"Du prater for mye"

[AnonymBruker]

Hvordan vende seg av med dette?

jeg er en sosial og sprudlende person, og har mange ganger i livet blitt fortalt at jeg prater for mye og må endre på dette. Trodde jeg hadde endret det nå (at jeg pratet mindre), men tydeligvis ikke da jeg fikk denne beskjeden igjen.

syntes det et veldig sårt og føler meg uønsket i flere sosiale lag.... får ofte følelsen av at jeg bare burde forsvinne og at jeg ikke får det til sosialt... føler ikke jeg prater noe mer enn andre.

 

er det noen som har noen gode tips til hvordan å prate mindre/bli mer beskjeden, og ikke minst noen trøstende ord? Har helt vondt inni meg.

Anonymkode: ff706...ba2

[Ewe]

Jeg får også høre det fra tid til annen. Jeg pleier egentlig ikke tenke så mye på det. Jeg endrer kanskje samtaleemne hvis jeg merker at det jeg prater om en uinteressant.

I veldig mange settinger hvor sjenerte folk og sånn er, så har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på det. "Det er så bra du snakker, så holder vi samtalen i gang" osv. Jeg syns det er en veldig positiv egenskap, og syns ikke du skal endre på noe som helst.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du først må evaluere om dette faktisk er sant, er ikke alltid det er det. Da må du være oppmerksom på hvor mye du og andre prater. Noen mennesker sier slikt for å trykke ned en person, andre ganger er det typer som skravler i ett og legger ikke merke til at andre aldri kommer til ordet.

Anonymkode: 7d6e6...b5a

[stan]

Kanskje det ikke er å prate mindre, men å lytte til hva andre sier, som kan være fokus?
Folk liker å bli hørt, folk liker selv å snakke.

Jeg har en venninne som snakker veldig mye, og når jeg prøver å fortelle noe, så tar det noen sekunder før hun forteller om når hun opplevde det samme. Og det må fortelles tre-fire-fem ganger så hun er sikker på at vi alle har skjønt det. Hun snakker, og vi rundt blir stille.

Men så har jeg en venn, han er også veldig pratsom, men han involverer andre. Spør, kommenterer, ber andre om deres synspunkt, kverulerer litt. Rundt han er det bestandig livlig prat, han i sentrum, men alle deltar.

Du kan jo gjette hvem av dem som blir invitert oftest? Med han ved bordet vet jeg jo at alle vil bli underholdt

 

[Gjest The damned]

Nei,jeg tror heller ikke at du skal vende deg av med det,men kanskje heller gjøre noe justeringer.

Jeg er også enig i at du bør evaluere om det er noe sannhet i det eller om det er samme person(er) som sier dette kanskje? Får selv høre noen ganger at jeg er for stille. Det er ikke så morsomt det heller,men det er jo sannhet i det. Jeg kommer nok aldri til å bli den som skravler mest,men at jeg kan jobbe med å bli tryggere er jo noe jeg helt klart vil.

Trives selv godt med folk som er mer utadvendt enn meg,men ikke de som prater og prater og prater uten å ense andre eller være interessert i andre. Gjerne sånne som avbryter andre fordi de plutselig kom på en kjempemorsom historie som de gjerne bare MÅ fortelle. Når man ikke lar andre slippe til så kan det bli ganske slitsomt,og jeg blir helt utslitt etter å ha vært sammen med dem.

Utenom dette er det selvsagt ingenting galt i å være en utadvendt og sprudlende person. Men se om du kan gjøre noen justeringer om du kanskje har lett for å bli sånn som styrer hele showet og at du blir litt for mye kanskje.

Endret 13. oktober 2016 av The damned

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er nødvendig å endre hele væremåten din, men heller justere deg litt. Det medfølger mange gode egenskaper med å være snakkesalig, men det er jo klart at det også kan være noen negative sider flere reagerer på. Nå kjenner ikke jeg deg, så jeg uttaler meg veldig generelt. Når jeg reagerer på at andre mennesker prater for mye er det som regel et par av disse årsakene, eller en blanding: 

1. Tar mye plass og gir ikke noe spesielt rom for andre

2. Dårlige lyttere

3. Avbryter andre

4. Får samtale konsekvent til å dreie seg om seg og sine opplevelser

5. Høylytte og hensynsløse

6. Ekskluderende 

Jeg vil anbefale deg å gå til bunns i hva det er som andre reagerer på. Da er det lettere å vite hvordan du skal ta tak i problemet. Å prate mye trenger ikke å være noe negativt, særlig dersom man har lært seg kunsten i å lytte og engasjere seg i det andre mennesker forteller, og komme med stimulerende innspill i stedet for å ta over samtalen. Å se alle og stille aktive spørsmål til hvert enkeltindivid er også positivt. 

Andres kroppsspråk er veldig veiledende etter min mening. Du ser ganske raskt dersom noen trives godt i samtalen med deg, eller om noen er litt skeptiske eller tvinger på seg et smil og noen innspill. Du kan jo prøve å se hva som skjer når du endrer taktikk i møte med det sistnevnte. 

Anonymkode: 54e3a...7e3

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Være obs på at man sier ting bare en gang for anledningen, ikke gjentar det tre-fire ganger. Det er irriterende. 

Anonymkode: 7f6ce...79a

[Hattivatti]

Når folk sier slik så vil jeg tippe at de føler at de ikke kommer til selv og at de føler seg overkjørt. Jeg hadde ei venninne som var fæl på å avbryte og komme med sine ting. Hun virket ikke interessert i å høre på det andre hadde å si i det heletatt. Det blir fryktelig slitsomt i lengden. Hun ser på seg selv som ei veldig sosial og sprudlende jente, men det gjør ikke vi andre i venninnegjengen. For oss var hun ei som kun var opptatt av seg og sitt og veldig glad i sin egen stemme, som overkjørte alle. 

Jeg har andre som også snakker mye, men som også er inkluderende og lytter til andre. Da er det ikke et problem. 

 

Edit: nå sier jeg ikke at du er så ekstrem som hun jeg nevner her, men at du kanskje kan ha noen av faktorene? 

Endret 13. oktober 2016 av The Silence

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vende seg av med dette?

jeg er en sosial og sprudlende person, og har mange ganger i livet blitt fortalt at jeg prater for mye og må endre på dette. Trodde jeg hadde endret det nå (at jeg pratet mindre), men tydeligvis ikke da jeg fikk denne beskjeden igjen.

syntes det et veldig sårt og føler meg uønsket i flere sosiale lag.... får ofte følelsen av at jeg bare burde forsvinne og at jeg ikke får det til sosialt... føler ikke jeg prater noe mer enn andre.

 

er det noen som har noen gode tips til hvordan å prate mindre/bli mer beskjeden, og ikke minst noen trøstende ord? Har helt vondt inni meg.

Anonymkode: ff706...ba2

Klem  Skjønner det må ha vært tøft å høre. Du burde så absolutt ikke forsvinne! Det med å få det til sosialt er neimen ikke lett, enten man prater for mye eller for lite. Så jeg håper du kan gi deg selv slingringsmonn på å jobbe med dette. Jeg støtter forslaget om å fokusere på det å lytte. Heller enn alt du skal slutte med, flytt fokus på det du på et vis kan legge til. Du er fortsatt deg, du bare forbedrer deg/lærer deg noen nye ting. Man lærer så lenge man lever. Andre har sine ting som de ikke får helt til, men de burde jo ikke forsvinne av den grunn?

Kan du spørre dem som har sagt at du prater for mye om hva det gjør med dem? Hvordan de skulle ønske å bli møtt i stedet? Ha det i bakhodet ved neste sosiale sammenkomst. Tenk ut noen ting du ønsker å spørre andre om, finn felles interesser..

Håper du finner ut av det, og at denne vonde følelsen du har inni deg letter litt etter litt. Den vonde følelsen gir jo en pekepinn på at dette er noe du ønsker å jobbe med/ noe som er viktig for deg. Så jeg tror du gjør lurt i å jobbe videre med dette, samtidig som du ikke er for streng med deg selv og plager deg selv for mye med alt dette. Lykke til !  

Anonymkode: 99a11...087

[ChristinaAthina]

Jeg er sånn og. Noen sier ifra til meg om det. Noen sier at de liker at jeg prater mye. 

Når jeg blir usikker i visse situasjoner så prater jeg bare enda mer. Og uten at jeg ønsker det. Mulig for å avlede usikkerheten. 

[AnonymBruker]

Hvis du stiller masse spørsmål uten å tenke selv først, da er det plagsomt. 

Anonymkode: 22408...337

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vende seg av med dette?

jeg er en sosial og sprudlende person, og har mange ganger i livet blitt fortalt at jeg prater for mye og må endre på dette. Trodde jeg hadde endret det nå (at jeg pratet mindre), men tydeligvis ikke da jeg fikk denne beskjeden igjen.

syntes det et veldig sårt og føler meg uønsket i flere sosiale lag.... får ofte følelsen av at jeg bare burde forsvinne og at jeg ikke får det til sosialt... føler ikke jeg prater noe mer enn andre.

 

er det noen som har noen gode tips til hvordan å prate mindre/bli mer beskjeden, og ikke minst noen trøstende ord? Har helt vondt inni meg.

Anonymkode: ff706...ba2

Det får jeg høre også og de fortsetter å si samme tingene selv om jeg har endret meg. Så for min del så tror jeg at de rundt meg et litt som meg og trenger å bli hørt mye mer. 

Ofte så prater jeg mer om resten av folka er stille eller om jeg er nervøs. Så jeg liker om andre prater masse for da blir jeg automatisk roligere. Evt en som kan avbryte meg for å si noe annet, det respekterer jeg også.

Anonymkode: 958f8...224

[AnonymBruker]

Jeg er mitsatt. Har hele tiden prøvd å prate mer, men folk slutter å ta kontakt fordi jeg er "kjedelig".  men over til deg. Jeg kjenner også til et par, som hele jævla tiden "stjeler showet". For en gangs skyld satt jeg og snakket om noe. Men mudt oppi dette var det noe som ble mer intressant for hun andre, og oppmerksomheten var da rettet på drtte

. Jeg sa noe som ttdeligvis fikk henne til å komme på noe slik at hun bare måtte fortelle det. Hva jeg skulle si var helt glemt. Jeg liker ikke å ekslkudere noen, men med henne gjør jeg det dessverre. Jeg spør aldri om hun vil bli med ut når jeg går ut med de andre. 

Anonymkode: 6b9c6...2d0

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vende seg av med dette?

jeg er en sosial og sprudlende person, og har mange ganger i livet blitt fortalt at jeg prater for mye og må endre på dette. Trodde jeg hadde endret det nå (at jeg pratet mindre), men tydeligvis ikke da jeg fikk denne beskjeden igjen.

syntes det et veldig sårt og føler meg uønsket i flere sosiale lag.... får ofte følelsen av at jeg bare burde forsvinne og at jeg ikke får det til sosialt... føler ikke jeg prater noe mer enn andre.

 

er det noen som har noen gode tips til hvordan å prate mindre/bli mer beskjeden, og ikke minst noen trøstende ord? Har helt vondt inni meg.

Anonymkode: ff706...ba2

Hvordan er den personen som sa det da?

[fuglekvitter__]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vende seg av med dette?

jeg er en sosial og sprudlende person, og har mange ganger i livet blitt fortalt at jeg prater for mye og må endre på dette. Trodde jeg hadde endret det nå (at jeg pratet mindre), men tydeligvis ikke da jeg fikk denne beskjeden igjen.

syntes det et veldig sårt og føler meg uønsket i flere sosiale lag.... får ofte følelsen av at jeg bare burde forsvinne og at jeg ikke får det til sosialt... føler ikke jeg prater noe mer enn andre.

 

er det noen som har noen gode tips til hvordan å prate mindre/bli mer beskjeden, og ikke minst noen trøstende ord? Har helt vondt inni meg.

Anonymkode: ff706...ba2

Da hadde jeg ikke hatt kontakt med dem, hvis du ikke får lov til å prate rundt personer. 
Herregud for en tragisk ting å kritisere. Nå prater folk for mye nå.... 

[AnonymBruker]

Folk som prater mye har en tendens til å være veldig selvsentrert, og samtalen dreier seg som regel kun om dem. For meg som lytter, er det temmelig tungt å høre på monologen de kommer med, men noen ganger, hvis personen har noe å komme med, nyter jeg det. 

Jeg vet at mennesker vil prate om seg selv, derfor stiller jeg alltid spørmål. Det er morsomt å se hvor få som spør om ting tilbake. 

Vil tro at du faktisk prater ganske mye når folk faktisk har kommentert det til deg personlig. Ta det til deg og bli en bedre lytter. Det betyr ikke at du aldri skal prate, men sørg for at det blir nettopp en samtale, ikke en monolog fra din side. 

Anonymkode: ee686...54e

[AnonymBruker]

"Problemet" er vel at jeg klarer ikke å se selv at jeg holder en monolog, føler selv at jeg spør om motparten og ting som interesserer dem etc... Føler selv jeg lytter. Men det kan jo være at det ligger noe i det, at jeg ikke gjør det altså. Som sagt er man jo ofte blind for seg selv.

F.eks sånn jeg opplever hun som kom med kommentaren er at hun prater folk etter munnen og unngår i høyest mulig grad å gi noen noe respons på noe, utenom "mhm" "ja" eller "nei" og litt annet tomprat.. Men det ville jo aldri falt meg inn å si til henne "jeg syntes du er frekk mot folk ettersom du ikke gir de noen respons", men jeg har jo tenkt at jeg syntes det er en veldig nedsettende måte å prate med folk på.

Syntes bare det er så forferdelig vondt å gang på gang bli fortalt dette i livet når jeg selv føler jeg har tatt grep og på ingen måte kan se det selv lenger. (Tidligere kunne jeg være enig i det de sa, men føler selv jeg har forbedret meg). Føler meg ikke velkommen i samtaler.

TS

Anonymkode: ff706...ba2

[AnonymBruker]

Ja, klart du skal få lov til å snakke. Men det må andre også. Jeg kjenner ei som snakker på innpust og utpust. Hvis noen andre sier noe, så blir de raskt avbrutt, og hun fortsetter å snakke om sitt. Dvs. at hun lar ikke andre snakke, hun er ikke interessert i hva andre har å si. Hun bare sitter og tripper og venter på de skal trekke pusten så hun kan bryte inn med det hun fortsatt har på hjertet. Jeg tror ikke det er vondt ment, og jeg vet ikke om hun innser det selv. Kanskje det hadde hjulpet om noen nære venner hadde sagt i fra til henne?

Det at venninnen din sa fra til deg, betyr at hun ikke vil miste deg som venn. Hun ser noe som ødelegger forholdet, men i stedet for å unngå det, så ønsker hun at dere skal ordne opp i det, så dere kan fortsette vennskapet.

Jeg er glad for at andre folk er snakksalige, og holder praten oppe. Men det er altså når de ikke lar andre komme til orde at det blir et problem. Nei, folk skal ikke få snakke alt de vil i sosiale lag. Ikke hvis andre ikke slipper til. Vi må vente på tur. Det lærte vi i barnehagen.

Jeg kjenner ei til som snakker veldig mye. Hun er verdens snilleste. Hun viser stor omtanke i det hun sier og det hun gjør. Og hun vet ikke hva godt hun kan få gjort for andre. Men hun snakker og snakker og snakker, og jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke er så ofte med henne. Problemet er at jeg blir så ufattelig sliten av alt snakket. Etter å ha vært med henne en kveld, så er jeg helt ute av telling neste dag. Helt utkjørt og hodepine (pga at jeg er så utkjørt).

Det er ingen som ber deg om å forandre hvem du er. Men du må vise hensyn og sørge for at andre også får snakket når du er ute blant folk. Og så må du vise interesse for hva andre har å si når de snakker (lytte), og når du fortsetter å snakke, så må det være relatert til hva de sier, og ikke fortsettelse på noe du sa tidligere som du da viser har kvernet oppi hodet ditt mens du ventet på at hun andre skulle slutte å snakke.

Anonymkode: 91c20...5b5

[AnonymBruker]

Det er greit med folk som liker å prate, men det blir er problem når personen regelrett virker redd for stillhet. Da går det plutselig i ett (om alt og ingenting, og helst om en selv eller mennesker den man snakker med ikke engang kjenner), og hele situasjonen blir slitsom/rar i mine øyne.

Ta pauser, la den andre få ta ordet på eget initiativ (så også den andre får snakke om noe vedkommende synes er interessant), lytt, responder (men ikke få samtalen over på deg selv igjen).

En alternativ løsning er å spare all pratingen til samtaler med andre som er like pratsomme. Har overhørt sånne dialoger, og det virker som om de trives med å snakke over hodene på hverandre så lenge de får sagt sitt (om seg selv).

Anonymkode: 4d1b9...065