Enda et år uten jente

[Oksepeis]

Visste ikke helt hvor jeg skulle skrive, så skriver det her. 

Jeg er en gutt på 21 år som aldri har hatt kjæreste, er jomfru (ikke at det er noe problem å få det til) og har klint med ei jente én gang.

Nå har det seg slik at jeg skal bo enda et år i hutti heita (det andre året) og jeg begynner å bli litt engstelig. Hva om jeg aldri finner meg ei jente? Og jeg har hørt det er viktig å være i et par forhold så man lærer forskjellige ting om seg selv.

Har dere noen beroligende ord å komme med? Erfaringer?

Engstelig klem fra Oksepeis

 

[Nøste~]

HAHA, man trenger ikke forhold for å lære om seg selv.

Hilsen jente på 22 som heller aldri har hatt kjæreste.

[MajorasMaske]

Det er ingenting å bekymre seg over ts. Kjærlighet er overvurdert, gode venner er mye bedre.

[AnonymBruker]

Du er fortsatt ung,så ingen grunn til bekymring.Hva med å prøve nettdating?

Anonymkode: 27977...bda

[SlemUlv]

Du må lære degselv å kjenne FØR du går inn i et forhold. 

[AnonymBruker]

Du slipper hjertesorg og masse grå hår i det minste.

Anonymkode: c50cb...884

[AnonymBruker]

Du høres ut som en god gutt og jeg er sikker på at du finner deg en god jente en dag - kanskje når du minst venter det. Fortsett å være deg selv og stå for ditt, så får du nok en jente du kan passe i lag med  

Anonymkode: 90bf9...52b

[AnonymBruker]

21 en år er ingenting, jeg mener man har godt av å være litt alene før man går inn i forhold,  du er fortsatt i en fase i livet hvor hvertfall folk flest skal lære seg å være selvstendig, bo alene osv. En har godt av å bo litt for seg selv og være uavhengig av andre før en får seg kjæreste. Jeg tror mange som får seg kjæreste tidlig går glipp av denne erfaringen. 

Anonymkode: f5053...c04

[meeeg9]

18 timer siden, Nøste~ skrev:

HAHA, man trenger ikke forhold for å lære om seg selv.

Hilsen jente på 22 som heller aldri har hatt kjæreste.

jeg underskriver meg på denne 

Hilsen ei jente (22 år) og heller aldri hatt en kjæreste 

[meeeg9]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er fortsatt ung,så ingen grunn til bekymring.Hva med å prøve nettdating?

Anonymkode: 27977...bda

Da blir han en 'fuckboy' !!

[Gjest Jacklost]

.

Endret 17. oktober 2016 av Jacklost

[Sjokoladekjeks]

Prøv å slapp av. Jeg var nesten 24 når jeg fikk min første kjæreste. Av forskjellige grunner ga jeg opp tanken på å få meg kjæreste, var ikke på leit, tenkte minimalt på det. Men så, når jeg minst venta det sto det en fyr dær som ble kjæresten min. Nå xen min. Jeg fikk meg en ny seinere også like tilfeldig for meg. Og vi er sammen den dag  i dag. Jeg hadde kun opplevd et overgrep (i form av samleie) før jeg var 23,5 år. Prøv å slapp av å skaff deg venner og hold på de du har. De er viktigst

[Gjest made4u]

På 12.10.2016 den 19.46, Oksepeis skrev:

Visste ikke helt hvor jeg skulle skrive, så skriver det her. 

Jeg er en gutt på 21 år som aldri har hatt kjæreste, er jomfru (ikke at det er noe problem å få det til) og har klint med ei jente én gang.

Nå har det seg slik at jeg skal bo enda et år i hutti heita (det andre året) og jeg begynner å bli litt engstelig. Hva om jeg aldri finner meg ei jente? Og jeg har hørt det er viktig å være i et par forhold så man lærer forskjellige ting om seg selv.

Har dere noen beroligende ord å komme med? Erfaringer?

Engstelig klem fra Oksepeis

 

Fatter at du er nysgjerrig på det motsatte kjønn og søker et forhold, at du har manglende erfaring enn så lenge trenger dog ikke være så ille, mange andre gutter har det og det kan like gjerne skyldes helt andre forhold enn deg selv. For personer bosatt i små bygder er fenomenet egentlig ganske så vanlig da der stabber man i det samme miljøet år etter år, for mange løsner det veldig når dem flytter på seg. Er selv født og oppvokst i bygd og jeg kunne nevnt mange kamerater i egen krets som først opplevde sitt etter at dem flyttet for å starte på høyskole/universitet eller fikk sin første jobb ett annet sted og flyttet på seg.

Det kommer skal du se, ingen grunn til å stresse altså, dessuten er du fortsatt ung og dersom det fortsatt skal gå flere år før du finner deg din første og mister din jomfrudom så er det intet unormalt med det. Er nok av de som mister sin jomfrudom først ut i 20-årene, vil i så fall være en mer spesiell opplevelse for deg enn for dem som mister den tidlig. Tro meg, du går ikke glipp av noe, de fleste relasjoner som inngås tidlig går som oftest i historiebøkene likevel og er sjelden noe som blir varig. Selv har jeg flere relasjoner bak meg som jeg like gjerne kunne ha visket ut, kan telle på en hånd de relasjoner som har hatt noe å si for min del, mest av dem betyr nok den som resulterte i at jeg ble far til en datter (ville jeg aldri vært foruten). Har ett forhold til som utviklet meg veldig som menneske, det har også betydning...

Din tid kommer skal du se, bare å ikke stresse med det da det ikke bidrar til noe, ting har en tendens til å skje når tiden og anledningen er den rette - vil si at når den tid kommer så er det rett og slett uungåelig.

[AnonymBruker]

2 timer siden, made4u skrev:

Fatter at du er nysgjerrig på det motsatte kjønn og søker et forhold, at du har manglende erfaring enn så lenge trenger dog ikke være så ille, mange andre gutter har det og det kan like gjerne skyldes helt andre forhold enn deg selv. For personer bosatt i små bygder er fenomenet egentlig ganske så vanlig da der stabber man i det samme miljøet år etter år, for mange løsner det veldig når dem flytter på seg. Er selv født og oppvokst i bygd og jeg kunne nevnt mange kamerater i egen krets som først opplevde sitt etter at dem flyttet for å starte på høyskole/universitet eller fikk sin første jobb ett annet sted og flyttet på seg.

Det kommer skal du se, ingen grunn til å stresse altså, dessuten er du fortsatt ung og dersom det fortsatt skal gå flere år før du finner deg din første og mister din jomfrudom så er det intet unormalt med det. Er nok av de som mister sin jomfrudom først ut i 20-årene, vil i så fall være en mer spesiell opplevelse for deg enn for dem som mister den tidlig. Tro meg, du går ikke glipp av noe, de fleste relasjoner som inngås tidlig går som oftest i historiebøkene likevel og er sjelden noe som blir varig. Selv har jeg flere relasjoner bak meg som jeg like gjerne kunne ha visket ut, kan telle på en hånd de relasjoner som har hatt noe å si for min del, mest av dem betyr nok den som resulterte i at jeg ble far til en datter (ville jeg aldri vært foruten). Har ett forhold til som utviklet meg veldig som menneske, det har også betydning...

Din tid kommer skal du se, bare å ikke stresse med det da det ikke bidrar til noe, ting har en tendens til å skje når tiden og anledningen er den rette - vil si at når den tid kommer så er det rett og slett uungåelig.

Dette var kloke ord  skal ihvertfall jeg ta med meg!

Anonymkode: ac472...4cf

[Uhørt]

5 timer siden, Sjokoladekjeks skrev:

Jeg var nesten 24 når jeg fikk min første kjæreste. Av forskjellige grunner ga jeg opp tanken på å få meg kjæreste, var ikke på leit, tenkte minimalt på det. Men så, når jeg minst venta det sto det en fyr dær som ble kjæresten min. Nå xen min. Jeg fikk meg en ny seinere også like tilfeldig for meg.  Prøv å slapp av å skaff deg venner og hold på de du har. De er viktigst

Det var kvinneversjonen. Du bare møtte en mann som tok føringen, og løfta deg opp i armene. Dette skjer ikke den andre veien. For som du selv skriver: Du leita ikke, og du tenkte heller ikke på dette. For menn står på, og kjemper om oppmerksomheten din selv for den minste lille ting. Det er så pinlig at det å hjelpe en fremmed kvinne har en verdi på det mannlige ego. Du som mann har en verdi om du får en aksept hos en kvinne. Hvem vil ikke være verdt noe? For det går ikke den andre veien da kvinnen som oftest har nok av menn i orbit uten å løfte en finger selv. Gammelt tradisjonelt kjønnsrollemønster selv i år 2016.

Trådstarter derimot. Hva er oddsen for at det skjer noe før 30åra? Skal vi helgardere oss med 50/50 eller ja hvem vet..

[Uhørt]

På 12.10.2016 den 19.46, Oksepeis skrev:

V

Jeg er en gutt på 21 år som aldri har hatt kjæreste, er jomfru (ikke at det er noe problem å få det til)

Nå har det seg slik at jeg skal bo enda et år i hutti heita (det andre året) og jeg begynner å bli litt engstelig. Hva om jeg aldri finner meg ei jente? Og jeg har hørt det er viktig å være i et par forhold så man lærer forskjellige ting om seg selv.

Har dere noen beroligende ord å komme med? Erfaringer?

Engstelig klem fra Oksepeis

 

Parforhold trenger du ikke så lenge du er nær kvinner (uten å vær creepy da såklart). Ville begynt å tenke på hva du driver med nå som kanskje kan forandres på. Det er 4 år til du er 25. (Erna har vært statsminister i 3 år nå sånn til tidssammenligning. Var som hun begynte i går synes jeg.) Og som 25år da møter du en kvinne som fikk sin første erfaring som 15år. 10års erfaringsforskjell det. Hun har noen forventninger om du lurer på det. Mannsår går fort. Lag en plan for dette kommer ikke til å gå av seg selv.

[Sjokoladekjeks]

13 timer siden, Uhørt skrev:

Det var kvinneversjonen. Du bare møtte en mann som tok føringen, og løfta deg opp i armene. Dette skjer ikke den andre veien. For som du selv skriver: Du leita ikke, og du tenkte heller ikke på dette. For menn står på, og kjemper om oppmerksomheten din selv for den minste lille ting. Det er så pinlig at det å hjelpe en fremmed kvinne har en verdi på det mannlige ego. Du som mann har en verdi om du får en aksept hos en kvinne. Hvem vil ikke være verdt noe? For det går ikke den andre veien da kvinnen som oftest har nok av menn i orbit uten å løfte en finger selv. Gammelt tradisjonelt kjønnsrollemønster selv i år 2016.

Trådstarter derimot. Hva er oddsen for at det skjer noe før 30åra? Skal vi helgardere oss med 50/50 eller ja hvem vet..

Hva vet du om livet mitt? Det sto ikke 10 gutter på rekke som jeg bare kunne velge og vrake av. Jeg hadde en gutt, som jeg kunne kjenne etter om var noe jeg ville satse på, eller la være. Det sto ikke en annen gutt som ventet på meg om jeg valgte å avvise han. Poenget er at strever og leter du etter en kjæreste så blir du så besatt av tanken, du gjør fort mange feil om virker turn of for mange. Du strever så mye etter å finne den perfekte at du kan virke desperat. Og det skinner igjenom. Og mange vil da trekke seg vekk.

Nei. Jeg måtte også jobbe for å kjenne på følelser. Jeg måtte vise hvem jeg er, jeg måtte kjenne etter om jeg ønsket det. Han tok ikke bare føringen også gikk det slik. Det er ikke alltid lett for jenter å finne seg kjæreste. Det kan være minst like vanskelig som for gutter. Det kommer and på forutsettninger jenta har. Min fortid gjorde der vanskelig. Jeg måtte klare å stole på andre mennesker. For ikke å snakke om å stole på et annet kjønn. Jeg som ikke stolte på meg selv en gang. Jeg som hatet alt ved livet mitt. Jeg måtte endre på tankemønsteret raskt for å ikke fucke til forholdet. Så ikke kom her å si at alle jenter bare kan velge og vrake. Og velger en bort en, så kan en bare velge en ny. 

[Uhørt]

På 14.10.2016 den 14.42, Sjokoladekjeks skrev:

Hva vet du om livet mitt? Det sto ikke 10 gutter på rekke som jeg bare kunne velge og vrake av. Jeg hadde en gutt, som jeg kunne kjenne etter om var noe jeg ville satse på, eller la være.

Nei. Jeg måtte også jobbe for å kjenne på følelser. Jeg måtte vise hvem jeg er, jeg måtte kjenne etter om jeg ønsket det. Han tok ikke bare føringen også gikk det slik. Det er ikke alltid lett for jenter å finne seg kjæreste. Det kan være minst like vanskelig som for gutter. Det kommer and på forutsettninger jenta har. Min fortid gjorde der vanskelig. Jeg måtte klare å stole på andre mennesker. For ikke å snakke om å stole på et annet kjønn. Jeg som ikke stolte på meg selv en gang. Jeg som hatet alt ved livet mitt. Jeg måtte endre på tankemønsteret raskt for å ikke fucke til forholdet. Så ikke kom her å si at alle jenter bare kan velge og vrake. Og velger en bort en, så kan en bare velge en ny. 

Hva jeg vet om livet ditt? Nok ut fra det du skriver. Her gikk du rett i skyttergraven. Og det handler OM deg. Og hva er dette eksempelet med 10 menn i kø? Hvorfor overdrive? Det holder med 1! 

Så hva gjorde denne mannen som du ble sammen med? Han stod på for å overbevise deg. La seg i selen. Ringte for å spørre om du ville bli med på noe, men nei du hadde migrene, orket ikke, hadde ikke lyst, følte ikke stemning for det osv. Så han prøvde igjen senere, og igjen helt til du begynte å si ja til å bli med ut parken, museet, utstillingen, forestillingen, og alt han fiksa opp med.

Og ja det var verdt for denne mannen for du var unik nok. Noe som gjorde livet verdt å leve for. Ellers så hadde han bare gått videre. Så ble han x, og der like tilfeldig dukket det opp en annen mann som gjorde alt for å fange interessen din. Fant seg i all ballasten din mens det stod på, tok tiden det måtte ta osv.

Du trengte ikke 10. Det holdt med 1. Og han jobbet for å få deg.

Slik er det å være mann. Det var mannsversjonen.

Endret 17. oktober 2016 av Uhørt

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[Uhørt]

Fordi det er en forskjell mellom kjønn på temaet. Der kom den også. Beta.