Gå til innhold

Instant kjærlighetssorg istedenfor forelskelse. Hjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Etter å ha blitt såret flere ganger, så er jeg så redd for å få følelser for menn at med en gang jeg begynner å kjenne på det, så går jeg heller rett over i instant kjærlighetssorg. Jeg dater en mann nå, og selv om jeg prøver å skyve vekk/fornekte følelsene så kjenner jeg at jeg begynner å bli veldig betatt. Og nå når jeg begynner å merke det godt, så går jeg heller rundt med en sinnssyk vond følelse i kroppen. Forelskelse skal jo være godt, men jeg har det bare vondt akkurat nå. Jeg vet at forelskelse ikke nødvendigvis føles bra hele tiden, og at det er normalt å føle på litt usikkerhet, men dette minner som sagt mer om kjærlighetssorg. Han er en bra fyr, og vi har det veldig bra når vi er sammen, men når vi ikke er sammen så kjenner jeg at jeg ikke stoler på ham. Hvis det tar tid før han svarer på meldinger, eller at han ikke sender melding først, så er jeg sikker på at han er med noen andre.

Jeg ønsker ikke å utbrodere for mye her i fare for å bli gjenkjent, og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg trengte bare å få det ut, og kanskje få råd av noen som har følt det på samme måte. Vi har snakket såvidt om hva vi «ser etter», og han var litt usikker, men vi snakket om å se hva som skjer. Det er enda for ferskt til å snakke om å bli sammen, og jeg ønsker heller ikke å gå rett inn i et forhold med ham så raskt, jeg bare vil vite at det kanskje kan bli noe. Det kan jo hende at det skjærer seg etterhvert uansett, men det har jo ikke gjort det enda. Jeg blir så himla usikker og redd. Jeg får helt vondt av å se andre par eller høre noen snakke om kjæresten sin. Alt jeg vil er å bli elsket (etterhvert selvsagt), og han er er en så utrolig bra fyr, og vi matcher så godt på de fleste områdene. Faen altså. Jeg føler heller ikke at jeg kan snakke med ham om hvordan jeg føler det, for jeg vil jo ikke skremme ham unna meg heller.

Sist jeg datet en fyr så satt jeg hver kveld og skrev ned alle tegn på at han likte meg, men jeg ønsker ikke det nå, i fare for å lure meg selv og bli enda mer skuffet om han ikke liker meg på samme måte som jeg liker ham. Det var det som skjedde sist. Jeg føler at menn ser på meg som en person som er morsom å henge med, ha sex med og kose med, men ikke bra nok til å bli sammen med. Det er alltid mer enn sex, men ikke forhold.

Som sagt, jeg aner ikke hvor jeg vil med dette. Det er jo vanskelig for dere å komme med spesifikke råd akkurat i denne situasjonen, siden jeg ikke har sagt så mange detaljer, men er det noen som har vært i en lignende situasjon og følt på det samme som meg?

Anonymkode: 8f12a...e39

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen som kjenner seg igjen? :(

Anonymkode: 8f12a...e39

Gjest canacas
Skrevet

Joda, du er ikke alene :) Det er desverre slik at vi formes etter erfaringer og tar med oss det negative i nye relasjoner. Problemet da er at selv om du ikke forteller han at du er usikker, eller mener selv at du ikke viser det, så vil slike energier fort fanges opp og muligens forsure stemningen. Hvis man tenker at det skal gå galt har det jo en tendens til å gjøre det, eller hva? 

Forsøk å slappe av, ro deg ned og tenk positivt. Forsøk å identifisere hva du trenger for å føle deg trygg, og dersom det er samtalen som må til - vel, da må du bare ta den nå. Å gå rundt å føle seg dårlig er ikke bra, det er jo ikke slik det skal være. 

Lykke til :hug:

Skrevet
7 minutter siden, canacas skrev:

Joda, du er ikke alene :) Det er desverre slik at vi formes etter erfaringer og tar med oss det negative i nye relasjoner. Problemet da er at selv om du ikke forteller han at du er usikker, eller mener selv at du ikke viser det, så vil slike energier fort fanges opp og muligens forsure stemningen. Hvis man tenker at det skal gå galt har det jo en tendens til å gjøre det, eller hva? 

Forsøk å slappe av, ro deg ned og tenk positivt. Forsøk å identifisere hva du trenger for å føle deg trygg, og dersom det er samtalen som må til - vel, da må du bare ta den nå. Å gå rundt å føle seg dårlig er ikke bra, det er jo ikke slik det skal være. 

Lykke til :hug:

Takk for svar. Du har nok rett i det du sier. Jeg er vanligvis en positiv tenker, og flink til å snu om på tankegangen osv., men nå er jeg så redd for å lure meg selv at jeg prøver å unngå å tenke på alle tegnene han viser på at han liker meg og at det kommer til å gå bra. Jeg skal prøve å kjenne på hva jeg trenger for å føle meg bedre. Godt å høre at jeg ikke er alene i alle fall. Igjen, takk for råd.

Anonymkode: 8f12a...e39

Gjest canacas
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Du har nok rett i det du sier. Jeg er vanligvis en positiv tenker, og flink til å snu om på tankegangen osv., men nå er jeg så redd for å lure meg selv at jeg prøver å unngå å tenke på alle tegnene han viser på at han liker meg og at det kommer til å gå bra. Jeg skal prøve å kjenne på hva jeg trenger for å føle meg bedre. Godt å høre at jeg ikke er alene i alle fall. Igjen, takk for råd.

Anonymkode: 8f12a...e39

Story of my life :laugh: Vi er nok alle litt like der, spesielt om vi møter en vi føler det klaffer litt med. Da investerer man umiddelbart litt mer, fordi man risikerer å bli såret (om man blir avvist). Det er nok der den største sperren ligger, vi tør ikke lenger bli såra/skuffa, fordi vi har opplevd det før. Om du snur litt på det; er det ikke digg å være betatt da? :) 

 

Skrevet
7 timer siden, canacas skrev:

Story of my life :laugh: Vi er nok alle litt like der, spesielt om vi møter en vi føler det klaffer litt med. Da investerer man umiddelbart litt mer, fordi man risikerer å bli såret (om man blir avvist). Det er nok der den største sperren ligger, vi tør ikke lenger bli såra/skuffa, fordi vi har opplevd det før. Om du snur litt på det; er det ikke digg å være betatt da? :) 

 

Det er digg å være betatt hvis jeg vet det er gjengjeldt, men nå er det ikke like digg. Men det føles litt bedre i dag, jeg var bare så innmari sliten i går, og da er det lett at katastrofetankene inntreffer. Når jeg leste den setningen jeg har fremhevet nå, så begynte jeg å tenke på det at det er jo egentlig ikke sååå farlig å bli såra. Det går jo over. Jeg får bare se hva som skjer og kose meg på veien. Blir i alle fall dumt å avslutte det bare fordi jeg er redd for at han skal gjøre det først ;) Tusen takk, svarene dine hjalp meg faktisk mye!

Anonymkode: 8f12a...e39

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...