Vektnedgang og mål - når stoppe?

[AnonymBruker]

Dere som har gått ned i vekt, når visste dere å stoppe? Hadde dere bare et mål og var fornøyd når dere nådde det? Eller stoppet dere tidligere? Gikk lenger?

Anonymkode: 2b112...9ed

[Gjest made4u]

Jeg fatter ikke spørsmålet!!

Stoppe?

Hva tullegreie driver du med?

[Gjest made4u]

Mulig jeg er borte vekk, men vet dem som suksessfullt har redusert vekten og holder den stabilt aldri stopper noe, de fortsetter den nye livsstilen.

Om noe inkluderer ett stopp så aner ikke jeg hva tull de holder på med.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, made4u skrev:

Jeg fatter ikke spørsmålet!!

Stoppe?

Hva tullegreie driver du med?

 

8 minutter siden, made4u skrev:

Mulig jeg er borte vekk, men vet dem som suksessfullt har redusert vekten og holder den stabilt aldri stopper noe, de fortsetter den nye livsstilen.

Om noe inkluderer ett stopp så aner ikke jeg hva tull de holder på med.

Enten spiller du dum eller så er du det. TS mener selvsagt om man stopper vektnedgangen. Feks. har jeg mål om 65, hvis jeg var "ferdig" (og dermed hadde gått over til vedlikeholdskosthold + trening for å holde vekten stabil), så lurer TS på om jeg fullførte til jeg nådde 65, sa meg fornøyd ved 68 eller fortsatte ned til 60. 

Man kan ikke gå med kaloriunderskudd hele livet. Ved vektnedgang vil man en eller annen gang oppdatere kaloriinntaket fra "underskudd og gå ned i vekt" til "i balanse og beholde nåværende vekt".

Anonymkode: beded...cdd

[AnonymBruker]

De færreste ser på det som et mål å bli undervektig siden det er like lite optimalt som overvekt, så de stopper innenfor BMI-normal ett eller annet sted om de når dit i det hele tatt.

Anonymkode: 5f5f0...2b7

[mjauritz]

Nå har jeg gått opp på grunn av et svangerskap, men har tidligere klart å gå ned og nå målet mitt.

I det jeg nådde 65 kg (på den vekten syntes jeg kroppen min ser best ut, trent og slank, men med former), så har jeg hatt en belønningsdag hvor jeg spiser alt jeg har hatt lyst på. Altså så mye sjokolade, cola, pizza og taco jeg bare vil. For meg er dette en stor motivasjon når jeg bare mangler 2 kg og vil gi opp, for da vet jeg at belønningsdagen er rett rundt hjørnet!  

Etter denne dagen begynner jeg å telle kalorier igjen i en ukes tid, men da øker jeg til at den er ca på det samme jeg forbrenner hver dag så jeg holder meg stabil. Etter å ha på en måte fått litt oversikt så fortsetter jeg livet mitt i det sporet  

[Silfen]

Når folk begynte å spørre meg om jeg var blitt syk. Lagt på meg noen kilo igjen og ser bedre ut. Vekten var hele tiden innenfor normalen, men det er ikke alltid like enkelt å se seg selv i speilet og se at oi, kanskje nok, for man ser seg jo hver dag.

[Gjest made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Enten spiller du dum eller så er du det. TS mener selvsagt om man stopper vektnedgangen. Feks. har jeg mål om 65, hvis jeg var "ferdig" (og dermed hadde gått over til vedlikeholdskosthold + trening for å holde vekten stabil), så lurer TS på om jeg fullførte til jeg nådde 65, sa meg fornøyd ved 68 eller fortsatte ned til 60. 

Man kan ikke gå med kaloriunderskudd hele livet. Ved vektnedgang vil man en eller annen gang oppdatere kaloriinntaket fra "underskudd og gå ned i vekt" til "i balanse og beholde nåværende vekt".

Anonymkode: beded...cdd

Er du som missoppfattet mitt budskap med å svare som jeg gjorde.

Og jeg vet fortsatt ikke hva noen som må stoppe med bedriver, sannsynligvis noe tull.

[Gjest made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Enten spiller du dum eller så er du det. TS mener selvsagt om man stopper vektnedgangen. Feks. har jeg mål om 65, hvis jeg var "ferdig" (og dermed hadde gått over til vedlikeholdskosthold + trening for å holde vekten stabil), så lurer TS på om jeg fullførte til jeg nådde 65, sa meg fornøyd ved 68 eller fortsatte ned til 60. 

Man kan ikke gå med kaloriunderskudd hele livet. Ved vektnedgang vil man en eller annen gang oppdatere kaloriinntaket fra "underskudd og gå ned i vekt" til "i balanse og beholde nåværende vekt".

Anonymkode: beded...cdd

hva pokker er da vedlikeholdskosthold, dummeste og mest meningsløse uttrykket jeg har hørt.

Galskap å snakke om slike uttrykk som er ikke eksisterende om man gjør noe riktig...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, made4u skrev:

Er du som missoppfattet mitt budskap med å svare som jeg gjorde.

Og jeg vet fortsatt ikke hva noen som må stoppe med bedriver, sannsynligvis noe tull.

Kjære vene.... Man stopper å gå ned i vekt. Man stopper ikke å spise sunt og tenke på kostholdet. Hvis man aldri hadde stoppet hadde man blitt undervektig og avmagret, og altfor lav vekt. 

Jeg skal stoppe å gå ned i vekt når jeg når målet mitt, hvis ikke ender jeg som undervektig. Kan da ikke skje at man kan misforstå dette??

Anonymkode: beded...cdd

[Gjest made4u]

Man regulerer vekten, ikke med noe vedlikeholdskosthold (mest tåpelige ordet jeg har hørt denne uken), bare å øke matinntaket det av det samme kostholdet man alt har innarbeidet seg og har heldigvis ikke ett så tåpelig navn som ett vedlikeholdskosthold det,,,

Slanker man seg ned til enn vekt, stopper, for så å gå over på ett vedlikeholdskosthold - ja slik ser jeg som så kunnskapsløst at jeg tar det ikke seriøst en gang, er slik jojo'er går opp og ned det...

Andre endrer livsstil og holder den hele veien resten av livet, ergo ingen mislykkede begreper som vedlikeholdskosthold som er fortsatt like latterlig i mine ører

[SPOCA]

Når jeg når målet mitt på 80 kg vil jeg spise slik at det blir et vedlikeholdskosthold i samsvar med treningen. Jeg vil nok kanskje ikke trene like mye som jeg trener i dag (trener hver dag) og vil kanskje legge meg på trening 3-4 dager per uke stedet for. Gleder meg til den dagen kommer merker jeg. Har gått var 166 kg til 107 kg, så jeg har fremdeles noen kg igjen, men det skal bli så deilig.  

[Gjest made4u]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man stopper å gå ned i vekt. Man stopper ikke å spise sunt og tenke på kostholdet. Hvis man aldri hadde stoppet hadde man blitt undervektig og avmagret, og altfor lav vekt. 

 

Tull, de fleste som slanker seg slanker seg absolutt ikke undervektig og avmagret når de slanker seg riktig - tør si at det ikke er noen problem i det hele tatt.

Jo da, jeg vet at noen har spiseforstyrrelser - det er en annen sak.

Men endrer folk kosthold og spiser sunnere så skjer det så og si aldri at dem blir underernærte, ergo er det ikke vits i å stoppe ei heller er vedlikeholdskosthold ett begrep - man fortsetter bare den nye livsstilen man har innført og følger den videre...

Jeg eier NULL tro på ALT annet!! Statistikken forteller det ganske klart også, vet ikke om en person som har lykkes med å måtte skifte kosthold etter endt vektnedgang, ikke en eneste en - og som sagt, slikt har så dårlig statistikk at det er ikke vits i å prøve en gang, således er ett vedlikeholdskosthold en latterlig og misslykket ting da det jo må avvike fra kuren man hadde under vektreduksjonen... Jojo-slanking ender det som!!

[SPOCA]

5 minutter siden, made4u skrev:

 

Tull, de fleste som slanker seg slanker seg absolutt ikke undervektig og avmagret når de slanker seg riktig - tør si at det ikke er noen problem i det hele tatt.

Jo da, jeg vet at noen har spiseforstyrrelser - det er en annen sak.

Men endrer folk kosthold og spiser sunnere så skjer det så og si aldri at dem blir underernærte, ergo er det ikke vits i å stoppe ei heller er vedlikeholdskosthold ett begrep - man fortsetter bare den nye livsstilen man har innført og følger den videre...

Jeg eier NULL tro på ALT annet!! Statistikken forteller det ganske klart også, vet ikke om en person som har lykkes med å måtte skifte kosthold etter endt vektnedgang, ikke en eneste en - og som sagt, slikt har så dårlig statistikk at det er ikke vits i å prøve en gang, således er ett vedlikeholdskosthold en latterlig og misslykket ting da det jo må avvike fra kuren man hadde under vektreduksjonen... Jojo-slanking ender det som!!

Poenget er nok heller at vi som slanker oss ligger i et underskuddskosthold, og når vi er ferdige går over til et vedlikeholdskosthold. Jeg ligger stort sett 500-1000 kalorier under hver eneste dag. Det er ikke slik at kostholdet i seg selv vil endre seg så veldig fra når jeg nå slanker meg til det går over i et vedlikeholdskosthold, men det er jo heller mengdene. Og det er noe jeg ikke har et problem med å følge, bare så det er sagt. Livsstilen endres jo ikke, men hvordan man kanskje velger å se på mat blir nok litt annerledes, f.eks er det litt slitsomt å telle absolutt alt man spiser. Jeg gleder meg derfor til den dagen hvor jeg slipper å tenke på tellingen like slavisk som nå, når man kan slappe litt mer av, i tillegg til at jeg da slipper å ligge i et konstant underskudd. Klart det er annerledes.

[Gjest canacas]

Så en interessant dokumentar om akkurat dette for noen år siden. De har forsket på dette med vektnedgang og livet etter. Hva skal til for å lykkes på sikt. Det viste seg at de som bevisst slanket seg (endret kosthold, lavkalori osv) alltid måtte leve på lavkalori, for å unngå vektoppgang. De hadde et eksempel på to kvinner med lik høyde og lik vekt, den ene kvinnen gikk opp i vekt for så å gå ned igjen. Den andre kvinnen var stabil. De to kvinnene, med lik høyde og lik vekt kunne ikke spise samme mengde kalorier og forbli samme vekten. Ser nå at det jeg skriver ikke kommer til å gi noe mening for noen andre enn meg, da jeg virkelig ikke klarer å gjenfortelle noe jeg har lest/sett  Poenget mitt er vel at enhver diett vil ta deg ned i vekt, da kroppen responderer på forandring. Går du tilbake til tidligere kosthold, vaner osv vil du selvsagt gå opp i vekt igjen. Slanking blir et livslangt prosjekt. 

Forklarer meg klønete, men er enig med @made4u, dette handler om en varig endring, ikke en midlertidig diett. 

[Gjest made4u]

2 minutter siden, SPOCA skrev:

Poenget er nok heller at vi som slanker oss ligger i et underskuddskosthold, og når vi er ferdige går over til et vedlikeholdskosthold. Jeg ligger stort sett 500-1000 kalorier under hver eneste dag.

Så lenge folk går ned i vekt så ligger de i kaloriunderskudd ja, men i praksis så kommer ikke folk som har over ca 30 i BMI seg ned i undervekt, de færreste når en gang normalvektområdet. For dem som ligger opp mot 40 eller over det så når de færreste en BMI på 30 - så å måtte stoppe en vektnedgang pleier virkelig ikke å være en problemstilling da dette regulerer seg og stopper opp av seg selv.

Se bort av fra dem som har ett totalt syklig forhold til mat og har spiseforstyrrelser, ikke dem jeg snakker om nå...

For slankere stopper det normalt opp og regulerer seg selv, de trenger da altså bare å ha fokus på livsstilen. Og den bør være innøvd, å slanke seg på en måte og gå over til noe annet fungerer så og si aldri og er helt dødfødt.

Si noen starter der, å ligge 500-1000 kcal under daglig forbruk, det også regulerer seg - på slutten makter ikke dem det og da er ofte underskuddet veldig beskjedent selv om mange da ofte tror dem ligger mye lavere enn forbruket enn det dem tror. Dog har kroppen vært gjennom endringer og har ikke lenger samme behov for kalorier som tidligere, dessuten jobber kroppen i mot enn - folk blir da ofte ledet til å missoppfattet tro at dem fortsatt har ett mye større underskudd enn det dem reelt har - mens det er kroppen som har regulert sine behov og mange ender med å tro så, at de ligger mye i minus når faktum er at dem er ganske nær balanse.

Sier ikke at dette er tilfelle for deg, men vi begynner da å må regne mer komplekst enn hva man må i starten, man må lage ett helt nytt regnestykke faktisk.

[Gjest made4u]

5 minutter siden, canacas skrev:

Så en interessant dokumentar om akkurat dette for noen år siden. De har forsket på dette med vektnedgang og livet etter. Hva skal til for å lykkes på sikt. Det viste seg at de som bevisst slanket seg (endret kosthold, lavkalori osv) alltid måtte leve på lavkalori, for å unngå vektoppgang. De hadde et eksempel på to kvinner med lik høyde og lik vekt, den ene kvinnen gikk opp i vekt for så å gå ned igjen. Den andre kvinnen var stabil. De to kvinnene, med lik høyde og lik vekt kunne ikke spise samme mengde kalorier og forbli samme vekten. Ser nå at det jeg skriver ikke kommer til å gi noe mening for noen andre enn meg, da jeg virkelig ikke klarer å gjenfortelle noe jeg har lest/sett  Poenget mitt er vel at enhver diett vil ta deg ned i vekt, da kroppen responderer på forandring. Går du tilbake til tidligere kosthold, vaner osv vil du selvsagt gå opp i vekt igjen. Slanking blir et livslangt prosjekt. 

Forklarer meg klønete, men er enig med @made4u, dette handler om en varig endring, ikke en midlertidig diett. 

Jupp, og den varige endringen kan jo gjøres på forskjellige måter. Men det som har desidert best statistikk og dersom man skal lære av dem som har hatt suksess, så er det bare en metode som er holdbar, og det er en metode der den samme livsstilen som skal opprettholde vekten er den som ble brukt når man også slanket seg - ergo lærte man den og inførte de nye vanene allerede når man taper vekt.

En ny livsstil kan ei heller aldri inkludere sult, bare vellbehag og noe som er enkelt å gjøre er mulig å lykkes med. Først om man finner noe man virkelig trives og får det bedre med, så har man sjanse - man må spille på lag med kroppen, aldri telle kalorier men man må la kroppen få styre mengden (om ikke er man sjanseløs mener jeg).

Så alt handler om man plukker med seg epler, tomater og annet bra fra butikken, og ikke sjokolade og småkaker etc. Putter man riktige matvarer i matvarekurven, forsyner seg rett (grønnsaker til hver eneste middag etc) og velger sunt fremfor usunt, ja da kan faktisk kroppens sult og metthets-signaler hjelpe enn... Det er det eneste som kan gi behag, å spille på lag med kroppen, alt annet er unaturlig og vil feile.

[SPOCA]

3 minutter siden, made4u skrev:

Så lenge folk går ned i vekt så ligger de i kaloriunderskudd ja, men i praksis så kommer ikke folk som har over ca 30 i BMI seg ned i undervekt, de færreste når en gang normalvektområdet. For dem som ligger opp mot 40 eller over det så når de færreste en BMI på 30 - så å måtte stoppe en vektnedgang pleier virkelig ikke å være en problemstilling da dette regulerer seg og stopper opp av seg selv.

Se bort av fra dem som har ett totalt syklig forhold til mat og har spiseforstyrrelser, ikke dem jeg snakker om nå...

For slankere stopper det normalt opp og regulerer seg selv, de trenger da altså bare å ha fokus på livsstilen. Og den bør være innøvd, å slanke seg på en måte og gå over til noe annet fungerer så og si aldri og er helt dødfødt.

Si noen starter der, å ligge 500-1000 kcal under daglig forbruk, det også regulerer seg - på slutten makter ikke dem det og da er ofte underskuddet veldig beskjedent selv om mange da ofte tror dem ligger mye lavere enn forbruket enn det dem tror. Dog har kroppen vært gjennom endringer og har ikke lenger samme behov for kalorier som tidligere, dessuten jobber kroppen i mot enn - folk blir da ofte ledet til å missoppfattet tro at dem fortsatt har ett mye større underskudd enn det dem reelt har - mens det er kroppen som har regulert sine behov og mange ender med å tro så, at de ligger mye i minus når faktum er at dem er ganske nær balanse.

Sier ikke at dette er tilfelle for deg, men vi begynner da å må regne mer komplekst enn hva man må i starten, man må lage ett helt nytt regnestykke faktisk.

Det er jeg ikke uenig i.

Men jeg tror nok at for en del kan det kanskje også være vanskelig å stoppe. Det er jo der faren ligger, at man enten fortsetter å ligge i underskudd og ikke lytter til kroppen, eller at man går tilbake til dårlige vaner. Jeg merker at jeg nå legger mer mot 500 kalorier i underskudd enn 1000, rett og slett fordi jeg lytter til kroppen og desto mer jeg går ned desto mindre blir underskuddet.  Jeg ønsker nemlig ikke å sulte meg selv, og spiser derfor mine måltider med god samvittighet. Men desto mer jeg går ned, desto mindre blir underskuddet og det normaliserer seg mer og mer, slik det bør være.

[Pringle]

Mye interessant som kom opp her. Jeg pleier av og til også å misforstå med vilje for å få fram et poeng, og det blir ikke alltid godt mottatt - men det er faktisk et mye vanligere fenomen at man slutter å være oppmerksom på matinntaket, enn at man ikke klarer å slutte å slanke seg. For en som har vært overvektig, er det vanskelig å spise mindre, og en tidligere overvektig spiser ikke for lite og blir undervektig, om vedkommende ikke pådrar seg en spiseforstyrrelse. (Men på mange vis er atferd som fører til vektoppgang også forstyrret, selv om det ikke vil kunne kvalifisere for diagnose.)

Angående vedlikeholdskosthold - det refererer nok bare til et kosthold som får deg til å holde vekta, det ligger ingen føringer i det begrepet, sånn som jeg ser det.

Angående lavere kaloribehov for en som har gått ned i vekt vs en som har holdt stabil vekt, så har jeg ingen tro på dette. Når man slanker seg ved å spise for lite (altså større kaloriunderskudd enn man behøver for å gå ned i vekt, slik at man mister mye muskelmasse i tilegg til fett), vil kroppen bli veldig "økonomisk" fordi musklene bruker en del ekstra energi. Man vil også bli sulten og fysen og sur når man ikke spiser ordentlig, tilstrekkelig, eller mat man liker. Det er derfor det ikke anbefales å gå fort ned i vekt eller følge rare dietter. Men et opplegg der man bevarer muskelmasse og humør, vil ikke påvirke negativt. En annen ting er at overvektige notorisk underrapporterer inntak, overvektige liker gjerne å spise eller er vant til å spise mye, og hvis man ikke har endret disse vanene permanent, vil innstillingene fremdeles være der, og man gjør det samme som før, ofte ubevisst.

[Gjest made4u]

Å være uenig i det er basert på kunnskapsløshet heller enn kunnskap, dog er det et kjent fenomen at folk når de kaloriteller underteller så det er slik at dem spiser mer enn hva dem tror (og således blir underskuddet også mindre enn dem tror), er dokumentert i mange studier dette og er skrevet mange artikler om i noen av verdens ledende ernæringstisskrifter.

I 2014 spiste gjennomsnitts-personen i Norge 2722 kcal, å ligge 1000 kcal i underskudd er således knallhardt og spesielt for noen som er litt overvektig (noe gjennomsnittspersonen i norge er). Vil si at for oss som vet hva det innebærer så er det å ligge 500 kcal i underskudd også vannvittig vanskelig, få makter faktisk det over tid.

Men si en litt overvektig senker sitt inntak med 500 kcal under forbruket sitt, det som skjer da er at dette raskt nær sagt stabiliserer seg etter en rask vektnedgang i starten og så stagnerer det fordi personen nærmer seg voldsomt raskt energibalanse selv om han/henne fortsetter å spise det samme hele veien som reduksjonen i starten.

Å ytterligere minske matinntaket er voldsomt vanskelig da vektnedgangen har gått raskere enn kroppen har omstilt seg, man kan faktisk veie 70 kilo og ha appetitt som om man er 80 kilo (en på 70 kilo som har appetitt som en på 80 kilo har fryktelig vanskelig for å redusere matinntaket ytterligere for å justere til ett fortsatt kalori-underskudd.

Jeg tror du i så fall går inn i statistikken over dem som opererer med feil tall og ikke er klar over hvor vanskelig det er å leve med de verdiene du nevner... I praksis så går ikke slikt uten at man blir pisket frem og fratatt mulighetene til å falle fra, statistikken sier klokkeklart at et slikt underskudd ikke er vanlig å lykkes med over tid...

Så jeg tror du missoppfatter og regner med feil tall...

Sier ikke det for å krangle, men fordi jeg vet om hva som er ekstremt vanskelig og hvor hardt slike verdier er med tanke på hva som skjer underveis. La meg ta alt med ett eksempel for deg...

Ola er i 30 årene og opplever at vekten stiger som mange i den alderen opplever, den er så havnet på 95 kilo og han vil ned til 75 kilo som er hans idealvekt.

For det første må han minke kalorioverskuddet sitt, så han kommer i energibalanse for en overvekt og stopper oppgangen.

Dernest må han minke kaloriinntaket sitt så han opplever vektnedgang.

Etter hvert som han går ned i vekt så må han hele tiden ytterligere minke inntaket sitt for en lavere vekt.

Samtidig så må han ytterligere minke inntaket fordi kroppen hans vil kjempe i mot.

Vektnedgangen vil komme raskere enn kroppens omstilling, kampen vil bli hardere og hardere og etter hvert som han går ned vil han måtte stramme inn mer og mer men appetitten er gjerne som tidligere grunnet at vektnedgangen går raskere enn kroppens omstillinger.

Han når raskt ett punkt, kanskje halveis hvor det flater ut og han stabiliserer vekten da det er nær der han er i balanse nå - og det i seg selv er en hard kamp mot egen kropp - å da ytterligere minke kalori-inntaket så man er 500-1000 kcal i minus er for hardt, tro meg det er virkelig det - kroppen må stabilisere seg først.

....

Jeg prøver bare å påvirke dine forventninger her, om du tror at du i lange tider skal ligge 500-1000 kcal i minus så blir du veldig skuffet, det er negativt og ødeleggende da slikt tar motivasjonen fra folk - og derfor vil jeg du skal se det mer realistisk og ha noe lavere forventninger.

Dess mer enn skal ta av dess hardere er det, jeg tok ett eksempel med beskjeden nedgang nå, 20 kilo kan folk ta rimelig kjapt og i ett, men det var bare en illustrasjon - når folk skal ned mye så har de ikke nubbesjanse med tallene du skriver om, ikke pokker om det skjer andre steder enn i slankeprogrammer der deltagere blir pisket og heiet frem og lever helt ekstremt.

Hjemme skjer det ikke at folk ligger 1000 i minus over lang tid og stor vektnedgang, det er knallhardt nok til at de fleste ikke en gang har sjanse i 2 uker en gang (selv i starten når det er enklest).