AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #1 Skrevet 11. oktober 2016 Blir sliten av min egen familie og sitter med en følse av å ikke være bra nok. Har over år reagert på stikk og kritikk jeg har fått. Jeg har ikke tatt det til meg , men hatt den holdningen at de har rett til å komme med sin mening og at det sikkert er godt ment. Men nå tenker jeg at de rett og slett ikke liker meg, og at jeg ikke er god nok for de. Kommer fra "skikkelig "familie, foreldre med god karriere, flott hus og god økonomi. Manglet ingen ting i oppveksten. Men var ikke av de som fikk alt. Barn i familier med dårligere råd hadde bedre klær og fikk mer ting enn meg, men det tenkte jeg ikke så mye over. Mitt problem er det at jeg føler jeg ikke passer inn. Har en følse av at det jeg sier er kjedelig, feil eller uinteressant. Og faktisk kan det ha kommet for lenge siden. Husker jeg følte meg så dumt hvis jeg fortalte noe ved middagsbordet uten å få anerkjennelse på det. Tema ble bare skiftet. Ikke så mye som et jaha først. Som om ingen ting ble sagt. Må også si at mine foreldre er veldig kritisk til alle andre og godt fornøyd med seg selv. Mulig dette er grunnen til at jeg har slitt med sosial angst og ofte trekker meg i sosiale settinger? Altså at jeg blir stille og lar de som har noe fornuftig og interessant å komme med snakke? Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Kanskje noen kjenner seg igjen? Hvis noen kjenner seg fremmed og mislikt i egen familie, hva gjør dere med det? Anonymkode: 7c430...6a4 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #2 Skrevet 11. oktober 2016 Herregud. Dette var som å lese om min egen familie. Jeg har aldri vært viktig for dem og har alltid vært den som de kunne flire av og rakke ned på. Ingenting av det jeg gjorde/gjør er bra nok. Jeg har alltid fått høre at "det er ikke så farlig med deg". Dette har gjort at jeg nå holder større avstand til familien, for rett og slett å beskytte meg selv. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli akseptert. Uansett. Jeg tror rett og slett at du må forsøke det samme. Hold litt avstand. Omgi deg heller med gode venner, som du stoler på. Av og til kan din egen familie være dine verste fiender. Anonymkode: 736c9...6b2 3
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #3 Skrevet 11. oktober 2016 Høres kjent ut, dessverre. Jeg tror ikke det har vært vondt ment fra min familie, men de har mange meninger om hvordan ting skal være, ikke minst hvordan ting ikke skal være. Det har skjøvet meg bort fra dem og fått meg til å være noe helt annet, jeg har søkt mot det de ikke er og dermed har relasjonen vår blitt en noe anstrengt greie. De har aldri tenkt seg om når de har kommentert harry naboer, overvektige, lavt utdannede, hippier osv osv foran meg og broren min. Broren min reagerte med å bli "perfekt" - han har den idelle utdanningen, jobben, huset og familien på plass. Jeg flyttet utenlands, ble "hippie" og fikk meg indisk kjæreste. Nå vet jeg nesten ikke hva jeg har valgt fordi det passer meg som person vs hva jeg har valgt for å bli det motsatte av dem. Uansett føler jeg aldri at jeg passer inn, ikke når jeg prøver og ikke når jeg lar være å prøve. Og jeg er snart 30. Huff. Jeg håper jeg klarer å bli trygg nok på meg selv til å drite i hva folk tenker, bare være meg og stolt av det men mine foreldres kritiske holdninger sitter som et tvangstankeekko i hodet. Anonymkode: 1885b...924 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #4 Skrevet 11. oktober 2016 Samme i min familie. Ikke at jeg kommer fra det jeg vil kalle et "skikkelig" hjem, men tingene er de samme. Hele oppveksten har jeg blitt kritisert for å være asosial og treig. Det har også blitt kommentert på utseendet mitt, hvor jeg har blitt fortalt at jeg ser kjedelig og trøtt ut. Håret mitt er visst også veldig pistrete og tynt.... Det er samme greia fortsatt selv om jeg er i midten av 20-årene. De setter spørsmålstegn ved de fleste valgene jeg tar, hånler av meg eller gir seg over. Selv om jeg klarer meg bra; har god utdannelse, bra jobb og en kjempesnill samboer. Jeg har slitt med angst helt siden jeg var liten, også sosial angst. Jeg tenker at det ikke er så rart når man blir motarbeidet så mye hjemme. Dette har jo vært personer vi har bodd sammen med i mange år, ikke rart at det sosial kommer skjevt ut når foreldrene oppfører seg på den måten. Selv er de helt perfekte. De tåler i alle fall ikke et snev av kritikk - da er det motangrep, blåsing i dører og smelling i dører. For min del kan jeg ikke gjøre noe med situasjonen. Jeg kan ikke forandre foreldrene mine. Så slik det er nå, så prøver jeg bare å tilpasse meg dem så godt det kan. Jeg har dessverre ingen gode råd, bortsett fra å prøve å tenke minst mulig på det de sier. Ikke dykk ned i det. Anonymkode: 60ee5...b77 1
Jus sanguinis Skrevet 11. oktober 2016 #5 Skrevet 11. oktober 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg flyttet utenlands, ble "hippie" og fikk meg indisk kjæreste. Anonymkode: 1885b...924 Stakkars foreldre. 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #6 Skrevet 11. oktober 2016 Som 8-åring ga min mor meg skylden for at min far drakk, at det var bråk mellom han og min mor OG skylden for at han misbrukte meg seksuelt. Anonymkode: 736c9...6b2
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #7 Skrevet 11. oktober 2016 Kjenner igjen dette. Det var ikke mye jeg gjorde riktig i deres øyne. Det var "riktig" når jeg danset etter deres pipe, men ellers var stort sett det meste feil. Alt fra hvordan jeg skar brødskivene til hvilke venner jeg hadde. Stadige små og store beskjeder om alt jeg gjorde feil. En gang fikk en av dem fullstendig anfall og beskylte meg for å være narkoman uten noen reell grunn. Det manglet ikke på det materielle, men skulle gladelig byttet bort det mot å oppleve at jeg var god nok i deres øyene selv om det ikke var på deres premisser. At noen er familie på papiret betyr ikke at det er de som støtter og får en til å føle seg bra. Mennesker som kritiserer, rakker ned på og ignorerer andre har ofte et problem med eget selvbilde og når skjer i familier tror jeg det kan være en form for kontroll og en stilletiende beskjed om at man ikke duger. Anonymkode: b0250...fb5
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #8 Skrevet 11. oktober 2016 2 timer siden, Jus sanguinis skrev: Stakkars foreldre. Hva skal det bety? Håper du er ironisk Anonymkode: 1885b...924 1
Jus sanguinis Skrevet 11. oktober 2016 #9 Skrevet 11. oktober 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva skal det bety? Håper du er ironisk Anonymkode: 1885b...924 Jeg unner ingen norske foreldre å oppleve at avkommet deres blir hippie og kjæreste med en indier. 2
Nappetass1 Skrevet 11. oktober 2016 #10 Skrevet 11. oktober 2016 5 minutter siden, Jus sanguinis skrev: Jeg unner ingen norske foreldre å oppleve at avkommet deres blir hippie og kjæreste med en indier. Foreldrene dine er helt sikkert stolte av deg som er så dømmende. Dårlig oppdragelse? 5
Jus sanguinis Skrevet 11. oktober 2016 #11 Skrevet 11. oktober 2016 19 minutter siden, Nappetass1 skrev: Foreldrene dine er helt sikkert stolte av deg som er så dømmende. Dårlig oppdragelse? Nei, god anti-liberalistisk oppdragelse. 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #12 Skrevet 11. oktober 2016 24 minutter siden, Jus sanguinis skrev: Jeg unner ingen norske foreldre å oppleve at avkommet deres blir hippie og kjæreste med en indier. Ok. Men nå handler ikke denne tråden om hva du unner folks foreldre, men om foreldre som ikke unner barna sine friheten til å være den de er og føle seg som et helt og verdifullt menneske. Du kan jo dele dine opplevelser - noe må ha gått galt når du føler for å kaste dritt mot folk i en tråd som denne. Anonymkode: 1885b...924 5
Jus sanguinis Skrevet 11. oktober 2016 #13 Skrevet 11. oktober 2016 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ok. Men nå handler ikke denne tråden om hva du unner folks foreldre, men om foreldre som ikke unner barna sine friheten til å være den de er og føle seg som et helt og verdifullt menneske. Du kan jo dele dine opplevelser - noe må ha gått galt når du føler for å kaste dritt mot folk i en tråd som denne. Anonymkode: 1885b...924 Nå er det nettopp liberaliteten som er problemet.
Sailor Skrevet 11. oktober 2016 #14 Skrevet 11. oktober 2016 58 minutter siden, Jus sanguinis skrev: Jeg unner ingen norske foreldre å oppleve at avkommet deres blir hippie og kjæreste med en indier. Nei æsj. Så ignorant 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2016 #15 Skrevet 11. oktober 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Som 8-åring ga min mor meg skylden for at min far drakk, at det var bråk mellom han og min mor OG skylden for at han misbrukte meg seksuelt. Anonymkode: 736c9...6b2 Sender deg en klem! Helt forferdelig! Håper du har fått støtte og hjelp og omgir deg med gode mennesker som tar vare på deg Anonymkode: 7d9ee...e00
Jus sanguinis Skrevet 11. oktober 2016 #16 Skrevet 11. oktober 2016 16 minutter siden, Sailor skrev: Nei æsj. Så ignorant Fysjameg så liberalt.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #17 Skrevet 12. oktober 2016 Det blir jo mobbing,bortsett fra at det ikke skjer på skolen eller arbeidsplassen men der man skal være mest trygg, altså hjemme hos sine egne foreldre. Anonymkode: a370e...f5a
Jus sanguinis Skrevet 12. oktober 2016 #18 Skrevet 12. oktober 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Det blir jo mobbing,bortsett fra at det ikke skjer på skolen eller arbeidsplassen men der man skal være mest trygg, altså hjemme hos sine egne foreldre. Anonymkode: a370e...f5a Jo da, det er ikke akkurat topp foreldrekvalitet dette her, men på den annen side er det heller ikke topp avkomkvalitet å bli hippie og inngå forhold med en inder. Så kan man sikkert diskutere om det var høna eller egget som kom først.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #19 Skrevet 12. oktober 2016 4 timer siden, Jus sanguinis skrev: Jo da, det er ikke akkurat topp foreldrekvalitet dette her, men på den annen side er det heller ikke topp avkomkvalitet å bli hippie og inngå forhold med en inder. Så kan man sikkert diskutere om det var høna eller egget som kom først. Det var da fryktelig så bekymret du var over dette. Blir du roligere hvis jeg forteller deg at jeg har nå tatt doktorgrad og bor fint til i en europeisk storby? Det blir "folk" av rebellene også vet du. Tror forøvrig ikke at de som streber med å bli perfekte i familiens øyne alltid har det så flott heller. Poenget var vel bare at noen reagerer med å bli det motsatte av det foreldrene vil når man vokser opp med store forventninger til at man skal passe inn i en veldig liten boks. Men det er tydelig at du ikke er interessert i å komme med noe konstruktivt i tråden. Hvorfor gidder du? Anonymkode: 1885b...924 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2016 #20 Skrevet 12. oktober 2016 Uff samme her. Ble til at jeg kun snakket og oppholdt meg i samme rom som foreldrene mine under middagen, og da fløy kritikken i alle kanter. Enten så hadde jeg albuene på bordet, dårlig holdning mens jeg spiste, spiste for fort, for sent, tok ikke nok mat, tok for mye mat, fikk spørsmål om dagen min og kanskje et "jaha" eller kritikk etter jeg hadde fortalt mitt. I dag er jeg en perfeksjonist med ganske gode bordmanerer, ingenting interessant å snakke om, og holder god avstand fra familien min Anonymkode: 89e88...a44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå