3,5-åring som bruker alt for lang tid på måltider

[AnonymBruker]

Vi har en 3,5 åring som bruker så utrolig lang tid på å spise. Hun bare prater, fjaser og synger, og får knapt i seg noe om vi ikke maser. Dette fører til masing og konflikter ved hver eneste måltid om dagen, og i tillegg til å slite oss helt ut er jeg bekymret for at dette skal lage negative assosiasjoner til mat og måltider.

Relevant tilleggsinfo er at hun ble storesøster tidlig i sommer og har også byttet bhg i august. Mange store endringer i livet hennes i det siste mao.

Er det noen som har tips og erfaringer om hvordan vi kan hjelie henne til å konsentrere seg og å spise raskere?

 

Anonymkode: 9c3c2...ea5

[bib_84]

Jeg tror det beste vil være å bare la henne holde på, og finne sin egen rytme. Jeg har en på 2,5, og jeg merker at med for mye mas under måltidene så blir han bare sur, og spiser iallfall ikke noe mer/raskere. Hos han er dette også noe som svinger veldig: I perioder er han veldig effektiv og nærmest sluker maten, mens i andre perioder så bare fjaser han og ender opp med å spise veldig lite.

Jeg ser jo at det kan bli et problem på morgenen når man skal ut av huset til en viss tid, og på kvelden når hun skal legge seg, men så langt det går ville jeg latt henne bruke den tiden hun vil. Hvordan er hun på dette i barnehagen? (Hvis hun går i barnehage)

[Gjest Selfie]

Min 2,5-åring bruker mye lengre tid enn resten av familien. Jeg sitter der likevel sammen med henne til hun er ferdig, og prøver å ikke stresse. Dersom det er noe vi skal på rett etter middag, lager jeg mat hun kan ta med seg. Hun spiser også litt frokost hjemme og så resten i barnehagen. 

Mitt råd er å ikke stresse, lag heller en god ramme rundt det. Det er jo flott at barnet er i godt humør under måltidet og koser seg! 

[AnonymBruker]

La henne spise frokost i bhg. Da slipper dere å stresse henne om morgenen. Middagen kan dere jo bruke litt tid på. Vår 3,5 åring bruker mye tid på andre ting enn å spise, men vi prøver å ikke mase, men spiser oss mette selv og har et lite vers som avslutter måltidet. (Samme vers de har i bhg) etter dette verset er maten ferdig. Da blir det ikke servert noe mer før kveldsmat som stort sett ikke er mer enn en time etterpå. Han spiser ofte kveldsmat foran Barne-TV. Det vi opplever er at han ofte kaster middagen i seg når han skjønner at vi skal si takk for maten snart. Håpet er at han på sikt skal spise litt mer sammen med oss

Anonymkode: 870fd...d4e

[AnonymBruker]

Min 5,5-åring er sånn enda og har alltid brukt evig lang tid på måltider. Har ikke noe løsning🙈

Anonymkode: ed5bb...940

[AnonymBruker]

Løsningen er dessverre og si at når vi voksne er ferdig med maten så er du også ferdig.  Og hvis ikke du er ferdig, rydder vi bort tallerken din uansett.  Hun gjør det fordi hun får deres oppmerksomhet -som i utgangspunktet er egentlig greit, men ikke når den drøyer ut måltidet.  De er flink å lære fort hva konsekvenser er.  

Anonymkode: 5424a...93d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Løsningen er dessverre og si at når vi voksne er ferdig med maten så er du også ferdig.  Og hvis ikke du er ferdig, rydder vi bort tallerken din uansett.  Hun gjør det fordi hun får deres oppmerksomhet -som i utgangspunktet er egentlig greit, men ikke når den drøyer ut måltidet.  De er flink å lære fort hva konsekvenser er.  

Anonymkode: 5424a...93d

Huff, jeg kan forestille meg hvor utrivelig dine barn må ha hatt det.

Anonymkode: 2a4f5...c38

[Fru Uperfekt]

På 12. oktober 2016 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Vi har en 3,5 åring som bruker så utrolig lang tid på å spise. Hun bare prater, fjaser og synger, og får knapt i seg noe om vi ikke maser. Dette fører til masing og konflikter ved hver eneste måltid om dagen, og i tillegg til å slite oss helt ut er jeg bekymret for at dette skal lage negative assosiasjoner til mat og måltider.

Relevant tilleggsinfo er at hun ble storesøster tidlig i sommer og har også byttet bhg i august. Mange store endringer i livet hennes i det siste mao.

Er det noen som har tips og erfaringer om hvordan vi kan hjelie henne til å konsentrere seg og å spise raskere?

 

Anonymkode: 9c3c2...ea5

Alle barn er forskjellige

Har hatt barn som spiser som ulver og barn som spiser som spurver og som bruker lang tid på maten 

[Fru Uperfekt]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Løsningen er dessverre og si at når vi voksne er ferdig med maten så er du også ferdig.  Og hvis ikke du er ferdig, rydder vi bort tallerken din uansett.  Hun gjør det fordi hun får deres oppmerksomhet -som i utgangspunktet er egentlig greit, men ikke når den drøyer ut måltidet.  De er flink å lære fort hva konsekvenser er.  

Anonymkode: 5424a...93d

Hvorfor er det løsningen?

Er Iallefall glad du ikke var min mor for jeg var alltid sist ferdig pga at selv om jeg spiste rikelig så spiste jeg som en spurv 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg kan forestille meg hvor utrivelig dine barn må ha hatt det.

Anonymkode: 2a4f5...c38

Ja måltider har alltid vært kjempekoselig hos oss - spesielt siden mine barn ikke furter og drøyer ut måltider i evigheter.  Det er jo det TS klager over.  Så...tydeligvis er det et problem de ønsker å løse.  Men kjøre på med deres bortskjemte barn!  

Anonymkode: 5424a...93d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja måltider har alltid vært kjempekoselig hos oss - spesielt siden mine barn ikke furter og drøyer ut måltider i evigheter.  Det er jo det TS klager over.  Så...tydeligvis er det et problem de ønsker å løse.  Men kjøre på med deres bortskjemte barn!  

Anonymkode: 5424a...93d

Det var det med at de fikk oppmerksomhet og at du avsluttet det av den grunn jeg reagerte på. 

Jeg spiste alltid sakte og gjør det vel egentlig ennå, men jeg gjør det ikke akkurat for å få oppmerksomhet. Heldigvis hadde jeg foreldre som lot meg bruke den tiden det tok. Hadde de drevet på slik du gir råd om hadde nok måltidene opplevdes veldig annerledes (og negativt).

Anonymkode: 2a4f5...c38

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Hvorfor er det løsningen?

Er Iallefall glad du ikke var min mor for jeg var alltid sist ferdig pga at selv om jeg spiste rikelig så spiste jeg som en spurv 

Ja, jeg er glad jeg er ikke din mor heller.  TS har et barn som gjør masse annet en å spise, litt annerledes en et barn som spise sakte, for den saks skyld.   

Anonymkode: 5424a...93d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er glad jeg er ikke din mor heller.  TS har et barn som gjør masse annet en å spise, litt annerledes en et barn som spise sakte, for den saks skyld.   

Anonymkode: 5424a...93d

Ja, grusomt at TS har et barn som uttrykker seg og koser seg. Bedre om de ser rett ned i tallerkenen, spiser opp i den tilmålte tiden og er minst mulig barn.

Anonymkode: 2a4f5...c38

[I Grosny]

På 12.10.2016 den 20.45, AnonymBruker skrev:

Vi har en 3,5 åring som bruker så utrolig lang tid på å spise. Hun bare prater, fjaser og synger, og får knapt i seg noe om vi ikke maser. Dette fører til masing og konflikter ved hver eneste måltid om dagen, og i tillegg til å slite oss helt ut er jeg bekymret for at dette skal lage negative assosiasjoner til mat og måltider.

Relevant tilleggsinfo er at hun ble storesøster tidlig i sommer og har også byttet bhg i august. Mange store endringer i livet hennes i det siste mao.

Er det noen som har tips og erfaringer om hvordan vi kan hjelie henne til å konsentrere seg og å spise raskere?

 

Anonymkode: 9c3c2...ea5

Hvor fort er sakte? Jeg tror at det er feil å gi henne oppmerksomhet på overtid. Når dere har sittet i 45 minutter,så kan du si takk for maten, reise deg opp og begynne å pusle med noe annet. Da kan hun avslutte måltidet alene, uten oppmerksomhet, i fred og ro.

Endret 14. oktober 2016 av I Grosny

[Papirfly]

Som ansatt i barnehagen ser jeg også en del barn som bruker lang tid ved bordet fordi de ikke klarer å konsentrere seg om måltidet, men i stedet synger, hopper på stolen, rører alt på bordet og prater konstant. Men det er hel normalt at noen er sånn. Mas fra de voksne gir dårlig stemning og ødelegger barnas matglede. Måltidet er jo et samlingspunkt både for store og små! Vår teknikk er å fjerne alt som kan forstyrre barnet. Når barnet f.eks. griper etter noe ved bordet, fjerner vi det uten å si noe, og retter på barnets tallerken og legger gaffelen pent oppå for å rette barnets fokus tilbake til maten. Evt. sier vi også: "Værsågod". Så fort barnet har tatt en bit, minner vi på hva vi skal gjøre når vi er ferdige å spise, slik at barnet blir motivert for å gjøre seg ferdig. "Jeg gleder meg til å gå ut og leke med deg når vi er ferdige å spise!" På den måten hinter du hele tiden til at barnet skal spise, både verbalt og nonverbalt, uten at barnet opplever mas eller at du kun er opptatt av hva barnet gjør feil.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, papirfly skrev:

Som ansatt i barnehagen ser jeg også en del barn som bruker lang tid ved bordet fordi de ikke klarer å konsentrere seg om måltidet, men i stedet synger, hopper på stolen, rører alt på bordet og prater konstant. Men det er hel normalt at noen er sånn. Mas fra de voksne gir dårlig stemning og ødelegger barnas matglede. Måltidet er jo et samlingspunkt både for store og små! Vår teknikk er å fjerne alt som kan forstyrre barnet. Når barnet f.eks. griper etter noe ved bordet, fjerner vi det uten å si noe, og retter på barnets tallerken og legger gaffelen pent oppå for å rette barnets fokus tilbake til maten. Evt. sier vi også: "Værsågod". Så fort barnet har tatt en bit, minner vi på hva vi skal gjøre når vi er ferdige å spise, slik at barnet blir motivert for å gjøre seg ferdig. "Jeg gleder meg til å gå ut og leke med deg når vi er ferdige å spise!" På den måten hinter du hele tiden til at barnet skal spise, både verbalt og nonverbalt, uten at barnet opplever mas eller at du kun er opptatt av hva barnet gjør feil.

Kloke ord.

Anonymkode: 2a4f5...c38

[AnonymBruker]

Det at hun spiser sakte er jo en ting, men at hun leker og synger ved bordet er noe helt annet. Det går ann å fjerne. Det er bare å lage regler. Ved bordet så sitter vi pent, prater med normal stemme og spiser maten. Mener ikke at man skal være sur eller at hun ikke skal få lov til å prate. Så kan dere heller begynne eller avslutte med en sang og si at dere kan synge etter maten. 

Det er mange måter å gi positiv oppmerksomhet på. Jeg har dessverre sett en del barn oppføre seg som ts beskriver og det er ikke greit, og det er veldig ofte jenter dette gjelder. Å sette grenser, på en ordentlig måte selvfølgelig, er ikke feil - det er viktig!

Igjen, siden dette er KG: Jeg mener ikke at måltidet skal være stille og lite hyggelig, men det er lov å ha regler fordet.

Anonymkode: 3b1e4...2da

[absinthia]

Bare slutt med masingen og la henne sitte til hun blir ferdig. Det er lov til å minne barnet på at vi ikke leker og tuller så mye ved matbordet, fordi det kan bli litt urolig for de andre. 

Når dere andre er ferdige kan jo dere rydde litt av bordet og pusle med deres ting, selv om barnet spiser. 

Endret 14. oktober 2016 av absinthia

[lunamuna]

Jeg har også en 3,5 åring som er hinsides treig til å spise  Hun har vært sånn hele livet. Husker permisjonstiden som en evig sirkel om måltider, søvn, måltider. Var aldri tid til å gå ut noe sted da hun var liten, for sov hun ikke, så spiste hun. Hun trengte ro rundt måltidene også, for å få i seg noe som helst, så var ikke bare å ta med seg maten. Hun er den eneste av mine unger som er sånn. 

Jeg har vært arbeidsledig mye av tiden hun har gått i barnehage, så vi har tid til at hun kan bruke god tid på frokosten. Bruker gjerne en time på 1/2-1 skive, og et halvt glass melk... Den tiden jeg jobbet, måtte hun spise frokost i barnehagen. 

I barnehagen har de to faste måltider, og de har 30 minutter på å fullføre måltidet. Etter 30 minutter ryddes maten bort. Hun spiser noe sent i barnehagen også, og jeg får av og til beskjed om at hun ikke rakk å spise hele skiven. Det fungerer uansett fint i barnehagen, stort sett rekker hun å gjøre seg ferdig uten at det blir masing. Hun har lært at etter 30 min så skal maten bort. Kanskje det er noe dere kan prøve dere på. Selv synes jeg hun skal få bruke den tiden det tar å spise, og middagen tar da gjerne 1-2 timer... Vi sitter veldig sjeldent sammen med henne, og faktisk så spiser hun mye bedre om hun får sitte alene. Helt i ro. Hun har søsken som skravler og vræler og hvem vet hva annet, så det er alltid noe uro ved matbordet. 

[Anonym90059005]

Synes det er merkelig at så mange angrep personen som kom med forslag om å gjøre barnet oppmerksom på at når de andre er ferdige å spise, så rydder vi bort maten. Det er ikke snakk om at de voksne skal kaste i seg maten  og rive tallerken unna barnet når er ferdig, man tilpasser jo spisingen litt. Men det er et middel for å sette en grense, slik at ikke hvert måltid skal drøye ut i uendelige og  ende med masing og konflikter slik ts beskriver. Dette er da vitterlig en helt normal og kjent taktikk. På samme måte som at i barnehagen varer et måltid i 30 min, barna får ikke lov å sitte og synge, tøyse og fjase i en time rundt bordet der. Og grunnen til at de gjør det er jo nettopp for å få oppmerksomhet, samt at de kanskje ikke er så "mat-interesserte", og da blir hele måltidopplegget en negativ spiral.