Gikk ned 23 kg, gikk opp 13, nå går jeg ikke ned lengre

[hytteost]

Noen andre med samme problem? Gikk ned 23 kilo og hadde bare et par kilo igjen før jeg var ferdig, så traff jeg veggen mentalt og raste opp 13 kilo mellom juni og september, og nå sliter jeg skikkelig med å gå ned igjen. Både fordi jeg ikke finner motivasjonen, men også fordi jeg har mistet ekstremt mye muskelmasse. Tar nå f.eks. under halvparten av det jeg tok i benkpress før. Føler meg sliten hele tiden, for ikke å snakke om deprimert når jeg så plutselig ble tykk igjen.

Føler at hodet ikke henger helt med kroppen. Mentalt vil jeg selvsagt dra å trene hver dag som jeg gjorde før, men så er ikke formen der den var før, og det er mye å plutselig bære på 13 kilo ekstra. Har ikke fått vent meg helt til denne kroppen, og vil egentlig bare gjemme meg. Da jeg var veldig tykk før, var det eneste målet mitt å gå ned i vekt, og jeg tenkte ikke på en annen utvei, men nå er jeg ikke like motivert.

Veier 88 kilo er 180 høy. Bil helst ned til 80kg, men ble plutselig så vanskelig. Alt skjedde veldig fort og jeg har en kroppsbygning som tilsier at jeg var veeeldig tynn på 75 kilo. Beina stakk ut og jeg fikk kommentarer på at jeg så syk ut. Vil ikke tilbake dit, men vil litt ned. Vekta har heldigvis stabilisert seg på 88.

Noen råd?

[hytteost]

Helt ny bruker, forresten! Heihei, alle sammen! 

[Pringle]

Hei 

Når du sier "møtte veggen mentalt", at alt skjedde fort og plutselig ble vanskelig - mener du at du fikk "nervesammenbrudd" eller "bare" at du "sprakk" og ikke klarte å følge dietten/treningsopplegget? Hvordan var din psykiske tilstand før du begynte på vektnedgangen? Hvis den ikke var/er tilfredsstillende, er det noe du får hjelp med?

Når du har mistet mye vekt på kort tid og mye muskelmasse, vil du behøve ekstra lang tid på både å bygge opp styrken igjen, og å tære på fett. Dessverre er dette noe som i liten grad kan foregå parallelt. Du trenger å spise godt og kontrollert og øke fysisk belastning gradvis, samtidig som du får nok søvn og hvile. Det er ikke så lett når man er misfornøyd med situasjonen, men det er ingenting du kan forsere, og det har du allerede smertelig erfart. 

Hvis jeg skjønner deg riktig, så er dine problemer av et omfang som gjør at du vil kunne ha nytte av et opplegg med profesjonelle, kanskje bare en ernæringsfysiolog og en PT, kanskje også en psykolog. Det er lett å lese ting inn i tekst, så hvor dramatiske grep du trenger å ta, må du nesten finne ut selv, men du kan ta andre med på råd - fastlegen er gjerne første steg. 

Ønsker deg inderlig lykke til.  

[AnonymBruker]

14 timer siden, hytteost skrev:

Noen andre med samme problem? Gikk ned 23 kilo og hadde bare et par kilo igjen før jeg var ferdig, så traff jeg veggen mentalt og raste opp 13 kilo mellom juni og september, og nå sliter jeg skikkelig med å gå ned igjen. Både fordi jeg ikke finner motivasjonen, men også fordi jeg har mistet ekstremt mye muskelmasse. Tar nå f.eks. under halvparten av det jeg tok i benkpress før. Føler meg sliten hele tiden, for ikke å snakke om deprimert når jeg så plutselig ble tykk igjen.

Føler at hodet ikke henger helt med kroppen. Mentalt vil jeg selvsagt dra å trene hver dag som jeg gjorde før, men så er ikke formen der den var før, og det er mye å plutselig bære på 13 kilo ekstra. Har ikke fått vent meg helt til denne kroppen, og vil egentlig bare gjemme meg. Da jeg var veldig tykk før, var det eneste målet mitt å gå ned i vekt, og jeg tenkte ikke på en annen utvei, men nå er jeg ikke like motivert.

Veier 88 kilo er 180 høy. Bil helst ned til 80kg, men ble plutselig så vanskelig. Alt skjedde veldig fort og jeg har en kroppsbygning som tilsier at jeg var veeeldig tynn på 75 kilo. Beina stakk ut og jeg fikk kommentarer på at jeg så syk ut. Vil ikke tilbake dit, men vil litt ned. Vekta har heldigvis stabilisert seg på 88.

Noen råd?

Får lyst til å begynne med å si heihei, velkommen til KG!

Så: Jeg kjenner meg litt igjen i dette med at hodet ikke henger helt med kroppen. Man hører jo så mye om at man ikke skal sammenlikne seg selv så mye med andre, men jeg tror jammen det kan være destruktivt å sammenlikne seg med hvordan en selv så ut før også. Det er jo den kroppen du har nå som er deg akkurat nå. Når du skriver at du egentlig bare vil gjemme deg, så høres det veldig vondt ut. Jeg tenker at hvis du klarer å gi slipp på hvor mye du har gått ned og gått opp igjen, hvis du heller tenker at nå er du der du er nå, formen er som den er.. Så vil det være lettere å se framgangen, lettere  å få framgang og kanskje også lettere å akseptere deg selv underveis?

Kan du sette deg ned i ro og mak og tenke over hvorfor du ønsker å gå ned i vekt? Altså, ikke bare hva du rømmer fra (å bære på de ekstrra kioene), men hva du går til,hvordan det vil føles å være litt mindre. Hvordan det vil føles å¨være i bedre form.

Tenk at du har god tid og smør deg selv med en god dose tålmodighet. Dette klarer du!

Anonymkode: 8b19a...7c9