Opplysningstiden (spørsmål)

[Smn1995]

Har et prosjekt i historie på skolen. Jeg skal skrive om forskjellene på kunnskapen man hadde i opplysningstiden (ca 1700-1850) og kunnskapen man har nå. Syns historie boka vår er veldig uoversiktlig og sliter veldig med å finne info. 

Hva tenker dere om kunnskapen man hadde da og kunnskapen man har nå? Alt av tema er interessant så lenge det holder seg innenfor opplysningstiden og revolusjonen på 1700-1850 tallet

[AnonymBruker]

Gjør leksene dine selv!

Hva er det med dagens unge som gjør at de ikke klarer å søke på google selv? Eller stikke innom et bibliotek? Eller lese seg litt opp på Wikipedia og finne skikkelige kilder etterpå?

Anonymkode: 97271...cc8

[AnonymBruker]

Har ikke du høstferie nå ? slapp av og begynn på igjen med leksene neste uke.

Anonymkode: 6b792...012

[debatant]

På ‎12‎.‎10‎.‎2016 den 9.24, Smn1995 skrev:

Har et prosjekt i historie på skolen. Jeg skal skrive om forskjellene på kunnskapen man hadde i opplysningstiden (ca 1700-1850) og kunnskapen man har nå. Syns historie boka vår er veldig uoversiktlig og sliter veldig med å finne info. 

Hva tenker dere om kunnskapen man hadde da og kunnskapen man har nå? Alt av tema er interessant så lenge det holder seg innenfor opplysningstiden og revolusjonen på 1700-1850 tallet

Opplysningstiden begynte egentlig med Luther, som sa, les selv, og trekk deres egne slutninger. Han spikret tesene sine opp i 1517. Tror det var Wittenberg.

Etter det gikk det slag i slag.

Apropos revolusjoner, mens de hadde en blodig revolusjon i Frankrike, hadde de vekkelse i Storbritania, vha Wesley brødrene. Hvor britene oppnådde større friheter enn franskmennene, og hadde større vitenskapelige gjennombrudd.

Kristne Newton og Maxwell, er selv i dag de største forskere, ever.

Endret 15. oktober 2016 av debatant

[stan]

Et søk på Google gav meg dette fra Wikipedia:

Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet opplysning (tysk Aufklärung) kan være en idé fra den tyske filosofen Immanuel Kant.

Perioden forut for opplysningstiden var preget av tiltagende brytninger. Borgerskapet var i framvekst og begynte å stille krav om andel i den politiske makten og utfordret dermed eneveldet. Kirken og kristendommen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for^{[trenger referanse]}. Opplysningstiden samlet og fokuserte på disse allerede eksisterende tendensene og stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om folkestyre, om menneskerettigheter, reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning – om naturvitenskap og filosofi – kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn.

 

Se hele artikkelen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstiden

Men skriv det med egne ord. Et tips kan være å lese den engelske artikkelen og så skrive det du finner der med norske ord. Og husk å oppgi kilder: @stan på KG

[AnonymBruker]

På 12 October 2016 den 20.08, debatant skrev:

Opplysningstiden begynte egentlig med Luther, som sa, les selv, og trekk deres egne slutninger. Han spikret tesene sine opp i 1517. Tror det var Wittenberg.

Etter det gikk det slag i slag.

Apropos revolusjoner, mens de hadde en blodig revolusjon i Frankrike, hadde de vekkelse i Stor Britania, vha Wesley brødrene. Hvor Britene oppnådde større friheter enn franskmennene, og hadde større vitenskapelige gjennombrudd.

Kristne Newton og Maxwell, er selv i dag de største forskere, ever.

Dette er en høyst privat oppfatning som ikke har støtte fra hverken historikere eller teologer. Ikke glem at de fleste opplysningsfilosofene kom fra en katolsk - og ikke reformert bakgrunn.

Anonymkode: f4546...377

[debatant]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en høyst privat oppfatning som ikke har støtte fra hverken historikere eller teologer. Ikke glem at de fleste opplysningsfilosofene kom fra en katolsk - og ikke reformert bakgrunn.

Anonymkode: f4546...377

Jesus og Paulus som står bak protestantismen (Luther og for den saks skyld), er dog litt mer betydningsfulle enn franske Voltaire og co.. Selv om ateister liker å fordekke sannheter.

Håper noen historikere har fått med seg viktigheten av protestantene Newtons og Maxwells bidrag.

Endret 15. oktober 2016 av debatant

[AnonymBruker]

Et enkelt google-søk gav meg dette, så kan du jobbe videre med saken, og finne bedre kilder..

Et nytt syn på verden

Fra midten av 1400-tallet ser vi de første tegn på en utvikling i Europa som vi med et samlebegrep kaller for det moderne prosjektet. Denne utviklingen begynner å skyte fart på 1700-tallet og varer helt fram til vår egen tid. Den preges av rasjonalitet, framskrittstro og optimisme og fører over århundrene til gjennomgripende endringer på alle samfunnsområder.

Både kulturelle strømninger og nye oppdagelser og oppfinnelser er med på å bane vei for det moderne prosjektet, blant annet

• renessansen og humanismen, som setter mennesket og jordelivet i fokus.
• oppfinnelsen av boktrykkerkunsten omkring 1450, som gjør det mulig å spre kunnskap raskere og til flere enn tidligere.
• de naturvitenskapelige oppdagelsene 1500- og 1600-tallet, som viser at naturen og universet styres av naturlover og som fører til at middelalderens geosentriske verdensbilde blir avløst av det heliosentriske.

Fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde

I 1543 beskriver astronomen Nikolaus Kopernikus (1473–1543) et astronomisk verdensbilde som bryter med den rådende forestillingen om at jorda er universets sentrum. Kopernikus hevder at jorda beveger seg rundt sola, ikke omvendt, og at det er sola som er midtpunktet i universet. I denne heliosentriske modellen er jorda bare en planet blant mange. På 1600-tallet formulerer Isaac Newton (1642–1726) gravitasjonsloven og bevegelseslovene som forklarer Kopernikus' beskrivelser, og på 1700-tallet er det heliosentriske verdensbildet akseptert hos de fleste lærde.

Fornuften som rettesnor

Det nye verdensbildet møter likevel lenge sterk motstand fra kirken fordi det stemmer langt dårligere med Bibelens ord enn den tradisjonelle geosentriske modellen. Gjennom hele middelalderen har kirken hatt makten til å definere hva som er akseptert og sann kunnskap om Gud og verden. Vitenskapsmenn som Kopernikus, Galilei og Newton er sterkt troende, men i konflikten mellom kirkens lære og nyvunnet erkjennelse velger de å stole på sin egen fornuft. På denne måten rokker de ved kirkens makt og autoritet.

Anonymkode: 82c18...899

[AnonymBruker]

Ta å google "det moderne prosjektet", så får du sikkert mer info om kunnskapen på den tiden.

Det moderne prosjektet

Det er viktig å ha en forståelse for hvorledes helt sentrale tanker i vår kultur har utviklet seg og fungerer. De nye ideene som for alvor slo igjennom på 1700-tallet, har fungert som bærebjelker for store deler av samfunnet helt fram til i dag. Dette er bakgrunnen for at vi kaller dette knippet med nye tanker for "det moderne prosjektet".
Man bør imidlertid være klar over at disse nye tankene ikke dukket opp av seg selv.
Innledningen til denne artikkelen forklarer hvorledes utviklingen av det moderne prosjektet i Europa ikke kan oppfattes som enestående og særskilt for vår kulturkrets, men at vi har mottatt klare impulser fra verden omkring oss. Det er mye som tyder på at tankene som produserte nye og revolusjonerende tanker hos menn som Descartes, Locke, Spinoza og andre, faktisk var inspirert av arabiske filosofer. Det var tidligere ikke uvanlig å oppfatte vår moderne kultur som det siste utviklingstrinnet i en særegen europeisk tradisjon. Imidlertid ser vi at tanker og impulser fra andre kulturkretser så absolutt har spilt en viktig rolle for den europeiske utviklingen mot det såkalte 'moderne prosjektet', eller 'moderniteten'.

Hva er det så som ligger i begrepet "Det moderne prosjektet"?

1. Troen på vitenskapelig sannhet.
   Naturen skilles fra Gud og det religiøse, og denne sekulariseringen fører til et syn på naturen som en kvantifiserbar struktur. Naturvitenskapenes tro på objektiv sannhet overføres etterhvert til andre områder som skaper et lovmessig syn på mennesker, samfunn, økonomi, historie osv. Naturalismen på slutten av 1800-tallet kan sies å representere et litterært eksempel på lovmessighet i sin ytterste konsekvens. Loven om arv og miljø spilte en avgjørende rolle for et menneskes skjebne her i livet. Amalie Skram er vår største naturalistiske dikter. Naturalistene hevdet at der kirurgen brukte sin skalpell for å avdekke sykdom, benyttet forfatteren sin penn.
    
2. Troen på vitenskapelige metoder.
   Descartes er et sentralt navn i etableringen av troen på metoden, som en garanti for at man kommer fram til det sanne. (se empirisk forskning på 1800-tallet)
    
3. Troen på moralens gyldighet.
   Prestene erstattes av moralfilosofene, som utvikler fornuftige, og ikke-religiøse, prinsipper for "god moral". Kant's kategoriske imperativ og Mill's liberale "alle kan gjøre som man vil, bare det ikke skader andre," (utilitarisme - nyttefilosofi) er eksempler på dette.
    
4. Troen på siste-instanser.
   Det moderne prosjektet bygger på at det finnes en grunn eller basis som sannheten hviler på og metoden finner fram til: det finnes siste-instanser man ikke kan gå bakom. Nå er det ikke lenger Gud som er siste-instans, de legges "nærmere" mennesket. Dette kan f.eks. i forhold til moralske spørsmål være lykken, nytten eller plikten. I vitenskapen har det særlig vært sansene (særlig synet) og fornuften som har vært de to sisteinstanser man har hatt å ty til.
    
5. Troen på avsløringsstrategien.
   Troen på at man ved hjelp av fornuft skal kunne avsløre fordommer, overtro, vanetenkning, falsk bevissthet osv. har vært og er fortsatt sterk. "Den falske maske og det bedragerske skinn skal rives bort". Denne tradisjonen føres videre av bl.a. Marx, Nietzsche og Freud, som ønsker å avsløre at mennesket ubevisst forledes av materielle forhold, av vilje til makt og av begjær. Ikke minst her ser vi at moderniteten er svanger med sin egen oppløsning; den mistanken den retter mot andre instanser, rammer til slutt den selv.
    
6. Troen på framskrittet.
   Dette er kanskje det mest framtredende aspektet ved moderniteten: troen på en iboende utvikling i historien, en fornuftens selvrealisering. Troen på at vitenskapen skal bli sannere og skape en bedre verden, at kunsten skal bli vakrere og at menneskene skal bli bedre og snillere har lenge stått sterkt. Vi skal senere se at denne grenseløse framskrittsoptimismen til tider erstattes av pessimisme i forbindelse med destruktiv bruk av den nye teknologien. Verdenskrigene på 1900-tallet gjorde mange mennesker desillusjonerte. Man mistet troen på at menneskene kunne styre den teknologiske utviklingen.
    
7. Troen på friheten.
   Mennesket er fritt, både til å skape seg selv, sitt samfunn og historien. Det er en moderne forestilling at utviklingen kan styres. Å tro at man har framtiden i sine hender ville vært blasfemisk i andre tider, og er det fortsatt i mange kulturer den dag i dag.

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/opplysningstiden.php

 

 

Anonymkode: 82c18...899

[AnonymBruker]

Herregud, klarer du virkelig ikke å gjøre leksene dine selv? Tragisk.

Anonymkode: b0c68...819

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å google opplysningstiden + kunnskap

Anonymkode: 82c18...899

[debatant]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et enkelt google-søk gav meg dette, så kan du jobbe videre med saken, og finne bedre kilder..

Et nytt syn på verden

Fra midten av 1400-tallet ser vi de første tegn på en utvikling i Europa som vi med et samlebegrep kaller for det moderne prosjektet. Denne utviklingen begynner å skyte fart på 1700-tallet og varer helt fram til vår egen tid. Den preges av rasjonalitet, framskrittstro og optimisme og fører over århundrene til gjennomgripende endringer på alle samfunnsområder.

Både kulturelle strømninger og nye oppdagelser og oppfinnelser er med på å bane vei for det moderne prosjektet, blant annet

• renessansen og humanismen, som setter mennesket og jordelivet i fokus.
• oppfinnelsen av boktrykkerkunsten omkring 1450, som gjør det mulig å spre kunnskap raskere og til flere enn tidligere.
• de naturvitenskapelige oppdagelsene 1500- og 1600-tallet, som viser at naturen og universet styres av naturlover og som fører til at middelalderens geosentriske verdensbilde blir avløst av det heliosentriske.

Fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde

I 1543 beskriver astronomen Nikolaus Kopernikus (1473–1543) et astronomisk verdensbilde som bryter med den rådende forestillingen om at jorda er universets sentrum. Kopernikus hevder at jorda beveger seg rundt sola, ikke omvendt, og at det er sola som er midtpunktet i universet. I denne heliosentriske modellen er jorda bare en planet blant mange. På 1600-tallet formulerer Isaac Newton (1642–1726) gravitasjonsloven og bevegelseslovene som forklarer Kopernikus' beskrivelser, og på 1700-tallet er det heliosentriske verdensbildet akseptert hos de fleste lærde.

Fornuften som rettesnor

Det nye verdensbildet møter likevel lenge sterk motstand fra kirken fordi det stemmer langt dårligere med Bibelens ord enn den tradisjonelle geosentriske modellen. Gjennom hele middelalderen har kirken hatt makten til å definere hva som er akseptert og sann kunnskap om Gud og verden. Vitenskapsmenn som Kopernikus, Galilei og Newton er sterkt troende, men i konflikten mellom kirkens lære og nyvunnet erkjennelse velger de å stole på sin egen fornuft. På denne måten rokker de ved kirkens makt og autoritet.

Anonymkode: 82c18...899

Legg merke til at det var kristne Kopernikus, Kepler og Newton som valgte å følge sin samvittighet og fornuft framfor gjeldende paradigme.