Sint hele tiden, spesielt på mamma

[AnonymBruker]

Jeg er 19 og bor hjemme med mamma og lillebror. Jeg går også på vgs med året yngre enn meg selv. 

Jeg føler meg sint hele tiden. Denne følelsen kommer mest frem når mamma kommer hjem og sier noe til meg. Ho har ikke gjort en verdens ting mot meg for at jeg skal reagere på denne måten. Jeg aner ikke hvorfor jeg i det hele tatt blir sint, ho starter bare en vanlig samtale. Jeg har tenkt på dette lenge; hvorfor jeg blir sint på mamma og hvorfor jeg blir sint når noen i familien nevner noe om bilen min (som er gammel og nesten ødelagt). 

Noe av grunnen til dette kan være at min far drikker og får meg til å føle meg dum og at min farmor har kreft og vi venter egentlig bare på dagen hvor hun drar ifra oss. Jeg døler i tillegg at jeg ikke har noen gode venner, for når jeg kommer hjem fra skolen snakker jeg ikke med noen så og si. Ingen spørr om å finne på noe, jeg blir aldri invitert ut, når jeg er med dem snakker de heller til den andre som er med oss enn meg. Jeg føler meg usynlig til tider. 

Hvorfor er jeg som dette er det jeg lurer på.. hvorfor blir jeg så sint på mamma og hvorfor er jeg så lei meg om kvelden?

Anonymkode: a5583...60f

[AnonymBruker]

Du beskriver meg selv når jeg var 18 år. Er nå 23 år. 

Grunnen til at jeg var mye sint på mamma var fordi jeg ikke hadde det så bra på skolen. Ble mye mobbet og var mye alene. 
Og da var det mamma som fikk gjennomgå rett og slett fordi det var hun som var i nærheten. Hun er den som kjenner meg best, og som jeg kunne være meg selv med. I tillegg ble det enda verre da hun begynte å mase om hverdagslige ting. 

Angrer noe sykt på at jeg var mye sint, men det var utrolig vanskelig å være blid når livet mitt var så dritt.
Vi har et godt forhold i dag og det er ingen sure miner nå heldigvis.  

Anonymkode: 3c215...642

[vafle]

Når det går lang tid mellom hver gang jeg er med noen kjente, bare for å snakke, merker jeg at jeg kan bli lei av å gå i samme tralten hjemme. Kanskje også lett sint. Når jeg da først har vært sosial, kam jeg bli i kjempe godt humør håper du finner noen å snakke med, og dele tanker. Det betyr ganske mye

[AnonymBruker]

Så jeg burde egentlig bare ha en fast venn jeg føler meg bra med og deler tanker med? Om det bare hadde vært så lett. Jeg har hatt slike venner før, men nå har alle flyttet og i den klassen jeg går i nå er det bare folk som det egentlig ikke virker som at vil være med meg. Det var så deilig før når jeg hadde en fast venn, håper jeg snart får en slik igjen.. 

jeg er blid på treninger og når jeg er med venner da, er bare når jeg kommer hjem til mamma eller søstrene mine hvor jeg blir lett irritert :/ 

Anonymkode: a5583...60f

[bib_84]

Min erfaring er at det er veldig vanlig at irritasjon tas ut på de som står en nærmest, sånn som meg nå: den eneste jeg blir ordentlig irritert på er samboeren min  Og det er jo egentlig logisk, det er jo blant våre nærmeste at våre innerste følelser kan få fritt utløp. Men det høres ikke ut som du har det noe særlig akkurat nå, og det kan jo være verdt å snakke med mammaen din om det? Fortell henne at det ikke er meningen å bli så mye sint, og at du synes ting er litt vanskelig for tiden. Jeg er mamma selv, og jeg vet at jeg hadde blitt veldig glad om mitt barn hadde vist meg den tilliten og snakket om følelsene sine   Som 19-åring er man på en måte voksen, men samtidig er man veldig ung. Det kan være vanskelig å forstå og sortere følelsene sine - jeg synes ikke det er rart at du møter motgang når du har en syk farmor, en syk pappa og føler at du ikke har noen venner. Så mitt råd: Snakk med noen, enten mammaen din eller kanskje helsesøster. Jeg hadde det også veldig vanskelig da jeg var på din alder, og jeg angrer på at jeg ikke ba noen om hjelp.

Lykke til <3

[AnonymBruker]

Kansje det er fordi du er voksen, men familien behandler deg som barnet de ser i deg? Det blir konflikter da, når balansen er ujevn hjemme.

Anonymkode: 0121a...45d