Er folk som har mange venner mindre takknemlige?

[AnonymBruker]

Tittelen er satt litt på spissen, men jeg har fundert litt på dette med å ha et stort nettverk og mye som skjer hele tiden.

Selv har jeg 4-5 nære venninner og er jo også venn med deres partnere, men har ikke et stort nettverk utover dette. Dette er selvvalgt, det er mange jeg er på hils med som jeg sikkert kunne blitt bedre kjent med, men jeg har ikke det store behovet.

Noen av mine nære venninner har derimot kjempestore nettverk, de reiser land og strand på ulike aktiviteter og inviterer til store fester etc. Det jeg har begynt å legge merke til er at det føles som at å gjøre noe sammen er mindre "spesielt" for dem enn for meg. Hvis vi skal ha en helg eller en dag sammen, så er dette noe spesielt i min hverdag som jeg ser veldig frem til og også husker godt etterpå. Det betyr mye for meg rett og slett. Jeg opplever at det også er på denne måten for venninnene mine som har mindre nettverk/har en roligere hverdag. Mens for dem som alltid er med på noe nytt og gøy hele tiden, virker det som at det vi gjør sammen er fort glemt, det blir litt borte i alt som skjer. Så når jeg kanskje håper på en takk for sist-melding eller sender bilder jeg har tatt mens vi var sammen, så er de allerede oppslukt i neste begivenhet med andre. Det er litt trist og jeg føler meg litt stusselig når jeg har lagt mye tanker og energi i samværet, men føler at for den andre parten så var det en dråpe i havet.

Tanker om dette?

Anonymkode: 3549d...20a

[Zienna]

Har ikke tenkt på det før, men tror du har rett.  De som er sosialt veldig aktive og stadig har nye opplevelser, kan lett ta det som en selvfølge.  Opplevelsene blir så mange at ikke alle blir minneverdige. 

Den andre ytterligheten er de som så sjelden opplever noe nytt at årene suser forbi.  De har ingen stopp i hverdagene, og minnene blir få. 

Jeg tror opplevelser og sosial omgang er viktig, og at vi alle trenger det.  I større eller mindre grad, fordi vi er ulike.

[fuglekvitter__]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tittelen er satt litt på spissen, men jeg har fundert litt på dette med å ha et stort nettverk og mye som skjer hele tiden.

Selv har jeg 4-5 nære venninner og er jo også venn med deres partnere, men har ikke et stort nettverk utover dette. Dette er selvvalgt, det er mange jeg er på hils med som jeg sikkert kunne blitt bedre kjent med, men jeg har ikke det store behovet.

Noen av mine nære venninner har derimot kjempestore nettverk, de reiser land og strand på ulike aktiviteter og inviterer til store fester etc. Det jeg har begynt å legge merke til er at det føles som at å gjøre noe sammen er mindre "spesielt" for dem enn for meg. Hvis vi skal ha en helg eller en dag sammen, så er dette noe spesielt i min hverdag som jeg ser veldig frem til og også husker godt etterpå. Det betyr mye for meg rett og slett. Jeg opplever at det også er på denne måten for venninnene mine som har mindre nettverk/har en roligere hverdag. Mens for dem som alltid er med på noe nytt og gøy hele tiden, virker det som at det vi gjør sammen er fort glemt, det blir litt borte i alt som skjer. Så når jeg kanskje håper på en takk for sist-melding eller sender bilder jeg har tatt mens vi var sammen, så er de allerede oppslukt i neste begivenhet med andre. Det er litt trist og jeg føler meg litt stusselig når jeg har lagt mye tanker og energi i samværet, men føler at for den andre parten så var det en dråpe i havet.

Tanker om dette?

Anonymkode: 3549d...20a

Sånn er det jo. Noen er bekjente, noen er nære og gode venner. En venn trenger ikke være med en 24 timer i døgnet for å vite at man har venner. Man definerer jo vennskap forskjellig da.

Det kan jo hende at du opplever det som et kjempe stort nettverk siden du "bare" er med 4-5 stykker. Det er ikke dermed sagt at nettverket til denne bekjente eller vennen din er så innmari stort. Har man urolige venner så har man mer å gjøre, har man rolige venner så har man trolig mindre å gjøre når det angår vennskap altså.

Man har såpass mye å gjøre at sånn blir tiden innimellom. Det kommer jo litt an på hvor i verden man bor og hva man foretar seg ellers om man får en "takk for i dag melding". Det kommer an på situasjonen rett og slett.
 

[AnonymBruker]

8 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Sånn er det jo. Noen er bekjente, noen er nære og gode venner. En venn trenger ikke være med en 24 timer i døgnet for å vite at man har venner. Man definerer jo vennskap forskjellig da.

Det kan jo hende at du opplever det som et kjempe stort nettverk siden du "bare" er med 4-5 stykker. Det er ikke dermed sagt at nettverket til denne bekjente eller vennen din er så innmari stort. Har man urolige venner så har man mer å gjøre, har man rolige venner så har man trolig mindre å gjøre når det angår vennskap altså.

Man har såpass mye å gjøre at sånn blir tiden innimellom. Det kommer jo litt an på hvor i verden man bor og hva man foretar seg ellers om man får en "takk for i dag melding". Det kommer an på situasjonen rett og slett.
 

Jeg vet med sikkerhet at det er snakk om store nettverk fordi jeg har "fulgt med på" at noen av vennene mine har fått mange nye venner gjennom årene og fordi jeg deltar på fester der det kommer rundt 50 stykker som alle kjenner verten ganske godt. Disse personene reiser mye rundt for å besøke folk og delta på ulike ting, noe som jo er supert. Jeg bare merker meg at vårt samvær virker mindre "minneverdig" for disse enn for dem som har færre venner og aktiviteter.

Anonymkode: 3549d...20a

[AnonymBruker]

13 timer siden, Zienna skrev:

Den andre ytterligheten er de som så sjelden opplever noe nytt at årene suser forbi.  De har ingen stopp i hverdagene, og minnene blir få. 

Uenig. Jeg synes det virker mer om at folk som ikke MÅ være så superaktive og supersosiale er flinkere til å nyte livet og se glede i små ting. Livet er her og nå for dem. Det er slitsomt med folk som er så krampaktige sosiale, knapt kan være alene og må ha en eller annen opplevelse hver helg. 

Anonymkode: d7abb...6a3

[Jus sanguinis]

14 timer siden, Zienna skrev:

Jeg tror opplevelser og sosial omgang er viktig, og at vi alle trenger det.  I større eller mindre grad, fordi vi er ulike.

Nå er det heller slik at det er fordi vi er like at vi trenger det. Fordi sosial omgang er biologiske menneskelige behov alle mennesker er født med.

[hederlig]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uenig. Jeg synes det virker mer om at folk som ikke MÅ være så superaktive og supersosiale er flinkere til å nyte livet og se glede i små ting. Livet er her og nå for dem. Det er slitsomt med folk som er så krampaktige sosiale, knapt kan være alene og må ha en eller annen opplevelse hver helg. 

Anonymkode: d7abb...6a3

Vi verdsetter ulike ting her i livet! Og hva DU liker betyr ikke at man kan trekke konklusjonen til flertallet. 

Har selv blitt "tvunget" til å leve en rolig livsstil av en ekskjæreste, og ble superulykkelig av det.

Nei, takke meg til et sosialt liv med mange gode minner fremfor gullrekka på TV fra fire til ti hver kveld. GØRRkjedelig og bortkasta bruk av livet for min del

Endret 12. oktober 2016 av hederlig

[Gjest MissEhrmann]

Jeg har ingen veldig nære venner og kunne ikke vært mer takknemmelig! 

 

[Gjest MissEhrmann]

På 12. oktober 2016 den 16.47, hederlig skrev:

Vi verdsetter ulike ting her i livet! Og hva DU liker betyr ikke at man kan trekke konklusjonen til flertallet. 

Har selv blitt "tvunget" til å leve en rolig livsstil av en ekskjæreste, og ble superulykkelig av det.

Nei, takke meg til et sosialt liv med mange gode minner fremfor gullrekka på TV fra fire til ti hver kveld. GØRRkjedelig og bortkasta bruk av livet for min del

Ganske festlig å se hvor motsettende så få setninger kan være! 

Jeg er introvert, ser lite tv men kjeder meg aldri. Reiser mye, skaper mange gode minner og trives i mitt eget selskap. Kanskje du skal følge ditt eget råd og ikke trekke konklusjoner (ang. oss som ikke er så sosiale)?

[fiole]

Jeg har det akkurat slik, er ikke så opptatt av det sosiale jeg heller. Setter stor pris på de få gangene vi evnt. møtes i løpet av året og stortrives i mitt eget selskap. Jeg har opplevd at andre har hatt det veldig travelt med hvor ofte jeg er "ute blandt folk" men det har jeg lært meg å leve med. Har og vært vitne til at enkelte nesten får sammenbrudd om de ender opp alene en kveld.

En annen ting er at det er mye status i å rase rundt i det ene selskapet etter det andre. Jeg har opplevd å se at enkelte får totalt hakeslepp viss jeg sier at jeg liker å være hjemme å dille med mine egne saker....

[hederlig]

7 timer siden, Introvertaberta skrev:

Ganske festlig å se hvor motsettende så få setninger kan være! 

Jeg er introvert, ser lite tv men kjeder meg aldri. Reiser mye, skaper mange gode minner og trives i mitt eget selskap. Kanskje du skal følge ditt eget råd og ikke trekke konklusjoner (ang. oss som ikke er så sosiale)?

Ikke noe motsettende her, om du hadde brukt litt tid på å lese innlegget så ser det understrekt to ganger på tre små linjer at det er slik -jeg- føler det. Trodde det skulle holde, men kan for all del skrive det en gang til.

[AnonymBruker]

1 time siden, hederlig skrev:

Ikke noe motsettende her, om du hadde brukt litt tid på å lese innlegget så ser det understrekt to ganger på tre små linjer at det er slik -jeg- føler det. Trodde det skulle holde, men kan for all del skrive det en gang til.

Så hvorfor skriver du at den eneste muligheten, dersom du ikke hadde vært så sosial, hadde vært Gullrekka? Du mener altså at dersom du ikke hadde hatt mulighet til å være sosial en kveld så måtte du sett på Gullrekka?

Jeg er ikke så veldig sosial, ganske introvert, og jeg skal ikke se Gullrekka neste helg. Jeg skal til New York. Helt alene! Elsker det!

Anonymkode: 6a1ba...a13

[Mellifluous]

Jeg tror det er mye sant i det du skriver. For et par år siden var jeg veldig sosial, mange venner og gjenger rundt omkring, og det var sjelden jeg hadde en dag alene. For meg var det ikke særlig spesielt å være med de jeg var med, nettopp fordi jeg alltid gjorde noe (varierte selvfølgelig alt etter hva vi gjorde). Det ble bare en naturlig del av hverdagen å møte venner, det var ikke så viktig hvem. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, fiole skrev:

Jeg har det akkurat slik, er ikke så opptatt av det sosiale jeg heller. Setter stor pris på de få gangene vi evnt. møtes i løpet av året og stortrives i mitt eget selskap. Jeg har opplevd at andre har hatt det veldig travelt med hvor ofte jeg er "ute blandt folk" men det har jeg lært meg å leve med. Har og vært vitne til at enkelte nesten får sammenbrudd om de ender opp alene en kveld.

En annen ting er at det er mye status i å rase rundt i det ene selskapet etter det andre. Jeg har opplevd å se at enkelte får totalt hakeslepp viss jeg sier at jeg liker å være hjemme å dille med mine egne saker....

Du er en sånn person jeg liker.

Anonymkode: d6f98...cd6