Jeg blir gaaaaaaal!

[Gjest Gjest250]

Har et problem som jeg blir så utrolig sliten av..For et par måneder siden ble jeg kjent med en fyr på internett.Vi chattet en hel masse på msn og sms i en 3-4 ukers tid før vi bestemte oss for å møtes.. Han bor 50 mil unna meg så vi la det til en helg. Jeg dro til han og reserverte hotellrom for første natta. Vi møttes og det virket ikke snodig eller unaturlig i det hele tatt. Endte med at han lå over hos meg på hotellet og jeg var hos han andre natta. Skal innrømmet at det ikke var noen sånn kjempe "spark" mellom oss, men vi koste oss masse sammen og praten gikk lett osv.

Så, dagen etter sier han at han ikke var klar for å fortsette på noe mer med meg. Jeg ble litt overrasket for vi hadde jo hatt det så fint hele helgen.. Fortalte hvordan jeg mente og følte det og det ble etterhvert til at vi fortsatte å holde kontakten. Mye koseprat og sånn så "et eller annet" er det jo mellom oss, men han sa hele tiden han ikke kunne love noe etc. Så en dag fikk jeg nok og sa jeg ikke orket dette mer. Da kjente han det godt i magen og ville fortsette å holde kontakten videre og møtes igjen for å finne ut av dette. Dette er nå 3 uker siden sånn ca.

Så nå i helgen har han vært hos meg. Igjen hadde vi det veldig koselig og morsomt, men han sier han nå er enda mer usikker på hva han vil fordi han liker meg så godt, men hjertet "tenker" anderledes enn hodet. Han vil så gjerne ha alle de "riktige" følelsene for meg, men lurer på om bl.a gnisten er der. Da ble det her bare for mye for meg så jeg sa jeg ville slå en strek over hele greia om han ikke engang følte en gnist. Da blir han lei seg og sier han ikke vil miste meg og vet ikke hvorfor han ikke klarer å hoppe i det.

Det skal nevnes at han har en vond skilsmisse bak seg og han vil være 120% sikker før han går inn i et forhold igjen. For meg er det helt naturlig at det tar tid å bli forelska og jeg syns vi har det veldig bra sammen når vi er sammen. Virket som vi hadde truffet hverandre mange flere ganger enn kun 1 gang før nå i helgen..

Men hvordan skal jeg tolke det her og hva burde jeg gjøre? Vil han ha meg eller ikke, er følelsene der eller ikke...?

[Gjest GreenSky]

Hørtes velkjent ut, tro du meg.

Vil du virkelig utsette deg for dette? For det gjør fryktelig vondt. Det er bedre å rive plasteret av raskt enn sakte... Hvis han er usikker på følelsene, vil det sannsynligvis ikke bli noe av, en kan ikke tvinge fram følelser heller.

[Gjest gjest1]

Han bor femti mil unna, har et lass med bagasje, og de to gangene dere har møttes har han uttrykt tvil om han vil noe med deg i det hele tatt? Jeg tror jeg hadde brutt kontakten, slikket sårene, tatt det litt med ro et par måneder og så åpnet meg opp til andre igjen.

[Gjest Gjest250]

Hadde det ikke vært for at jeg tror vi kunne fått det veldig bra sammen hadde jeg gitt f for lenge siden... Sjelden jeg føler det så avslappet som jeg har gjort sammen med han. Han sier jo han føler noe for meg, men noe holder han igjen fra å hoppe i det..Slitsomt..

[Gjest gjest1]

Kanskje er det bare vennskap?

[Gjest Gjest250]

veldig mange guttevenner og har det ikke sånn med de som jeg har det med denne gutten...Han sier jo selv også at det er mer enn vennskap, men at han ikke klarer å slippe seg selv løs på en måte... Trodde det bare var jenter som tenkte for mye jeg...

[Cata]

Gi nå mannen litt tid og se hvor det bærer hen... Dere har tross alt bare truffet hverandre 2 ganger såvidt jeg forstår.