Hvordan reagerte familie og venner på samlivsbruddet?

[AnonymBruker]

Vi har kommet så langt i prosessen nå at tiden er inne for å begynne og informere familie og venner om hva som skjer.

Noen av vennene (de beste, som vi betror oss til hver for oss) vet om at det blir et samlivsbrudd, men ellers vil nok dette komme som lyn fra klar himmel på de fleste.

Hvordan sa dere det og hvordan reagerte de rundt dere? Jeg gruer meg innmari, selv om dette er en liten bagatell oppi alt det andre med barn, hus osv. Er aller mest nervøs for å fortelle min mor om dette, da hun er av typen som mener man skal holde sammen no matter what. Nesten flaks vi ikke er gifte, for da ville det nok blitt heeeeeelt krise ;-)

Hvor mye/lite fortalte dere om bakgrunnen for valget? Føler vel at dette er veldig personlig og er redd for mye detaljer/grums fra fortiden, vil støte min familie fra min snart x-samboer. Ønsker at de kan ha ok kontakt for ungene sin del. Vi to har god kontakt og bruddet er vi enige om, men grunnen til det er noen dumme valg han har gjort i løpet av fortiden, som jeg ikke klarer å jobbe meg gjennom.

Mistet dere mange venner under samlivsbruddet?

Anonymkode: 5ff5d...4e8

[AnonymBruker]

De jeg kjenner bare fortalte det som kort info som i BTW.

De kjøpte hvert sitt hus i samme nabolag og løste fredelig og rolig opp parforholdet men beggecengasjerte seg 120% prosent hver i barna og familiene har det strålende.

Skjedde vel rett før Martha/Ari-bruddet med 50/50 og samme nabolag.

Anonymkode: 311ae...8ad

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De jeg kjenner bare fortalte det som kort info som i BTW.

De kjøpte hvert sitt hus i samme nabolag og løste fredelig og rolig opp parforholdet men beggecengasjerte seg 120% prosent hver i barna og familiene har det strålende.

Skjedde vel rett før Martha/Ari-bruddet med 50/50 og samme nabolag.

Anonymkode: 311ae...8ad

De opplyste kort "ikke utroskap eller store dramaer, begge er single - men forelskelsen/kjærligheten forsvant/vokste fra hverandre - men vil alltid være foreldre sammen og vil alltid være en sterk familie!"

Anonymkode: 311ae...8ad

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Det høres veldig ok ut å gjøre det sånn. Gruer meg likevel til reaksjonene :-(

 

Hører gjerne fra flere.

TS 

Anonymkode: 5ff5d...4e8

[Zienna]

Den meldingen har jeg fått to ganger, men ikke som lyn fra kar himmel.  Jeg visste at barna mine slet fordi de fortalte det lenge før brudd ble en realitet. 

Som forelder ønsker man barna sine et godt liv, sammen med en lojal partner de trives sammen med.  Når de får barn ønsker vi at de samarbeider og er et godt foreldreteam. Kort sagt, at barna og barnebarna våre har det godt.  

Jeg har sett eldste sønn gråte over at hans kjære fant en annen.  Sett min yngste være mer forståelsesfull og tålmodig enn hva som var godt for ham  Jeg har vært såpass nær at jeg har sett utviklingen.  I begge tilfellene har jeg tenkt, kom dere bort!  Hva andre tenker har aldri brydd meg. 

 Forstår det slik at deres foreldre ikke vet noe om problemene dere har.  Klart det kan bli et sjokk. Når kontakten er såpass "dårlig" trenger dere heller ikke å gå i detalj om hvorfor. Prøv heller å løfte hverandre som fine foreldre. For slik er det, at de fleste besteforeldres store skrekk er at barnebarna skal lide.  Tror de aller fleste strekker seg veldig langt for at de små skal skånes, og er fullt innstilt på å spise kameler om nødvendig.