Hva skal til for å avslutte vennskap? Og skal en slå opp eller bare la det skli ut?

[AnonymBruker]

Ja, hva skal til.....

Anonymkode: ff1c7...bc6

[AnonymBruker]

Skli ut. Kjenner kun en som "slår opp" med venner og tror alle hun har slått opp med har tenkt "endelig kvitt henne". Ser for meg at om man lager såpass mye drama at man slår ved vennskap så er man ikke godt likt uansett.

Anonymkode: 4ab1c...1b4

[AnonymBruker]

Hvis vennen din viser seg å ha gått bak ryggen din og slengt utrolig mye stygt om deg om alt mulig synes jeg det er mer enn grunn nok til å bryte vennskap. Gitt at man selvsagt gir personen mulighet til å forklare seg og gi en unnskyldning. Hvis ingen av de tingene skjer er det ingen vits å beholde vennskapet. Da er det ingen lojalitet der og  vennen fremstår bare som en gjennomsyret falsk person uten empati for sine nærmeste. 

Anonymkode: 5d531...b1b

[AnonymBruker]

Det kommer an på situasjonen. Noen ganger hiver man folk på dør og dermed er det over, andre ganger trekker man seg unna gradvis ved at man ikke prioriterer personen. 

Anonymkode: 89026...a74

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skli ut. Kjenner kun en som "slår opp" med venner og tror alle hun har slått opp med har tenkt "endelig kvitt henne". Ser for meg at om man lager såpass mye drama at man slår ved vennskap så er man ikke godt likt uansett.

Anonymkode: 4ab1c...1b4

Det er vel ikke så vanlig å slå opp med venner slik det er beskrevet i denne tråden akkurat. Må jo ganske ekstrem oppførsel til fra den andres side for at noen skal gå til et så stort skritt som å ta en konfrontasjon å avslutte vennskapet. Kanskje har man gått i mange måneder, ja kanskje nesten et helt år før en går til det skrittet fordi man ville gi vennen et par sjanser og muligheten til å forbedre oppførselen sin.

Vennen har da dratt strikken ganske langt for hva som faktisk er akseptabelt i et vennskap når det brytes på en så brå måte.

Hvis det negative langt overveier det positive i et vennskap og i tillegg drar energi når man ikke er sammen,  som for eksempel at vennen din driver med mobbing (!) ja da er det bare å avslutte det hele med et lykke til videre. Hvem trenger slike mennesker i livet, ærlig talt.

Anonymkode: 5d531...b1b

[Snurrepurre]

Om man "slår opp" så er man bare ute etter drama. La det nå for gudsskyld bare vennskapet gå ut i sanden. Kontakt henne mindre og mindre, så er mye gjort.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Snurrepurre skrev:

Om man "slår opp" så er man bare ute etter drama. La det nå for gudsskyld bare vennskapet gå ut i sanden. Kontakt henne mindre og mindre, så er mye gjort.

Så du mener man aldri skal konfrontere andre når man mener de har gjort veldig stygge ting mot en? Folk får bare tåle å høre det når de har oppført seg dårlig i lang tid. Da gir man den andre muligheten til å unnskylde seg og komme med en forklaring, synes du virkelig ikke det er det mest reale?

Anonymkode: 5d531...b1b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener man aldri skal konfrontere andre når man mener de har gjort veldig stygge ting mot en? Folk får bare tåle å høre det når de har oppført seg dårlig i lang tid. Da gir man den andre muligheten til å unnskylde seg og komme med en forklaring, synes du virkelig ikke det er det mest reale?

Anonymkode: 5d531...b1b

Joda! Om man har som intensjon om å skvære opp

Anonymkode: 1b8c6...c59

[Snurrepurre]

Meg som var AB, kom borti knappen  

[Gjest Black Amethyst]

Personlig synes jeg at det er mye bedre at hvis en ikke lenger ønsker å fortsette ett vennskap at en sier i fra om dette. Det trengs ikke å bli sagt på en dramatisk måte, en kan også si det på en god måte uten at det må skape store konflikter ut av det. Om det er nødvendig med en forklaring på hvorfor en kutter av kontakten så er det å fortelle dette sånn at den andre kan også klare med å komme seg videre uten å ikke måtte lure i lang tid "hvorfor?"... 

Jeg synes det er skikkelig irriterendes men også sårendes og frekt når noen jeg har sett på som venninner plutselig bare begynner å la forholdet mellom oss bli mindre og mindre prioritert, for dette er noe jeg vil merke før eller siden. Jeg vil da heller bli fortalt direkte om de egentlig ikke ønsker å fortsette vennskapet, heller dette enn å oppleve at de prøver med å hinte tilbake til meg at de ikke ønsker å ha noe mer med meg å gjøre. Det er heller ikke rettferdig å kun forsvinne uten å si noe om det, det er nok mye lettere for det fleste å gjøre det på denne måten enn å ta tak i situasjonen og å fortelle til den andre at vennskapet for din del ikke er det samme mer nå, og at du synes det er best å få avsluttet det. Jeg tror heller at det handler mer om hvordan det blir sagt, hvordan du ordlegger deg, hva slags tonefall som blir brukt, o.s.v... 

[AnonymBruker]

På 17.10.2016 den 13.39, AnonymBruker skrev:

Ja, hva skal til.....

Anonymkode: ff1c7...bc6

Baksnakking, mye rykter, sinte personer, eller at man rett og slett er veldig forskjellige må til for at jeg avslutter det.

 

Anonymkode: 47064...226

[Gjest CecilieX]

Definitivt ta en prat om det. I noen tilfeller så er det slik at folk ikke er klar over at egen oppførsel er sårende eller utilbørlig. Jeg tror jeg ville gitt vennen mulighet til å gjøre noe med det, og da må jo vedkommende få vite hva som er galt. Hvis ikke dette bedrer seg så er det jo greit å bare avslutte det. 

Folk flest er ikke tankelsere og det er jo synd å miste en venn dersom det kunne vært unngått ved at personen fikk forståelse av at noe måtte endres. Her inne finnes talløse tråder om venninner som er fæle, og hver gang tar jeg meg i å spørre meg selv om hva som er venninnens versjon. Generelt sett er folk svært lite flinke til å se seg selv utenifra. Mange ganger er det jo snakk om enkeltepisoder eller forklaringsmodeller som bunner i misforståelser eller tolkninger som slett ikke handler om venninnen men om en selv. I mange tråder der TS skal fremstille en sak så viser det seg jo ofte at TS ikke er i stand til å ta i mot kritikk eller uenighet. Da kunne en reality check vært på sin plass, for folk som mener at alt er "de andres" feil blir ofte bitre. Det kunne vært unngått dersom man mer gikk i seg selv. Mulig en god venn kan gi denne realitychecken, for ved å bare fase vedkommende ut så blir jo denne perosnen bare sintere og mer bitter

Endret 19. oktober 2016 av CecilieX

[Snurrepurre]

På 17.10.2016 den 20.09, Black Amethyst skrev:

Personlig synes jeg at det er mye bedre at hvis en ikke lenger ønsker å fortsette ett vennskap at en sier i fra om dette. Det trengs ikke å bli sagt på en dramatisk måte, en kan også si det på en god måte uten at det må skape store konflikter ut av det. Om det er nødvendig med en forklaring på hvorfor en kutter av kontakten så er det å fortelle dette sånn at den andre kan også klare med å komme seg videre uten å ikke måtte lure i lang tid "hvorfor?"... 

Jeg synes det er skikkelig irriterendes men også sårendes og frekt når noen jeg har sett på som venninner plutselig bare begynner å la forholdet mellom oss bli mindre og mindre prioritert, for dette er noe jeg vil merke før eller siden. Jeg vil da heller bli fortalt direkte om de egentlig ikke ønsker å fortsette vennskapet, heller dette enn å oppleve at de prøver med å hinte tilbake til meg at de ikke ønsker å ha noe mer med meg å gjøre. Det er heller ikke rettferdig å kun forsvinne uten å si noe om det, det er nok mye lettere for det fleste å gjøre det på denne måten enn å ta tak i situasjonen og å fortelle til den andre at vennskapet for din del ikke er det samme mer nå, og at du synes det er best å få avsluttet det. Jeg tror heller at det handler mer om hvordan det blir sagt, hvordan du ordlegger deg, hva slags tonefall som blir brukt, o.s.v... 

Jeg er veldig for at man lager minst mulig drama. HVA skal man oppnå med dette? At motparten skal sitte med kjipe og såra følelser fordi de opplever en massiv avvisning på bakgrunn av at de ikke er "bra nok" ? For meg er dette tenåringstull. 

Har "slått opp" med maaaange venner i årenes løp. DVS. Man bare glir fra hverandre, og møtes sjeldnere og sjeldnere. Til slutt er det kun en sporadisk tommel opp på fb, om noe. 

Om den andre parten skulle være "helt i villrede" over hva som skjer, så spør de da "er det noe galt?" Og da er det jo enkelt å si at man ikke har like mye tid å vie vennskapet, som man hadde før. 

Men nå HATER jeg dramadamer da  syntes det er så lite klasse over det å lage en stor scene. 

(Konfrontasjon/"samtale" kan man gjerne ha, om man har tenkt å fortsette forholdet, med forbehold om at venninnen (les:begge, jeg tror aldri at feilen kun ligger hos den ene), endrer seg  

Endret 19. oktober 2016 av Snurrepurre

[Gjest O.G.]

På 17.10.2016 den 13.39, AnonymBruker skrev:

Ja, hva skal til.....

Anonymkode: ff1c7...bc6

Min mor døde nylig, de jeg ikke har hørt fra regner jeg ikke med som venner mer. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, O.G. skrev:

Min mor døde nylig, de jeg ikke har hørt fra regner jeg ikke med som venner mer. 

Føler med deg

Anonymkode: 0633b...109

[Frida]

3 minutter siden, O.G. skrev:

Min mor døde nylig, de jeg ikke har hørt fra regner jeg ikke med som venner mer. 

Kondolerer, håper at du har hørt fra de aller fleste. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Føler med deg

Anonymkode: 0633b...109

Takk.

Akkurat nå, Frida skrev:

Kondolerer, håper at du har hørt fra de aller fleste. 

Ja, har det. 

[Moste]

Jeg gav min "eksvenn" sjangsen til å rydde opp etter seg og forklare seg for å bevare vennskapet. Hun prøvde å ta seg sammen men sklei lett tilbake til gamle synder. Da forklarte jeg på en fin måte at jeg kunne ikke ha det slik og håpte hun respekterte det. Dette var enn venn jeg gjerne ville hatt, så derfor gjor jeg litt innsats selv, men det hjalp desverre ikke. Tror alt kommer an på situasjonen  lykke til. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Snurrepurre skrev:

Jeg er veldig for at man lager minst mulig drama. HVA skal man oppnå med dette? At motparten skal sitte med kjipe og såra følelser fordi de opplever en massiv avvisning på bakgrunn av at de ikke er "bra nok" ? For meg er dette tenåringstull. 

Har "slått opp" med maaaange venner i årenes løp. DVS. Man bare glir fra hverandre, og møtes sjeldnere og sjeldnere. Til slutt er det kun en sporadisk tommel opp på fb, om noe. 

Om den andre parten skulle være "helt i villrede" over hva som skjer, så spør de da "er det noe galt?" Og da er det jo enkelt å si at man ikke har like mye tid å vie vennskapet, som man hadde før. 

Men nå HATER jeg dramadamer da  syntes det er så lite klasse over det å lage en stor scene. 

(Konfrontasjon/"samtale" kan man gjerne ha, om man har tenkt å fortsette forholdet, med forbehold om at venninnen (les:begge, jeg tror aldri at feilen kun ligger hos den ene), endrer seg  

Det gjør jeg også, spesielt de på nett som må ha oppmerksomhet hele tiden og spesielt de som utleverer andre på nett.

Har en person har vært helt forjævlig mot meg over lang tid f.eks på nett synes jeg denne fortjener og trenger å bli konfrontert med oppførselen sin. Jeg har måttet gå til en slik konfrontasjon EN gang i mitt liv på grunn av hvor jævlig min eksvenninne oppførte seg. Det var forferdelig sårende og ikke minst skuffende å oppleve å bli hengt ut på den måten over lang lang tid, jeg mistet absolutt all tillit og respekt til henne. Noe som var utrolig synd for jeg følte vi var gode venninner og med det hun gjorde spyttet hun ikke bare på meg men også på vårt vennskap.  Det er den eneste gangen en konfrontasjon har både vært nødvendig og FORTJENT. 

Anonymkode: 5d531...b1b

[AnonymBruker]

Jeg har (hadde...) ei venninne som jeg rett og slett ikke kunne være venn med lenger. Grunnen til det er at hun er utrolig egoistisk og ser kun seg selv og sine problemer. Jeg har mistet et barn og det er selvsagt utrolig tungt å bære med seg i livet. Hun har hatt flere tidlige spontanaborter og mener det er en tyngre byrde å bære ettersom hun ikke vet om hun vil få flere barn (hun har 2 fra før).

Jeg tåler mye fra mine venner ang sorg og smerte, fordi det er vanskelig å finne de riktige ordene å si i en sånn situasjon. Til og med de som omtrent ikke har snakket med meg etter barnet mitt døde klarer jeg å forstå. Det er vanskelig å finne ord og man er redd for å si noe feil. Men kommer du til meg å sier at du har det mye verre enn meg fordi du har spontanabortert, da har du ingen respekt for meg. 

Jeg sa klart i fra til henne hva jeg mente om dette og at jeg ikke ville treffe henne igjen. Har vært så barnslig at jeg har blokkert henne på facebook og. 

Anonymkode: fe3c3...679