Tror jeg trenger hjelp!! Sexolog eller psykolog??

[AnonymBruker]

På 10/12/2016 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne på 38. Har alltid vært opptatt av sex. Har onanert så lenge jeg kan huske. Vært nesten avhengig av den daglige orgasmen. 😜 

Jeg mener at mennesket ikke er skapt monogamt, og jeg går fort lei når jeg er i forhold. Men etter at jeg fikk barn er det ikke bare å hoppe fra mann til mann. Har vært sammen med mannen min i 12-13 år. Vi har tre barn sammen. Fikk en ekteskapskrise for 6 år siden og har ikke hatt sex siden da. Jeg mistet totalt lysten på han, og han ble som en bror for meg. Ville ikke ta i han med en ildtang en gang. 

Etter 4 år (!) uten sex holdt jeg på å klikke!! Da krevde jeg enten skilsmisse eller åpent forhold. Vi vil egentlig ikke noen av oss skilles, så etter litt betenkningstid gikk han med på åpent forhold. 

Dvs. at vi kan gjøre hva vi vil, men vi forteller ikke om det til hverandre om vi opplever noe. 

Problemet mitt de siste 2 årene er at jeg egentlig har tatt helt av. ENDELIG kan jeg ha sex igjen lissom! Har det siste året hatt en fast elsker jeg møter et par ganger i måneden. Den beste elskeren jeg noen gang har hatt! 

I tillegg har jeg meg med flere som skulle dukke opp på min vei og som jeg har lyst på. Har også et par andre jeg møter litt innimellom. 

Jeg har fått oppfylt flere fantasier den siste tiden. Trekant med både to menn og med par. Har en fantasi om å ha sex med 5 menn samtidig, og dette har jeg nå mulighet til å gjennomføre. 

Men i det siste har jeg begynt å tenke på hva faen det er som feiler meg! Hvorfor er jeg så sykt opptatt av sex?? Tenker på det omtrent 24/7. Slitsomt egentlig, er jo som en 14 år gammel gutt.

Trenger noen å snakke med om disse tankene. Jeg kan ikke være riktig skrudd sammen. Burde jeg da gå til psykolog eller sexolog? Og har dere noen tanker? 

Beklager langt innlegg, men takk for at du leste. 😊

Anonymkode: e75bf...170

Du høres mer ut som en 41 år gammel mann 👽

Anonymkode: b9496...eba

[AnonymBruker]

På 2016-10-12 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne på 38. Har alltid vært opptatt av sex. Har onanert så lenge jeg kan huske. Vært nesten avhengig av den daglige orgasmen. 😜 

Jeg mener at mennesket ikke er skapt monogamt, og jeg går fort lei når jeg er i forhold. Men etter at jeg fikk barn er det ikke bare å hoppe fra mann til mann. Har vært sammen med mannen min i 12-13 år. Vi har tre barn sammen. Fikk en ekteskapskrise for 6 år siden og har ikke hatt sex siden da. Jeg mistet totalt lysten på han, og han ble som en bror for meg. Ville ikke ta i han med en ildtang en gang. 

Etter 4 år (!) uten sex holdt jeg på å klikke!! Da krevde jeg enten skilsmisse eller åpent forhold. Vi vil egentlig ikke noen av oss skilles, så etter litt betenkningstid gikk han med på åpent forhold. 

Dvs. at vi kan gjøre hva vi vil, men vi forteller ikke om det til hverandre om vi opplever noe. 

Problemet mitt de siste 2 årene er at jeg egentlig har tatt helt av. ENDELIG kan jeg ha sex igjen lissom! Har det siste året hatt en fast elsker jeg møter et par ganger i måneden. Den beste elskeren jeg noen gang har hatt! 

I tillegg har jeg meg med flere som skulle dukke opp på min vei og som jeg har lyst på. Har også et par andre jeg møter litt innimellom. 

Jeg har fått oppfylt flere fantasier den siste tiden. Trekant med både to menn og med par. Har en fantasi om å ha sex med 5 menn samtidig, og dette har jeg nå mulighet til å gjennomføre. 

Men i det siste har jeg begynt å tenke på hva faen det er som feiler meg! Hvorfor er jeg så sykt opptatt av sex?? Tenker på det omtrent 24/7. Slitsomt egentlig, er jo som en 14 år gammel gutt.

Trenger noen å snakke med om disse tankene. Jeg kan ikke være riktig skrudd sammen. Burde jeg da gå til psykolog eller sexolog? Og har dere noen tanker? 

Beklager langt innlegg, men takk for at du leste. 😊

Anonymkode: e75bf...170

Jeg er på rundt din alder. Jeg tror du er ganske normal. Jeg skulle gjerne ha levd ut mange av fantasiene mine. Gjerne med fem menn ja takk! Her har det dabbet av fra at vi hadde sex flere ganger om dagen for ti år siden til å ha sex 1-2 ganger i uken (noe som ikke er nok for meg).

I tankene har jeg lyst til å være utro. Få levd litt mer. Utforske. Men det er som du sier, risikioen for å bli "tatt", for at andre skal lage rykte, som gjør at det føles for farlig. Men jeg mister troen mer og mer på monogamiet. Det er jo fint å ha en som elsker en. Men samtidig... Tankene går mye ja. Du er ikke akkurat alene om det.

Anonymkode: b0200...00d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og noen lurte på om jeg hadde rett i mine antakelser. Fikk litt respons og der kom personligheten frem.

Anonymkode: 86b20...e30

Det er ganske spesielt å sitte å diagnostisere andre mennesker så bastant bare ut ifra noen innlegg på et forum. 

Anonymkode: 9d3c0...aae