Urimelig?

[Gjest Cassius]

Hei.

Jeg har et lite spørsmål som kanskje noen her kan hjelpe meg med, både kvinner og menn. For en tid tilbake fortalte kjæresten min at hun hadde latt en annen mann overnatte hos seg etter en tur på byen, siden han hadde blitt kasta ut av samboeren. Fult påkledd og hver sin vei. Dette var en person hun bare hadde kjent litt over en uke (møttes på to fester to påfølgende helger gjennom en veninne).

Hun jobber i Sandefjord og jeg jobber i Ålesund om dagen, for en periode, så jeg sitter her da, og lurer på om jeg bør ha dårlig samvittighet for at jeg faktisk ikke synes det er helt alright. Hvordan ville dere reagert på noe slikt?

Er forøvrig så godt som 100% sikker på at hun gjorde det bare for å være hjelpsom. Vi har det egentlig veldig bra. Er det unormalt av meg å ikke være helt likegyldig til dette uansett? Kan kanskje tenktes at hun tror jeg ikke bryr meg dersom jeg ikke nevnet noe. Det er ikke et veldig stort problem for meg, men er bare usikker på hvordan jeg bør takle situajsonen, siden jeg tross alt kjenner at det ikke er helt likegyldig for meg...

Takker for alle råd, tips pg erfaringer

[Kristin S]

Jeg hadde ikke likt det! Aldri i verden.. Men det er jo meg da. Skjønner godt at du ikke synes det er helt greit. Men du skal være glad ho fortalte det i allefall! Er jo ikke alle som ville gjort det. Men du har jo lov å si at du ikke likte det og at du ikke vil det skal skje igjen hvis det er sånn du ser på det. Det viktigste er å få prata om det!

[maki]

Jeg tror jeg ville takla det veldig dårlig om jeg hadde vært i dine sko, for å være helt ærlig.

Denne mannen må da ha andre venner.

Jeg synes du har rett til å føle slik du føler, og synes du burde fortelle henne hva du føler og tenker om den hendelsen.

[Gjest Anonymous]

Jeg syntes det er kjempe bra hun fortalte om det. Viser at hun vil være totalt åpen med deg og at du ikke har noe å være redd for. Men det betyr ikke at du skal vegre deg for å si til henne at du ikke syntes noe om det. Og at du ikke vil det skal skje igjen, fordi det får deg til å føle det ukomfortabel. Ikke fordi du ikke stoler på henne. Men fordi det gjør deg urolig... Hun vil sikkert forstå det.

[kitty]

Hadde nok heller ikke likt det, men hun gjorde det jo tross alt for å hjelpe og så fortalte hun det etterpå.

Ville sagt at jeg ikke likte det og at vedkommende kanskje burde sove et annet sted senere. Kanskje på en sofa eller hos en annen venn/venninne.

Syns også det er litt vågalt når hun ikke har kjent denne mannen i mer enn en uke, kunne jo ha vært uheldig og fått en opplevelse som ikke var noe hyggelig.

Hadde det vært en hun hadde kjent lenge så kan jeg jo forstå at hun ville hjelpe også.

[Gjest Cassius]

Det er ikke slik at jeg synes det var så ille at det skjedde. Likevel hadde jeg satt pris på om hun feks tok en telefon til meg i forkant og spurte hva jeg synes om det., selv om det var sent. Slik jeg tenker nå så kan det virke som at hun vurderte situasjonen slik at jeg ikke bryr meg, noe som jeg synes jeg tross alt bør, som kjæresten hennes.

[Gjest Ninakanin]

fortell henne at du setter pris på at hun sa det, slik at det ikkeligger i bakhodet som en verkebyll! Og si med det samme at herregud, det var ikke et drømmebilde på netthinnen, hun er jo din lille prinsesse, semtidig som du vet med fornuften at det ikke var noen big deal

Hun vil føle seg elsket og spesiell, samtidig som hun ser at det var redd å være ærlig pluss at du ikke er sint!

[Gjest *Fiona*]

Uproblematisk, så lenge hun fortalte deg det. Tingene hun forteller deg skal du ikke være redd for!!

Skjer dette oftere kan du heller ta det opp, men dette hørtes helt greit ut synes jeg.

[Cassius8]

Oppfølger på utgangspunktet. I ettertid har hun nå også vært på to stk nachspiel med sammen gjengen (2 av guttene) og sovet over på en sofa der. Hun forteller meg alt, så ikke noe hemmelig for meg.

Uansett, dere jenter, er dette normalt når man har en kjæreste? Er det ikke i det minste greit å spørre hva jeg synes om det, både når det gjelder besøket og overnattingene på nachspiel?

Er litt frustrert over hva jeg skal gjøre. Ønsker ikke å blåse det opp over ingenting :-(

[Gjest Anonymous]

jeg har vært borti samme problemstilling. For ikke så lenge siden fortalte kjæresten meg at en gang, helt i begynnelsen av forholdet vårt, hadde overnatta i senga til ei venninne. Utgangspunktet var at han hadde sovna på kjøkkenet etter nachspiel, og hun tilbød han å ligge i senga. Da han aldri har hatt erotiske eller romantiske tanker om denne personen, og hun heller ikke om han, tenkte han ikke på dette som problematisk. Det var ingen fysisk kontakt mellom dem heller, dette var også forutsetningen for å sove sammen. Han har likevel tenkt på episoden i ettertid fordi han ikke visste hvordan jeg hadde likt det. Og på den tiden var forholdet mellom oss mye skjørere enn det er nå, derfor torte han ikke å ta det opp da. Men jeg er glad han fortalte det seinere, og jeg er enig med trådstarter i at man bør avklare sånt med kjæresten, og jeg irriterer meg litt over at jeg ikke kjenner denne venninna. Men jeg klarer ikke bli sint for akkurat dette (blir sint for MYE annet).

Dessuten hadde det vel ikke vært naturlig for kjæresten din å ringe deg, brisen, midt på natta og spurt heller - tror det ville vært mye større sjanse for å misforstå da... Hun HAR jo faktisk tatt dette opp med deg nå, og det skal du være glad for. Ikke blås det opp. Men du kan jo sette en grense - JEG ville i hvert fall reagert om kjæresten min til stadighet overnattet med en person, særlig om det var samme person og av motsatt kjønn. Men at slikt kan skje, helt tilfeldig og helt uskyldig, det BØR være greit.

[Gjest ik innl *Fiona*]

Enig.

Må legge til at jeg ikke havner i sånne situasjoner når jeg har type... om det er tilfeldig, jeg vet ikke, men jeg liker å komme meg hjem til meg selv, og det blir dobbelt så viktig når jeg har type.

Men folk ser ulikt på sånt, så det viktigste er at dere finner ut hva som skal gjelde for dere.

Gjør det motsatte da vel, og se hvordan hun reagerer- det finnes jo de som mener det skal gjelde ett sett regler for seg og ett sett for den andre.

Jeg kjenner ikke til at det er noe problem hos de venneparene jeg vet om - man kommer seg hjem, og sånn er det. I ekstreme unntakstilfelelr (helt UMULIG å komme seg hjem osv) så kanskje, men ikke noe som skjer ofte. Med mindre man har en felles venn/venninne da, slik at man vet hvem det er osv.

Synes ikke det er ok hvis hun vet du ikke liker det.

[mulle]

Hun kunne si til deg at hun hadde hatt overnattingsbesøk. Da bør du kunne si til henne at det plagde deg innerst inne. Sånne følelser kan du ikke kontrollere så lett, og kan hende hun tar det som et godt tegn? hva vet jeg.

[Gjest Milah]

Jeg hadde ikke likt dette i det hele tatt, og jeg ville tatt det opp med en gang jeg hadde fått høre om den første situasjonen, og sagt at jeg ser helst at lignende situasjoner ikke intreffer i fremtiden. Har du spurt henne om hva hun hadde sagt om du hadde gjort det samme? Sjangsen er stor for at hun da hadde sett saken i et litt annet lys!

[Cassius8]

Er vel der litt av problemet ligger. Jeg hadde aldri gjort det samme, og der er derfor jeg reagerer. Folk er forskjellige og dermed vil jeg ikke dømme henne for det. Uansett så er det jeg som må leve med det, og dermed angår det meg. Hadde jeg enn bare vært litt tøffere til å ta slike samtale. Ebber som regel ut med at jeg lar alt ligge :-(

[Gjest Milah]

Ja, folk er forskjellige, og har forskjellige grenser for hva de synes er greit i et forhold, og hva som ikke er det. Hun synes at dette er helt uproblematisk og tenker derfor ikke på at du kanskje ikke synes det, noe som er helt naturlig siden du ikke sier ifra.

Hvis du tar opp dette på en rolig å saklig måte, vil hun nok etter all sannsynlighet respektere det, og unngå lignende hendelser i fremtiden! Hvert forhold er unikt, og man må derfor bli enige om hvor grensene skal gå i det enkelte forhold.

[Cassius8]

Det akkurat det som skremmer meg litt. Jeg ønsker at den personen jeg elsker skal være den hun er, ikke at hun skal forandre seg pga meg. Dermed kommer tankene om kanskje dette ikke er rett person for meg. Kanskje dette virker helt på jordet, men det er slike tanker som surrer rundt om dagen.

[Gjest Milah]

Det er jo ikke snakk om å forandre seg. Det er snakk om å finne en gylden middelvei som fungerer for dere begge! Det er jo akkurat det forhold består av; kompromisser. Dette er noe du vil møte uavhengig av hvem du er sammen med, enten det gjelder overnatting eller andre ting.

[Cassius8]

Du har nok et poeng, men jeg er likevel usikker på om det er jeg som overreagerer eller om hun som kanskje har oppført seg litt utenfor normalen.

[Gjest Milah]

Jeg personlig synes ikke du overreagerer, for jeg hadde ikke likt det om jeg var i dine sko. Jeg synes ikke det er normalt at man kan ta med tilnærmet fremmede menn/kvinner hjem etter en fest, selv om det KUN er for å overnatte. Dette synes jeg er helt unaturlig, og jeg hadde overhodet ikke akseptert at min kjæreste hadde gjort noe sånn.

[Bø]

Hvorfor sier du ikke til henne at det plager deg de gangene hun har fortalt deg om det? Hvis du går rundt og funderer på om hun er den rette for deg pgs dette, så MÅ du jo bare ta det opp. Det at hun ligger over på en sofa etter et nachspiel er ikke en del av hennes personlighet!

Jeg gjør ikke sånne ting når jeg er i et forhold, men hun tenker kanskje ikke videre over det. Når det går sånn inn på deg så MÅ du jo snakke med henne om det, uansett om hennes oppførsel er innunder "normalen" eller ei.

Det er jo ikke noe særlig dersom dette gjør at du ikke vil være sammen med henne. Det hele kan være ute av verden på 2 minutter. Du kommer aldri til å finne en dame som ikke gjør ting du ikke bifaller 100%. Hvorfor er det så mange som tror det? Og hvorfor tror mennesker at partneren deres må være tankelesere dersom de virkelig er glade i dem?