Tenker for langt fram i tid!

[AnonymBruker]

Dette er litt sprøtt! Barnet mitt er bare 5 år og jeg hører så mye om "emty nest syndrom" at jeg allerede har begynt å grue meg til at barnet mitt flytter ut.. Har ikke lyst til å bruke tid på å grue meg til det. Vil ikke tenke på det i det hele tatt... Er det alltid bare fælt når barna flytter hjemmefra? 

Anonymkode: a869d...2d2

[AnonymBruker]

Du tenker feil.

Det er ikke femåringen som skal forsvinne.

Det er en 20-åring (?) som har svettet, luktet tåfis, kranglet, runket i sokker som slenger under sengen, tatt i drikking, kjørt moped ulovlig, skulket skolen etc som skal flytte.

Det er helt ok!!

Anonymkode: d0847...fd5

[stan]

Når tiden nærmer seg føles det riktig. I løpet av tenårene vokser man litt fra hverandre. Ungdommen har blikket ut mot den store verden. 

Det blir jo vemodig, ikke så mye fordi huset blir tomt, men fordi det lille barnet plutselig er voksent og vil klare seg selv. 

Det gjelder for oss som står igjen å ikke bare ha levd for våre barn. 

Men akkurat nå når jeg står oppe i det, så tenker jeg det skal bli godt å få den slappfisken av en rotekopp ut av huset. 

[AnonymBruker]

Greit å høre litt andre syn på saken.. Syns jeg høres så mye snakk om det overalt. Kollegaer på jobben som sier ting som at " ja nyt tiden, plutselig er de borte fra redet og alt som står igjen er ett tomt og trist hus. Aldri mer latter og glede rundt middagsbordet" Når de sier sånt så blir jeg så trist.. - TS

Anonymkode: a869d...2d2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit å høre litt andre syn på saken.. Syns jeg høres så mye snakk om det overalt. Kollegaer på jobben som sier ting som at " ja nyt tiden, plutselig er de borte fra redet og alt som står igjen er ett tomt og trist hus. Aldri mer latter og glede rundt middagsbordet" Når de sier sånt så blir jeg så trist.. - TS

Anonymkode: a869d...2d2

Det er muligens damer i slutten av femtiårene/ begynnelsen av sekstiårene som kjeder seg litt?

Anonymkode: d0847...fd5

[AnonymBruker]

Nja.. dette er samer i slutten av 40 åra, begynnelsen av 50 åra.. Ikke kan jeg tro de kjeder seg alt for mye heller da de fleste er ivrige på å gå i fjellet, dra på helgeturer, vinkvelder.. Den ene som lider av empty nest syndrom skal skaffe seg en hundevalp nå.. Kanskje ikke Så dumt det da.. Nei jeg må slutte å tenke på dette! Den tid, den sorg..

- TS

Anonymkode: a869d...2d2

[AnonymBruker]

Hehe.. damer, ikke samer..🙈 selv om samer sikkert også lider av empty nest syndrom ☺ -TS

Anonymkode: a869d...2d2

[Minlillesky]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er litt sprøtt! Barnet mitt er bare 5 år og jeg hører så mye om "emty nest syndrom" at jeg allerede har begynt å grue meg til at barnet mitt flytter ut.. Har ikke lyst til å bruke tid på å grue meg til det. Vil ikke tenke på det i det hele tatt... Er det alltid bare fælt når barna flytter hjemmefra? 

Anonymkode: a869d...2d2

Barnet mitt er snart 5 år, og jeg gruer meg allerede til barnet mitt skal flytte ut i fremtiden. Være selvstendig og klare seg alene i den store verden. Det skremmer meg, at det mest dyrebare jeg har, skal ut i den store verden, på egenhånd. Men jeg tenker det er helt vanlige mamma følelser. Mye kommer til å endre seg med årene og barnet blir jo mer og mer selvstendig. Jeg husker første gang jeg hadde panikk for at barnet mitt skulle gå seg vill i butikken, og ute av øyesyn for mamma. De første gangene var veldig ubehagelige, men nå er det helt ok. Nå kan jeg fint be henne om å hente melk eller pålegg for eksempel, og hun vet hvor det ligger hen og klarer å finne meg igjen, selv om jeg tusler rundt mens hun henter  Og sånn tror jeg det er er når barnet flytter ut også. Man kjenner på den ubehagelige følelsen, men etter en stund, så er det helt ok. 

Blir nok litt trist når barnet flytter ut av hjemmet, men tror også det blir deilig. Kommer nok til å invitere henne hjem i tide og utide, men det er jo bare koselig  En overgang det og tenker jeg  

[AnonymBruker]

Da barna mine var små tenkte jeg også innimellom på hvor tomt huset vil bli den dagen de flytter ut, men ting kommer naturlig og om man er forberedt så går det bra. Det går veldig bra....

Den lille femåringen min ble "plutselig" voksen, og når eldstemann flyttet ut var jeg nesten like spent som henne, og gledet meg over at hun strålte over flyttingen. Vi handlet inn kjøkkenting sammen og jeg var med på hele flytteprosessen. Jovisst blir det tommere i huset etterhvert som de flytter ut, men det blir jammen mindre rot og bråk også. 

Et av våre barn bor i utlandet, men er heldigvis hjemme ofte, mens det andre barnet bor i samme by, vi ser selvsagt sistnevnte oftere, og spiser gjerne middag sammen omtrent en dag i uka. Vi har enda barn som bor hjemme og som vil bo hjemme et par år til, så vi er ikke helt alene enda. 

Jeg gruer meg slett ikke til den dagen da alle har flyttet ut, men tenker at dette er naturlig -og opp til oss hvordan vi gjør vår hverdag fin uten andre enn mannen min og meg i huset. 

Anonymkode: f2f54...e1b

[AnonymBruker]

Ja, tiden går. De blir store, de flytter ut, du blir bekymret og det er vemodig. Og huset blir tomt.

Men saken er, at dette får du ikke gjort noe med, samma hvor mye du tenker og tenker. Den dagen vi får positiv test er den dagen vi innerst inne vet at før eller siden må du kjøre flyttelass og skru opp gardinstenger og vinke farvel til barnet ditt.

Mine er 13, 15 og 17, og jeg gruer meg til den dagen de flytter for godt. Men, det eneste jeg kan gjøre med det er å leve livet sammen med dem NÅ på en måte som gjør at jeg ikke angrer på det senere.

Skyv vekk de irrasjonelle tankene, for dette kan du gjøre fint lite med, og kos deg med barnet som akkurat i dag er din femåring.

Anonymkode: a6b3b...5b8

[Xanadus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nja.. dette er samer i slutten av 40 åra, begynnelsen av 50 åra.. Ikke kan jeg tro de kjeder seg alt for mye heller da de fleste er ivrige på å gå i fjellet, dra på helgeturer, vinkvelder.. Den ene som lider av empty nest syndrom skal skaffe seg en hundevalp nå.. Kanskje ikke Så dumt det da.. Nei jeg må slutte å tenke på dette! Den tid, den sorg..

- TS

Anonymkode: a869d...2d2

De har rett i at man skal nyte småbarnstida, det er for mange den aller beste tida i ens liv. Men...de fleste er ikke klar over det før den er over, og barnet flytter ut. Så, TS nyt hver en dag, det er ikke demed sagt at  tida med tenåring eller når barnet  forlater rede er ille. Det er nemlig flotte perioder det også, der du ser på poden og tenker :, jeg har fostret han opp , han er blitt en flott kar. osv.

Kanskje de damene  sier dette fordi de stadig hører klaging fra småbarnsmødre om at 'det er så travelt å ha barn, jeg gleder meg til de vokser  opp og jeg får igjen livet mitt.'. Så TS : Nyt hver en dag  fra nå av og resten av livet ditt. Hver alder har sin sjarm, og et tomt rede kan gi mye frihet og glede det også.

[EvaLena]

Du vil tenke annerledes da barnet er blitt voksen. Nå flytter ene barnet mitt ut om noen uker og helt ærlig så gleder jeg meg til det. Har allerede begynt planlegging av å pusse opp soverommet og bruke det til noe jeg liker.

Samtidig gleder jeg meg til den siste flytter ut også, for da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil hele døgnet rundt.