.

[Gjest Jacklost]

.

Endret 16. oktober 2016 av Jacklost

[Dr. A. Kula]

Kondolerer 

Føles litt rart å si det om noen så gikk bort for så lenge siden, men ordet er likevel dekkende til den sorgen som nå innhenter deg. Det er ikke uvanlig å utsette sorgen. Om du leser andre tråder her, så fortelles det om gjenlevende som må ta seg av barn og gjerne ikke får anledning til å kjenne på sorgen før man har nådd et visst mål. Slik er det nok litt for deg også. Du var gjerne litt for umoden til å ta inn over deg realitetene ved din bestefars bortgang, men har i senere år vokst og hatt andre livserfaringer som påvirker sorg og deg som menneske. Selv har jeg opplevd sorgen være sterkere lenge (10-år) etter at den ene forelderen døde. (Jeg var selv ganske ung da). 

En god terapi er å snakke om hvordan du føler det.

Del og gled deg over de gode minnene, finn frem bilder etc om du har, og skriv gjerne ned noen ord i en bok du kan ta frem.

Klemmer fra meg

 

Dr. A. Kula