NAV har stanset overgangsstønaden, hva gjør jeg nå?!?

[AnonymBruker]

Hei!

Har havnet i en kinkig situasjon. 

Jeg var sammen med barnefar fra 2005 frem til i år. Et barn under 3 år sammen. Han gikk fra meg til fordel for en annen.

Jeg begynte på masterløpet i 2011. Hatt ett år fødselspermisjon og holder nå på med avsluttende år og skriver masteroppgave. Da jeg snakka med NAV angående hvordan jeg skulle klare meg økonomisk da bruddet var et faktum, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe problem å få fullført utdannelsen, jeg innfridde kravene til å motta overgangsstønad. 

Nå, to mnd(eller en og en halv da) etter studieoppstarten ombestemmer NAV seg. Nå ser de på de 4 årene jeg har fullført som nok yrkeskompetanse til at jeg kan forsørge meg selv, og at utdannelsen jeg tar ikke innfrir kravene til å kunne motta overgangsstønad mer. 

Nå er jeg 100% student, alenemor og har "ingen" inntekt(tar selvfølgelig opp fullt studielån og stipend igjen nå, men dekker ikke husleia engang, barnebidraget fra far har også økt, men går flerfoldige tusen i minus hver mnd likevel). Ved at de stanset overgangsstønaden har jeg også mistet reiseutgiftene(30 km en vei til barnehage/studiested), stønad til barnetilsyn, stønad til skolepenger og skolerekvisita og til slutt småbarnstillegget på barnetrygden. 

Jeg hadde sett for meg å være ferdig utdannet til våren, men nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Føles fryktelig urettferdig å måtte slutte på et 5 årsløp, 8 mnd før jeg er ferdig. 

NAV har også varslet om at de mulig vil kreve tilbake det jeg har fått utbetalt, da også med den skatten jeg allerede har betalt(den får jeg vel igjen i juni neste år) og 10%(!!) renter. Dette er penger som allerede har gått til barnehage, transport, husleie, strøm, telefon og dagligvarer. Om det blir et faktum at jeg må betale tilbake må jeg mulig ta opp lån for å gjøre det. 

Kan legge til at jeg har klaget(og bedt om hastebehandling da barn under 3 år påvirkes av vedtaket), men at klagebehandlingen kan ta opp mot 6 mnd! 

Jeg kan:

- Slutte i studiene og søke jobb, da må jeg nok ta hva som helst da jeg ikke har noe yrkeskompetanse. Får da overgangsstønad frem til jeg får jobb. NAV kan kreve logger om jobbsøking og dokumentasjon på arbeidet jeg legger i det. Uvisst hvor lenge jeg kan jobbe før jeg har tjent opp nok til å studere ferdig. Om det tar flere år må jeg gå det 4.året på nytt. Også er det kjipt dersom klagen går igjennom og jeg får tilbakebetalt det jeg mener jeg har krav på i min situasjon. 

- Studere og jobbe akkurat nok til at vi klarer oss. Vet ikke om jeg klarer å fullføre studiene dersom jeg jobber ved siden av, erfaringene fra professorene er at de som jobber ved siden av ikke klarer å levere  oppgaven til normert tid. 

- Studere og ta opp lån for å leve. Kommer til å gi meg økonomiske varige mén senere i livet. 

Kjenner jeg tar det hele svært personlig, blir skikkelig forbanna da det også går utover barnet mitt, jeg legger også skyld på min eks, opplever liksom bruddet litt på nytt. Føles ut at uansett hva jeg gjør går det utover noe. 

Har helt sikkert glemt å informere om noe i dette innlegget, men spør så svarer jeg nok  

Noen som har vært ute for det samme? Noen råd eller tips? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 1660f...949

[AnonymBruker]

Du får få deg en hybel/billige bolig. Studentbolig? 

Anonymkode: 29ab7...2b5

[AnonymBruker]

Enig med den over. Du bor altfor dyrt. Søk studentbolig eller så må du vurdere om du kan bo hos familie for en periode.Du bør også undersøke mulighetene for privat lån (og ha i så fall alt skriftlig). Du bør også skaffe deg en deltidsjobb.

Anonymkode: cd085...1e1

[AnonymBruker]

Studentbolig og studentbarnehage.

Anonymkode: 8488d...5b7

[AnonymBruker]

Har du regnet på det eller er det bare noe du tror at alternativet "Studere og ta opp lån for å leve." kommer til å gi deg økonomiske varige mén senere i livet? Tror du ikke en mastergrad vil gjøre deg i stand til å få en bedre betalt jobb enn du nå har mulighet til, og således bidra til at et lån til livsopphold på snaue året lar seg betjene uten noe varig mén? (Rentene er lave nå, kanskje kan du få lave renter ved at foreldre stiller bolig som sikkerhet).

Du kan også jobbe bittelitt ved siden av, det er ikke gitt at det vil ødelegge masterarbeidet ditt, og barnefar må dessuten trå til skikkelig for å avlaste deg i disse månedene. Dessuten må du leve sparsommelig. Du har kanskje noen rettigheter som enslig mor og student? De færreste studenter lever jo av/på støtte fra NAV, så kanskje de har noen tips til hva du kan gjøre for å kutte kostnader?

Uansett hva du velger, må du veie kortsiktig og langsiktig opp mot hverandre. F.eks at det som gir deg stønad på kort sikt, ikke nødvendigvis vil være det mest lønnsomme over tid, evt hva som vil gi deg størst livskvalitet. Hvis du uansett ikke kan klare deg selv økonomisk uten jobb eller overgangsstønad, må du vel bare utsette studiet? 

Årsaken til at NAV strammer inn og stiller krav er rett og slett fordi velferdsutgiftene er ekstremt høye i Norge. De stiger og stiger, og det er ikke bærekraftig at så mange lever på stønader av ulike slag. Dette som en generell bemerkning, og ikke til deg spesielt TS. Jeg håper ikke du får en baksmell på 10% strafferente for utbetaling på feil grunnlag. Akkurat dét virker ikke rettferdig dersom du har spilt med åpne kort, men likevel fått støtte du ikke skulle hatt. Jeg kan ikke skjønne at de har hjemmel til å belaste deg økonomisk, for feil de selv har gjort

Anonymkode: 5a679...bde

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får få deg en hybel/billige bolig. Studentbolig? 

Anonymkode: 29ab7...2b5

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig med den over. Du bor altfor dyrt. Søk studentbolig eller så må du vurdere om du kan bo hos familie for en periode.Du bør også undersøke mulighetene for privat lån (og ha i så fall alt skriftlig). Du bør også skaffe deg en deltidsjobb.

Anonymkode: cd085...1e1

 

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studentbolig og studentbarnehage.

Anonymkode: 8488d...5b7

Brukte ca 2 mnd til å få barnet til å trives i vår nye leilighet. Den er mye mindre enn huset barnet selvsagt var vant til, og også en utfordring og igjen sove på samme rom. Men det gikk seg til. Planen var jo å kjøpe noe eget til høsten neste år. Det å flytte på nytt ser jeg på som en stor belastning for barnet, det har hatt nok påkjenninger de siste måneder. Klart det er mye billigere å bo på studentbolig, hadde jeg vært alene hadde det vært et selvsagt valg. Nå flyttet vi til hjembygda mi, der jeg har familie og venner til å hjelpe meg med å få hverdagen til å gå opp rent praktisk. Hadde jeg visst at situasjonen skulle bli slik, hadde jeg nok søkt om studenthybel med en gang, og dermed sluppet å tilvenne barnet nye boforhold flere ganger i året. 

Jeg har en liten deltidsjobb, og den hjelper selvsagt også til økonomisk. Sjefen har ferie denne uka, men skal forhøre meg om mulighetene for å jobbe litt til. 

Har sjekket mulighetene for å flytte til familie og for privat lån. Ingen muligheter for dette dessverre, folk rundt meg har mer enn nok med sitt eget. 

Har studentbarnehage. Samme pris som hos vanlig kommunal så vidt jeg forstår. 

TS

Anonymkode: 1660f...949

[AnonymBruker]

Om barnet ikke er autistisk eller noe liknende, så må det lære seg å tilpasse seg endringer. Dessuten - ikke push barnet foran deg fordi du selv ikke har så lyst å bo trangt en liten periode. Barnet er under 3 men tydelegvis ingen baby, i nøden kan det kanskje bo hos besteforeldre eller andre slektninger i den korte perioden det er snakk om, evt. i ukedagene.

Anonymkode: 29ab7...2b5

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du regnet på det eller er det bare noe du tror at alternativet "Studere og ta opp lån for å leve." kommer til å gi deg økonomiske varige mén senere i livet? Tror du ikke en mastergrad vil gjøre deg i stand til å få en bedre betalt jobb enn du nå har mulighet til, og således bidra til at et lån til livsopphold på snaue året lar seg betjene uten noe varig mén? (Rentene er lave nå, kanskje kan du få lave renter ved at foreldre stiller bolig som sikkerhet).

Du kan også jobbe bittelitt ved siden av, det er ikke gitt at det vil ødelegge masterarbeidet ditt, og barnefar må dessuten trå til skikkelig for å avlaste deg i disse månedene. Dessuten må du leve sparsommelig. Du har kanskje noen rettigheter som enslig mor og student? De færreste studenter lever jo av/på støtte fra NAV, så kanskje de har noen tips til hva du kan gjøre for å kutte kostnader?

Uansett hva du velger, må du veie kortsiktig og langsiktig opp mot hverandre. F.eks at det som gir deg stønad på kort sikt, ikke nødvendigvis vil være det mest lønnsomme over tid, evt hva som vil gi deg størst livskvalitet. Hvis du uansett ikke kan klare deg selv økonomisk uten jobb eller overgangsstønad, må du vel bare utsette studiet? 

Årsaken til at NAV strammer inn og stiller krav er rett og slett fordi velferdsutgiftene er ekstremt høye i Norge. De stiger og stiger, og det er ikke bærekraftig at så mange lever på stønader av ulike slag. Dette som en generell bemerkning, og ikke til deg spesielt TS. Jeg håper ikke du får en baksmell på 10% strafferente for utbetaling på feil grunnlag. Akkurat dét virker ikke rettferdig dersom du har spilt med åpne kort, men likevel fått støtte du ikke skulle hatt. Jeg kan ikke skjønne at de har hjemmel til å belaste deg økonomisk, for feil de selv har gjort

Anonymkode: 5a679...bde

Har ikke regnet mye på det enda nei. Men regner med jeg vil få problemer med å få kjøpt egen bolig neste høst dersom jeg har et "større" forbrukslån. Mine foreldre kan dessverre ikke stille bolig som sikkerhet. 

Jeg jobber litt ved siden av, har alltid gjort det ved siden av studiene. Er på saken for å øke stillingen litt. Selvfølgelig må jeg leve sparsommelig, er også i gang med å selge ting jeg ikke har mye bruk for. 

Ja, må veie ting opp mot hverandre. Men ser at jeg ved å utsette studiene ødelegger mye av fremtiden, lykken og livskvaliteten for min egen del. Føler det hele har en dominoeffekt på livet mitt. 

Forstår jo hva NAV skriver, men stusser på at det er OK i det ene øyeblikket og deretter ikke. Hadde handlet mye ulikt dersom jeg hadde visst at dette ventet meg. Kjipt at jeg faktisk nå har fullført halvparten av mitt siste fag og masteroppgaven er godt igang før de snur situasjonen på hodet. Nå vet ikke jeg HVOR vanskelig eller lett det er å få seg jobb her jeg bor, men dersom det tar tid står jeg jo i fare for å leve på stønader i lengre tid enn jeg i utgangspunktet hadde behov for. Håper selvsagt også at krav om tilbakebetaling ikke blir vedtatt. Har spilt med fullstendig åpne kort og bare vist takknemlighet for at systemet kunne hjelpe meg da jeg havnet i en slik situasjon. Men det står svart på hvitt i skrivet at de kan kreve tilbake selv om det er NAV sin feil. 

TS

Anonymkode: 1660f...949

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet ikke er autistisk eller noe liknende, så må det lære seg å tilpasse seg endringer. Dessuten - ikke push barnet foran deg fordi du selv ikke har så lyst å bo trangt en liten periode. Barnet er under 3 men tydelegvis ingen baby, i nøden kan det kanskje bo hos besteforeldre eller andre slektninger i den korte perioden det er snakk om, evt. i ukedagene.

Anonymkode: 29ab7...2b5

Barnet er svært ungt. Av redsel for å bli gjenkjent har jeg ikke sagt eksakt alder. Barnet går ikke på egenhånd enda. Handler ikke om at jeg ikke ønsker å bo trangt, men at jeg som mor ser hvor grensene til barnet går. Barnet har enda ikke sovet hos andre enn  hos mor og hos far, det sier vel også litt om barnets alder. Det er dessverre ikke mulig for besteforeldre å ta seg av barnet i ukedagene.TS

Anonymkode: 1660f...949

[ArtyFarty]

Kan det være et alternativ å flytte hjem til foreldrene dine mens du gjør ferdig studiene?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er svært ungt. Av redsel for å bli gjenkjent har jeg ikke sagt eksakt alder. Barnet går ikke på egenhånd enda. Handler ikke om at jeg ikke ønsker å bo trangt, men at jeg som mor ser hvor grensene til barnet går. Barnet har enda ikke sovet hos andre enn  hos mor og hos far, det sier vel også litt om barnets alder. Det er dessverre ikke mulig for besteforeldre å ta seg av barnet i ukedagene.TS

Anonymkode: 1660f...949

Hvis barnet er så ungt så bruker du ikke flere måneder på å venne det til et nytt bosted og det har heller ingen ønsker og behov når det gjelder størrelse på leiligheten/hybelen. Her tror jeg du skyver barnet foran deg, når det egentlig er deg selv som er uvillig mtp forandringer. 

Anonymkode: 5fcd6...648

[uranus]

Jeg synes det er ganske frekt at du tydeligvis har en del oppspart kapital slik at du håper på å kjøpe egen bolig neste år men likevel forventer at skattebetalerne skal gi deg diverse tilskudd for noe du selv er skyld i (få barn før du kan forsørge det selv). Du får bruke av egenkapitalen din og utsette boligkjøp til du er i jobb, slik folk flest må. Får være grenser for hva staten skal sponse. Ærlig talt. 

[Gjest O.G.]

Du får bruke av kapitalen din de neste åtte månedene. Kan ikke se annen råd.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Kan det være et alternativ å flytte hjem til foreldrene dine mens du gjør ferdig studiene?

Dessverre ikke noen mulighet til å flytte hjem til foreldrene mine. TS

Anonymkode: 1660f...949

[AnonymBruker]

Hvis du bare har noen måneder igjen og det handler om å skrive ferdig en masteroppgave ser jeg ikke helt problemet. Det er vel ikke sånn at du må gå på foreleseninger o.l. hver dag? Mange tar jo en full masterutdanning ved siden av full jobb. Så få deg en jobb, skriv masteroppgaven ved siden av, bruk heller litt lengre tid hvis det trengs.

Anonymkode: dacf8...0b1

[AnonymBruker]

Du får beholde stønad til barnetilsyn selv om overgangsstønaden stoppes. Du har dessverre ikke rett på OS når du tar master. Har vært gjennom det samme og måtte pent betale masteren selv som alle andre. Bachelor er jo faktisk nok nødvendig utdanning. Lykke til! 

Anonymkode: 1b330...87d

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Brukte ca 2 mnd til å få barnet til å trives i vår nye leilighet. Den er mye mindre enn huset barnet selvsagt var vant til, og også en utfordring og igjen sove på samme rom. Men det gikk seg til. Planen var jo å kjøpe noe eget til høsten neste år. Det å flytte på nytt ser jeg på som en stor belastning for barnet, det har hatt nok påkjenninger de siste måneder. Klart det er mye billigere å bo på studentbolig, hadde jeg vært alene hadde det vært et selvsagt valg. Nå flyttet vi til hjembygda mi, der jeg har familie og venner til å hjelpe meg med å få hverdagen til å gå opp rent praktisk. Hadde jeg visst at situasjonen skulle bli slik, hadde jeg nok søkt om studenthybel med en gang, og dermed sluppet å tilvenne barnet nye boforhold flere ganger i året. 

Anonymkode: 1660f...949

Flott at barnet har et sted å bo hvor det trives i det minste. Mat, klær og den slags blir liksom underordnet da.

Anonymkode: cd085...1e1

[Leeloo]

Jeg synes nok det er strengt av NAV å ombestemme seg når de først har gitt deg et vedtak, og jeg ville definitivt klaget, men per nå må du forholde deg til realitetene. Det vil bli tøft, men verdt det. For en aleneforelder er det å ha tilstrekkelig inntekt noe av det viktigste man kan gjøre for seg selv, det forenkler alt annet så veldig. 

Det er snakk om åtte mnd., forutsatt at du klarer deg på normert tid, du er nødt til å sette deg ned og sette opp et stramt budsjett for disse mnd. og bli ferdig med utdannelsen din. Det er sikkert penger å spare på å flytte, men jeg ville regnet på det, det koster jo det også. Så små barn tilpasser seg fort så lenge du selv lager minst mulig stress ut av det, men da bør det være en del å spare på flyttingen. Er du avhengig av familie som kan passe så du får jobbet må du jo bli i nærheten. Ev. ville jeg flyttet et sted du kan få jobb (i nærheten av far helst, om han ikke har melt seg ut) senere så dere slipper å flytte på nytt. Hvor involvert er far, og hvor godt samarbeider dere?

Jeg har selv vært alene og levd på stønader og innrømmer at jeg blir litt nysgjerrig på dine inntekter/utgifter når du sier du bor i en bygd (regner med det er en litt mindre plass når du kaller det hjembygda, det kan selvfølgelig være forsøk på anonymisering), og leier en toroms. Slik jeg forstår det har du fullt (?) lån/stipend, en liten jobbinntekt, bidrag og to barnetrygder (vil jeg tro når barnet er såpass lite). Jeg leide en toroms i Oslo en periode da jeg var alene, før jeg fikk jobb; det gikk greit for noen mnd., riktignok da uten barnehageplass og bil (om du har det), men også uten jobbinntekt og bidrag. Du må rett og slett strippe vekk alt som ikke er helt livsnødvendig, akseptere å spise den rimeligste maten (trenger ikke være usunn av den grunn), kjøpe klær til barnet brukt (sjekk Finn), ikke kjøpe klær til deg selv, ha det billigste mobil/internettabonnementet, ikke ha Netflix el, ikke være medlem av et treningsstudio osv. 

Husk at enkelte lever slik resten av livet, du skal klare det i åtte mnd, det går bra!

[AnonymBruker]

Ikke bruk barnet som en unnskyldning til at du ikke kan flytte; det brukte ikke mange mnd på å trives i ny leilighet om det er så lite at det ikke kan gå selv. Du, derimot, kan ha brukt tid på dette som har gjort barnet usikker :-) 

 

hvordan kan du si at du ikke har kompetanse til å få jobb når du har studert i 4,5 år?? Du har vel en bachelorgrad i noe som gir deg kompetanse..

Ikke meningen å være kritisk, men det virker nesten som du har satt deg fast i bakoverlent- begynn å se lyst på det og framover! 

hadde jeg vært deg, hadde jeg levd i unntakstilstand frem til jeg var ferdig med mastergraden :-) det er ikke lang tid igjen!!! 😀🙌🏻

 jeg var heldig og fikk jobb en mnd. Etter studieslutt. Studenter har ikke krav på dagpenger osv., så hadde blitt rimelig trangt om jeg hadde blitt gående arbeidsledig lenge :-/ håper det er annerledes for dere med barn.. Eller at de endrer på det! 

Anonymkode: b1fc9...784

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Leeloo skrev:

Jeg synes nok det er strengt av NAV å ombestemme seg når de først har gitt deg et vedtak

Nei, NAV har ikke ombestemt seg. Det at noen på lokalkontoret skal ha ment noe (dette er ikke et vedtak), betyr ikke at forvaltningen som faktisk har fagkunnskapene og gjør vedtak, er enige. Uansett, det virker som om TS har nok midler til å klare seg. Har selv måtte leve på oppsparte midler, så vet at det ikke er moro for min lommebok men slik er av og til livet!

Anonymkode: 29ab7...2b5