"Problembarn" i klassen

[cicci]

Min sønn skal nå begynne i første klasse, og allerede nå vet vi at en gutt som skal begynne i denne klassen er en virkelig versting. Han er skikkelig ufordragelig og frekk - og ikke minst stygg med andre barn. Her om dagen så vi han spenne en jente som nettopp hadde falt - selvsagt ga vi han beskjed, men han er så frekk at det er ikke sant...

Jeg vet at min sønn ikke liker at han er sånn, og nå har min sønn og han fått samme fadder... Jeg vet ikke om jeg skal snakke med lærerne eller bare se det an først. Tror kanskje det siste er best. Jeg vet at det ikke nytter å snakke med moren (hun er vel så gale...) for andre naboer har prøvd det. Hun er også alenemor og veeeeeldig spesiell...

Hva synes dere??

Cicci

[annsj]

Syns du skal vente og gi ham en sjanse. Skjer det noe, får du heller ta det opp da. Høres ut som om gutten har litt vanskelige forhold hjemme, og det siste han trenger da er å bli forhåndsdømt! MEN, skjer det noe, skal det få konsekvenser også for ham.

[cicci]

Joda, jeg er enig med deg - ikke rett å forhåndsdømme gutten stakkar som ikke kan noe for hele situasjonen. Det er flere som tidligere har prøvd å si ifra til moren angående oppførselen hans - men hun blir bare forbanna og ber folk om å passe sine egne saker. Forståelig nok; angrep er den beste form for forsvar.

Men som du sier; han skal ikke få ture frem som han vil - vi må jo få lov til å gi beskjed dersom det blir for gale...

Slike barn finnes det vel egentlig overalt?!

Tror jeg tar det med ro jeg, og ser det hele litt mer an...

Får håpe min sønn har med seg noe hjemmefra og ikke tar etter!!

Cicci :-?

[waco]

Nope jeg synes ikke det. Jeg synes du burde fortsette og baksnakke denne "verstingen", fortell sønnen din hvor ufordragelig du synes denne gutten er....og nekt sønnen din å bli venn med denne "bråkmakern"...

Det er sånn han blir menneske av....

Waco

Tullhøner...

[Maggie74]

Kjenne ikke 'verstingen', men kan det ikke hende at din sønn kan tilføre noe postivt til 'verstingen'. Det er ikke alltid at det er de dårlige sidene som er lettest å overta. Alle barn har en påvirkning på hverandre. Kanskje 'verstingen' er akkurat det fordi han får for lite positiv oppmerksomhet hjemme? Mangler en farsfigur? Har ADHD? Undersøk litt mer hvorfor han er som han er. Læreren vil ganske fort bli klar over hvem som er hvordan. Hold en åpen dialog med læreren og sønnen din. Du skal se at ting kan snu seg ganske fort.

Maggie!

[Kid-a]

Synes egentlig Waco kom med et godt svar her...

Utifra det du har sagt her, synes jeg du skal la det hele ligge. Kanskje alt gutten trenger er noen gode venner og litt kjærlighet. Mora også, forresten.

[Gjest Anonymous]

Hei,

for en gang skyld er jeg helt enig med waco - fortsett å sleng dritt om guttungen - prøv å psyk han ned helt med en gang, så blir du kanskje kvitt han....

Herregud for en holdning!!!!! Min datter fikk en "versting" på samme bord i 1. klasse. Jeg ba henne om å prøve å bli kjent med han, ta han med på lek og innlemme han blant barna. Vi lagde en avtale om at hun skulle snakke med han eller være sammen med han en gang i løpet av hver dag. Dette ble også tatt opp på foreldremøte og etter ca 1/2 år var han like innlemmet som alle de andre i klassen.

Kanskje vi var med å bidro til en mindre i fengsel om en 10-15 år??

Tenk over hva du sier og hvordan du oppfører deg. Husk at meninger barna våre har gjerne kommer fra oss.

[Rødhette]

Dette er jo bare nok en bekreftelse på alenemødres evne til å oppdra barn... Her ser vi hvordan det går med barna...

Gi gutten litt omsorg, jeg er enig med sistemann her. Men mora kan godt få en oppstrammer...

[Gjest Lottemor]

For det første så syntes jeg at du har en forferdelig holdning til denne gutten og din sønn vil sikkert bringe noe med seg hjemmen i fra og det er holdningen din.....

Og for det andre syntes jeg at Rødhette ikke vet hva hun snakker om,man skal da ikke dra alle under samme kam.....

Noen av de beste mødrene jeg kjenner er netopp alnemødre,alle erforskjellig også alene mødre!!!

Så tilbake til tema...

jeg har to brødre og en av dem var det som blir hær kalt en "versting" han ble møtt med denne for ferdelige holdningen og utstøtt av gjevn alderde på skolen...

Pga foreldre som ikke klarte å skule holdningen sin ovenfor barna sine....

Mange barn som ikke er som gjennomsnittet trenger kansje bare litt oppmerksomhet og de vet mange ganger ikke hvor de hører til og søker tilhørlighet....

Vet ikke hvordan de skal få kontakt med andre mennesker og strever med å være tøff for det er det eneste de kan....

Gi barne ditt en mulighet til å bli kjennt med gutten og la ting gå sin gang....

de som du kaller "versting" pleier å bli de beste vennene ,de stiller opp og tar vare på dem som de merker bryr seg om dem....

det er mine ærfaringer i allefall....

[Saga]

Det er ikke lett når det ikke hjelper å ta kontakt med foreldrene, men husk at skolen har et ansvar også. Noen ganger kan det være lurt å holde seg på godfot med både rektor og hovedlærer bare p.g.a. sånne ting som dette.

La ting gå sin vante gang først, og hvis noe skjer - ta kontakt med skolen, eller prøv å få til en samtale mellom deg og moren (kanskje ungene også), ikke telefonsamtale - men ansikt til ansikt.

Har hatt problembarn i klassen jeg og, det beste for meg var å overse dem (selv om man bærer på det inni seg uansett) - men min mor ble med meg på skolen en dag og pratet med vedkommende, det løsnet seg litt da.

[Gjest Tristessa]

Mitt råd er: Hold øynene åpne!

Jeg har blitt mobbet i ni år, og det er jammen ikke noe gøy... En del av det verste skjedde på barneskolen, og fikk aldri ordnet helt opp i det pga. interessesvikt fra lærere og rektor. Stå på krava, uansett hvor lei skolen blir av å høre på deg. Jeg har da kommet meg delvis ut av det, men en venn av meg sliter ennå med opplevelsene han hadde på barne- og ungdomsskolen. Bedre å være føre var. Se det an først, men blir det antydning til bråk: ta tak i det så fort som mulig. Knekk problemene i starten, ellers blir det bare verre senere, tro meg!

[cicci]

Takker for alle svarene - delte holdninger om dette tydeligvis.

Bare så det er sagt; jeg har aldri hatt noe imot alenemødre om det er noen som tror det her!!! Det jeg vil frem til er at denne moren er veeeeldig spesiell og ganske så frekk selv - og hvordan blir da sønnen?!

I tillegg vil jeg bare ha sagt at jeg IKKE har vist min sønn noen negative holdninger i forhold til denne gutten - det eneste vi prøver å få frem er at når sånne ting som skjedde når han sparket hun jenten, så sier vi til sønnen vår at sånt ikke er fint å gjøre.

Jeg ønsker ikke at denne "verstingen" på noen måte skal bli utstøtt av klassen eller noe sånt, men derimot så håper jeg inderlig at tingene blir bedre når han begynner på skolen . kanskje det er DET som skal til!!

Moren derimot er det vel ganske så vanskelig å forandre - jeg har i allefall IKKE tenkt å bli venn med henne!!

Om min sønn blir venn eller ikke med denne gutten får han fint avgjøre selv - selvsagt vil vi da holde litt ekstra oppsyn slik at han ikke tar etter, men kanskje det blir motsatt?! Hvem vet..

Jeg håper i allefall at alt blir bedre enn jeg hadde trodd når skolen starter...

Cicci

[Saga]

Håper på det beste.

Det er selvsagt aldri bra å ta 'sorgene på forskudd' som det så fint heter, men det er alltid fint å være på vakt!

[cicci]

Hei Ronja-Mag!!

Er så enig så enig - ville bare høre litt om andres mening!!

og du - jeg likte veldig godt "ordtaket" ditt..... Det er i ALLEFALL sant

Cicci