3-åring sier hun har vondt når hun blir irettesatt

[AnonymBruker]

Jenta er 3 år og tester noe grenser, men det håndteres stort sett uproblematisk. I det siste har hun imidlertid begynt å reagere på det jeg anser som helt vanligere irettesettelser ("nå ser du at lillebror begynner å gråte og ikke liker at du drar i genseren hans, da må du slutte", "nå er det noen andre på sklia så da må du vente på tur") med å begynne å gråte og si at hun har vondt og har slått seg. Når jeg spør hvor finner hun på noe (stanget foten i bakken, fikk vondt da jeg hoppet). Ofte kan jeg ikke være hundre prosent sikker på at det ikke faktisk har skjedd noe, men vet jo at hun ikke tilfeldigvis slår seg hver gang hun blir irettesatt.

Usikker på om det er en avledningsmanøver eller et uttrykk for at hun synes det er vanskelig å få "kritikk". Hvordan takler jeg dette best?

Anonymkode: 56e21...bbb

[atropos]

Det gjør vondt å bli irettesatt. Men hun er tre og har ikke følelseslivet på stell, så derfor sier hun at hun har slått seg. Fysisk vondt er lettere å relatere til når man er ung. Min sønn roper ofte au-au når jeg irettesetter han, og han er like gammel. Det kommer jo litt an på situasjonen, men stort sett sier jeg noe som at "jeg ser at du ikke liker at jeg sier dette, men jeg må si ifra når du gjør noe som ikke er lov". 

[AnonymBruker]

Be henne skjerpe seg. Drittoppførsel skal ikke bli godtatt.

Anonymkode: 72ba2...7c7

[AnonymBruker]

 

Det er nok hennes måte å uttrykke hvordan hun får det psykisk vondt. Hun veit hva det vil si å skade seg fysisk og det blir enklere å bruke det som forklaring. Du må nok hjelpe henne å sette ord på det hun faktisk føler og prate litt rundt dette. 

Anonymkode: bf2a4...26f

Endret 14. oktober 2016 av Nori

[AnonymBruker]

22 timer siden, atropos skrev:

Det gjør vondt å bli irettesatt. Men hun er tre og har ikke følelseslivet på stell, så derfor sier hun at hun har slått seg. Fysisk vondt er lettere å relatere til når man er ung. Min sønn roper ofte au-au når jeg irettesetter han, og han er like gammel. Det kommer jo litt an på situasjonen, men stort sett sier jeg noe som at "jeg ser at du ikke liker at jeg sier dette, men jeg må si ifra når du gjør noe som ikke er lov". 

Høres ut som en god måte å si det på.

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er nok hennes måte å uttrykke hvordan hun får det psykisk vondt. Hun veit hva det vil si å skade seg fysisk og det blir enklere å bruke det som forklaring. Du må nok hjelpe henne å sette ord på det hun faktisk føler og prate litt rundt dette. 

Anonymkode: bf2a4...26f

Gode innspill. Hjelper alltid å tenke litt rundt sånt. Når jeg nå har satt meg ned og tenkt litt over det innser jeg også at i dag nok var spesielt vanskelig fordi det startet med en "skikkelig" irettesettelse der jeg måtte bruke streng stemme (det som skjedde var potensielt farlig). Selv om jeg sa unnskyld etterpå og forklarte situasjonen gjorde nok det at hun var ekstra sensitiv resten av dagen, forståelig nok, og at jeg derfor plukket det enda mer opp i dag.

Vi prøver å snakke mye om hva vi føler og hvorfor, og hvorfor voksne av og til må si fra. Jeg tror jeg skal prøve å ta en prat med henne neste gang det skjer, snakke om å kjenne etter om man egentlig har vondt eller egentlig er lei seg, snakke om forskjellen. Det går seg nok til.

Godt å få luftet tankene litt i alle fall :-)

Anonymkode: 56e21...bbb

Endret 14. oktober 2016 av Nori

[Vera Vinge]

Min gutt på 2,5 gjør også det. Han er ikke spesielt glad i å bli irettesatt, selv om vi ikke er veldig strenge i stemmen (han gjør ikke så fryktelig mye galt heller). Men det skjer typisk når det handler om lek med storebroren, hvor han plager storebror, men hvor jeg antar han selv syns storebror ikke er bare grei (typisk at storebror ikke vil være med på leken lillebror prøver å diktere, og lillebror kjefter eller slår eller tar leker fra storebror). Da er det som han blir dypt krenket av tilsnakk, og han kan gråte og rope at han har vondt. Noen ganger har jeg lurt på om det er lettere for ham å forholde seg til fysisk smerte, andre ganger kan jeg spørre ham om han egentlig er lei seg og han svarer ja. Og ved sistnevnte har jeg lurt på om det er en måte å prøve å få trøst på framfor tilsnakk, at det da blir naturlig å late som han får vondt iom at det vanlige da er å få trøst.

Og da får han trøst. Jeg trøster gjerne barna mine når de blir fortvila over å bli irettesatt eller at de ikke får lov til noe. Jeg syns også de hører mer på meg i en sånn setting. Men jeg holder på mitt, de får ikke gråte seg til å få viljen sin. Men det er jo fint å hjelpe de små å forstå følelsene sine, for det lærer de ikke av seg selv.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Be henne skjerpe seg. Drittoppførsel skal ikke bli godtatt.

Anonymkode: 72ba2...7c7

lol

"Hør her din jævla 3åring, nå får du se å slutte med den sutringa din idiot!!"

Anonymkode: f6f7e...1a7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

lol

"Hør her din jævla 3åring, nå får du se å slutte med den sutringa din idiot!!"

Anonymkode: f6f7e...1a7

Noen gutter/"menn" er dessverre slik...😢 Stakkars barn! 

Anonymkode: e9d57...fb3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen gutter/"menn" er dessverre slik...😢 Stakkars barn! 

Anonymkode: e9d57...fb3

Nok av fæle jenter/kvinner også - sånn at det er sagt. .😢 Stakkars barn! 

Anonymkode: 72ba2...7c7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta er 3 år og tester noe grenser, men det håndteres stort sett uproblematisk. I det siste har hun imidlertid begynt å reagere på det jeg anser som helt vanligere irettesettelser ("nå ser du at lillebror begynner å gråte og ikke liker at du drar i genseren hans, da må du slutte", "nå er det noen andre på sklia så da må du vente på tur") med å begynne å gråte og si at hun har vondt og har slått seg. Når jeg spør hvor finner hun på noe (stanget foten i bakken, fikk vondt da jeg hoppet). Ofte kan jeg ikke være hundre prosent sikker på at det ikke faktisk har skjedd noe, men vet jo at hun ikke tilfeldigvis slår seg hver gang hun blir irettesatt.

Usikker på om det er en avledningsmanøver eller et uttrykk for at hun synes det er vanskelig å få "kritikk". Hvordan takler jeg dette best?

Anonymkode: 56e21...bbb

Det er ikke sikkert hun forstår hva du prøver og lære henne og hvorfor du setter grenser, en 3 åring har ikke alltid tilstrekkelig nok sosial kompetanse til det, det kreves litt trening til og forstå andres perspektiv. 

Anbefaler deg å bruke bøker for og kunne forstå egne følelser og reaksjoner, dessuten ville jeg ikke vært SÅ hard på grensesettingen i en overgangsperiode til jeg hadde funnet ut HVORFOR hun reagerer som hun gjør- det er nemlig utslag for psykisk smerte- det skal ikke en 3 åring ha på den måten.... synes faktisk det er bekymringsverdig utvikling, du bør følge opp.

Anonymkode: 93c6a...c57

[Shepherd]

Tror det er helt vanlig i den alderen. Treåringen min er helt lik når han har raserianfall, da skriker han au og kan gjerne forklare at det gjør vondt i foten som han fikk et bittelite skrubbsår på, to uker før. 

Jeg aner ikke hvorfor han gjør det, kanskje det er fordi han får mer sympati for et skrubbsår enn at han ikke får drikke varmt vann i dusjen

[AnonymBruker]

Helt vanlig, her roper guttungen vondt hvis du sier nei til han, eller hvis vi bare sier vent litt. Han blir tre år om ikke så lenge og jeg tror at han bare har lært seg ett nytt ord og ikke vet helt hva ordet betyr. 

Anonymkode: 013d4...033

[Vera Vinge]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert hun forstår hva du prøver og lære henne og hvorfor du setter grenser, en 3 åring har ikke alltid tilstrekkelig nok sosial kompetanse til det, det kreves litt trening til og forstå andres perspektiv. 

Anbefaler deg å bruke bøker for og kunne forstå egne følelser og reaksjoner, dessuten ville jeg ikke vært SÅ hard på grensesettingen i en overgangsperiode til jeg hadde funnet ut HVORFOR hun reagerer som hun gjør- det er nemlig utslag for psykisk smerte- det skal ikke en 3 åring ha på den måten.... synes faktisk det er bekymringsverdig utvikling, du bør følge opp.

Anonymkode: 93c6a...c57

Hva er det med KG og tendensen til å tro all mulig normal oppførsel hos barn er bekymringsverdig? Dette høres jo helt normalt ut, og det er verken noe hun trenger å oppsøke hjelp for eller nødvendigvis endre grensesettingen sin. Du skriver at 3-åringer ikke skal ha det sånn, men det er da ikke farlig for barn å ha vonde følelser. Om man tror det, ja, da får man problemer...

[Gjest O.G.]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Be henne skjerpe seg. Drittoppførsel skal ikke bli godtatt.

Anonymkode: 72ba2...7c7

Du, det er en treåring, man må regne med litt bøll.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Hva er det med KG og tendensen til å tro all mulig normal oppførsel hos barn er bekymringsverdig? Dette høres jo helt normalt ut, og det er verken noe hun trenger å oppsøke hjelp for eller nødvendigvis endre grensesettingen sin. Du skriver at 3-åringer ikke skal ha det sånn, men det er da ikke farlig for barn å ha vonde følelser. Om man tror det, ja, da får man problemer...

Normalt? har jobbet med barn i åresvis... selvfølgelig er det normalt å ha vonde følelser-men reaksjonen er ikke noe jeg ser på som helt vanlig, det må jobbes med. Det er ikke sikkert hun forstår hva som egentlig formidles i budskapet til denne moren.

Anonymkode: 93c6a...c57

[Vera Vinge]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Normalt? har jobbet med barn i åresvis... selvfølgelig er det normalt å ha vonde følelser-men reaksjonen er ikke noe jeg ser på som helt vanlig, det må jobbes med. Det er ikke sikkert hun forstår hva som egentlig formidles i budskapet til denne moren.

Anonymkode: 93c6a...c57

Du mener det er unormalt at så små barn kan si at de har vondt når de blir irettesatt? Det syns jeg er veldig merkelig dersom du har jobbet med barn i årevis. Hvordan skal de klare å si hva de føler eller at de trenger trøst? Fysisk smerte er jo noe små barn er vant til og forstår, så det er ikke så veldig merkelig at de da lett bruker slike ord. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Du mener det er unormalt at så små barn kan si at de har vondt når de blir irettesatt? Det syns jeg er veldig merkelig dersom du har jobbet med barn i årevis. Hvordan skal de klare å si hva de føler eller at de trenger trøst? Fysisk smerte er jo noe små barn er vant til og forstår, så det er ikke så veldig merkelig at de da lett bruker slike ord. 

En form for selvskading.

Anonymkode: 93c6a...c57

[AnonymBruker]

Jøss, her var det mye rare svar. Mine barn har tydd til det der ofte, ja, det er jo for å flytte fokus, få sympati og trøst i stedet for irettesettelser og "kjeft". Hvis de har vondt, da er det jo synd på dem... Du må bare se an situasjonen, som regel er det vel bare å si med nøytral stemme: "Jaja, har du vondt i foten, det var synd. Men det er ikke lov å slå allikevel. Kom skal jeg blåse, så går vi og ...".

Anonymkode: 8b3de...428

[Gjest Nori]

Tråden er ryddet for personangrep.

Nori, mod

[Leifr]

2,5-åringen her i huset kan finne på å reagere på verbal irettesettelse ved å jogge midt ut på gulvet, slippe seg kontrollert ned, og rope "Du dytta meg!" Tidligere hadde han en stund for vane å rope "Au, au, det gjør vondt!" hvis han f.eks. ble løftet opp mot sin vilje. (Nei, det gjorde ikke vondt.)

Unger, altså.