Jeg er enig at vi må tilrettelegge til en viss grad. Jeg tilbyr meg å jobbe julaften og nyttårsaften da jeg vet at det betyr mye for dem, og jeg har ikke noe imot å komme før på jobb eller være lengre innimellom, men det rant litt over da de foreslo å holde åpent på søndager, når de ikke jobber helg selv. Det vil si at jeg må jobbe nesten alle helger sammen med ekstravaktene.  Heldigvis har ikke forslaget gått igjennom, men jeg vet at sjefene har diskutert det. 😒

Anonymkode: 2f302...910