Hjelp! Avhengig av mat

[AnonymBruker]

Jeg har et sykt forhold til mat, som gjør at jeg har fedme.

Tankene mine dreier seg om mat hele tida. Er det rester i kjøleskapet, så ligger de der og "irriterer" meg, og jeg slapper ikke av før jeg har spist det. Jeg er også sukkeravhengig. Og lysten på sjokolade går ikke over etter en halvtime, som noen påsto. Det varer i dagevis og ødelegger all konsentrasjon. Når jeg spiser, spiser jeg meg alltid stappmett, om jeg ikke er stappmett føler jeg meg fortsatt sulten. 

Er veldig fortvilet. Har aldri vært så stor som jeg er nå, samtidig som mat er en så stor del av hverdagen. 

Jeg har i tillegg lavt stoffskifte, som ikke gjør saken enklere, men er selvfølgelig ingen unnskyldning. 

Hvis jeg hadde kunnet slutte med mat "cold turky", så hadde jeg klart det. Hadde ikke noe problem med å slutte å røyke og kutte ut pepsi max, men mat MÅ jeg jo ha uansett. Det er ikke til å unngå.. I tillegg har jeg en mann som spiser mye "junk", og jeg kan ikke kreve at han ikke har den type mat i skapene. 

Vet ikke hvordan jeg skal klare dette 

Anonymkode: b3c00...d89

[AnonymBruker]

Bestem deg for at nå er det NOK!

Skaff deg en som kan hjelpe deg, kanskje et kurs, evt en ernæringsterapeut/fysiolog, evt les selv om mat, hvilken mat du kan spise. Skriv opp hva du spiser hver dag. Ha faste måltider, spis små/middels porsjoner. Begynn å gå tur HVER dag, Først 30 minutter, så kan du øke opp til en time etterhvert. Når du føler at formen blir bedre, kan du begynne å løpe en-to ganger i uka. Kjøp deg et par manualer og gjør styrkeøvelser hjemme. Mange tips på youtube.

Ha ei klar liste over : hva du spiser hver dag pluss at du spiser på faste tider. Spis sunt og næringsrikt, så kan du evt kose deg litt i helga, men ikke fråtse. Etterhvert vil du ikke kjenne på søthungeren fordi magen/kroppen din blir vant til å spise regelmessig og ikke junkfood/sukker lenger. 

Gå turer, gjerne endel oppoverbakker så du får opp kondisjonen. 

Visualiser! Se for deg hvilke nye klær du ønsker å bruke innen 3 mnd f.eks. Så finner du et nytt klesplagg etter 6 mnd.

Tenk at du ønsker å bli den beste utgaven av deg selv. Du KAN forandre deg. Du trenger ikke spise usunt lenger. Du trenger ikke være hun store lenger. Alt sitter i hodet ditt! Veldig mye handler om dårlige vaner du har innarbeidet deg, vaner du kan snu!

Det handler om VILJEN din til å endre deg. 

Du klarer dette hvis du VIL nok!

 Skriv dagbok hver dag.

Begynn imorgen!

 

 

Anonymkode: 53fe7...a53

[Kattekvinne]

Bor du alene? Og om ikke, er de du bor med hjelpsomme? For om du ikke har fare-maten i huset, blir alt mye lettere.

Jeg greier ikke la være å spise sjokolade og rester. Så det jeg gjør at jeg i butikken ikke kjøper noe snakcs (med mindre til venner samme kveld). Jeg sier til meg selv: "Ja, jeg tror jeg kan ha potetgull i skapet, men sånn fungerer det ikke. Jeg kommer til å kjøpe den og spise hele posen når jeg kommer hjem. Å legge den i handlevogna er det samme som å stappe den i meg her og nå". På den måten greier jeg å bare kjøpe sunn mat. Og så lager jeg middag/frokost som jeg i verste fall kan spise alt av. Enten lager jeg bare én prosjon, så det ikke er rester, men like gjerne store porsjoner med lite fett, som masse suppe eller en stor bønnegryte. Jeg håper da jeg har mat til tre dager, men i verste fall kan jeg spise alt sammen og det vil alt i alt ikke gjøre at jeg går opp i vekt.

Du sier ellers du kan gå cold turkey. Hva med å ha nei-mat? At du for eksempel kutter ut alt av melkeprodukter? De er ofte veldig fetende, og ikke spesielt sunne uansett. Eller at rafinert sukker er fy-fy? 

Jeg tror jeg er som deg. Jeg greier ikke kontrollere meg der og da, så derfor setter jeg meg selv ikke i sånne situasjoner. Det var vanskelig først, etter bare et par uker, så jeg ikke en gang på sjokoladen, gikk bare forbi, tenkte ikke en gang på det som en mulighet. Og før jeg skal på besøk med muligheter til å overspise, så spiser jeg en salat eller et par frukt, så jeg ikke er skrubbsulten.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestem deg for at nå er det NOK!

Skaff deg en som kan hjelpe deg, kanskje et kurs, evt en ernæringsterapeut/fysiolog, evt les selv om mat, hvilken mat du kan spise. Skriv opp hva du spiser hver dag. Ha faste måltider, spis små/middels porsjoner. Begynn å gå tur HVER dag, Først 30 minutter, så kan du øke opp til en time etterhvert. Når du føler at formen blir bedre, kan du begynne å løpe en-to ganger i uka. Kjøp deg et par manualer og gjør styrkeøvelser hjemme. Mange tips på youtube.

Ha ei klar liste over : hva du spiser hver dag pluss at du spiser på faste tider. Spis sunt og næringsrikt, så kan du evt kose deg litt i helga, men ikke fråtse. Etterhvert vil du ikke kjenne på søthungeren fordi magen/kroppen din blir vant til å spise regelmessig og ikke junkfood/sukker lenger. 

Gå turer, gjerne endel oppoverbakker så du får opp kondisjonen. 

Visualiser! Se for deg hvilke nye klær du ønsker å bruke innen 3 mnd f.eks. Så finner du et nytt klesplagg etter 6 mnd.

Tenk at du ønsker å bli den beste utgaven av deg selv. Du KAN forandre deg. Du trenger ikke spise usunt lenger. Du trenger ikke være hun store lenger. Alt sitter i hodet ditt! Veldig mye handler om dårlige vaner du har innarbeidet deg, vaner du kan snu!

Det handler om VILJEN din til å endre deg. 

Du klarer dette hvis du VIL nok!

 Skriv dagbok hver dag.

Begynn imorgen!

 

 

Anonymkode: 53fe7...a53

Takk for fine tips! Det setter jeg veldig stor pris på :-) Men jeg har allerede gjort alt dette. Var før veldig godt trent, og trente mye og hardt. Det resulterte i dårlige knær og en dårlig skulder som gjorde at jeg ikke kan drive på med den aktiviteten som jeg trivdes best med. Det hele startet vel der.

Har blitt flinkere å gå turer, og jogging kan jeg nok ikke gjøre på en stund da knærne ikke tåler det. Og jeg kan nok mer om mat en gjennomsnittspersonen. Jeg KAN lage mat, men hater å lage mat. Så det blir ofte raske løsninger. 

Psyken min er helt føkka :-( Bestiller jeg en pizza gleder jeg meg utrolig mye, og blir i godt humør. Planlegger allerede middagen til neste dag når den er spist, mens jeg da gomler på hva enn vi måtte ha av søtt/salt i skapene. Opplever det som en slags "rus" tror jeg. Hm.. nå begynte jeg å tenke. Når jeg sluttet å røyke/med pepsi max/ å trene så spiste jeg bare mer mat som kompensasjon. Så jeg må bytte ((iallefall midlertidig) forholdet til mat fra nytelse til overlevelse, men da må jeg kompensere med noe annet som opptar tankene. Jeg vet ikke hva det skulle vært :-/

 

Anonymkode: b3c00...d89

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kattekvinne skrev:

Bor du alene? Og om ikke, er de du bor med hjelpsomme? For om du ikke har fare-maten i huset, blir alt mye lettere.

Jeg greier ikke la være å spise sjokolade og rester. Så det jeg gjør at jeg i butikken ikke kjøper noe snakcs (med mindre til venner samme kveld). Jeg sier til meg selv: "Ja, jeg tror jeg kan ha potetgull i skapet, men sånn fungerer det ikke. Jeg kommer til å kjøpe den og spise hele posen når jeg kommer hjem. Å legge den i handlevogna er det samme som å stappe den i meg her og nå". På den måten greier jeg å bare kjøpe sunn mat. Og så lager jeg middag/frokost som jeg i verste fall kan spise alt av. Enten lager jeg bare én prosjon, så det ikke er rester, men like gjerne store porsjoner med lite fett, som masse suppe eller en stor bønnegryte. Jeg håper da jeg har mat til tre dager, men i verste fall kan jeg spise alt sammen og det vil alt i alt ikke gjøre at jeg går opp i vekt.

Du sier ellers du kan gå cold turkey. Hva med å ha nei-mat? At du for eksempel kutter ut alt av melkeprodukter? De er ofte veldig fetende, og ikke spesielt sunne uansett. Eller at rafinert sukker er fy-fy? 

Jeg tror jeg er som deg. Jeg greier ikke kontrollere meg der og da, så derfor setter jeg meg selv ikke i sånne situasjoner. Det var vanskelig først, etter bare et par uker, så jeg ikke en gang på sjokoladen, gikk bare forbi, tenkte ikke en gang på det som en mulighet. Og før jeg skal på besøk med muligheter til å overspise, så spiser jeg en salat eller et par frukt, så jeg ikke er skrubbsulten.

Har en samboer som elsker søppelmat og det er alltid noe usunt i skapene. Ja, jeg tror det eneste som kan funke for meg er at jeg har nei-mat. Og å spise noe før en er invitert på middag var lurt, og unngå å sette seg selv i dumme situasjoner. Det har jeg gjort alt for mange ganger.

Mat jeg har tendens til å fråtse i inneholder som regel en kombo av mye fett og mye karbo. 

Melkeprodukter, mel (er altfor glad i brødmat) og sukker skal jeg prøve å kutte helt ut. 

Takk for tips :-)

Anonymkode: b3c00...d89

[Kattekvinne]

Hva er det som er så galt med pepsi max? Det er ikke påvist farlig med mindre du drikker titalls av liter. Og uansett mindre helseskadelig enn fedme. Ellers har jeg det samme med å planlegge og tenke på mat konstant. Men jeg tenker på det som å glede meg, som et hyggelig tidsfordriv. Men om dette er noe du kanskje kan søke hjelp for om det bare plager deg? Kognetiv terapi for eksempel?

Og så bytt ut snacken i skapene. Ha masse fryste bringebær i frysern, tyggegummi, kylling-filet, frukt, agurk og snack på det. Og så, om du er sukker-sulten på kvelden/natta, så gå og legg deg. Om jeg er mentalt stressa kan jeg få et utrolig sug på å stappe meg til jeg får vondt. Da prøver jeg å gjøre noe annet hvor jeg ikke kan spise samtidig. Gå en tur eller sove.

[Kattekvinne]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har en samboer som elsker søppelmat og det er alltid noe usunt i skapene. Ja, jeg tror det eneste som kan funke for meg er at jeg har nei-mat. Og å spise noe før en er invitert på middag var lurt, og unngå å sette seg selv i dumme situasjoner. Det har jeg gjort alt for mange ganger.

Mat jeg har tendens til å fråtse i inneholder som regel en kombo av mye fett og mye karbo. 

Melkeprodukter, mel (er altfor glad i brødmat) og sukker skal jeg prøve å kutte helt ut. 

Takk for tips :-)

Anonymkode: b3c00...d89

Ja, kombinasjonen karbo og fett er uimotstålig...

Kanskje du kunne snakket med samboer din? For eksempel ha makimum én sjokolade eller én liten pose potetgull i skapet? Så om du sprekker så er det ikke så katastorfe.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kattekvinne skrev:

Hva er det som er så galt med pepsi max? Det er ikke påvist farlig med mindre du drikker titalls av liter. Og uansett mindre helseskadelig enn fedme. Ellers har jeg det samme med å planlegge og tenke på mat konstant. Men jeg tenker på det som å glede meg, som et hyggelig tidsfordriv. Men om dette er noe du kanskje kan søke hjelp for om det bare plager deg? Kognetiv terapi for eksempel?

Og så bytt ut snacken i skapene. Ha masse fryste bringebær i frysern, tyggegummi, kylling-filet, frukt, agurk og snack på det. Og så, om du er sukker-sulten på kvelden/natta, så gå og legg deg. Om jeg er mentalt stressa kan jeg få et utrolig sug på å stappe meg til jeg får vondt. Da prøver jeg å gjøre noe annet hvor jeg ikke kan spise samtidig. Gå en tur eller sove.

Den er avhengighetsskapende, det er galt med den :-) 

Snacksen i skapene er ikke bare min. Tror ikke det hadde blitt så populært om alt havnet i søppla hehe  

Anonymkode: b3c00...d89

[Kattekvinne]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den er avhengighetsskapende, det er galt med den :-) 

Snacksen i skapene er ikke bare min. Tror ikke det hadde blitt så populært om alt havnet i søppla hehe  

Anonymkode: b3c00...d89

Hvor overvektig er du? Om det er et stort helseproblem synes jeg virkelig dette er noe samboeren din skal støtte deg i.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kattekvinne skrev:

Ja, kombinasjonen karbo og fett er uimotstålig...

Kanskje du kunne snakket med samboer din? For eksempel ha makimum én sjokolade eller én liten pose potetgull i skapet? Så om du sprekker så er det ikke så katastorfe.

Samboeren min hamstrer :-p Ser han tilbud så "må" han kjøpe. Det er snakk om ganske mye forskjellig mat og snacks. Men det er jo en ide å oppbevare det på en litt mer utilgjengelig plass. Må liksom gjøre et mer "bevisst" valg om jeg må ut i garasjen for å kunne fråtse, framfor skapet på kjøkkenet.

Anonymkode: b3c00...d89

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette! 

Først av alt, snakk med legen din. Du trenger en psykolog som har erfaring med avhengighet, for det er som du sier, du er avhengig av mat. 

For det andre, samboeren din må kutte ut junkfooden sin. Det er faktisk helt greit å bare ha sånt i helger, og vil han at du skal få bedre helse må han la være å kjøpe sånne ting. Det synes jeg er det minste du kan forvente av han. 

Anonymkode: dc246...773

[emilie123]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fine tips! Det setter jeg veldig stor pris på :-) Men jeg har allerede gjort alt dette. Var før veldig godt trent, og trente mye og hardt. Det resulterte i dårlige knær og en dårlig skulder som gjorde at jeg ikke kan drive på med den aktiviteten som jeg trivdes best med. Det hele startet vel der.

Har blitt flinkere å gå turer, og jogging kan jeg nok ikke gjøre på en stund da knærne ikke tåler det. Og jeg kan nok mer om mat en gjennomsnittspersonen. Jeg KAN lage mat, men hater å lage mat. Så det blir ofte raske løsninger. 

Psyken min er helt føkka :-( Bestiller jeg en pizza gleder jeg meg utrolig mye, og blir i godt humør. Planlegger allerede middagen til neste dag når den er spist, mens jeg da gomler på hva enn vi måtte ha av søtt/salt i skapene. Opplever det som en slags "rus" tror jeg. Hm.. nå begynte jeg å tenke. Når jeg sluttet å røyke/med pepsi max/ å trene så spiste jeg bare mer mat som kompensasjon. Så jeg må bytte ((iallefall midlertidig) forholdet til mat fra nytelse til overlevelse, men da må jeg kompensere med noe annet som opptar tankene. Jeg vet ikke hva det skulle vært :-/

 

Anonymkode: b3c00...d89

Hei

Kjenner meg så godt igjen. Jeg demper følelser med mat, får en slags rus og ro av overspising.

Det jeg har gjort er å søke hjelp. For hos meg sitter det kun mellom ørene. Nå lærer jeg meg til å bli mer glad i meg selv. Lærer mestringstaktikker for å få den roen jeg søker uten mat.

Har også lært at det ikke finnes nei- mat. Det er mengden og hvor ofte en spiser som teller.

Håper du finner din  vei til å få det bedre, da vil suget/trangen til å overspise dempes. I beste fall gå helt bort.

Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

Søk hjelp enten hos poliklinikk for overvekt på Haukeland eller andre steder i landet. De fleste sykehus i større byer har slike tilbud. 

Anonymkode: 23c00...b21

[AnonymBruker]

Jobb med selve avhengigheten og årsakene til den. Avhengighet er ofte et symptom på noe annet og en form for selvmedisinering. Oppsøk hjelp hos legen som kan hjelpe deg i riktig retning

Anonymkode: e95c3...c38

[Gjest Nanne70]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobb med selve avhengigheten og årsakene til den. Avhengighet er ofte et symptom på noe annet og en form for selvmedisinering. Oppsøk hjelp hos legen som kan hjelpe deg i riktig retning

Anonymkode: e95c3...c38

Støtter denne, og du - jeg tror samboeren din er avhengig også.

[Pringle]

Sørg for at mat som skaper intens forventning ikke er lett tilgjengelig for deg. Samboers junk må vekk. Om han slutter å kjøpe det, eller legger det i garasjen, eller låser det inn i et skap, er det samme, men ikke la deg ha tilgang. Han kan spise det når du ikke ser på. La også være å studere reklamer og oppskrifter for søtsaker og snacks.

Planlegg måltider, og lag så store porsjoner som du har bestemt deg for å spise. Ikke legg opp til å spise for lite. Hvis du skal ned i vekt, skal du bare spise litt mindre enn det du trenger for å holde vekta. Spis til ganske faste tider hver dag. Ikke bekymre deg om hvilket antall måltider som er "best", nå gjelder det bare å få inn en måltidsrytme. Når du har kommet inn i rytmen, kan du justere hvis du opplever at en annen rytme vil være bedre.

Ha faste handledager, et bestemt antall pr uke. Kjøp inn alt du trenger til måltidene du har planlagt, og ikke noe annet. Skriv handleliste og følg den. Fokuser på det du skal ha og ikke det du ikke skal ha.

Ikke legg opp til å kutte ut mat du liker. Jeg tror du hungrer etter smak og nytelse fra mat, og det er ikke noe galt i å nyte mat. Du skal bare ikke misbruke mat. Du skal ikke spise for mye, og den rette balansen av smak og næring vil gjøre det lettere for deg å ikke spise for mye. 

Jobb med innstillingen din. Det er ikke normalt/vanlig å spise sjokolade og hamburgere hver dag. Det er ikke synd på dem som ikke spiser sjokolade hver dag. Ikke så lenge de spiser tilstrekkelig, god, næringsrik mat.

De problemene du har beskrevet, høres ut som er drevet av mat. Men hvis du også har psykiske problemer, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp.

[Inwe]

Kanskje du skal prøve å få med deg samboeren din på dette? Det er alltid lettere å være to, det gjør det også vanskeligere å "jukse" da man ikke vil skuffe den andre parten 😉 

Jeg og min samboer prøver å komme i bedre form for tiden. Vi spiser bare fisk, egg, knekkebrød, ris, grønnsaker, frukt, bær og litt proteinpulver/mager kesam (i smoothien). Vi dropper fett som bare det, samtidig som vi vedlikeholder muskelmasse. Vi er veldig interessert i trening og kosthold begge to, han litt mer, tror ikke jeg hadde klart dette regimet uten han 😂

[Gjest made4u]

Det du beskriver har en diagnose, "Binge Eating Disorder" (BED) og er mulig å få behandling for.

https://en.wikipedia.org/wiki/Binge_eating_disorder

Leger generelt er ikke så flinke hva gjelder ernæring, du bør dog oppsøke fastlegen din som kan henvise deg videre og først i neste steg vil du eventuelt få hjelp (dersom problemet for din del er alvorlig nok) da det er vanskelig å få hjelp for BED grunnet manglende ressurser, forhåpentligvis er du blant de heldige. I så fall vil du bli henvist til psykolog som kan hjelpe og du vil få veiledning av ernæringsfysiolog i tillegg - behandlingen tar for seg hvordan å minimere sjansene for at du spiser usunt (ernæringsfysiolog) samtidig som du får behandling for å kartlegge årsakene til hvorfor du overspiser og gi behandling som kan få deg til å slutte med det (psykolog).

BED er ikke enkelt å komme ut av uten hjelp fra fagpersonell.

[Saraby]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Saraby, mod