Matvaregiganter

[Gjest made4u]

Vi lever i et samfunn hvor matvarebransjen legger opp til at vi skal bli fetere, noe dem er tjent med da dess fetere vi blir jo mer vil dem selv tjene ved økt salg, det er ikke tilfeldig hva vi tilbys og det ligger en bevisst plan og strategi bak.

I takt med at vi har blitt større har matvarebransjen økt porsjons-størrelsene, på en måte der bransjen har ligget i forkant av vektutviklingen, nå har vi nådd det man kaller et "King-Size"-samfunn og denne utviklingen vil jeg illustrere ved noe av det mest usunne og unødvendige vi spiser.

Godteriposene

Bildet over viser en moderne type smågodtpose kontra en gammeldags smågodtpose som var i bruk til rundt 1990, vekten viser hvor mye smågodt posene kan fylles med.
 
For å sette forskjellen i perspektiv, posen til venstre (moderne type pose) kan fylles med 3 kilo smågodt før den er full, noe som utgjør det totale energi-inntaket for et voksent menneske i 5-6 dager. I gamle dager fantes bare kremerhus-godteriposene, som det er mulig å få max 150 gram smågodt i dersom man virkelig stapper dem godt.

Det er dessverre ikke bare snope-posene som har vokst i størrelse, tidligere fantes ikke King-Size versjonene av sjokoladene som f.eks. Japp, Twist-posene har økt i størrelse, isboksene er blitt større, chipsposene er blitt større, og snop selges i pakker med flere enheter inni.

Drikker har gjennomgått den samme utviklingen, før var 0,33 liter og 0,35 liter flaksker vanligst, flaskene ble så til dem vi ser i dag og inneholder 0,5 liters til 1,5 liter.

Sågar gatekjøkkenmaten har lagt på seg, Milkshake-begerene var ikke like stor i gamle dager og ei heller burger'ene, ser man utviklingen hos f.eks. McDonalds så er denne skremmende. Pommes frit-størrelsene er veldig mye større i dag enn tidligere.

Prisutviklingen

Usunne matvaner er blitt billigere sammenlignet med sunne matvaner, der det i tidligere tider lønnet seg å handle sunt er det omvendt i dag, dette har de lagt opp til med en bevisst prissetting som styrer oss i en retning av å bli fetere. Matvarebransjen kunne enkelt styrt dette i en riktigere retning, problemet er at det ønsker dem ikke.

Tilbud ser man oftere på usunne matvaner enn på sunne, noen som tror kjedenes prispolitikk er tilfeldig? Ofte fører de priskrig på usunt og Europris som lokker med billigst smågodt er ett stjerneeksempel på dette, samme kan sies om priskrigen der de nærmest slengte smågodt etter nordmenn ved juletider i fjor.

Vann på flaske til samme pris som brus, det gjør brusen mer tilgjengelig enn vannet da det jo gjør det vanskeligere for mange å handle vannet - skoleelever f.eks. Skal en skoleelev kjøpe seg noe spisende i lunsjen så er det usunne lettere å finne og ofte billigere enn det sunne som man må leite etter også. Er det da å forvente at barna våre handler sunt? Nei, prissettingen på sunt kontra usunt har utviklet seg til å bli en katastrofe med tanke på fedmeutvikling.

Tilgjengeligheten

Matvarebransjen presenterer oss matvarer som ikke er så sunne som det er mulighet for å lage dem, det er ikke tilfeldig at frokostblandingene våre kalles sukker-bomber, dette er for å danne en avhengighet som igjen skaper fedme og større marked for dem. Det er absolutt ikke vanskelig å lage sunne frokostblandinger som ikke er sukker- og fett-bomber (slik sjokolade-variantene er), problemet er bare at det ønsker dem ikke.

Når så disse varene når butikkhyllene, bann da på at de usunne variantene får bedre produktplasseringer enn de sunne (ergo er de enklere å finne - mer tilgjengelig). Tidvis så må man leite litt etter de sunneste valgene i hyllen hvor de mer usunne variantene skriker mot enn - en del av dette er at emballasjene til de usunne variantene som regel er mer pragnende/iøyenfallende enn de sunne variantene. Det er voldsomt bevisst av matvarebransjen.

Hva gjelder andre måltider så er tendensen den samme, salt- og sukker-innholdet i produktene har økt, som igjen har gitt matvarer av dårligere kvalitet og som bidrar til fedme. Ser man hvordan hel- og halv-fabrikkataene er satt sammen så er det nærmest etter oppskriften for hvordan å bli fet. De kunne enkelt laget mye sunnere retter, men igjen så ønsker dem ikke dette. Det er ofte usunne varene som skriker mot enn i reklamer de sender ut og som får de beste produktplasseringene og de mest pragnende embalasjene - å finne sunnere valg er voldsomt mye vanskeligere i reklamene og i butikken, det er de usunne hel- og halv-fabrikkataene de bevisst ønsker at vi skal kjøpe.

Er det tilfeldig at snopet finnes nær kasseområdet hvor man bruker lengst tid i butikken og står mest stille, definitivt nei. Usunne sukkerprodukter barn gjerne spiser er plassert i høyde så nettopp at barna skal få øye på dem, ei heller tilfeldig. Dog hjelper det å legge press på matvarebransjen, myndighetene har gjort det (dog ikke sterkt nok) så nå har dem redusert salt-innholdet i flere matvarer (dog ikke så vellvillig) og således har dem begynt å ha frukt sentralt plassert ved kassen (etter mye kritikk og stort press for dette, de kjempet lenge imot dette).

Både butikkene og i enda større grad bensinstasjonene og kiosker samt gatekjøkken m.m. bugner over av usunne produkter som er lett å finne, skal man ha sunt så må man leite lenger og vite hva man ser etter - hadde det vært vanskelig å samle sunt ett sted og usunt ett annet sted og således gjort det litt enklere? Man finner kiosker og gatekjøkken på nær sagt enhver gatehjørne i dag, usunn mat er veldig lett tilgjengelig og ofte billigere enn den sunne - at vann koster like mye som brus er meg fortsatt en gåte og voldsomt feil.

-----------

En av de tingene fagmiljøet har mest fokus på om dagen er nettopp matvarebransjen og hvordan den påvirker vår helse negativt.

Fedme er ikke bare ett individuelt problem, matvarebransjen har en avgjørende rolle da dem aktivt motarbeider folkehelsen og benytter store summer på å påvirke politikere så dem ikke pålegger dem føringer som er imot deres interesser. Dem er like ille som det tobakksbransjen var før dem fikk hardt trykk mot seg. Dessverre sover politikerne i timen og skjønner ikke at dem må sette like stort press på dem som på tobakksindustrien i sin tid.

[Gjest made4u]

41 minutter siden, made4u skrev:

Sukkerindustrien (Coca-Cola, Pepsi, Mars incorporated m.fl.) og matvareprodusentene (Craft Food, Kellogg's samt hurtigmat-kjedene (7-Eleven, Starbucks, Burger-King, Pizza Hut m.fl.) og matvarekjedene (Walmart, Target m.fl.) er mektige selskaper som tjener seg søkkrike på amerikanernes fettvalker.

Vi har jo våre selskaper her i landet også, f.eks. Reitan familien (Rema1000) som er god for +40.000 millioner kroner bare dem alene - dog er dem som smågutter å regne sett i internasjonal målestokk. Men ikke betvile at det er voldsomt mye penger i omløp i matvarebransjen, at verden har et fedme-problem beriker dem ytterligere.

-----

Kaare Norum, norsk ernæringsekspert (https://no.wikipedia.org/wiki/Kaare_Norum) la som leder for en utnevnt ernærings-gruppe i Verdens Helseorganisasjon (WHO) frem en omfattende rapport om at sukker-inntaket måtte reduseres da det fra ett ernærings-faglig ståsted er ønskelig med et sukkerkonsum.

Å gå til krig mot matvareprodusentene og den mektige sukker-industrien var han ikke forbered på følgene av, sukkerindustrien er så mektig at de la press på presidenten i USA og sentrale politikere om at USA måtte trekke sin støtte til WHO for å stoppe Kaare Norum og rapporten WHO ville presentere og få politikere til å ordne gjennomslag for. Så sterkt press la dem på presidenten (som de alltid har hatt i sin hule hånd) at myndighetene gikk ut og underslo rapporten som faglig var meget sterk ved å hevde at sukker ikke bevislig er helseskadelig.

Enden på visa var at WHO ble presset til å ikke sette en lav maks-grense for inntak av sukker, noe som ernærings-faglig burde vært gjort men som matvareindustrien dessverre var mektig nok til å presse gjennom at ikke skulle skje da dem som styrer den er noen av verdens rikeste menn som eier noen av de mektigste selskapene i verden. Nå anbefales at maksimalt 10% av daglig energi-inntak kommer fra sukker, en ny kamp er i gjære da WHO nå vil endre grensa til 5% og jeg håper at Sukkerindustrien taper den kampen og at WHO vinner frem.

Den galskapen lever vi også i nå, verden har ikke tatt steg i riktig retning siden Kaare Norum kjempet sin kamp - ironisk nok blir sukkerindustrien støttet av legemiddel-industrien som jo tjener penger på vår sykdom, at høyt sukkerinntak fører til livsstilssykdommer er bevislig men likevel vil ikke dem som selger oss medisiner så vi skal bli friske (fra bl.a. diabetes) gå med på at sukkerinntaket må begrenses.

Matvaregigantene er ikke det spor bedre enn hva tobakk-industrien i sin tid var, når de argumenterte for at røyking ikke er så farlig, dessverre er det en lang og hard kamp å kjempe mot dem som har mest penger og makt - dog er det Davids kamp mot Goliat som har pågått en stund alt men så langt har jo ikke dem som kjemper den vunnet frem. Selv sitter jeg på sidelinja og følger spent med, håper det skal dukke opp flere som Kaare Norum som vil kjempe bittert mot matvareindustrien og da i særdeleshet sukkerindustrien med de mektige selskapene man finner der.

 

 

[Gjest made4u]

Villedende markedsføring og matmerking

Matvare-industrien er som beskrevet kynisk, dem overholder ikke alltid lover for markedsføring og merking av mat heller, dem finner dere forøvrig på følgende link.

https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1993-12-21-1385

Eksemplene er mange, jeg blir helt matt av å tenke på hvilken eksempler jeg skal bruke ved å skrive om dette temaet da det er så omfattende. Kanskje skal jeg ikke dra frem eksempel, men trekke frem juks og fanteri dem presenterer oss som jeg tror alle kjenner til (slipper da å skrive så omfattende).

• Tines mandelpudding (uten mandler)
• Is med vanilje (uten vanilje)
• Grove rundstykker (sett fra ernæringsmessig ståsted er dem fine)
• Naturlige ingredienser (så langt derifra i mange tilfeller)
• Ferdigprodukt med ????-kjøtt (MUK, ikke kjøtt)
• Som hjemmelaget (nei, stor forskjell)
• Masipankake (uten masipan - produsent dømt for vill-leding, heter dessertsnitter i stedet nå)
• Ost (Som ikke er ost - produsenter dømt for vill-leding - hetende f.eks. topping/revet nå)
• Omstridte ingredienser kamufleres med andre navn (transfett i sin tid)
• Tradisjonell oppskrift/god gammeldags (fiskegrateng nær uten fisk laget dem ikke før nei)
• Frittgående dyr (ikke alltid dyrevellferden er god for det nei)

Det der var bare noen få av veldig mange flere eksempler, mange av de nevnte inkluderer mange produkter så problemet er omfattende. Klager ramler inn til forbrukerombudet og produsentene blir dømt som igjen fører til at de endrer produktet, trekker det fra markedet eller endrer merkingen.

Og så langt har vi bare sett på det som står med store bokstaver på produktene, hva folk ser. Med liten skrift står hva produktene inneholder, og der er det like mye fanteri da de kamuflerer hva dem putter i maten bak fine navn og betegnelser, dog kan dette være ting som ikke frister å spise.

-----

Besøker du en restaurant som f.eks. McDonalds så finner du der en kalori-oversikt som forteller hva de forskjellige menyene inneholder - denne er slettes ikke alltid korrekt. Av latskap og for å slippe å skrive om det selv så låner jeg en illustrasjon fra en internett-side som beskriver fenomenet. Dog forekommer dette i Norge også, matvareindustrien er kynisk.

In an effort to make food more attractive to customers who are watching their waistlines, many food suppliers have started to give out misleading information about the calorie and fat content of their products. According to the American Heart Association, US adults consume an average of 300 more calories a day than they did in 1985. This is largely due to portion distortion, and the fact that more people are eating out than ever before. Often, restaurants and fast food joints do not offer nutritional information, and if they do, it is often manipulated down to smaller numbers.

The definition of portion size often gets confused with serving size, but the two are very different. Portion size refers to how much you actually eat, the size of the meal that is served to you. Serving size is the recommended amount that you should eat, based on the food’s nutritional values. For example, a serving size of Doritos is 11 chips; in reality, the average person’s portion size of Doritos will be much more than 11 chips. King size candy bars often use this trick, displaying the calories per half bar rather than the entire thing.

Jeg kunne skrevet om mye mer om emnet, og kanskje jeg også gjør det senere. Dog får disse tre innleggene om matvarebransjen som selger oss mat av dårligere kvalitet enn hva dem kunne produsert for oss være nok for i dag, men det er virkelig grunn til å hevde at overvekten vi ser i dag ikke bare skyldes individene som spiser feil, vi kjemper mot en matvareindustri som direkte føder oss med søppelmat. Fiskakaker med 40% fisk og 60% annet f.eks.

 

 

[Pringle]

Det kan virke overveldende og som en tapt kamp, men vi forbrukere er ikke viljeløse og hjelpeløse. Vi kan skaffe oss kunnskap og ikke la oss rive med av reklamen, og så gjøre en liten innsats, som å handle råvarer/ingredienser og lage maten vår selv. Det er ikke spesielt vanskelig, så lenge man ikke velger å gjøre det vanskelig.

[Gjest made4u]

34 minutter siden, Pringle skrev:

Det kan virke overveldende og som en tapt kamp, men vi forbrukere er ikke viljeløse og hjelpeløse. Vi kan skaffe oss kunnskap og ikke la oss rive med av reklamen, og så gjøre en liten innsats, som å handle råvarer/ingredienser og lage maten vår selv. Det er ikke spesielt vanskelig, så lenge man ikke velger å gjøre det vanskelig.

Selv om WHO nok vil ønske å senke maksimalinntaket for sukkerinntak, så tror jeg ikke det kommer med det aller første, dessverre. Enda lenger unna er deres ønske om at myndighetene skal gå inn og påvirke pris-politikken i retning av at sunn mat blir billigere på bekostning av usunt som må bli dyrere, da spesielt sukkerholdige matvaner.

Men på sikt kommer alt, for overvekts-problematikken bare øker i omfang og det kan jo ikke få fortsette. Er dessverre vanskeligere for oss enkeltmennesker å påvirke til at vi blir presentert sunnere matvaner i butikkene, så vi må nok satse på WHO, politikeren og at dem får matvarebransjen med seg om endringer.

[Pringle]

26 minutter siden, made4u skrev:

Selv om WHO nok vil ønske å senke maksimalinntaket for sukkerinntak, så tror jeg ikke det kommer med det aller første, dessverre. Enda lenger unna er deres ønske om at myndighetene skal gå inn og påvirke pris-politikken i retning av at sunn mat blir billigere på bekostning av usunt som må bli dyrere, da spesielt sukkerholdige matvaner.

Men på sikt kommer alt, for overvekts-problematikken bare øker i omfang og det kan jo ikke få fortsette. Er dessverre vanskeligere for oss enkeltmennesker å påvirke til at vi blir presentert sunnere matvaner i butikkene, så vi må nok satse på WHO, politikeren og at dem får matvarebransjen med seg om endringer.

Du har jo inntatt offerrollen.

[Gjest made4u]

2 timer siden, Pringle skrev:

Du har jo inntatt offerrollen.

Jeg har fulgt med på dette i 20 år nå, vet hvor vanskelig mindre endringer har vært og hvor lang tid ting tar - ville vært urealistisk å ha 5% målet som forventning før midt på 20-tallet, det begynte dem først "nylig" å håpe på og det har ikke vært så harde kamper nå...

Med de riktige og modige personlighetene i WHO så går det nok raskere, tror WHO må tåle økonomisk tap om dem skal få det gjennom for politikere vil garantert bli presset av matvareindustrien som støtter partier økonomisk, som igjen bevilger mindre til WHO som følge av presset...

Komplisert prosess dessverre!!

[AnonymBruker]

Matvarebransjen og legemiddelindustrien er faktisk de mest korrupte bransjer. Og også de største på verdensbasis. 

Hva som skjer den dagen Mobsanto og GE Healtcare slår seg sammen, så er vi som opprinnelig menneske i fare. 

Her må vi nok kjøpe dyre medisiner for å tåle maten vi spiser. 

Verden er faktisk pilråtten og når man tenker på den ekstreme kynismen som finnes hos disse livsnødvendige firmaene, så kan man bli helt deprimert. 

Og dette er også grunnen for at jeg er barneløs  

Anonymkode: da919...cc9

[Pringle]

Jeg skjønner nok ikke problemstillingen. Jeg er interessert i matpolitikk, men på et mye mer konkret plan. Målsetninger om fem prosent og grenser for sukkerinntak kan politikerne styre med; tror dette går langt over hodet på vanlige forbrukere og heller ikke noe vi trenger å bekymre oss om.

Forholdet mellom kjøper og selger er dynamisk. Vi stemmer med lommeboka. Matvarekjedene tar inn det folk kjøper. Folk kjøper det de ser. Folk er late. Folk er forfengelige. Dette vet de som driver med markedsføring. Folk lar seg lure til å tro at de sparer penger og tid og arbeid selv om de ikke gjør det. Produsenter og kjøpmenn vil tjene penger, og det er mest å tjene på det ingen trenger, bare man kan skape et kunstig behov. Men man skal ikke ta livet av kundene sine heller. Butikkene tjener på fornøyde kunder, som kommer tilbake. Så det er en balansegang.