Merkelig reaksjon fra klassekamerat

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lørdagshjelp på Felleskjøpet, og samtidig studerer jeg agronomi på høyskolen.

I går kom det ei jente fra klassen innom butikken, hun så meg ikke til å begynne med. Jeg gikk bort til henne og sa "Hei, hva kan jeg hjelpe dere med", slik som jeg gjør med alle kunder. Hun snudde seg, så meg i andiktet, hevet øyenbrynene og rynket på nesen og sukket høylytt "Vi bare ser". Hun var sammen med en mann. Jeg latet som at jeg ikke kjente henne.

Jeg er ganske sikker på at hun kjente meg igjen, selv om vi ikke har snakket så mye sammen. Hva i alle dager er dette slags reaksjon? Hvordan skal jeg tolke dette? Føler jo at det er personlig.

Anonymkode: 9761f...3d2

[TheGirlWhoWaited]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber som lørdagshjelp på Felleskjøpet, og samtidig studerer jeg agronomi på høyskolen.

I går kom det ei jente fra klassen innom butikken, hun så meg ikke til å begynne med. Jeg gikk bort til henne og sa "Hei, hva kan jeg hjelpe dere med", slik som jeg gjør med alle kunder. Hun snudde seg, så meg i andiktet, hevet øyenbrynene og rynket på nesen og sukket høylytt "Vi bare ser". Hun var sammen med en mann. Jeg latet som at jeg ikke kjente henne.

Jeg er ganske sikker på at hun kjente meg igjen, selv om vi ikke har snakket så mye sammen. Hva i alle dager er dette slags reaksjon? Hvordan skal jeg tolke dette? Føler jo at det er personlig.

Anonymkode: 9761f...3d2

Hva er forskjellen på hennes og din reaksjon? Du latet som om du ikke kjente henne? 

[AnonymBruker]

Hvis du bare sa "hei, hva kan jeg hjelpe deg med" så ga du ikke akkurat noen indikasjon på at du kjente henne igjen heller. Kanskje hun ble litt fornærmet over det.

Anonymkode: 76360...017

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber som lørdagshjelp på Felleskjøpet, og samtidig studerer jeg agronomi på høyskolen.

I går kom det ei jente fra klassen innom butikken, hun så meg ikke til å begynne med. Jeg gikk bort til henne og sa "Hei, hva kan jeg hjelpe dere med", slik som jeg gjør med alle kunder. Hun snudde seg, så meg i andiktet, hevet øyenbrynene og rynket på nesen og sukket høylytt "Vi bare ser". Hun var sammen med en mann. Jeg latet som at jeg ikke kjente henne.

Jeg er ganske sikker på at hun kjente meg igjen, selv om vi ikke har snakket så mye sammen. Hva i alle dager er dette slags reaksjon? Hvordan skal jeg tolke dette? Føler jo at det er personlig.

Anonymkode: 9761f...3d2

Hvorfor må man tolke alt?

Anonymkode: a3dfa...d0c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Hva er forskjellen på hennes og din reaksjon? Du latet som om du ikke kjente henne? 

Fordi jeg oppfattet det som om det var slik hun heldst ville det. Tviler på at hun hadde likt det om jeg spurte om fagoppgaven eller om hun var klar til eksamen om to uker eller noe slikt.

Anonymkode: 9761f...3d2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du allerede har bestemt deg for hvordan den reaksjonen skal tolkes. Men hvorfor dvele ved det? Du vet hva du kan og er god for, hva betyr det vel hva den personen tenker? Hva han/ hun tenker forandrer ikke den du er på innsiden, og hva det er verdt

Anonymkode: 745b5...c9a

[Marimba]

Jeg tenker at her var det du som la an føringen. Hadde en litt sånn halvbekjent av meg kommet bort og behandlet meg som en helt vanlig kunde (slik du gjorde) hadde jeg tenkt: "Jøss! Han kjenner meg ikke igjen. Eller er han bare overlegen? Jaja.", og kanskje sagt/gjort  noe av det samme som hun sa/gjorde til deg, da jeg nok hadde syntes hele situasjonen ble litt ubehagelig da jeg trodde du enten var overlegen eller ikke kjente meg igjen. 

Hadde du derimot kommet bort og sagt "Hei Marimba! Hvordan går det? Ute på shopping? Si  i fra hvis du trenger noe hjelp da . Hvordan går det forresten med (..et eller annet om studiet). Så hadde jeg nok tolket situasjonen helt annerledes, og kanskje tatt en liten prat før jeg fortsatte shoppingen.  

[Mr_White]

Det var jo du selv som startet med å late som om dere ikke kjente hverandre fra før. Om det plager deg/ du vil vite hva hun tenker, kan du ikke bare gå bort på skolen og si noe som: "Sorry at jeg var litt rar når vi møttes på butikken, jeg var litt redd for å gjøre typen din sjalu ellerno". Om du tar på deg "skylden" så er det lettere for henne å gi et oppriktig svar uten å havne på defansiven. Og så får dere kanskje greiet ut om dette uten at det blir kleint fremover. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg oppfattet det som om det var slik hun heldst ville det. Tviler på at hun hadde likt det om jeg spurte om fagoppgaven eller om hun var klar til eksamen om to uker eller noe slikt.

Anonymkode: 9761f...3d2

Å late som man ikke gjenkjenner noen og å gå dypt inn i studiehverdagen er ikke de eneste alternativene. Det går fint å bare si "hei, koselig å se deg her".

Anonymkode: 76360...017

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å late som man ikke gjenkjenner noen og å gå dypt inn i studiehverdagen er ikke de eneste alternativene. Det går fint å bare si "hei, koselig å se deg her".

Anonymkode: 76360...017

Men jeg kjenner jo ikke henne så godt. Hun sitter bak meg i bussen når vi er på ekskursjon, og vi er fra samme by. Thats it. Hun er 19, ekstrovert og sosial. Jeg er 31, introvert og tilbakeholden. Ikke så mye felles akkurat. Jeg har tidligere slitt med sosial angst, og tenker fort litt for mye over slike situasjoner.

Har gått på kurs gjennom nav hvor det var vanlig og ikke hilse, men vet jo at dette er annerledes, er ingen som skammer seg over å gå på høgskole. Hadde hun reagert mere positivt hadde jeg tatt det vidre. "Neimen er det du? Ble du fornøyd med fagoppgava?" (Den hadde innleveringsfrist på fredag og teller ganske mye, mange snakker om den). Føler ikke at jeg kjenner henne nok til å være sånn liksom-venninne. Andre folk jeg kjenner mere har reagert positivt på at jeg tar den vanlige kunderutinen. (De fleste snur seg, ser meg i ansiktet og ler, og sier noe ALA "er det du som er på jobb?", "næmenn, heeei!" eller noe slikt)

Men OK, skjønner at jeg er litt sær nå da.

Anonymkode: 9761f...3d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg kjenner jo ikke henne så godt. Hun sitter bak meg i bussen når vi er på ekskursjon, og vi er fra samme by. Thats it. Hun er 19, ekstrovert og sosial. Jeg er 31, introvert og tilbakeholden. Ikke så mye felles akkurat. Jeg har tidligere slitt med sosial angst, og tenker fort litt for mye over slike situasjoner.

Har gått på kurs gjennom nav hvor det var vanlig og ikke hilse, men vet jo at dette er annerledes, er ingen som skammer seg over å gå på høgskole. Hadde hun reagert mere positivt hadde jeg tatt det vidre. "Neimen er det du? Ble du fornøyd med fagoppgava?" (Den hadde innleveringsfrist på fredag og teller ganske mye, mange snakker om den). Føler ikke at jeg kjenner henne nok til å være sånn liksom-venninne. Andre folk jeg kjenner mere har reagert positivt på at jeg tar den vanlige kunderutinen. (De fleste snur seg, ser meg i ansiktet og ler, og sier noe ALA "er det du som er på jobb?", "næmenn, heeei!" eller noe slikt)

Men OK, skjønner at jeg er litt sær nå da.

Anonymkode: 9761f...3d2

Du er ikke sær. Men det var du som tok den første kontakten og da blir hennes reaksjon avhengig av den. Siden du ikke ga noen indikasjon på at du kjente henne igjen har hun ingen grunn til å gjøre det heller. Selv om andre gjør det, kan du ikke forvente det av alle. Man later ikke som man er liksom-venninne fordi man gjør det klart at man kjenner personen igjen. Da ville jo hun også latet som dere var liksom-venninner om hun gjorde det klart at hun kjente deg igjen. Dere oppførte dere akkurat likt når det kommer til det. Og da er det urimelig å reagere på det.

Anonymkode: 76360...017

[AnonymBruker]

Her synes jeg TS får uberettiget masse kritikk. Denne jenta var jo frekk i måten hun svarte på. TS var høflig. Hvis jeg var i denne jenta sitt sted, og TS hadde spurt meg, ville jeg sett henne i ansiktet, smilt og sagt "Hei, er det deg", før jeg eventuelt sa noe om at vi bare ser.

TS, jeg synes du bare skal glemme det. Hun var uhøflig, og da er hun i hvert fall ikke en du skal prøve å gjøre til lags. Bare vær nøytral og høflig.

Anonymkode: fb08e...8b9

[AnonymBruker]

Hva er problemet her egentlig? Jeg kjenner f.eks ikke igjen folk hvis jeg møter de i en annen setting enn jeg er vant med. Mens andre jeg ofte ikke aner hvem er ofte sier både hei og hallo som om de kjenner meg...

Anonymkode: c4f99...95b

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn at jeg ikke alltid kjenner igjen i feil setting. Kanskje senere på dagen så setter jeg bitene sammen i hodet, og tenker; "Jammen det var jo Trine i klassen". Kanskje hun også ble litt usikker når du tok en profesjonell tone med å spørre henne som en hvilken som helst kunde om hun trengte hjelp. Da blir det fort litt slik at man svarer som en kunde i stedet for som en klassekamerat. Kanskje hun også lurte på om du ikke kjente henne igjen.

Anonymkode: 02f1c...9cb

[Charlene87]

du jobber i servicebransjen! møter jo rare folk hele tiden. blitt helt immun jeg Ikke bry deg Ts, move on

[AnonymBruker]

Du er 31 ts. Dette hever du deg over. Som voksen i en klasse med "ungdommer" er det vel haugevis med slike situasjoner  

Anonymkode: 90d3f...3b1

[AnonymBruker]

Er ikke dette bare en vanlig butikk konversasjon?  

Butikkansatt: Hei, kan jeg hjelpe deg/dere? 

kunde: nei takk, vi bare kikker.  

 

Syns det blir litt overkill å legge så mye følelser i det. Da hadde vi hatt mange stressa og emosjonelle butikkmedarbeidere på pauserom rundt omkring i landet...

Anonymkode: 1ffc2...c48

[Gjest Nanne70]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette bare en vanlig butikk konversasjon?  

Butikkansatt: Hei, kan jeg hjelpe deg/dere? 

kunde: nei takk, vi bare kikker.  

 

Syns det blir litt overkill å legge så mye følelser i det. Da hadde vi hatt mange stressa og emosjonelle butikkmedarbeidere på pauserom rundt omkring i landet...

Anonymkode: 1ffc2...c48

Dette

[AnonymBruker]

OT, men det heter ikke "latet som". Det heter "lot som". Sterkt verb

Anonymkode: 4e4bf...795

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg kjenner jo ikke henne så godt. Hun sitter bak meg i bussen når vi er på ekskursjon, og vi er fra samme by. Thats it. Hun er 19, ekstrovert og sosial. Jeg er 31, introvert og tilbakeholden. Ikke så mye felles akkurat. Jeg har tidligere slitt med sosial angst, og tenker fort litt for mye over slike situasjoner.

Har gått på kurs gjennom nav hvor det var vanlig og ikke hilse, men vet jo at dette er annerledes, er ingen som skammer seg over å gå på høgskole. Hadde hun reagert mere positivt hadde jeg tatt det vidre. "Neimen er det du? Ble du fornøyd med fagoppgava?" (Den hadde innleveringsfrist på fredag og teller ganske mye, mange snakker om den). Føler ikke at jeg kjenner henne nok til å være sånn liksom-venninne. Andre folk jeg kjenner mere har reagert positivt på at jeg tar den vanlige kunderutinen. (De fleste snur seg, ser meg i ansiktet og ler, og sier noe ALA "er det du som er på jobb?", "næmenn, heeei!" eller noe slikt)

Men OK, skjønner at jeg er litt sær nå da.

Anonymkode: 9761f...3d2

Jeg synes ikke du er sær, skjønner det var en kinkig situasjon. Når du tidligere har slitt med sosial angst, så er det jo lett for å overtenke situasjoner også i etterkant. Det lureste tror jeg er å ikke tolke dette som at hun hadde noe personlig imot deg. Om du ikke klarer å legge det fra deg, så si noe om det til henne neste gang du møter på henne. Mest sannsynlig har hun ikke tenkt noe mer over det, og du bare plager deg selv unødig. 

Anonymkode: ff4da...76d