AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #1 Skrevet 12. oktober 2016 Jeg har vært langtidsledige og hatt dagpenger.. Nå har jeg ingen rett på det lengre..Og enda så mange jobbsøknader jeg har sendt så har det kun blitt avslag på avslag..Blitt deppa pga det, og påvirket meg psykisk..Det gjør ikke saken bedre av at jeg ikke har fått hjelp og ikke en gang fått en samtale med noen på Nav med hva som kan skje videre. Søkte sosialhjelp- livsopphold, men siden jeg hadde krysset av på sambo så fikk jeg avslag!-enda jeg søkte som enkeltperson men skjema var lagt opp til å føre opp begges økonomi.Lest at samboende har ingen rett til å forsørge hverandre i motsetning til ektepar men det hadde nå ikke de fått med seg.. Min samboer klarer ikke utgifter for begge -gikk akkurat rundt fra før! Likevel mener de altså noe annet! Han har rimelig huslån, vi har én bil (hans),og lever ikke akkurat noe luksusliv, så jeg ble så frustrert og mektig irritert.Først kjente jeg kvalmen bre seg fra nederst i magen til opp i halsen og ble der ei god stund..-føles maktesløs og da sambo kom hjem fant han meg gråtende og oppgitt- og klarte ikke helt tenke klart på noen timer. Fler som har hatt det sånn? Kjenner meg så alene og vet ikke hva jeg skal gjøre! Må jeg bli såpass nede så jeg begår kriminelle saker for å få litt hjelp, eller må jeg være asylsøker? Blir kvalm og uvel av å tenke på dem! Har ingen familie som kan støtte meg og står alene. Har kun min samboer- vet allfall ikke hva jeg skulle gjort uten han!! Puh..litt godt få ting litt ut her..! Anonymkode: da84e...0c3 4
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #2 Skrevet 12. oktober 2016 Hvis du ikke har klart å skaffe deg jobb på to år på dagpenger så er det vel din egen feil at det går på ræv, ikke nav sin. Har du søkt i hele landet? Er nemlig flere steder i landet det er mangel på folk, men du er vel en av disse som bare vil ha jobb i nabolaget. Sånn går det ikke an å tenke når det er tomt på konto. Alt er faktisk ikke nav sin skyld, på tide å rette blikket mot deg selv. Anonymkode: 6a49f...3c6 18
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #3 Skrevet 12. oktober 2016 Hei jeg jobber på NaV med sosial. Samboere har ikke gjensidig underholdningsplikt for hverandre. Hadde jeg vært deg hadde jeg levert inn en søknad, avslår de den pga din samboer så klager du til fylkesmannen. Anonymkode: 32361...b14 7
Thyra Skrevet 12. oktober 2016 #4 Skrevet 12. oktober 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis du ikke har klart å skaffe deg jobb på to år på dagpenger så er det vel din egen feil at det går på ræv, ikke nav sin. Har du søkt i hele landet? Er nemlig flere steder i landet det er mangel på folk, men du er vel en av disse som bare vil ha jobb i nabolaget. Sånn går det ikke an å tenke når det er tomt på konto. Alt er faktisk ikke nav sin skyld, på tide å rette blikket mot deg selv. Anonymkode: 6a49f...3c6 Skjønner godt at trådstarter ikke ønsker å flytte fra sin samboer til en annen kant av landet for å få jobb. 3
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #5 Skrevet 12. oktober 2016 Drit i de jævla negative svarene som kommer om at du BURDE ha fått deg jobb. Jeg har vært og er i akkurat samme situasjon som deg. Hadde også samboer,fikk ikke en krone. Endte opp med brudd med samboer pga alt dette og måtte flytte hjem igjen til foreldrene mine i midten av 20 årene. Sliter enda pga nav. Usikker fremtid. Vet aldri hvor mye jeg får av penger å leve av. Snart har jeg ingenting. Tenker enkelte dager på at det hadde vært enkleste utvei å gi opp. Håpløs situasjon. Føler med deg Anonymkode: d9c39...e03 2
applestories Skrevet 12. oktober 2016 #6 Skrevet 12. oktober 2016 Akkurat nå, Thyra skrev: Skjønner godt at trådstarter ikke ønsker å flytte fra sin samboer til en annen kant av landet for å få jobb. Det skjønner jeg også veldig godt. Men det betyr ikke at resten av landet skal betale for at hun skal få lov å bo der hun vil, når andre ikke har muligheten. Kjipt, men sånn er det. 13
Sariou Skrevet 12. oktober 2016 #7 Skrevet 12. oktober 2016 1 minutt siden, Thyra skrev: Skjønner godt at trådstarter ikke ønsker å flytte fra sin samboer til en annen kant av landet for å få jobb. Vel, sånn er det jo da. Man kan ikke velge å bli forsørget med dagpenger fordi man ikke har lyst å flytte fra en samboer. 1
Gjest Gallagher Skrevet 12. oktober 2016 #8 Skrevet 12. oktober 2016 Den siste kommentaren din om killer clowns var helt usmakelig. Uansett, du klager på avslaget I første omgang og begrunner dette så best du kan. Det kan hjelpe å kun klage til saksbehandleren din som har vedtatt avgjørelsen. Navnet står sikkert på avslaget.
applestories Skrevet 12. oktober 2016 #9 Skrevet 12. oktober 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Drit i de jævla negative svarene som kommer om at du BURDE ha fått deg jobb. Jeg har vært og er i akkurat samme situasjon som deg. Hadde også samboer,fikk ikke en krone. Endte opp med brudd med samboer pga alt dette og måtte flytte hjem igjen til foreldrene mine i midten av 20 årene. Sliter enda pga nav. Usikker fremtid. Vet aldri hvor mye jeg får av penger å leve av. Snart har jeg ingenting. Tenker enkelte dager på at det hadde vært enkleste utvei å gi opp. Håpløs situasjon. Føler med deg Anonymkode: d9c39...e03 Føler med deg, og har selv kjent på kroppen hvor fælt det er å ha en usikker fremtid og ikke ha en jobb å gå til. Men det er da ikke NAV sin feil, noe av dette. De må forvalte lovene politikerne vedtar, og de sier at etter to år med dagpenger er maksgrensen nådd. Nå høres det jo ut som at en saksbehandler på et lokalkontor har feilbehandlet TS sin søknad om sosialhjelp. Det er selvsagt vedkommende NAV-kontor sin feil og ansvar å rette opp i, og dersom avslaget var begrunnet med at TS har samboer, og søknad og dokumentasjon var lagt ned, håper jeg TS klager snarest - selv om det er fullt forståelig at det føles vanskelig. 1
Thyra Skrevet 12. oktober 2016 #10 Skrevet 12. oktober 2016 10 minutter siden, applestories skrev: Det skjønner jeg også veldig godt. Men det betyr ikke at resten av landet skal betale for at hun skal få lov å bo der hun vil, når andre ikke har muligheten. Kjipt, men sånn er det. Hadde du sett annerledes på det om de var gift? Om de gadde barn? Er det greit å bryte opp en familie? Og er det egentlig slik at det er mange ledige jobber som man ikke klarer å få folk til? Tvinger man en person til å flytte fra samboer eller familie for å få en jobb, så betyr det at en annen person IKKE får den jobben. Antallet arbeidsledige som "lever på våre skattepenger" blir vel det samme? Det er flere jobbsøkere enn jobber. En tøffere linje overfor de arbeidsledige skaper ikke flere jobber. 6
Gjest Hapi Skrevet 12. oktober 2016 #11 Skrevet 12. oktober 2016 Ja du må klage, du har rett på livsopphold uansett hva de sier eller hvor umulige de er. De prøver seg vel og satser på at man ikke vet noe om rettighetene sine...
applestories Skrevet 12. oktober 2016 #12 Skrevet 12. oktober 2016 1 minutt siden, Thyra skrev: Hadde du sett annerledes på det om de var gift? Om de gadde barn? Er det greit å bryte opp en familie? Og er det egentlig slik at det er mange ledige jobber som man ikke klarer å få folk til? Tvinger man en person til å flytte fra samboer eller familie for å få en jobb, så betyr det at en annen person IKKE får den jobben. Antallet arbeidsledige som "lever på våre skattepenger" blir vel det samme? Det er flere jobbsøkere enn jobber. En tøffere linje overfor de arbeidsledige skaper ikke flere jobber. Har man gått to år på dagpenger så har man brukt opp rettighetene sine - det er jo likt for alle enten du er singel, samboer eller gift. Loven er lik for alle der, det hjelper ikke om jeg eller du ser annerledes på det - to år er to år. Så dagpenger er utelukket. Da må man se på andre ordninger, og dersom man ikke får seg arbeidspraksis (mange NAV-kontorer innvilger ikke sosialhjelp dersom ikke arbeidspraksis/arbeidstrening er prøvd først) blir det isåfall sosialhjelp. Der er det ingen automatikk i krav om å flytte - sosialhjelp kan kun utbetales til en person som oppholder seg i kommunen, og kommuner kan ikke skyve problemet over på andre kommuner. Mobilitetskravet blir først om fremst trukket frem når man har statlige ytelser - da er det staten som betaler uansett hvor du befinner deg, ikke kommunen, og da kan staten kreve at du tar jobb et annet sted. Men har en person et jobbtilbud i en annen kommune kan man selvsagt også nektes sosialstøtte når man har mulighet til å forsørge seg selv, men takker nei. Nå kommer vel også aktivitetskrav for sosialhjelpsmottagere etter hvert, spørs hvordan det slår inn. De fleste skjønner jo at det ikke er en god situasjon å være i - å potensielt måtte flytte frå hjem, familie, samboer, ektefelle eller barn. Men sikkerhetsnettet staten har kan ikke gjelde for alltid, og det må settes en grense. Akkurat nå går dagpengegrensen på to år, og den må alle forholde seg til enten vi liker det eller ei. Så får man heller ta det opp med politikerne som faktisk har makten til å forandre på reglene. 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #13 Skrevet 12. oktober 2016 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei jeg jobber på NaV med sosial. Samboere har ikke gjensidig underholdningsplikt for hverandre. Hadde jeg vært deg hadde jeg levert inn en søknad, avslår de den pga din samboer så klager du til fylkesmannen. Anonymkode: 32361...b14 Jeg mister også dagpengene mine snart og er bekymret. Har samboer, hus og barn og lurer på om jeg har rett til å få sosialstønad om ingen ønsker å gi meg en jobb? Eller er det forventet at familien skal splitte seg opp? Samboer jobber nær boplassen, og barnet går i barnehagen like ved hjemmet. Vi er nyetablerte. Anonymkode: 3623a...991
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #14 Skrevet 12. oktober 2016 Det er jo litt vanskelig. På den ene siden risikerer man å sende en person bort fra hele sitt sosiale nettverk, og ensomhet og isolasjon er som kjent ikke bra for psyken. Det er ikke alle som klarer få seg venner og bekjente gjennom jobb. På den annen side sier det seg selv at dersom 30 000 personer nekter å flytte der det ikke finnes en eneste jobb, mens der er 20 000 ledige jobber på andre siden av landet, så går jo ikke det heller Anonymkode: f2ecd...e2f 4
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #15 Skrevet 12. oktober 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er jo litt vanskelig. På den ene siden risikerer man å sende en person bort fra hele sitt sosiale nettverk, og ensomhet og isolasjon er som kjent ikke bra for psyken. Det er ikke alle som klarer få seg venner og bekjente gjennom jobb. På den annen side sier det seg selv at dersom 30 000 personer nekter å flytte der det ikke finnes en eneste jobb, mens der er 20 000 ledige jobber på andre siden av landet, så går jo ikke det heller Anonymkode: f2ecd...e2f Tja, ikke alle vil flytte fra små barn.. Jeg måtte ha tatt med meg barnet og lett etter hybel mens samboer sitter alene med huset. Anonymkode: 3623a...991 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #16 Skrevet 12. oktober 2016 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Tja, ikke alle vil flytte fra små barn.. Jeg måtte ha tatt med meg barnet og lett etter hybel mens samboer sitter alene med huset. Anonymkode: 3623a...991 Glemte å nevne at han ikke har økonomi til å sitte alene med huset, og må derfor selge det. Anonymkode: 3623a...991 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #17 Skrevet 12. oktober 2016 "Ved vurderingen av rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven behandles ektefeller og samboere i utgangspunktet ulikt. Da samboere ikke har gjensidig underholdsplikt, vurderes samboere normalt selvstendig. Dersom samboere rent faktisk forsørger hverandre eller har faktiske besparelser ved felles husholdning, kan sosialtjenesten etter en konkret vurdering legge dette til grunn ved tildeling og utmåling av sosialhjelp. Dette innebærer i praksis at samboere i mange tilfeller blir behandlet likt som ektefeller. Ektefeller vurderes som en økonomisk enhet slik at deres behov uansett ses i sammenheng. Det forutsettes at ektefellene dekker hverandres utgifter. " https://www.regjeringen.no/contentassets/09268a58beb14e83aada903d5abf423a/nn-no/pdfs/stm200220030029000dddpdfs.pdf St.melding. nr. 29 2002-2003 Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap Stortinget ga tilslutning til at samboere i utgangspunktet kan behandles på samme måte som ektefeller. Dette innebærer at noen samboere blir behandlet som ektepar, og andre samboere blir ikke det. Og det kreves en konkret vurdering. Et hensyn bak dette er at samboere ikke skal ha en fordel i forhold til de som er gifte. Hvis du er uenig i NAVs vurdering, bør du levere klage. Anonymkode: c54c8...f7d 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #18 Skrevet 12. oktober 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja, ikke alle vil flytte fra små barn.. Jeg måtte ha tatt med meg barnet og lett etter hybel mens samboer sitter alene med huset. Anonymkode: 3623a...991 Syns ikke det burde ha noe å si. Det er jo foreldrene selv som har valgt å få barn uten sikker jobb eller i en vanskelig økonomisk tid. Har man barn har man også større mulighet til å bli kjent med andre foreldre ved flytting. Anonymkode: f2ecd...e2f 3
Gjest Wanda Maximoff Skrevet 12. oktober 2016 #19 Skrevet 12. oktober 2016 (endret) Jeg må si at jeg syns NAV var MYE koseligere før. Jeg har selv kranglet om å få tildelt dagpenger, midt opp i dette så fikset jeg meg praksisplass da som jeg endte opp med å slutte på fordi jeg fikk aldri tak i NAV og måtte prioritere å få penger inn. Kunne ikke akkurat stå der og stå i telefonkø på NAV hele tiden Har felt mine tårer selv så en rose til deg. Know the feeling. Endret 12. oktober 2016 av Wanda Maximoff
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #20 Skrevet 12. oktober 2016 1 time siden, Thyra skrev: Skjønner godt at trådstarter ikke ønsker å flytte fra sin samboer til en annen kant av landet for å få jobb. Det kan du skjønne så mye du vil, men det er et vilkår for å motta dagpenger at du er villig til å ta jobb overalt. Anonymkode: 651a5...ebf 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå