Barnas far har en samboer jeg ikke liker...

[AnonymBruker]

Barna liker (likte) henne, men jeg har faktisk prøvd å få de til å mislike henne over en periode på 3 år..

Jeg irriterer meg over at de forteller "hyggelige" ting de har gjort hos pappa.. Hun er flink på kjøkkenet, og er morsom å være sammen med mener jeg å ha hørt.. Det er vondt å høre..  

Jeg lurer for øvrig på om jeg angrer litt. Hun ser jo barna mine like mye som meg, og jeg merker jo at mine barn føler seg litt delt når det kommer til henne.. 

Jeg har IKKE tenkt til å møte henne eller unnskylde meg, bare så det er klart.. Hun tok mannen min fra meg! 

Men klarer jeg å rette opp i noe av skaden med tanke på barna? Jeg har SVÆRT lite lyst til å skryte av henne etc..  Men kanskje starte med å ikke si stygge ting..?

Barna er i begynnelsen av tenårene.. Er det for sent, eller er det mulig at de kan få et godt forhold til henne etterhvert? 

Anonymkode: 3ede0...88c

[Attami]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna liker (likte) henne, men jeg har faktisk prøvd å få de til å mislike henne over en periode på 3 år..

Jeg irriterer meg over at de forteller "hyggelige" ting de har gjort hos pappa.. Hun er flink på kjøkkenet, og er morsom å være sammen med mener jeg å ha hørt.. Det er vondt å høre..  

Jeg lurer for øvrig på om jeg angrer litt. Hun ser jo barna mine like mye som meg, og jeg merker jo at mine barn føler seg litt delt når det kommer til henne.. 

Jeg har IKKE tenkt til å møte henne eller unnskylde meg, bare så det er klart.. Hun tok mannen min fra meg! 

Men klarer jeg å rette opp i noe av skaden med tanke på barna? Jeg har SVÆRT lite lyst til å skryte av henne etc..  Men kanskje starte med å ikke si stygge ting..?

Barna er i begynnelsen av tenårene.. Er det for sent, eller er det mulig at de kan få et godt forhold til henne etterhvert? 

Anonymkode: 3ede0...88c

Du kan starte med å snakke bra om stemor og ikke oppføre deg som en drittunge. 

[fiole]

I alle dager! Hold sjalusien din for deg selv. Dette er typisk smålighet. Vær glad for at barna liker henne, det hadde vært mye mye væree viss de ikke likte henne. Lag deg en bedre hverdag, og spar ungene dine for drittsnakk. Livet er for kort til det.

[Gjest Marillia]

Det er aldri forsent å snu, man kommer langt ved å innrømme ovenfor seg selv at man har tatt og gjort feil. Å starte med å ikke si stygge ting er en god begynnelse, si heller du håper barna har kost seg i uken de har vært hos far og stemor. La ting heller komme naturlig etter hvert. 

Selvsagt kan barna dine få et godt forhold til sin stemor, ved å endre holdning kan de få både et bedre forhold til henne og et bedre syn på deg. Jeg kan skjønne du sliter og at du har hatt det vondt, men ved å legge belastning på barna dine gjør hverken de eller deg godt. 

Du er på vei, start i det små og forsøk heller å se på henne som noe positivt i dine barns liv. 

[AnonymBruker]

Jeg vill snakket med barna! Innrømt feil, beklaget meg til dem, og forklart at de har lov til å like henne.. Tror du tjener mye på det.

Anonymkode: df726...e8f

[Veslefrikk]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna liker (likte) henne, men jeg har faktisk prøvd å få de til å mislike henne over en periode på 3 år..

Jeg irriterer meg over at de forteller "hyggelige" ting de har gjort hos pappa.. Hun er flink på kjøkkenet, og er morsom å være sammen med mener jeg å ha hørt.. Det er vondt å høre..  

Jeg lurer for øvrig på om jeg angrer litt. Hun ser jo barna mine like mye som meg, og jeg merker jo at mine barn føler seg litt delt når det kommer til henne.. 

Jeg har IKKE tenkt til å møte henne eller unnskylde meg, bare så det er klart.. Hun tok mannen min fra meg! 

Men klarer jeg å rette opp i noe av skaden med tanke på barna? Jeg har SVÆRT lite lyst til å skryte av henne etc..  Men kanskje starte med å ikke si stygge ting..?

Barna er i begynnelsen av tenårene.. Er det for sent, eller er det mulig at de kan få et godt forhold til henne etterhvert? 

Anonymkode: 3ede0...88c

Jeg håper virkelig du tøyser med oss nå og bare er ute etter å skape en diskusjon.

[EvaLena]

Herregud, hvor gammel er du TS. Fortsetter du i samme tralten så kanskje barna dine vil være hos far mer enn hos deg. Jeg hadde valgt far og stemor i dette tilfellet.

Du ødelegger barn ved å snakke sånn.

Skjerp deg!!!!!!

[AnonymBruker]

11 minutter siden, fiole skrev:

I alle dager! Hold sjalusien din for deg selv. Dette er typisk smålighet. Vær glad for at barna liker henne, det hadde vært mye mye væree viss de ikke likte henne. Lag deg en bedre hverdag, og spar ungene dine for drittsnakk. Livet er for kort til det.

Word

Anonymkode: c7630...fc0

[Gjest Catalina Culès]

Du høres bare bitter og sjalu ut. skjerp deg.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna liker (likte) henne, men jeg har faktisk prøvd å få de til å mislike henne over en periode på 3 år..

Jeg irriterer meg over at de forteller "hyggelige" ting de har gjort hos pappa.. Hun er flink på kjøkkenet, og er morsom å være sammen med mener jeg å ha hørt.. Det er vondt å høre..  

Jeg lurer for øvrig på om jeg angrer litt. Hun ser jo barna mine like mye som meg, og jeg merker jo at mine barn føler seg litt delt når det kommer til henne.. 

Jeg har IKKE tenkt til å møte henne eller unnskylde meg, bare så det er klart.. Hun tok mannen min fra meg! 

Men klarer jeg å rette opp i noe av skaden med tanke på barna? Jeg har SVÆRT lite lyst til å skryte av henne etc..  Men kanskje starte med å ikke si stygge ting..?

Barna er i begynnelsen av tenårene.. Er det for sent, eller er det mulig at de kan få et godt forhold til henne etterhvert? 

Anonymkode: 3ede0...88c

Barna dine ville vært lykkeligere og tryggere om du godtok stemor. Begynn å snakke pent om henne, og fortell barna dine at du synes det er fint hun er i livet deres.

Anonymkode: efa2a...747

[Gjest H Smith]

Trådstarter, det er lov og naturlig å ha de følelsene du har. Men tenk på alternativet, mitt skrekkscenario er at eksen blir i lag med noen som ikke er bra å ha i livet til ungene. Det er virkelig noe å være redd for. Om ungene dine har en god voksenperson til i livene sine, så er jo det noe å være glad for. Her må du snu tankegangen! 

[AnonymBruker]

Dette er ikke trolling, bare så det er sagt.

Han og samboer har vært i lag i over 3 år, og jeg er helt sikker på at hun er grunnen til at han forlot meg.

Jeg har da, naturlig nok , ikke særlig til overs for henne..

Men jeg begynte å tenke etter at jeg hadde en samtale med min eldste, hvor jeg forsto at hun ikke ønsket å fortelle hva hun hadde gjort hos pappa. Jeg forsto da at de hadde hatt det kjempegøy, men barnet ønsket da ikke å fortelle meg det. Derav tankegangen min..

Jeg kommer ALDRI til å tilgi henne for at hun tok mannen min.. Men jeg ser at jeg kanskje har gjort et unødvendig vanskelig for barna oppi gjennom alt.. 

Anonymkode: 3ede0...88c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke trolling, bare så det er sagt.

Han og samboer har vært i lag i over 3 år, og jeg er helt sikker på at hun er grunnen til at han forlot meg.

Jeg har da, naturlig nok , ikke særlig til overs for henne..

Men jeg begynte å tenke etter at jeg hadde en samtale med min eldste, hvor jeg forsto at hun ikke ønsket å fortelle hva hun hadde gjort hos pappa. Jeg forsto da at de hadde hatt det kjempegøy, men barnet ønsket da ikke å fortelle meg det. Derav tankegangen min..

Jeg kommer ALDRI til å tilgi henne for at hun tok mannen min.. Men jeg ser at jeg kanskje har gjort et unødvendig vanskelig for barna oppi gjennom alt.. 

Anonymkode: 3ede0...88c

Hva med eksmannen din som "lot seg ta"?

Anonymkode: 7c379...807

[plastfolien]

Uff, da. Er det rart barn og ungdom er stygge mot hverandre når de voksne oppfører seg sånn, tenker nå jeg. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke trolling, bare så det er sagt.

Han og samboer har vært i lag i over 3 år, og jeg er helt sikker på at hun er grunnen til at han forlot meg.

Jeg har da, naturlig nok , ikke særlig til overs for henne..

Men jeg begynte å tenke etter at jeg hadde en samtale med min eldste, hvor jeg forsto at hun ikke ønsket å fortelle hva hun hadde gjort hos pappa. Jeg forsto da at de hadde hatt det kjempegøy, men barnet ønsket da ikke å fortelle meg det. Derav tankegangen min..

Jeg kommer ALDRI til å tilgi henne for at hun tok mannen min.. Men jeg ser at jeg kanskje har gjort et unødvendig vanskelig for barna oppi gjennom alt.. 

Anonymkode: 3ede0...88c

Sånn over tid så risikerer du å gjøre mer skade på forholdet mellom deg og barna enn du har gjort mellom barna og fars nye samboer.

Anonymkode: 91aca...0f4

[AnonymBruker]

 Mor lærte vel deg at du skulle gi bort dine gamle brukte leker til de mindre heldige.

Anonymkode: e4fa5...68d

[AnonymBruker]

OK... Du ser på eksmannen din som en ting som kan bli tatt? Ikke som et menneske med egen fri vilje. Og i tillegg lar du dette gå ut over barna dine og bruker de som brikker i ditt lille sjalusi-spill. Voks opp og oppfør deg som en god mor.

Anonymkode: 986b5...ba6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 Mor lærte vel deg at du skulle gi bort dine gamle brukte leker til de mindre heldige.

Anonymkode: e4fa5...68d

Anonymkode: 7c379...807

[Amantheia]

Forstår ikkje korleis du tenkjer å aldri møte ho. Ungane er i byrjinga av tenåra, altså er det konfirmasjonar og slikt om ikkje lenge (om ungane vil konfirmere seg så klart). Eventuelt kjem det kanskje bryllaup i framtida, eller andre samankomster der det er naturleg for ungane å ha både mor, far og stemor til stades. Skal du nekte å kome, eller lage kvalm dersom ho vert invitert?

På tide å gå vidare i livet, tenkjer eg. Dei har tross alt vore sambuarar i 3 år. 

[Majott]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke trolling, bare så det er sagt.

Han og samboer har vært i lag i over 3 år, og jeg er helt sikker på at hun er grunnen til at han forlot meg.

Jeg har da, naturlig nok , ikke særlig til overs for henne..

Men jeg begynte å tenke etter at jeg hadde en samtale med min eldste, hvor jeg forsto at hun ikke ønsket å fortelle hva hun hadde gjort hos pappa. Jeg forsto da at de hadde hatt det kjempegøy, men barnet ønsket da ikke å fortelle meg det. Derav tankegangen min..

Jeg kommer ALDRI til å tilgi henne for at hun tok mannen min.. Men jeg ser at jeg kanskje har gjort et unødvendig vanskelig for barna oppi gjennom alt.. 

Anonymkode: 3ede0...88c

Så bra at du prøver å snu tankegangen din for å prøve å gjøre det bedre for barna! Til tross for mannens utroskap. Skjønner godt at du misliker henne, og ikke vil møte henne, med tanke på det som har skjedd. Regner med du ikke har så høye tanker om eksmannen din heller. Men det er flott at du vil prøve å endre holdningene dine for barnas del. Det er nok absolutt det beste for dem. 

Det er nok sånn at de får det enklere hvis de kan være åpne om at de opplever hyggelige ting hos far. Og de har nok også sine erfaringer og meninger om det som har skjedd (at han gikk fra deg for en annen kvinne). Men tiden går, og selv om dette skjedde, så er hun tydeligvis en ok og grei person overfor barna. Det kunne vært langt verre!

Prøv å skille mellom det de to gjorde mot deg, og hvordan de er mot barna. Du trenger ikke å tilgi dem for det de gjorde, men du gjør det utrolig mye lettere for barna om du klarer å legge dette bak deg, og klarer å la være å snakke dårlig om henne, samt at du prøver å glede deg over at de opplever fine ting med far og henne.