Tykk samboer

[AnonymBruker]

Samboeren min er på den større siden, bmi på 34 eller noe. Han er i utrolig dårlig form og jeg er bekymret for helsa hans, både for hans egen del, men også av egoistiske årsaker. Jeg vil ha noen jeg kan ta med på gåtur, noen som har mer sexdriv og stamina og som jeg kan ha et langt liv sammen med. Jeg elsker ham, og han er usikker på egen vekt. Så hver gang han tar det opp, greier jeg ikke si annet enn at jeg elsker ham og kroppen hans. Og det gjør jeg. Samtidig så tror jeg det ville vært bedre på alle måter om han gikk ned 20-30 kg. Jeg prøver å inspirere til å ta tur i høstfargene og jeg lager sunne måltider. Samtidig tar han alltid så mye dritt i mellomtiden, spiser masse brød med masse smør til hva som helst og spiser godteri nesten hver dag. 

Vi har vært sammen i ca 1,5 år og han har gått opp siden da. Vet ikke helt hvor mye. Han var allerede på den større siden, men ikke som nå, hvor alt er samlet på magen og han blir sliten av å bare gå i trapper... 

Hvordan kan jeg gjøre dette? Han snakker om å gå ned i vekt og har gjort det nesten helt fra starten, samtidig så gjør han jo ingenting for å faktisk gjøre det. Er frustrert, men vil ikke si noe som støter ham.

Anonymkode: 40835...3ca

[Gjest made4u]

Du gjør mye bra alt, som å lage sunn mat og å dra han med på fysisk aktivitet sammen, mange forsøker det samme. Men så er det dette med sabotasje da, det er litt frustrerende for dem som forsøker det samme bare for å se at den de forsøker å hjelpe små-spiser usunt i tide og utide (sågar sjokolade, chips og snop) og kanskje heller ikke aktiviserer seg for eget initiativ. Dessverre er det en gang slik at det er han som må finne motivasjonen for en endring også, og så lenge det ikke er slik så må alt jo være litt frustrerende for deg - små-spising er ofte av den veldig usunne varianten dessverre.

Jeg vet ikke hva som skal til for at han skal innse realitetene og finne motivasjon, det er jo så veldig individuelt og forskjellig. Noen ser seg selv på bilde eller i video, og blir overasket over egen figur da de selv ser noe helt annet i speilet, andre møter veggen f.eks. på en fjelltur eller annen fysisk krevende aktivitet og innser da alvoret, får håpe det ikke går så langt at det er legen som vil måtte gi han en beskjed om vektreduksjon eller vil han få ett kortere liv.

Motivasjonen er like individuell, alle motiveres dog av å gjøre noe de liker og mestrer samt har suksess med. Altså hvis det er noe han liker å bedrive, da kan han eller dere starte med det - om man har det artig så går det nesten av seg selv og man trenger ikke lenger dra seg ut av sofaen, for egen del er badminton en slik aktivitet.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, made4u skrev:

Du gjør mye bra alt, som å lage sunn mat og å dra han med på fysisk aktivitet sammen, mange forsøker det samme. Men så er det dette med sabotasje da, det er litt frustrerende for dem som forsøker det samme bare for å se at den de forsøker å hjelpe små-spiser usunt i tide og utide (sågar sjokolade, chips og snop) og kanskje heller ikke aktiviserer seg for eget initiativ. Dessverre er det en gang slik at det er han som må finne motivasjonen for en endring også, og så lenge det ikke er slik så må alt jo være litt frustrerende for deg - små-spising er ofte av den veldig usunne varianten dessverre.

Jeg vet ikke hva som skal til for at han skal innse realitetene og finne motivasjon, det er jo så veldig individuelt og forskjellig. Noen ser seg selv på bilde eller i video, og blir overasket over egen figur da de selv ser noe helt annet i speilet, andre møter veggen f.eks. på en fjelltur eller annen fysisk krevende aktivitet og innser da alvoret, får håpe det ikke går så langt at det er legen som vil måtte gi han en beskjed om vektreduksjon eller vil han få ett kortere liv.

Motivasjonen er like individuell, alle motiveres dog av å gjøre noe de liker og mestrer samt har suksess med. Altså hvis det er noe han liker å bedrive, da kan han eller dere starte med det - om man har det artig så går det nesten av seg selv og man trenger ikke lenger dra seg ut av sofaen, for egen del er badminton en slik aktivitet.

Takk for svar! 

Det som er frustrerende er at jeg har lagd sunne måltider, gått turer og bedt ham med de siste 4 månedene. Han har likt det når han har vært med. Men han legger bare på seg mer virker det som. Tror han har kuttet helt ut trening også. Når vi har sex må jeg være på toppen, eller fungerer det ikke...

Burde jeg si rett ut til ham at jeg er bekymret for helsa hans? Eller at jeg ønsker en å kunne være aktiv med?

Burde jeg invitere til å "gå ned i vekt sammen"? Jeg er selv på den slanke siden av normalvektig, men om dette kunne inspirert ham hadde jeg nok kunnet gått ned 5-10 kg uten at det hadde vært helseskadelig.

Anonymkode: 40835...3ca

[Gjest made4u]

At dere spiser sunt sammen er veldig ok, selv for deg som er normalvektig men blant de slankeste normalvektige så er sunt kosthold det beste - altså spiser du sunt for å være sunn men ikke for å slanke deg, mens han spiser sunt med formål om å slanke seg. Er mest det usunne han spiser mellom måltidene og trolig også når han ikke er med deg som er problemet her, mange hannkjønn som blir oppfulgt av sine kjære spiser ofte i snop når de ikke er med sine kjære som følger dem opp (typisk når dem er alene på handletur, møter kamerater, er på jobb/skole etc.) Ikke all hans spising er så enkelt å påvirke for din del dessverre, småspisingen går jo også utenfor det som er kontrollerbart/mulig å påvirke for din del.

Å snakke med han om problemet er helt ok egentlig, både å si at du er bekymret for helsa hans og at du ser at han kommer i bedre form og tar vare på seg selv, lov å si at du ikke vil han skal forfelle. Ikke det artigste tema å ta opp selvfølgelig, men noen ganger må man ta slike tak i ett forhold også og han vil innerst inne vite at du tar det opp fordi du er glad i han og bryr deg. Samle deg for å ta praten og det virker faktisk bedre jo mindre forsiktig du tar dette opp, å være direkte og litt hard går mer inn på folk (men skjønner at å være direkte og hard nok ikke er så enkelt for deg).

Når du dog inn så er det kjempebra, da kanskje han starter en livsstilsendring - for å motvere han dersom dere kommer dit så er det ok om du oppmuntrer han underveis, påpeke endringer du ser og gi ros når han gjør ting bra etc. Og snakk gjerne positivt om opplevelser dere gjør sammen, tror kanskje han trenger positiv feedback får å bli mer motivert da han ikke virker videre motivert for fysiske aktiviteter nå...

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! 

Det som er frustrerende er at jeg har lagd sunne måltider, gått turer og bedt ham med de siste 4 månedene. Han har likt det når han har vært med. Men han legger bare på seg mer virker det som. Tror han har kuttet helt ut trening også. Når vi har sex må jeg være på toppen, eller fungerer det ikke...

Burde jeg si rett ut til ham at jeg er bekymret for helsa hans? Eller at jeg ønsker en å kunne være aktiv med?

Burde jeg invitere til å "gå ned i vekt sammen"? Jeg er selv på den slanke siden av normalvektig, men om dette kunne inspirert ham hadde jeg nok kunnet gått ned 5-10 kg uten at det hadde vært helseskadelig.

Anonymkode: 40835...3ca

Synes du skal si rett ut til han at han må skjerpe seg! Det blir mye vanskeligere jo mer han legger på seg. Dere har vært sammen i bare 1.5 år og vekta går oppover hele tiden skriver du. Dette er et faresignal. Han er også i dårlig form, spiser mye usunt etc. Si at han burde begynne å bevege seg mer og kutte ut alt godteriet i ukedagene, bare ha en fast dag dere kan kose dere. Han må finne en motivasjon selv, men hvis du sier ifra kan han bli mer oppmerrksom på det. Vil jo gå mer utover forholdet deres etterhvert hvis han fortsetter slik, den intime biten kan jo plutselig bli helt fraværende f.eks, da å være i dårlig form ikke akkurat får frem lysten. Hvis du begynner å være mer aktiv, kanskje det smitter over på han?

Si at du savner at han var slik han var da dere møttes!

Anonymkode: b4330...aa2

[AnonymBruker]

Jeg viste denne til elevene, og to av de sluttet å drikke burn og brus  

 

 

Anonymkode: f5486...47e

[mjauritz]

Men har du snakket med han om det, eller prøver du å "smugslanke" han? 

Siden han spiser godteri hver dag og masse brød med smør så virker det jo ikke som han er med på slankingen av han selv? 

Hvordan er din form? Er du også tjukk sånn at dere kan sammen gå ned, eller er det han som er problemet og han som må skjerpe seg? (Det var ikke ment spydig, men kan være greit å vite om dette kan være et felles prosjekt eller om du er i god form og har en normal vekt). 

Jeg tror du rett og slett må sette deg ned og ta praten. Hardt og brutalt, så han forstår  

[Kvinne87Rogaland]

Du må rett og slett gi han en reality check. Når han spør deg, ikke vær feig og si at du elsker han sånn som han er. Jeg forstår at du ikke vil såre ham, men du gjør han en bjørnetjeneste på sikt.

Jeg var sammen med en ganske lik fyr i 2 år. Han lå mye på sofaen, spiste smågodt og ostepop nesten hver dag og bare este ut. Jeg er slank og aktiv, men han ville sjelden med ut på tur. Og når han spurte, så klarte jeg ikke være ærlig og sa at jeg var glad i ham uansett. Men på grunn av vekta og tiltaksløsheten hans, så forsvant sexlysten min, og etter hvert også følelsene. Så jeg gjorde det slutt. 

Så ikke lyv og si du er fornøyd, for det vil bare tære på forholdet! Si at du elsker ham, men du kan ikke leve med en mann som er så usunn. Han må rett og slett gjøre en innsats for forholdet (og ikke minst sexlivet).

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med han. Med for all del trå varsomt. Fokuser på din bekymring for helsa hans og på deres felles framtid. Kanskje dere vil ha barn en dag? Hovedfokuset må jo være at dere skal ha et langt og godt liv sammen. Når du allerede er slank ville jeg ikke tilbudt å gå ned i vekt sammen, men tilby deg å veilede i kostholdet, lage god og sunn mat og vise støtte i form av å ikke kjøpe/spise godteri/potetgull etc. Kanskje finn noen oppskrifter på noen sunne desserter dere kan kose dere med i helgen om det er et savn da. Du kan gjøre mye for å støtte og hjelpe, men motivasjonen må han jo finne selv.

Anonymkode: e4f16...5ba

[AnonymBruker]

Kan det være noe annet som ligger bak tiltaksløsheten og spisingen? Depresjon? Tror en "skjerp deg"- holdning ikke fører noe som helst sted. Ting kan kanskje bli verre. Hva med å prøve å få han i tale og si noe om at du er bekymret for han. Hvis han blir sliten av å gå opp en trapp så er han sikkert klar over problemet selv. Det høres ut som han trenger profesjonell hjelp.

Anonymkode: cff28...569

[AnonymBruker]

Fortell han rett ut at Bolla Pinnsvin måtte gå helt alene til skolen!

Anonymkode: ffb34...8ff

[Lulumi]

Det som en vanskelig med at det er samboeren din det handler om, er at det ligger utenfor din kontroll. Om du hjelper han, kan han føle det blir for sårt. Beste er om han får hjelp ett annet sted. Finnes jo privatpersoner som tar på seg slike jobber, som ikke jobber som pt men som har bred erfaring og trener mye selv. Så får man hjelp billigere og kan gjøre litt forskjellig type trening som ikke nødvendigvis bare trenger å være på en tredemølle. Jeg har gjordt det selv nå en stund, og jeg har hjulpet mange ned i vekt, og har selv gått ned 46 kg. Så det er bare å si ifra om jeg skal hjelpe til:)

[Gjest made4u]

12 minutter siden, Lulumi skrev:

Det som en vanskelig med at det er samboeren din det handler om, er at det ligger utenfor din kontroll. Om du hjelper han, kan han føle det blir for sårt. Beste er om han får hjelp ett annet sted. Finnes jo privatpersoner som tar på seg slike jobber, som ikke jobber som pt men som har bred erfaring og trener mye selv. Så får man hjelp billigere og kan gjøre litt forskjellig type trening som ikke nødvendigvis bare trenger å være på en tredemølle. Jeg har gjordt det selv nå en stund, og jeg har hjulpet mange ned i vekt, og har selv gått ned 46 kg. Så det er bare å si ifra om jeg skal hjelpe til:)

Jeg har hjulpet mange ned i vekt, har også møtt noen av disse i virkeligheten etter at dem insisterte på å få møte meg og takke for hjelpen.

Ville aldri funnet på å ta en krone for det, jeg skriver her og andre steder da jeg finner det givende da av og til når mitt budskap frem, spesielt fra 2002-2006 hjalp jeg mange som kontaktet meg via forumene jeg den gang skreiv i og brukte mye tid på å oppfølge personer privat (dog via mail da jeg og dem bodde jo som oftest på forskjellig sted) - var alltid motiverende de gangene jeg nådde frem til dem og de oppnådde resultater og tok til seg mitt budskap.

At folk skal måtte betale for å få hjelp synes jeg at er for ille, men dessverre er helsevesenet sitt behandlngsapparat en vits. Overvekt koster samfunnet enormt mye, likevel bygges ikke hjelpeapparatet ut, politikerne satser helt feil og betaler mer for å behandle i ettertid og ved å ta kostnaden overvekten gir, heller enn å forebygge i forkant - regjeringer griper dessverre aldri tak i problemet selv om det er et åpenbart behov.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har forsøkt å slanke seg, men "det går ikke". Det er klart det går. I de aller fleste tilfellene (hvor det ikke er sykdom involvert) er det mangel på 3 ting som gjør at det "ikke går": motivasjon, kontroll på reelt inntak av kalorier, og bevegelse.

Jeg har aldri vært overvektig selv, men måtte ta meg selv skikkelig i nakken nå i sommer, fordi jeg var i ferd med å etablere et sinnssykt dårlig kosthold som gjorde at jeg begynte å vokse ut av klærne mine. Ikke greit. Det jeg gjorde, for lettere å lykkes, var at jeg kjøpte meg et aktivitetsarmbånd. og lastet ned en trenings/slanke-app som heter My fitness pal. Appen er linket til aktivitetsarmbådet, sånn at forbrente kalorier trekkes fra kalorier jeg registrerer at jeg har fått i meg. I appen la jeg inn alle nødvendige data om meg og mitt aktivitetsnivå, ønsket vektnedgang på ønsket tid, osv, også regnet den ut for meg hvilket kaloriinntak jeg skulle ligge på daglig. Cluet er jo da at man registrerer absolutt alt man får i seg. Unnasluntring er uaktuelt. 

Jeg ble raskt flink til å finne fram til matvarer med lavest mulig kaloriinnhold, og da gikk det egentlig veldig greit. Høyt fiberinnhold er avgjørende, fordi det i seg selv gjør at kroppen ikke tar opp fullt så mange kalorier fra fiberrike matvarer som fra andre. Aktivitetsarmbådet forteller meg når jeg bør lette på ræva og bevege meg, og når det etter hvert blir en greie å samle flest mulig skritt pr dag er det en enorm motivasjonsfaktor.

På denne metoden gikk jeg ned ønsket antall kilo på en uke mindre enn estimert, og jeg er kjempefornøyd. Men jeg er jo ikke tilbake til kostholdet jeg hadde før av den grunn, og jeg bruker fortsatt aktivitetsarmbåndet. Eneste forskjellen er at jeg nå har registrert i appen at jeg skal holde vekta der den er nå, sånn at den hjelper meg til å unngå å overstige kaloriinntaket jeg skal ha framover.

Jeg tror du må fokusere på helse overfor samboeren din. Det er så utrolig mange helsefarer forbundet med overvekt, som hjerte- karsykdommer, kreft og diabetes, for ikke å snakke om belastningen på skjelettet. Si at du er oppriktig bekymret for helsen hans, og at du er redd for å bli alene tidlig i livet. Det burde være en motivasjonsfaktor. Hvis du i tillegg forærer ham et aktivitetsarmbånd i gave, og, siden du sier du selv ikke hadde hatt vondt av å gå ned 5-10 kilo, start operasjon Ny Livsstil som et team? Som et ledd i å være snille med dere selv og hverandre?

Anonymkode: 54a02...114