Livet er ikke alltid så enkelt. Hvordan skape et godt et?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke helt hva hovedformålet mitt med denne tråden her er, kanskje bare få lufta tankene? Kanskje få noen gode innspill? Gode ord? 

Jeg er i begynnelsen av 40-årene, er alene med to flotte barn, gode venner og en bra jobb. Tilsynelatende ser alt bra ut.

Sannheten er at jeg er dønn sliten. Strever med å få endene til å møtes. Har eneomsorgen for barna, og selv om de er enkle og greie så blir ofte ansvaret tungt å bære. Jobben krever mer enn jeg kan innfri, så jeg går med konstant redsel for å bli "avslørt".

Jeg er så ofte lei meg. Føler meg ensom selv om jeg har mange venner. Alle rundt meg er etablerte, og følelsen av at det er nå meg og ungene bare gjør oftere og oftere vondt.  

Jeg ønsker meg sånn et annet liv. Savner et familieliv, å vite at jeg er den som gjør dagene ekstra gode for en mann. Ha noen som dekker ryggen min. 

Jeg har hatt min dose med problemer, som igjen har ført til at jeg ikke har verdens beste selvtillit.

Og jeg lurer på om det virkelig skal være slik? Skal livet stort sett være en kamp? 

Anonymkode: 2331d...a7a

[AnonymBruker]

TS her

Er det andre som kjenner på det samme? 

Anonymkode: 2331d...a7a

[AnonymBruker]

Ja, jeg er 40 år. Enslig mor til 2 barn, vært det i 10 år. Far har ikke vært tilstede, og jeg har heller ikke familie. Så jeg har vært alene. Og i løpet av disse årene, har jeg bare blitt sykere og sykere, har nå 6 diagnoser. Og grunnet at jeg har vært alene med barna, har jeg veldig få venner. Og det å finne kjæreste har jo ikke vært mulig. Har og blitt deprimert av dette, da jeg bare går hjemme syk. Og all energi jeg har går til barna. Og jeg føler jeg aldri strekker til.

Anonymkode: aeaa2...f09

[Gjest Jessica]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er 40 år. Enslig mor til 2 barn, vært det i 10 år. Far har ikke vært tilstede, og jeg har heller ikke familie. Så jeg har vært alene. Og i løpet av disse årene, har jeg bare blitt sykere og sykere, har nå 6 diagnoser. Og grunnet at jeg har vært alene med barna, har jeg veldig få venner. Og det å finne kjæreste har jo ikke vært mulig. Har og blitt deprimert av dette, da jeg bare går hjemme syk. Og all energi jeg har går til barna. Og jeg føler jeg aldri strekker til.

Anonymkode: aeaa2...f09

Skulle ønske jeg bodde i nærheten av deg 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er 40 år. Enslig mor til 2 barn, vært det i 10 år. Far har ikke vært tilstede, og jeg har heller ikke familie. Så jeg har vært alene. Og i løpet av disse årene, har jeg bare blitt sykere og sykere, har nå 6 diagnoser. Og grunnet at jeg har vært alene med barna, har jeg veldig få venner. Og det å finne kjæreste har jo ikke vært mulig. Har og blitt deprimert av dette, da jeg bare går hjemme syk. Og all energi jeg har går til barna. Og jeg føler jeg aldri strekker til.

Anonymkode: aeaa2...f09

TS her

Den aller største digitale klemmen som finnes svisjer gjennom lufta til deg nå 💜

Jeg har heller ingen far til mine barn, så jeg forstår godt hvordan det føles. Og så tenker jeg at du må bære byrden av sykdom i tillegg, så utrolig sterk du er! Jeg er sikker på at du strekker til og vel så det overfor barna, selv om du ikke føler det slik.

Livet kan rett og slett være noe dritt! 

Har du noen å prate med? 

Klem 

Anonymkode: 2331d...a7a

[vafle]

Ungene dine har en fantastisk mamma, har du tenkt på det? kan noe gjøres på jobben for å lette litt på trykket? Det kan være godt å snakke om, og selv om dine venner er etablerte, så kan det være godt å ha noen å være med, de setter sikkert pris på deg