Arr etter selvskading, desperat på å få de bort!

[AnonymBruker]

Jeg har mange arr på armer og bein etter selvskading. Dette var noe jeg holdt på med da jeg var 14-16 år, som er 10 år+ siden.

Vet at det ikke finnes en mirakelkur som kan ta dem bort. Har vert til hudspesialist, som mente de var for mange og for tette for å kunne ha effekt av laser. Har vist dem til mange på skjønnhets-salonger, men de har ikke noe råd å komme med. Prøvd spraytan, brunkrem, dekkende pudder osv, ingenting funker! Dermaroller funker heller ikke...

Jeg vurderer å tatovere over, men da blir det jo omtrent heldekkende sleeve på begge armene..... Jeg har ikke lyst til dette om arrene fortsatt vises godt. Pluss at jeg må spare opp endel før jeg gjør det, så om det blir mislykka er der surt å ha brukt flere tusen på noe jeg ikke viser frem....Jeg viser aldri armene til noen andre enn nermeste venner og nermeste familie ( ikke svigers, så blir varmt i genseren på sommeren....)

Jeg har barn, som snart blir så store at de begynner å lure på hvorfor mamma er stripete, og ganske sikkert forstå det etter hvert. det ønsker jeg ikke!.... Så håper noen har noen råd, utenom å gå med lange ermer hele året, eller å våge å være meg selv, og vise armene med stolthet. skjer ikke!
 

Anonymkode: 219fc...b82

[AnonymBruker]

Du skriver: "å våge å være meg selv, og vise armene med stolthet. skjer ikke!"

　

Er det å vise arr etter selvskading en form for stolthet? Jeg har også mange arr på armer og bein, men jeg går med kortermet, selv om "armen ser helt kvestet ut", som terapeuten min sa det. Jeg gjør det ikke av stolthet, for det er ikke noe å være stolt over, men det er en del av oppveksten min. Jeg har akseptert at jeg en gang i livet mestret livet med selvskading. Om jeg får spørsmål, sier jeg at jeg var dum i min ungdom. Det forstår folk og kommer ikke med videre spørsmål. Jeg tenker ikke lenger over at jeg har arr. Tidligere var jeg desperat etter å skjule de fordi jeg skammet meg. Det er ikke noe å skamme seg over.

　

Når det kommer til barn, er det vanskelig, men en eller annen gang vil de se arrene og da er det best å gi et svar som barn kan akseptere. Barn spør og tenker ikke mer over svaret. Når de blir eldre, kan de få vite sannheten.

Anonymkode: fd3d0...f0d

[AnonymBruker]

Jeg var til en kirurg og snakket om dette. Alternativet var å få en annen type sår, type brannskade, eller transplantere hud fra et annet sted på kroppen. Hun syntes tatovering virket som en god ide. Noen som vet om dette kan dekkes av staten eller noe? Vet jo at bulimikere kan få dekt tannlegeutgifter og helt nye tenner pga sykdommen.

Anonymkode: 953ea...2d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var til en kirurg og snakket om dette. Alternativet var å få en annen type sår, type brannskade, eller transplantere hud fra et annet sted på kroppen. Hun syntes tatovering virket som en god ide. Noen som vet om dette kan dekkes av staten eller noe? Vet jo at bulimikere kan få dekt tannlegeutgifter og helt nye tenner pga sykdommen.

Anonymkode: 953ea...2d5

Kan ikke tenke meg at du får støtte til tatovering. 

Anonymkode: e7789...cf1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var til en kirurg og snakket om dette. Alternativet var å få en annen type sår, type brannskade, eller transplantere hud fra et annet sted på kroppen. Hun syntes tatovering virket som en god ide. Noen som vet om dette kan dekkes av staten eller noe? Vet jo at bulimikere kan få dekt tannlegeutgifter og helt nye tenner pga sykdommen.

Anonymkode: 953ea...2d5

Tatoveringer er jo ikke en medisinsk behandling. Ytterst tvilsomt at du får dette dekket. 

Anonymkode: efc16...0b7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver: "å våge å være meg selv, og vise armene med stolthet. skjer ikke!"

　

Er det å vise arr etter selvskading en form for stolthet? Jeg har også mange arr på armer og bein, men jeg går med kortermet, selv om "armen ser helt kvestet ut", som terapeuten min sa det. Jeg gjør det ikke av stolthet, for det er ikke noe å være stolt over, men det er en del av oppveksten min. Jeg har akseptert at jeg en gang i livet mestret livet med selvskading. Om jeg får spørsmål, sier jeg at jeg var dum i min ungdom. Det forstår folk og kommer ikke med videre spørsmål. Jeg tenker ikke lenger over at jeg har arr. Tidligere var jeg desperat etter å skjule de fordi jeg skammet meg. Det er ikke noe å skamme seg over.

　

Når det kommer til barn, er det vanskelig, men en eller annen gang vil de se arrene og da er det best å gi et svar som barn kan akseptere. Barn spør og tenker ikke mer over svaret. Når de blir eldre, kan de få vite sannheten.

Anonymkode: fd3d0...f0d

Nei, det er jo ikke det.. Men jeg får ofte høre fra familie og venner ting som ; Vis armene dine med stolthet, det er en del av deg" " ikke vær flau for å vise det frem, alle ser at det er gamle arr" osv.. Men jeg vil ikke vise dem, verken med eller uten stolthet  det er pga barna mine egentlig, jeg kommer fra en liten plass og vil ikke at det skal bli en snakkis om hun mora som er selvskader.... og jeg vil helst ikke forklare barna mine hva jeg har gjort i min ungdom......  

Anonymkode: 219fc...b82

[Tibbie]

Kanskje du må utforske i det store utland for å få en bra løsning på dette. Norge henger gjerne litt etter på ting.

Hva med noe blekegreier som mange asiatiske kvinner driver med? Bare for å gjevne ut litt?

Sjekk på Youtube om du kanskje finner noen tips, og i kommentarfeltene på relevante videoer.

Jeg har aldri hatt dette problemet, så har ingen konkrete tips. Håper du finner en annen løsning enn en store tatovering på armen. Det er så maskulint... 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Tibbie skrev:

Kanskje du må utforske i det store utland for å få en bra løsning på dette. Norge henger gjerne litt etter på ting.

Hva med noe blekegreier som mange asiatiske kvinner driver med? Bare for å gjevne ut litt?

Sjekk på Youtube om du kanskje finner noen tips, og i kommentarfeltene på relevante videoer.

Jeg har aldri hatt dette problemet, så har ingen konkrete tips. Håper du finner en annen løsning enn en store tatovering på armen. Det er så maskulint... 

Takk !! Det var akkurat noe sånt jeg var ute etter! Dette skal jeg sjekke opp i
Jeg synes også at tatoverte armer ser maskuline ut, derfor det er siste utvei.

Anonymkode: 219fc...b82

[AnonymBruker]

Enn jeg, som begynte å selvskade i en alder av 39? Det finnes ikke plass til meg noe sted.

Anonymkode: 54596...426

[AnonymBruker]

På ‎19‎.‎10‎.‎2016 den 17.01, AnonymBruker skrev:

Jeg var til en kirurg og snakket om dette. Alternativet var å få en annen type sår, type brannskade, eller transplantere hud fra et annet sted på kroppen. Hun syntes tatovering virket som en god ide. Noen som vet om dette kan dekkes av staten eller noe? Vet jo at bulimikere kan få dekt tannlegeutgifter og helt nye tenner pga sykdommen.

Anonymkode: 953ea...2d5

Du bør ikke hudtransplantere... Der du henter hud fra blir som en "gammel dame-hud" og der huden legges over ser det ikke pent ut...

Anonymkode: fd3d0...f0d

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

På Wednesday, October 19, 2016 den 10.24, AnonymBruker skrev:

Jeg har mange arr på armer og bein etter selvskading. Dette var noe jeg holdt på med da jeg var 14-16 år, som er 10 år+ siden.

Vet at det ikke finnes en mirakelkur som kan ta dem bort. Har vert til hudspesialist, som mente de var for mange og for tette for å kunne ha effekt av laser. Har vist dem til mange på skjønnhets-salonger, men de har ikke noe råd å komme med. Prøvd spraytan, brunkrem, dekkende pudder osv, ingenting funker! Dermaroller funker heller ikke...

Jeg vurderer å tatovere over, men da blir det jo omtrent heldekkende sleeve på begge armene..... Jeg har ikke lyst til dette om arrene fortsatt vises godt. Pluss at jeg må spare opp endel før jeg gjør det, så om det blir mislykka er der surt å ha brukt flere tusen på noe jeg ikke viser frem....Jeg viser aldri armene til noen andre enn nermeste venner og nermeste familie ( ikke svigers, så blir varmt i genseren på sommeren....)

Jeg har barn, som snart blir så store at de begynner å lure på hvorfor mamma er stripete, og ganske sikkert forstå det etter hvert. det ønsker jeg ikke!.... Så håper noen har noen råd, utenom å gå med lange ermer hele året, eller å våge å være meg selv, og vise armene med stolthet. skjer ikke!
 

Anonymkode: 219fc...b82

Dette er grunnen til at selvskading bør unngåes, nemlig at arrene aldri er mulig å få bort. Å tatovere der arrene er blir heller ikke vellykket. Du bør søke hjelp hos psykolog for å lære deg å leve med den kroppen og de arrene du har når du sliter så mye med dette. 

Barn er ikke dumme. De vli forstå hva dette er etterhvert som de vokser til. Vær ærlig med dem. 

Anonymkode: 5dd4f...70b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Barn er ikke dumme. De vli forstå hva dette er etterhvert som de vokser til. Vær ærlig med dem. 

Anonymkode: 5dd4f...70b

Dette er noe av det verste jeg noen gang har lest her inne. Du mener seriøst at små barn skal få vite at deres egen mamma skjærer i seg selv? Barn (og de fleste voksne, deg inkludert) har ingen forutsetninger for å forstå hva som ligger bak selvskading, og å fortelle dem det vil bare legge en del av byrden over på dem. 

TS, du må lære å leve med arrene dine, leve med at de er bevis på en vanskelig tid. Jobb med deg selv sånn at du unngår å havne så langt ned at du gjør det igjen.

Anonymkode: 54596...426

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe av det verste jeg noen gang har lest her inne. Du mener seriøst at små barn skal få vite at deres egen mamma skjærer i seg selv? Barn (og de fleste voksne, deg inkludert) har ingen forutsetninger for å forstå hva som ligger bak selvskading, og å fortelle dem det vil bare legge en del av byrden over på dem. 

TS, du må lære å leve med arrene dine, leve med at de er bevis på en vanskelig tid. Jobb med deg selv sånn at du unngår å havne så langt ned at du gjør det igjen.

Anonymkode: 54596...426

Da kan du ikke ha øest mye på kg!

Man trenger ikke fortelle at mamma har brukt den største og skarpeste kniven i skuffen og skåret seg med. Der er mange måter å si en ting på. Nettopp for at ts skal lære seg teknikker for å håndtere sin fortid overfor sine barn er det jeg i samme innlegg som det siterte, og av deg amputerte/redigerte innlegget mitt, anbefales kontakt med psykolog. 

Hvilken tillit tror du barna til ts vil ha til sin mor dersom hun fortier eller forteller dem en løgn eller halvsannhet om hvordan arrene har oppstått, for så senere å finne ut at moren har drevet med omfattende selvskading? 

Anonymkode: 5dd4f...70b

[AnonymBruker]

Tror jeg bare hadde sagt at mamma datt igjennom en glassrute når ho var liten eller noe sånn..

Anonymkode: 1f365...7c7

[Hjertefisk]

Du må gå til legen.
Mener det går ann å syrebehandle overflatehuden. Men det spørs hvor dype arrene dine er. Mest sannsynlig blir arrene dine byttet ut med et annet type arr. Om ikke legen har noen andre råd å gi deg så ville jeg pushet på med å prøve laser. Det er kanskje verdt å prøve?

Synes forøvrig du har fått mange tullete forslag, spesiellt når det kommer til hva du skal si til barna. Det jeg ville sagt er noe ala "Mamma var syk da hun fikk arrene. Jeg skal forklare deg mer om det når du blir større"  Barn aksepterer veldig fort sånt.

[AnonymBruker]

På 10/19/2016 den 22.41, Tibbie skrev:

Kanskje du må utforske i det store utland for å få en bra løsning på dette. Norge henger gjerne litt etter på ting.

Hva med noe blekegreier som mange asiatiske kvinner driver med? Bare for å gjevne ut litt?

Sjekk på Youtube om du kanskje finner noen tips, og i kommentarfeltene på relevante videoer.

Jeg har aldri hatt dette problemet, så har ingen konkrete tips. Håper du finner en annen løsning enn en store tatovering på armen. Det er så maskulint... 

Tviler på at dette vil fungere i lengden. Arrene mine er flere år gamle, og er mye blekere enn min egen hud. Alle arr blir slik etter en stund.

Laser bleker også arr. Arr er relativt "ferske" så lenge de er rødlige. Etter det går de etterhvert over til å bli hvite, og da har ikke blekning noen hensikt, ettersom arrene uansett er blekere enn din egen hud.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør ikke hudtransplantere... Der du henter hud fra blir som en "gammel dame-hud" og der huden legges over ser det ikke pent ut...

Anonymkode: fd3d0...f0d

Det er jo ikke nødvendigvis huden som er problemet da, men stigmaet med å være tidligere selvskader. For mange vil et område med stygg hud som kan forklares bort med en eller annen ulykke være bedre enn mange kutt.

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er grunnen til at selvskading bør unngåes, nemlig at arrene aldri er mulig å få bort. Å tatovere der arrene er blir heller ikke vellykket. Du bør søke hjelp hos psykolog for å lære deg å leve med den kroppen og de arrene du har når du sliter så mye med dette. 

Barn er ikke dumme. De vli forstå hva dette er etterhvert som de vokser til. Vær ærlig med dem. 

Anonymkode: 5dd4f...70b

Ta deg en bolle. Use the google machine, så finner du fort ut at det kan bli veldig pent med tatoveringer der arrene blir nærmest usynlige. Du vet åpenbart ikke hva du snakker om.

Anonymkode: 953ea...2d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på at dette vil fungere i lengden. Arrene mine er flere år gamle, og er mye blekere enn min egen hud. Alle arr blir slik etter en stund.

Laser bleker også arr. Arr er relativt "ferske" så lenge de er rødlige. Etter det går de etterhvert over til å bli hvite, og da har ikke blekning noen hensikt, ettersom arrene uansett er blekere enn din egen hud.

Det er jo ikke nødvendigvis huden som er problemet da, men stigmaet med å være tidligere selvskader. For mange vil et område med stygg hud som kan forklares bort med en eller annen ulykke være bedre enn mange kutt.

Ta deg en bolle. Use the google machine, så finner du fort ut at det kan bli veldig pent med tatoveringer der arrene blir nærmest usynlige. Du vet åpenbart ikke hva du snakker om.

Anonymkode: 953ea...2d5

Det kommer an på hvordan arrene er. Ikke alle typer arr kan eller bør tatoveres over.

Gå til en tatovør og forhør deg-

Anonymkode: 57188...748

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hvordan arrene er. Ikke alle typer arr kan eller bør tatoveres over.

Gå til en tatovør og forhør deg-

Anonymkode: 57188...748

Nei- keloide arr er selvsagt unntaket, men dersom det hadde vært snakk om slike arr regner jeg med at de hadde blitt nevnt. Man skal heller ikke tatovere over are som fortsatt er røde, man må la de blekne så mye som mulig for at resultatet skal bli best mulig. Jeg vurderer dette selv. Jeg har en bekjent med mange forskjellige typer arr, alt fra veldig tynne til veldig brede (1 cm) og rundinger etter brennmerker osv, som fikk et veldig bra resultat av å tatovere en "sleeve". Ikke var resultatet så veldig maskulint heller, det var ting fra barndommen som Hello Kitty, my little pony, care bears og masse blomster, stjerner, godteri osv  Alt i alt ble det veldig pent, og med så mange detaljer vises ikke arrene lenger. Personlig kunne jeg tenkt meg litt andre motiv da

Anonymkode: 953ea...2d5

[Tibbie]

Kan du kanskje tatovere hudfargen din over arrene? Det vil jo vises om du blir brun eller solbrent, men mesteparten av tiden vil de ikke vises.

Men jeg er ikke tatovør, så aner ikke om det er noe som funker